Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
73. Mahavacchagottasutta - Den lange samtalen med Vacchagotta
Slik har jeg hørt det:
En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. Da kom den omvandrende asketen Vacchagotta bort til ham. Han hilste høflig og satte seg ned ved siden av ham. Så sa han:
"Nå er det lenge siden vi har snakket sammen, Gotama. Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kortfattet belæring i hva som er sunt og hva som er usunt."
"Jeg kunne ha gitt deg både en kortere og en lengre belæring i hva som er sunt og hva som er usunt, Vaccha. Men nå skal du få en kortfattet belæring. Så hør godt etter og legg merke til det jeg sier!"
"Ja vel, Gotama," svarte den omvandrende asketen Vacchagotta.
Mesteren sa:
"Det er usunt å være grådig, Vaccha, og det er sunt å ikke være grådig. Det er usunt å hate, og det er sunt å ikke hate. Uvitenhet er usunt, og visdom er sunt. Dette er de tre usunne og de tre sunne faktorene i sinnet, Vaccha.
Det er usunt å drepe levende vesener, Vaccha, og det er sunt å avstå fra å drepe levende vesener. Det er usunt å ta det som ikke blir gitt, og det er sunt å avstå fra å ta det som ikke blir gitt. Det er usunt å begå seksuelle overgrep, og det er sunt å avstå fra å begå seksuelle overgrep. Det er usunt å fare med løgn, og det er sunt å avstå fra å fare med løgn. Det er usunt å fare med sladder, og det er sunt å avstå fra å fare med sladder, det er usunt å tale sårende ord, og det er sunt å avstå fra å tale sårende ord. Det er usunt å fare med slarv og tomprat, og det er sunt å avstå fra å fare med slarv og tomprat. Det er usunt å være grådig, og det er sunt å avstå fra å være grådig. Det er usunt å være ondskapsfull, og det er sunt å avstå fra å være ondskapsfull. Det er usunt å holde på feilaktige teorier, og det er sunt å ha rett syn. Dette er de ti usunne og de ti sunne faktorene i sinnet, Vaccha.
Når en munk har kvittet seg med begjæret og skåret det over ved roten som et palmetre slik at det ikke kan vokse fram igjen, er han en ærverdig som har kvittet seg med sinnets forurensninger, gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og nådd frihet gjennom fullkommen forståelse."
"Men la oss se bort fra deg selv, Gotama. Finnes det så mye som én munk blant elevene dine som har fridd seg fra forurensningene i sinnet, slik at han selv forstår og virkeliggjør sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå?"
"Ikke bare ett hundre, ikke bare to, tre, fire eller fem hundre, men mange flere munker blant elevene mine har fridd seg fra forurensningene i sinnet, slik at han selv forstår og virkeliggjør sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå."
"Men la oss se bort fra deg selv og munkene, Gotama. Finnes det så mye som én nonne blant elevene dine som har fridd seg fra forurensningene i sinnet, slik at hun selv forstår og virkeliggjør sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå?"
"Ikke bare ett hundre, ikke bare to, tre, fire eller fem hundre, men mange flere nonner blant elevene mine har fridd seg fra forurensningene i sinnet, slik at hun selv forstår og virkeliggjør sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå."
"Men la oss se bort fra deg selv, munkene og nonnene, Gotama. Finnes det så mye som én legmann blant elevene dine, en hvitkledd borger som følger din lære, som har fridd seg fra de fem bindingene som binder ham til denne bredden, slik at han blir gjenfødt spontant og oppnår nibbana der uten å vende tilbake fra den verdenen?"
"Ikke bare ett hundre, ikke bare to, tre, fire eller fem hundre, men mange flere legmenn blant elevene mine, hvitkledde borgere som lever nøkternt, har fridd seg fra de fem bindingene som binder ham til denne bredden, slik at de blir gjenfødt spontant og oppnår nibbana der uten å vende tilbake fra den verdenen."
