Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

1. Sagathavagga - Boken med vers
5. Bhikkhunisamyutta - Samtaler med nonner

Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Sagathavagga

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Tidlig en morgen kledde nonnen Alavika på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Etter at hun hadde gått matrunden og var ferdig med måltidet, gikk hun til Blindmannskogen for å meditere alene. Den onde Mara fikk lyst til å skremme henne og gi henne en skikkelig støkk slik at hun ikke torde å være alene lenger, så han gikk bort til henne og sa:

"Det finnes ingen utvei fra verden,
så hva gjør du her alene?
Gled deg over livets gaver,
så ikke du senere skal angre."

Men Alavika tenkte:

"Hvem er det som sier dette? Er det et menneske eller ikke et menneske? Det er nok den onde Mara som har fått lyst til å skremme meg og gi meg en skikkelig støkk slik at jeg ikke skal tore å være alene lenger."

Og da hun forsto det var den onde Mara, sa hun:

"Det finnes en utvei fra verden,
og den har jeg funnet med visdom.
Du kjenner ikke den utveien,
du onde, alle dovenslaskers far.

Lystens sverd og lanser hogger
sjel og sinn i usle trevler.
Det du kaller ‘livets gaver',
kaller jeg verdiløst søppel."

Da forsto Mara at nonnen Alavika hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.


1.5.2 Soma
Somasutta

I Savatthi. Tidlig en morgen kledde nonnen Soma på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Etter at hun hadde gått matrunden og var ferdig med måltidet, gikk hun til Blindmannskogen for å meditere alene. Den onde Mara fikk lyst til å skremme henne og gi henne en skikkelig støkk slik at hun ikke torde å meditere lenger, så han gikk bort til henne og sa:

"Selv for en vismann er veien lang!
Og her sitter du – et kvinnfolk
med to små fingerbredder vett –
og tror du kan nå Nirvana!"

Men Soma tenkte:

"Hvem er det som sier dette? Er det et menneske eller ikke et menneske? Det er nok den onde Mara som har fått lyst til å skremme meg og gi meg en skikkelig støkk slik at jeg ikke skal tore å meditere lenger."

Og da hun forsto det var den onde Mara, sa hun:

"Det spiller vel ingen rolle
om vi er kvinner eller menn
når sinnet er samlet i visdom
og innsikten full og sann!

Hvis noen går og tenker som så:
‘Jeg er kvinne!' eller ‘Jeg er mann!',
eller ‘Hva er jeg egentlig?' –
gå heller og snakk med dem du, Mara!"

Da forsto Mara at nonnen Soma hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.


1.5.3 Gotami den magre
Kisagotamisutta

I Savatthi. Tidlig en morgen kledde nonnen Gotami den magre på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Etter at hun hadde gått matrunden og var ferdig med måltidet, gikk hun til Blindmannskogen for å være der den dagen. Hun gikk inn i Blindmannskogen og satte seg under et tre. Den onde Mara fikk lyst til å skremme henne og gi henne en skikkelig støkk slik at hun ikke torde å meditere lenger, så han gikk bort til henne og sa:

"Sitter du her med tårer på kinn
som en mor som har mistet et barn?
Du som har gått alene ut i skogen,
burde vel heller søke en mann?"

Men Gotami den magre tenkte:

"Hvem er det som sier dette? Er det et menneske eller ikke et menneske? Det er nok den onde Mara som har fått lyst til å skremme meg og gi meg en skikkelig støkk slik at jeg ikke skal tore å meditere lenger."

Og da hun forsto det var den onde Mara, sa hun:

"Jeg har kommet over tapet av mitt barn.
Jeg er ikke lenger interessert i menn.
Jeg verken sørger eller gråter,
og jeg er ikke redd for deg, min venn.

Jeg har overvunnet alle nytelser
og splittet det tette mørket.
Jeg har beseiret dødens hær
og har intet negativt i mitt sinn."

Da forsto Mara at nonnen Gotami den magre hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.


1.5.4 Vijaya
Vijayasutta

I Savatthi. Tidlig en morgen kledde nonnen Vijaya på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Etter at hun hadde gått matrunden og var ferdig med måltidet, gikk hun til Blindmannskogen for å meditere alene. Den onde Mara fikk lyst til å skremme henne og gi henne en skikkelig støkk slik at hun ikke torde å meditere lenger, så han gikk bort til henne og sa:

"Du er ung og vakker,
og jeg er ung og kjekk.
La oss fylle vårt liv
med glede og musikk!"