"Men la oss se bort fra deg selv, munkene og nonnene, Gotama, og fra disse legmennene, disse hvitkledde borgerne som lever nøkternt. Finnes det så mye som én legmann blant elevene dine, en hvitkledd borger som nyter verdslige gleder, men som likevel praktiserer læren og følger veiledningene, og som har fridd seg fra all tvil og usikkerhet, som har oppnådd full selvtillit og ikke er avhengig av andre for å praktisere læren?"
"Det finnes ikke bare ett hundre, ikke bare to, tre, fire eller fem hundre, men mange flere legmenn blant elevene mine, hvitkledde borgere som nyter verdslige gleder, men som likevel praktiserer læren og følger veiledningene, og som har fridd seg fra all tvil og usikkerhet, som har oppnådd full selvtillit og ikke er avhengig av andre for å praktisere læren."
"Men la oss se bort fra deg selv, munkene og nonnene, Gotama, fra disse legmennene, disse hvitkledde borgerne som lever nøkternt og fra disse hvitkledde borgere som nyter verdslige gleder. Finnes det så mye som én legkvinne blant elevene dine, en hvitkledd borgerkvinne som lever nøkternt, som har fridd seg fra de fem bindingene som binder ham til denne bredden, slik at hun blir gjenfødt spontant og oppnår nibbana der uten å vende tilbake fra den verdenen?"
"Ikke bare ett hundre, ikke bare to, tre, fire eller fem hundre, men mange flere legkvinner blant elevene mine, hvitkledde borgerkvinner som lever nøkternt, har fridd seg fra de fem bindingene som binder ham til denne bredden, slik at de blir gjenfødt spontant og oppnår nibbana der uten å vende tilbake fra den verdenen."
"Men la oss se bort fra deg selv, munkene og nonnene, Gotama, og fra disse legmennene, disse hvitkledde borgerne som lever nøkternt, fra disse hvitkledde borgere som nyter verdslige gleder og fra disse hvitkledde borgerkvinnene som lever nøkternt. Finnes det så mye som én legkvinne blant elevene dine, en hvitkledd borgerkvinne som nyter verdslige gleder, men som likevel praktiserer læren og følger veiledningene, og som har fridd seg fra all tvil og usikkerhet, som har oppnådd full selvtillit og ikke er avhengig av andre for å praktisere læren?"
"Det finnes ikke bare ett hundre, ikke bare to, tre, fire eller fem hundre, men mange flere legkvinner blant elevene mine, hvitkledde borgerkvinner som nyter verdslige gleder, men som likevel praktiserer læren og følger veiledningene, og som har fridd seg fra all tvil og usikkerhet, som har oppnådd full selvtillit og ikke er avhengig av andre for å praktisere læren."
"Hvis bare du hadde praktisert denne læren, Gotama, og munkene ikke hadde praktisert den, så ville denne treningsveien ha vært ufullkommen i så henseende. Men siden både du og munkene praktiserer denne læren, så er denne treningsveien fullkommen i så henseende.
Hvis bare du og munkene hadde praktisert denne læren, Gotama, og nonnene ikke hadde praktisert den, så ville denne treningsveien ha vært ufullkommen i så henseende. Men siden både du, munkene og nonnene praktiserer denne læren, så er denne treningsveien fullkommen i så henseende.
Hvis bare du, munkene og nonnene hadde praktisert denne læren, Gotama, og legmenn, hvitkledde borgere som lever nøkternt, ikke hadde praktisert den, så ville denne treningsveien ha vært ufullkommen i så henseende. Men siden både du, munkene, nonnene og legmenn, hvitkledde borgere som lever nøkternt, praktiserer denne læren, så er denne treningsveien fullkommen i så henseende.
Hvis bare du, munkene, nonnene og legmenn, hvitkledde borgere som lever nøkternt, hadde praktisert denne læren, Gotama, og disse legmenn, hvitkledde borgere som nyter verdslige gleder, ikke hadde praktisert den, så ville denne treningsveien ha vært ufullkommen i så henseende. Men siden både du, munkene, nonnene, legmenn, hvitkledde borgere som lever nøkternt, og legmenn, hvitkledde borgere som nyter verdslige gleder, praktiserer denne læren, så er denne treningsveien fullkommen i så henseende.
Hvis bare du, munkene, nonnene, legmenn, hvitkledde borgere som lever nøkternt, og legmenn, hvitkledde borgere som nyter verdslige gleder, hadde praktisert denne læren, Gotama, og legkvinner, hvitkledde borgerkvinner som lever nøkternt, ikke hadde praktisert den, så ville denne treningsveien ha vært ufullkommen i så henseende. Men siden både du, munkene, nonnene, legmenn, hvitkledde borgere som lever nøkternt, legmenn, hvitkledde borgere som nyter verdslige gleder og legkvinner, hvitkledde borgerkvinner som lever nøkternt, praktiserer denne læren, så er denne treningsveien fullkommen i så henseende.
Hvis bare du, munkene, nonnene, legmenn, hvitkledde borgere som lever nøkternt, legmenn, hvitkledde borgere som nyter verdslige gleder, og legkvinner, hvitkledte borgerkvinner som lever nøkternt, hadde praktisert denne læren, Gotama, og legkvinner, hvitkledde borgerkvinner som nyter verdslige gleder, ikke hadde praktisert den, så ville denne treningsveien ha vært ufullkommen i så henseende. Men siden både du, munkene, nonnene, legmenn, hvitkledde borgere som lever nøkternt, legmenn, hvitkledde borgere som nyter verdslige gleder, legkvinner, hvitkledte borgerkvinner som lever nøkternt, og legkvinner, hvitkledde borgerkvinner som nyter verdslige gleder praktiserer denne læren, så er denne treningsveien fullkommen i så henseende.
Det kan sammenlignes med elven Ganges, Gotama. Den har helning mot havet, strømmer mot havet, er på vei til havet og ender opp i havet. På samme måte har Gotamas elever, både ordinerte og legfolk, helning mot nibbana, de strømmer mot nibbana, er på vei til nibbana og ender opp i nibbana.
Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. La meg få utgang og opptak av deg, Gotama."
"Den som kommer fra en annen sekt og ønsker utgang og opptak i denne lære og disiplin må vente fire måneder, Vaccha. Hvis munkene etter fire måneder er tilfreds med ham, gir de ham utgang og opptak som munk. Men dette kan jeg også tilpasse etter individuelle forskjeller."
"Hvis de som kommer fra andre sekter skal ha en prøvetid på fire måneder, da venter jeg gjerne fire år, Mester. La munkene gi meg utgang og opptak hvis de er tilfreds med meg etter fire år."
Den omvandrende asketen Vacchagotta fikk utgang og opptak av Mesteren. Fjorten dager senere gikk han bort til Mesteren, hilste høflig på ham og sa:
"Nå har jeg tilegnet meg den kunnskap og den viten som hører inn under det grunnleggende opplæringsprogrammet, Mester. Kan du være så snill å gi meg videregående undervisning?"
"Da skal du utvikle to ferdigheter videre, Vaccha, nemlig konsentrasjon og innsikt. Når du har videreutviklet konsentrasjon og innsikt, vil de sette deg i stand til å trenge inn i mange forskjellige elementer.
Her er noen evner du kanskje har lyst til å utvikle, Vaccha: Fra å være en gjør du deg til mange, og fra å være mange gjør du deg til en. Du gjør deg usynlig og kommer til syne igjen. Du går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Du dykker ned i jorda og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Du går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes du gjennom lufta som fuglen på vingene. Du berører og stryker over sola og månen med handa di, enda så mektige og veldige de er, og du ferdes i ditt legeme helt opp til Brahmas verden. Hvis du ønsker å utvikle disse evnene, så vil du klare det hvis grunnlaget er til stede.