Men Vijaya tenkte:

"Hvem er det som sier dette? Er det et menneske eller ikke et menneske? Det er nok den onde Mara som har fått lyst til å skremme meg og gi meg en skikkelig støkk slik at jeg ikke skal tore å meditere lenger."

Og da hun forsto det var den onde Mara, sa hun:

"Jeg har lagt fra meg lysten på alle tiltalende
former, lyder, dufter, smaker og berøringer.
Bare ta dem, du Mara. Jeg vil ikke ha dem.

Jeg er lei av denne råtne kroppen.
Den er skrøpelig og forgjengelig,
og jeg vemmes bare over den.
Alle sanselige lyster er borte.

Jeg har fordrevet mørket
både når det gjelder det materielle
og det immaterielle
og har funnet fred i mitt indre."

Da forsto Mara at nonnen Vijaya hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.


1.5.5 Uppalavanna
Uppalavannasutta

I Savatthi. Tidlig en morgen kledde nonnen Uppalavanna på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Etter at hun hadde gått matrunden og var ferdig med måltidet, gikk hun til Blindmannskogen, der hun ble stående under et sal-tre i full blomstring. Den onde Mara fikk lyst til å skremme henne og gi henne en skikkelig støkk slik at hun ikke torde å meditere lenger, så han gikk bort til henne og sa:

"Her står du alene, nonne,
under et sal-tre i full blomstring.
Du er så vakker at det finnes ikke maken!
Er du ikke redd for illgjerningsmenn, barn?"

Men Uppalavanna tenkte:

"Hvem er det som sier dette? Er det et menneske eller ikke et menneske? Det er nok den onde Mara som har fått lyst til å skremme meg og gi meg en skikkelig støkk slik at jeg ikke skal tore å meditere lenger."

Og da hun forsto det var den onde Mara, sa hun:

"Om enn hundre tusen illgjerningsmenn
av din sort, skulle komme,
ville jeg ikke bli det minste redd.
Du skremmer meg ikke selv om jeg er alene, Mara!

For se! Jeg kan forsvinne!
Eller jeg går inn i kroppen på deg!
Jeg kan stå mellom øyenbrynene dine
slik at du ikke får øye på meg!

For jeg har full kontroll over sinnet
og jeg har utviklet store krefter!
Jeg er fri fra alle bindinger,
så jeg er ikke redd for deg, min venn!"

Da forsto Mara at nonnen Uppalavanna hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.


1.5.6 Cala
Calasutta

I Savatthi. Tidlig en morgen kledde nonnen Cala på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Etter at hun hadde gått matrunden og var ferdig med måltidet, gikk hun til Blindmannskogen, der hun satte seg under et tre for å meditere. Den onde Mara gikk bort til henne og sa:

"Hva er det du ikke liker, nonne?"

"Jeg liker ikke fødsel, min venn."

"Hvorfor liker du ikke fødsel? Den som er født, kan jo nyte alle sanselige gleder! Hvem har gitt deg denne ideen, så du ikke liker fødsel, nonne?"

"Alle som er født, må dø.
Derfor liker jeg ikke fødsel.
Den oppvåknede ga undervisning
i hvordan man overvinner fødsel.

Han ga meg innføring i den sannhet
som gir frihet fra alle lidelser.
Alle vesener, materielle eller immaterielle,
som ikke vet å finne avslutning,
må komme tilbake gang på gang."

Da forsto Mara at nonnen Cala hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.


1.5.7 Upacala
Upacalasutta

I Savatthi. Tidlig en morgen kledde nonnen Upacala på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Etter at hun hadde gått matrunden og var ferdig med måltidet, gikk hun til Blindmannskogen, der hun satte seg under et tre for å meditere. Den onde Mara gikk bort til henne og sa:

"Hvor har du lyst til å bli gjenfødt, nonne?"

"Jeg har ikke lyst til å bli gjenfødt noe sted, min venn."

Mara sa:

"Bestem deg for om du vil
til de trettitre gudene eller
til gudene i underverdenen,
til gudene i Tusita-himmelen,
til dem som liker å skape eller
til dem som hersker over andres skaperverk.
Velg ett av disse stedene,
så vil du få nyte gledene der."

Upacala svarte:

"De trettitre gudene eller
gudene i underverdenen,
gudene i Tusita-himmelen,
de gudene som liker å skape
og de som hersker over andres skaperverk –
alle er bundet av sansenytelser
og alle faller tilbake under Maras herredømme.

Hele verden står i flammer.
Hele verden brenner.
Hele verden står i lys lue
og hele verden skjelver.

Mitt sinn frydes der hvor Mara ikke kommer,
for der er det intet som brenner,
intet som står i flammer,
intet som står i lys lue og intet som skjelver."

Da forsto Mara at nonnen Upacala hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.


1.5.8 Sisupacala
Sisupacalasutta

I Savatthi. Tidlig en morgen kledde nonnen Sisupacala på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Etter at hun hadde gått matrunden og var ferdig med måltidet, gikk hun til Blindmannskogen, der hun satte seg under et tre for å meditere. Den onde Mara gikk bort til henne og sa:

"Hvilken sekt foretrekker du, nonne?"

"Jeg foretrekker ikke noen sekt, min venn."

Mara sa:

"Men du ser jo ut som en asket,
her du sitter med glattraket skalle!
Hvis du ikke liker noen sekt,
hvem er det da du følger, din tosk?"

Sisupacala svarte:

"Sektene utenfor vår skole
tror på så mye rart.
De liker ikke sannheten,
for de kjenner den overhodet ikke.

En fullkomment oppvåknet
som ikke har sin likemann,
ble født i sakyaenes slekt.
Han har overvunnet alt
og fordrevet Mara.

Han er ubeseiret på alle områder.
Han er frigjort i alle henseender
og henger ikke fast ved noe som helst.
Han ser alt med sitt skarpe blikk.

Han har avsluttet alle handlinger
og er fri fra alle involveringer.
Denne Mesteren er min lærer,
og hans budskap liker jeg!"

Da forsto Mara at nonnen Sisupacala hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.


1.5.9 Sela
Selasutta

I Savatthi. Tidlig en morgen kledde nonnen Sela på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Etter at hun hadde gått matrunden og var ferdig med måltidet, gikk hun til Blindmannskogen, der hun satte seg under et tre for å meditere. Den onde Mara gikk bort til henne og sa:

"Hvem har laget denne skikkelsen?
Hvor er den som laget skikkelsen?
Hvordan har denne skikkelsen blitt til?
Og hvordan kommer den til å ende?"

Men Sela tenkte:

"Hvem er det som sier dette? Er det et menneske eller ikke et menneske? Det er nok den onde Mara som har fått lyst til å skremme meg og gi meg en skikkelig støkk slik at jeg ikke skal tore å meditere lenger."

Og da hun forsto det var den onde Mara, sa hun:

"Denne skikkelsen har ikke laget seg selv,
og det er heller ingen andre som har laget den.
Den er oppstått som følge av årsaker,
og den kommer til å ende som følge av årsaker.

På samme måte som når et frø blir sådd på åkeren
vokser betinget av vann og stoffer i jorda,
slik blir også personlighetsfaktorer og elementer
samt de seks sansefeltene til ut fra årsaker,
og de tar også ende som følge av årsaker."

Da forsto Mara at nonnen Sela hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.


1.5.10 Vajira
Vajirasutta

I Savatthi. Tidlig en morgen kledde nonnen Vajira på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Etter at hun hadde gått matrunden og var ferdig med måltidet, gikk hun til Blindmannskogen, der hun satte seg under et tre for å meditere. Den onde Mara gikk bort til henne og sa:

"Hvem har laget dette vesenet?
Hvor er den som laget vesenet?
Hvordan har dette vesenet blitt til?
Og hvordan kommer det til å ende?"

Men Vajira tenkte:

"Hvem er det som sier dette? Er det et menneske eller ikke et menneske? Det er nok den onde Mara som har fått lyst til å skremme meg og gi meg en skikkelig støkk slik at jeg ikke skal tore å meditere lenger."

Og da hun forsto det var den onde Mara, sa hun:

"Hvorfor leter du etter et vesen?
Nå er du på ville veier, Mara!
Dette er bare en bunt av personlighetsfaktorer
som til sammen blir kalt ‘et vesen'.

Det er bare smerte som blir til.
Smerten varer en stund og blir deretter borte.
Det er ikke annet enn smerte som oppstår,
og det er ikke annet enn smerte som tar slutt."

Da forsto Mara at nonnen Sela hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.