En annen evne du kanskje har lyst til å utvikle, Vaccha, er den rene, guddommelige og overmenneskelige hørsel. Med den kan du han høre både guddommelige og menneskelige lyder, både nære og fjerne. Hvis du ønsker å utvikle denne evnen, så vil du klare det hvis grunnlaget er til stede.
En annen evne du kanskje har lyst til å utvikle, Vaccha, er evnen til å forstå andre menneskers sinn: Du erkjenner et grådig sinn som grådig, og et sinn uten grådighet erkjenner du som uten grådighet. Et hatefullt sinn erkjenner du som et hatefullt sinn, og et sinn uten hat erkjenner du som et sinn uten hat. Et forblindet sinn erkjenner du som et forblindet sinn, og et ikke forblindet sinn erkjenner du som et ikke forblindet sinn. Et innskrenket sinn erkjenner du som innskrenket, og et adspredt sinn erkjenner du som adspredt. Et avansert sinn erkjenner du som avansert, og et tilbakestående sinn erkjenner du som tilbakestående. Et laverestående sinn erkjenner du som laverestående, og et uovertruffent sinn erkjenner du som uovertruffent. Et konsentrert sinn erkjenner du som konsentrert, og et ukonsentrert sinn erkjenner du som ukonsentrert. Et frigjort sinn erkjenner du som frigjort, og et ikke frigjort sinn erkjenner du som ikke frigjort. Hvis du ønsker å utvikle denne evnen, så vil du klare det hvis grunnlaget er til stede.
En annen evne du kanskje har lyst til å utvikle, Vaccha, er evnen til å huske tidligere oppholdssteder. Du vil komme til å huske mange tidligere oppholdssteder. Således vil du huske en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og du vil til og med huske at universet hadde utvidet seg og trukket seg sammen mangfoldige ganger. Og du kommer til å huske følgende:
‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,' – og jeg husket like mange detaljer her – ‘Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'
Slik kan du huske mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk. Hvis du ønsker å utvikle denne evnen, så vil du klare det hvis grunnlaget er til stede.
En annen evne du kanskje har lyst til å utvikle, Vaccha, er evnen til å se hvordan alle vesener oppstår og går under. Med rent, himmelsk og overmenneskelig syn ser du hvordan alle vesener oppstår og går under. Du vil se og forstå hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet og lidelse i helvete. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår i himmelen.' Slik vil du med rent, himmelsk og overmenneskelig syn se hvordan alle vesener oppstår og går under. Du vil se og forstå hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger. Hvis du ønsker å utvikle denne evnen, så vil du klare det hvis grunnlaget er til stede.
En egenskap du kanskje har lyst til å utvikle, Vaccha, er å frigjøre deg fra forurensninger i sinnet, slik at du selv forstår og virkeliggjør sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Hvis du ønsker å utvikle denne evnen, så vil du klare det hvis grunnlaget er til stede."
Vacchagotta gledet seg over Mesterens ord, takket for undewrvisningen og reiste seg. Så tok han avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham. Deretter trakk han seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.
Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Vacchagotta en av de ærverdige.
Så var det mange munker som skulle gå og treffe Mesteren. Vacchagotta fikk se dem komme, så han gikk dem i møte og sa:
"Hei! Hvor skal dere?"
"Vi skal gå og treffe Mesteren," svarte de.
"Da må dere hilse ham fra meg! Når dere bøyer dere for ham, så si at munken Vacchagotta bøyer sitt hode for hans føtter, og si også at jeg hilser ham med dypeste respekt!"
"Det skal vi gjøre," svarte munkene, og gikk videre.
Da de kom fram til Mesteren, hilste de høflig på ham og satte seg ned. Så sa de:
"Vacchagotta bøyer sitt hode for dine føtter, Mestere, og han hilser deg med dypeste respekt."
"Jeg har allerede erkjent Vacchagottas sinn, munker, og jeg vet at han har tre kunnskaper og at han har store krefter og stor makt. Og dette har også gudene fortalt meg."
Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord.