Suttapitaka

Anguttaranikaya - Tekster ordnet i nummerrekkefølge

1. Tekster med ett tema
Ekakanipata

Startside Suttapitaka Anguttaranikaya

1.1 (1.1–10) Form osv.
Rupadivagga

1. Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Jeg vet ikke noen annen form som fanger mannens sinn slik synet av en kvinne gjør, munker. Synet av en kvinne fanger mannens sinn.

2. Jeg vet ikke noen annen lyd som fanger mannens sinn slik lyden av en kvinne gjør, munker. Lyden av en kvinne fanger mannens sinn.

3. Jeg vet ikke noen annen duft som fanger mannens sinn slik duften av en kvinne gjør, munker. Duften av en kvinne fanger mannens sinn.

4. Jeg vet ikke noen annen smak som fanger mannens sinn slik smaken av en kvinne gjør, munker. Smaken av en kvinne fanger mannens sinn.

5. Jeg vet ikke noen annen berøring som fanger mannens sinn slik berøringen av en kvinne gjør, munker. Berøringen av en kvinne fanger mannens sinn.

6. Jeg vet ikke noen annen form som fanger kvinnens sinn slik synet av en mann gjør, munker. Synet av en mann fanger kvinnens sinn.

7. Jeg vet ikke noen annen lyd som fanger kvinnens sinn slik lyden av en mann gjør, munker. Lyden av en mann fanger kvinnens sinn.

8. Jeg vet ikke noen annen duft som fanger kvinnens sinn slik duften av en mann gjør, munker. Duften av en mann fanger kvinnens sinn.

9. Jeg vet ikke noen annen smak som fanger kvinnens sinn slik smaken av en mann gjør, munker. Smaken av en mann fanger kvinnens sinn.

10. Jeg vet ikke noen annen berøring som fanger kvinnens sinn slik berøringen av en mann gjør, munker. Berøringen av en mann fanger kvinnens sinn."



1.2 (1.11–20) Om å fjerne hindringer
Nivaranappahanavagga

11. "Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får sanselige lyster til å oppstå, hvis de ikke allerede er der, eller som styrker sanselige lyster enda mer, hvis de allerede er til stede, enn det som er vakkert, munker. Det som er vakkert, får sanselige lyster til å oppstå, hvis de ikke allerede er der, eller styrker sanselige lyster enda mer, hvis de allerede er der, hvis man ikke tenker seg godt om.

12. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får ondskap til å oppstå, hvis den ikke allerede er der, eller som gjør ondskapen enda sterkere, hvis den allerede er til stede, enn motvilje, munker. Motviljen får ondskapen til å oppstå, hvis den ikke allerede er der, eller gjør ondskapen enda sterkere, hvis den allerede er der, hvis man ikke tenker seg godt om.

13. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får sløvhet og treghet til å oppstå, hvis de ikke allerede er der, eller som gjør sløvheten og tregheten enda sterkere, hvis de allerede er til stede, enn misnøye, latskap, søvnighet etter måltidet og sløvsinn, munker. Sløvsinnet får sløvheten og tregheten til å oppstå, hvis de ikke allerede er der, eller gjør sløvheten og tregheten enda sterkere, hvis de allerede er til stede.

14. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får stress og bekymringer til å oppstå, hvis de ikke allerede er der, eller som gjør stresset og bekymringene enda sterkere, hvis de allerede er til stede, enn et urolig sinn, munker. Et urolig sinn får stress og bekymringer til å oppstå, hvis de ikke allerede er der, eller gjør stresset og bekymringene enda sterkere, hvis de allerede er til stede.

15. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får uvisshet til å oppstå, hvis den ikke allerede er der, eller som gjør uvissheten enda sterkere, hvis den allerede er til stede, enn usystematisk tenkning, munker. Usystematisk tenkning får uvissheten til å oppstå, hvis den ikke allerede er der, eller gjør stresset og bekymringene enda sterkere, hvis den allerede er til stede.

16. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som gjør at sanselige lyster ikke oppstår, hvis de ikke allerede er der, eller som får sanselige lyster til å forsvinne, hvis de allerede er til stede, enn det som er urent, munker. Hvis man tenker grundig gjennom det som er urent, gjør det slik at sanselige lyster ikke oppstår, hvis de ikke allerede er der, eller det får sanselige lyster til å forsvinne, hvis de allerede er der.

17. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som gjør at ondskap ikke oppstår, hvis den ikke allerede er der, eller som får ondskapen til å forsvinne, hvis den allerede er til stede, enn sinnets frigjøring gjennom vennlighet, munker. Hvis man tenker grundig gjennom sinnets frigjøring gjennom vennlighet, gjør det slik at ondskapen ikke oppstår, hvis den ikke allerede er der, eller det får ondskapen til å forsvinne, hvis den allerede er der.

18. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som gjør at sløvhet og treghet ikke oppstår, hvis de ikke allerede er der, eller som får sløvhet og treghet til å forsvinne, hvis de allerede er til stede, enn iherdighet, tiltakslyst og pågangsmot, munker. Hvis man er iherdig og har tiltakslyst og pågangsmot, gjør det slik at sløvhet og treghet ikke oppstår, hvis de ikke allerede er der, eller det får sløvhet og treghet til å forsvinne, hvis de allerede er der.

19. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som gjør at stress og bekymringer ikke oppstår, hvis de ikke allerede er der, eller som får stress og bekymringer til å forsvinne, hvis de allerede er til stede, enn å la sinnet falle til ro, munker. Hvis man lar sinnet falle til ro, gjør det slik at stress og bekymringer ikke oppstår, hvis de ikke allerede er der, eller det får stress og bekymringer til å forsvinne, hvis de allerede er der.

20. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som gjør at uvisshet ikke oppstår, hvis den ikke allerede er der, eller som får uvissheten til å forsvinne, hvis den allerede er til stede, enn systematisk tenkning, munker. Hvis man tenker systematisk, gjør det slik at uvisshet ikke oppstår, hvis den ikke allerede er der, eller det får uvissheten til å forsvinne, hvis den allerede er der."



1.3 (1.21–30) Det ukultiverte sinn
Akammaniyavagga

21. "Jeg vet ikke noe som kan være så vanskelig å arbeide med som sinnet, munker, når det ikke blir kultivert. Et ukultivert sinn er vanskelig å arbeide med.

22. Jeg vet ikke noe som kan være så lett å arbeide med som sinnet, når det blir kultivert. Et kultivert sinn er lett å arbeide med.

23. Jeg vet ikke noe som kan føre til så store skader som sinnet, når det ikke blir kultivert. Et ukultivert sinn kan føre til store skader.

24. Jeg vet ikke noe som kan føre til så mye godt som sinnet, når det blir kultivert. Et kultivert sinn kan føre til mye godt.

25. Jeg vet ikke noe som kan føre til så store skader som sinnet, når det ikke blir kultivert og brakt fram i lyset. Et ukultivert sinn som ikke er brakt fram i lyset, kan føre til store skader.

26. Jeg vet ikke noe som kan føre til så mye godt som sinnet, når det blir kultivert og brakt fram i lyset. Et kultivert sinn som er brakt fram i lyset, kan føre til mye godt.

27. Jeg vet ikke noe som kan føre til så store skader som sinnet, når det ikke blir kultivert og utviklet. Et ukultivert sinn som heller ikke blir utviklet, kan føre til store skader.

28. Jeg vet ikke noe som kan føre til så mye godt som sinnet, når det blir kultivert og utviklet. Et kultivert og velutviklet sinn kan føre til mye godt.

29. Jeg vet ikke noe som kan gi så store smerter som sinnet, når det ikke blir kultivert og utviklet. Et ukultivert sinn som heller ikke blir utviklet, kan gi store smerter.

30. Jeg vet ikke noe som kan gi så stor lykke som sinnet, når det blir kultivert og utviklet. Et kultivert og velutviklet sinn kan gi stor lykke.



1.4 (1.31–40) Et udisiplinert sinn
Adantavagga

31. "Jeg vet ikke noe som kan føre til så store skader som sinnet, når det ikke blir disiplinert. Et udisiplinert sinn kan føre til store skader.

32. Jeg vet ikke noe som kan føre til så mye godt som sinnet, når det blir disiplinert. Et disiplinert sinn kan føre til mye godt.

33. Jeg vet ikke noe som kan føre til så store skader som sinnet, når man ikke passer på det. Et sinn som ikke blir passet på, kan føre til store skader.

34. Jeg vet ikke noe som kan føre til så mye godt som sinnet, når man passer på det. Et sinn som blir passet på, kan føre til mye godt.

35. Jeg vet ikke noe som kan føre til så store skader som sinnet, når det ikke blir bevoktet. Et ubevoktet sinn kan føre til store skader.

36. Jeg vet ikke noe som kan føre til så mye godt som sinnet, når det blir bevoktet. Et bevoktet sinn kan føre til mye godt.

37. Jeg vet ikke noe som kan føre til så store skader som sinnet, når det ikke blir beskyttet. Et ubeskyttet sinn kan føre til store skader.

38. Jeg vet ikke noe som kan føre til så mye godt som sinnet, når det blir beskyttet. Et beskyttet sinn kan føre til mye godt.

39. Jeg vet ikke noe som kan føre til så store skader som sinnet, når man ikke passer på det og det ikke blir disiplinert, bevoktet og beskyttet. Et udisiplinert, ubevoktet og ubeskyttet sinn som ikke blir passet på, kan føre til store skader.

40. Jeg vet ikke noe som kan føre til så mye godt som sinnet, når man passer på det og det blir disiplinert, bevoktet og beskyttet. Et disiplinert, bevoktet og beskyttet sinn som blir passet på, kan føre til mye godt.



1.5 (1.41–50) Om å rette inn sinnet
Panihitacchavagga

41. "Hvis man sikter feil når man griper eller tråkker på en risagn eller hveteagn, trenger det ikke gjennom huden og det kommer ikke noe blod. Noe slikt er umulig – og hvorfor? Det er fordi man griper agnen feil. På samme måten er det hvis en munk retter inn sinnet mot feil mål, trenger han ikke gjennom uvitenheten til kunnskap, og han får ikke virkeliggjort nibbana. Noe slikt er umulig – og hvorfor? Det er fordi han retter inn sinnet feil, munker.

42. Hvis man sikter riktig når man griper eller tråkker på en risagn eller hveteagn, trenger det gjennom huden og det kommer blod. Noe slikt er fullt mulig – og hvorfor? Det er fordi man griper agnen riktig. På samme måten er det hvis en munk retter inn sinnet mot rett mål, trenger han gjennom uvitenheten til kunnskap, og han får virkeliggjort nibbana. Noe slikt er fullt mulig – og hvorfor? Det er fordi han retter inn sinnet riktig, munker.

43. Jeg kan se hvordan en person med et fordervet sinn tenker, munker, og jeg vet at hvis denne personen skulle dø akkurat nå, vil han styrte direkte ned i helvete. Og hvorfor? Det er fordi sinnet hans er fordervet. Det er fordi de har et fordervet sinn at noen personer havner i vonde kår i helvete etter døden, munker.

44. Jeg kan se hvordan en person med et rent sinn tenker, munker, og jeg vet at hvis denne personen skulle dø akkurat nå, vil han komme direkte til himmelen. Og hvorfor? Det er fordi sinnet hans er rent. Det er fordi de har et rent sinn at noen personer havner i gode kår i himmelen etter døden, munker.

45. Tenk dere en innsjø med urent vann, munker, med gjørmete vann som virvler omkring, munker. En mann med gode øyne som står på bredden kan ikke se østers, muslinger, småstein og grus på bunnen der, og han kan heller ikke se fiskestimer svømme omkring eller stå der nede i vannet. Og hvorfor? Jo, fordi vannet er urent.

På samme måte kan en mann med urent sinn verken se sitt eget beste eller andres beste, og han kan heller ikke se hva som er best for begge parter. Det er heller ikke mulig for ham å virkeliggjøre noen overmenneskelig lære eller komme særlig langt i den kunnskapen og innsikten som sømmer seg for de edle. Og hvorfor? Jo, fordi sinnet er urent.

46. Men tenk dere så en innsjø med rent og krystallklart vann, munker. En mann med gode øyne som står på bredden kan se østers, muslinger, småstein og grus på bunnen der, og han kan se fiskestimer svømme omkring eller stå der nede i vannet. Og hvorfor? Jo, fordi vannet er rent.

På samme måte kan en mann med rent sinn se både sitt eget beste og andres beste, og han kan se hva som er best for begge parter. Han er i stand til å virkeliggjøre den overmenneskelig læren og komme langt i den kunnskapen og innsikten som sømmer seg for de edle. Og hvorfor? Jo, fordi sinnet er rent.

47. Av alle trær som vokser i skogen, regnes sandeltreet som det beste, som det treet det er lettest å forme og arbeide med, munker. På samme måte vet jeg ikke noe det er lettere å forme og arbeide med enn sinnet, hvis det blir trent og utviklet. Når sinnet blir trent og utviklet, er det lett å forme og arbeide med, munker.

48. Jeg vet ikke noe som skifter så hurtig som sinnet, munker. Det skifter så hurtig at det er vanskelig å finne noe eksempel som kan illustrere dette.

49. Sinnet er lysende klart, munker. Men det kan bli skitnet til av forurensninger som kommer utenfra.

50. Sinnet er lysende klart, munker. Og det kan renses for forurensninger som kommer utenfra."



1.6 (1.51–60) Bare et fingerknips
Accharasanghatavagga

51. "Sinnet er lysende klart, munker. Men det kan bli skitnet til av forurensninger som kommer utenfra. Vanlige mennesker som ikke har lært noe, forstår ikke dette. Derfor sier jeg at vanlige mennesker som ikke har lært noe, ikke klarer å utvikler sinnet sitt.

52. Sinnet er lysende klart, munker. Og det kan renses for forurensninger som kommer utenfra. Den edles elev som har lært noe, forstår dette. Derfor sier jeg at den edles elev som har lært noe, kan utvikle sinnet sitt.

53. Om en munk praktiserer det å ha et vennlig sinn i bare et lite øyeblikk, så lenge som et fingerknips varer, kan han kalles en munk som ikke har meditert forgjeves, en som følger sin lærers instruksjoner og er i stand til å følge gode råd, en som ikke spiser folkets mat til ingen nytte. Hva skal man da si om en som gjør mye ut av denne treningen?

54. Om en munk utvikler et vennlig sinn i bare et lite øyeblikk, så lenge som et fingerknips varer, kan han kalles en munk som ikke har meditert forgjeves, en som følger sin lærers instruksjoner og er i stand til å følge gode råd, en som ikke spiser folkets mat til ingen nytte. Hva skal man da si om en som gjør mye ut av denne treningen?

55. Om en munk tenker på å ha et vennlig sinn i bare et lite øyeblikk, så lenge som et fingerknips varer, kan han kalles en munk som ikke har meditert forgjeves, en som følger sin lærers instruksjoner og er i stand til å følge gode råd, en som ikke spiser folkets mat til ingen nytte. Hva skal man da si om en som gjør mye ut av denne treningen?

56. Tanken går forut for alle usunne sinnstilstander, både de som bidrar til noe usunt og de som er direkte usunne. Først oppstår tanken på dette, og deretter de usunne sinnstilstandene.

57. Tanken går forut for alle sunne sinnstilstander, både de som bidrar til noe sunt og de som er direkte sunne. Først oppstår tanken på dette, og deretter de sunne sinnstilstandene.

58. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får usunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, slik latskap gjør, munker. Hvis man er lat, kommer usunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne.

59. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får sunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, slik iherdighet gjør, munker. Hvis man er iherdig, kommer sunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne.

60. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får usunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, slik slapphet gjør, munker. Hvis man er slapp, kommer usunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne."



1.7 (1.61–70) Om å være energisk
Viryarambhadivagga

61. "Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får sunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, slik det å være energisk gjør, munker. Hvis man er energisk, kommer sunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne.

62. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får usunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, slik grådighet gjør, munker. Hvis man er grådig, kommer usunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne.

63. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får sunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, slik nøysomhet gjør, munker. Hvis man er nøysom, kommer sunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne.

64. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får usunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, slik misnøye gjør, munker. Hvis man er misfornøyd, kommer usunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne.

65. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får sunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, slik det å være tilfreds gjør, munker. Hvis man er tilfreds, kommer sunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne.

66. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får usunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, slik ulogisk og usystematisk tenkning gjør, munker. Hvis man tenker ulogisk og usystematisk, kommer usunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne.

67. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får sunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, slik logisk og systematisk tenkning gjør, munker. Hvis man er tenker logisk og systematisk, kommer sunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne.

68. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får usunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, slik manglende forståelse gjør, munker. Hvis man mangler forståelse, kommer usunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne.

69. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får sunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, slik klar forståelse gjør, munker. Hvis man har klar forståelse, kommer sunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne.

70. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får usunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, slik dårlig vennskap gjør, munker. Hvis man har dårlige venner, kommer usunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne."

1.8 (1.71–80) Gode venner
Kalyanamittadivagga

71. "Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får sunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, slik godt vennskap gjør, munker. Hvis man har gode venner, kommer sunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne.

72. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får usunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, som det å være opptatt av usunne sinnstilstander og ikke opptatt av sunne sinnstilstander, munker. Hvis man er opptatt av usunne sinnstilstander og ikke opptatt av sunne sinnstilstander, kommer usunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og sunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne.

73. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får sunne sinnstilstander til å oppstå, om de ikke allerede er til stede, eller som får usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne, som det å være opptatt av sunne sinnstilstander og ikke opptatt av usunne sinnstilstander, munker. Hvis man er opptatt av sunne sinnstilstander og ikke opptatt av usunne sinnstilstander, kommer sunne sinnstilstander som ikke allerede er der, til å oppstå, og usunne sinnstilstander, om de er til stede, til å forsvinne.

74. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som forhindrer at oppvåkningsfaktorene oppstår, hvis de ikke allerede har oppstått, eller som forhindrer oppvåkningsfaktorene i å bli kultivert til fullkommenhet, hvis de allerede er til stede, slik ulogisk og usystematisk tenkning gjør, munker. Ulogisk og usystematisk tenkning forhindrer at oppvåkningsfaktorene oppstår, hvis de ikke allerede har oppstått, eller de forhindrer oppvåkningsfaktorene i å bli kultivert til fullkommenhet, hvis de allerede er til stede.

75. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som får oppvåkningsfaktorene til å oppstå, hvis de ikke allerede har oppstått, eller som får oppvåkningsfaktorene til å bli kultivert til fullkommenhet, hvis de allerede er til stede, slik logisk og systematisk tenkning gjør, munker. Logisk og usystematisk tenkning får oppvåkningsfaktorene til å oppstå, hvis de ikke allerede har oppstått, eller de får oppvåkningsfaktorene til å bli kultivert til fullkommenhet, hvis de allerede er til stede.

76. Taper man slektninger, er ikke tapet så stort, munker. Men den som taper visdom, lider et stort tap.

77. Får man flere slektninger, er ikke gevinsten så stor, munker. Langt bedre er det å få større visdom. Derfor bør dere trene slik, munker: ‘Jeg vil øke min visdom!' Slik bør dere trene, munker.

78. Taper man eiendeler, er ikke tapet så stort, munker. Men den som taper visdom, lider et stort tap.

79. Får man flere eiendeler, er ikke gevinsten så stor, munker. Langt bedre er det å få større visdom. Derfor bør dere trene slik, munker: ‘Jeg vil øke min visdom!' Slik bør dere trene, munker.

80. Om man ikke blir berømt, er ikke tapet så stort, munker. Men den som taper visdom, lider et stort tap."



1.9 (1.81–97) Dovenskap
Pamadadivagga

81. "Om man blir berømt, er ikke gevinsten så stor, munker. Langt bedre er det å få større visdom. Derfor bør dere trene slik, munker: ‘Jeg vil øke min visdom!' Slik bør dere trene, munker.

82. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store ulemper med seg som dovenskap, munker. Dovenskap fører med seg store ulemper.

83. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store fordeler med seg som flid, munker. Flid fører med seg store fordeler.

84. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store ulemper med seg som latskap, munker. Latskap fører med seg store ulemper.

85. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store fordeler med seg som iherdig innsats, munker. Iherdig innsats fører med seg store fordeler.

86. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store ulemper med seg som det å være kravstor, munker. Det å være kravstor fører med seg store ulemper.

87. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store fordeler med seg som nøysomhet, munker. Nøysomhet fører med seg store fordeler.

88. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store ulemper med seg som misnøye, munker. Misnøye fører med seg store ulemper.

89. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store fordeler med seg som tilfredshet, munker. Tilfredshet fører med seg store fordeler.

90. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store ulemper med seg som ulogisk og usystematisk tenkning, munker. Ulogisk og usystematisk tenkning fører med seg store ulemper.

91. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store fordeler med seg som logisk og systematisk tenkning, munker. Logisk og systematisk tenkning fører med seg store fordeler.

92. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store ulemper med seg som manglende forståelse, munker. Manglende forståelse fører med seg store ulemper.

93. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store fordeler med seg som logisk og systematisk tenkning, munker. Logisk og systematisk tenkning fører med seg store fordeler.

94. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store ulemper med seg som dårlig vennskap, munker. Dårlig vennskap fører med seg store ulemper.

95. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store fordeler med seg som godt vennskap, munker. Godt vennskap fører med seg store fordeler.

96. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store ulemper med seg som det å være opptatt av usunne sinnstilstander og ikke opptatt av sunne sinnstilstander, munker. Det å være opptatt av usunne sinnstilstander og ikke opptatt av sunne sinnstilstander fører med seg store ulemper.

97. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som fører så store fordeler med seg som det å være opptatt av sunne sinnstilstander og ikke opptatt av usunne sinnstilstander, munker. Det å være opptatt av sunne sinnstilstander og ikke opptatt av usunne sinnstilstander fører med seg store fordeler."



1.10 (1.98–139) Det andre kapitlet om dovenskap
Dutiyapamadadivagga

98. "Hva personlige egenskaper angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store ulemper med seg som dovenskap. Dovenskap fører med seg store ulemper.

99. Hva personlige egenskaper angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store fordeler med seg som flid. Flid fører med seg store fordeler.

100. Hva personlige egenskaper angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store ulemper med seg som latskap. Latskap fører med seg store ulemper.

101. Hva personlige egenskaper angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store fordeler med seg som iherdig innsats. Iherdig innsats fører med seg store fordeler.

102. Hva personlige egenskaper angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store ulemper med seg som det å være kravstor, munker. Det å være kravstor fører med seg store ulemper.

103. Hva personlige egenskaper angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store fordeler med seg som nøysomhet, munker. Nøysomhet fører med seg store fordeler.

104. Hva personlige egenskaper angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store ulemper med seg som misnøye, munker. Misnøye fører med seg store ulemper.

105. Hva personlige egenskaper angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store fordeler med seg som tilfredshet, munker. Tilfredshet fører med seg store fordeler.

106. Hva personlige egenskaper angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store ulemper med seg som ulogisk og usystematisk tenkning, munker. Ulogisk og usystematisk tenkning fører med seg store ulemper.

107. Hva personlige egenskaper angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store fordeler med seg som logisk og systematisk tenkning, munker. Logisk og systematisk tenkning fører med seg store fordeler.

108. Hva personlige egenskaper angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store ulemper med seg som manglende forståelse, munker. Manglende forståelse fører med seg store ulemper.

109. Hva personlige egenskaper angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store fordeler med seg som god forståelse, munker. God forståelse fører med seg store fordeler.

110. Hva forholdet til andre angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store ulemper med seg som dårlig vennskap, munker. Dårlig vennskap fører med seg store ulemper.

111. Hva forholdet til andre angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store fordeler med seg som godt vennskap, munker. Godt vennskap fører med seg store fordeler.

112. Hva personlige egenskaper angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store ulemper med seg som det å være opptatt av usunne sinnstilstander og ikke opptatt av sunne sinnstilstander, munker. Det å være opptatt av usunne sinnstilstander og ikke opptatt av sunne sinnstilstander fører med seg store ulemper.

113. Hva personlige egenskaper angår, munker, så vet jeg ikke noen enkelt egenskap som fører så store fordeler med seg som det å være opptatt av sunne sinnstilstander og ikke opptatt av usunne sinnstilstander, munker. Det å være opptatt av sunne sinnstilstander og ikke opptatt av usunne sinnstilstander fører med seg store fordeler.

114. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at den sanne lære blir forvrengt og forsvinner, som dovenskap, munker. Dovenskap fører til at den sanne lære blir forvrengt og forsvinner.

115. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at den sanne lære blir bevart, holder seg og ikke forsvinner, som flid, munker. Flid fører til at den sanne lære blir bevart, holder seg og ikke forsvinner.

116. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at den sanne lære blir forvrengt og forsvinner, som latskap, munker. Latskap fører til at den sanne lære blir forvrengt og forsvinner.

117. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at den sanne lære blir bevart, holder seg og ikke forsvinner, som iherdig innsats, munker. Iherdig innsats fører til at den sanne lære blir bevart, holder seg og ikke forsvinner.

118. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at den sanne lære blir forvrengt og forsvinner, som det å være kravstor, munker. Det å være kravstor fører til at den sanne lære blir forvrengt og forsvinner.

119. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at den sanne lære blir bevart, holder seg og ikke forsvinner, som nøysomhet, munker. Nøysomhet fører til at den sanne lære blir bevart, holder seg og ikke forsvinner.

120. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at den sanne lære blir forvrengt og forsvinner, som misnøye, munker. Misnøye fører til at den sanne lære blir forvrengt og forsvinner.

121. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at den sanne lære blir bevart, holder seg og ikke forsvinner, som tilfredshet, munker. Tilfredshet fører til at den sanne lære blir bevart, holder seg og ikke forsvinner.

122. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at den sanne lære blir forvrengt og forsvinner, som ulogisk og usystematisk tenkning, munker. Ulogisk og usystematisk tenkning fører til at den sanne lære blir forvrengt og forsvinner.

123. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at den sanne lære blir bevart, holder seg og ikke forsvinner, som logisk og systematisk tenkning, munker. Logisk og systematisk tenkning fører til at den sanne lære blir bevart, holder seg og ikke forsvinner.

124. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at den sanne lære blir forvrengt og forsvinner, som manglende forståelse, munker. Manglende forståelse fører til at den sanne lære blir forvrengt og forsvinner.

127. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at den sanne lære blir bevart, holder seg og ikke forsvinner, som god forståelse, munker. God forståelse fører til at den sanne lære blir bevart, holder seg og ikke forsvinner.

128. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at den sanne lære blir forvrengt og forsvinner, som det å være opptatt av usunne sinnstilstander og ikke opptatt av sunne sinnstilstander, munker. Det å være opptatt av usunne sinnstilstander og ikke opptatt av sunne sinnstilstander fører til at den sanne lære blir forvrengt og forsvinner.

129. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at den sanne lære blir bevart, holder seg og ikke forsvinner, som det å være opptatt av sunne sinnstilstander og ikke opptatt av usunne sinnstilstander, munker. Det å være opptatt av sunne sinnstilstander og ikke opptatt av usunne sinnstilstander fører til at den sanne lære blir bevart, holder seg og ikke forsvinner.

130. Munker som utlegger det som ikke er læren som om det skulle være læren, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

131. Munker som utlegger det som er læren som om det ikke skulle være læren, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

132. Munker som utlegger det som er treningsdisiplinen som om det ikke skulle være treningsdisiplinen, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

133. Munker som utlegger det som ikke er treningsdisiplinen som om det skulle være treningsdisiplinen, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

134. Munker som utlegger det som den som har kommet fram til sannheten, ikke har sagt eller uttalt, som om det skulle være noe han har sagt eller uttalt, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

135. Munker som utlegger det som den som har kommet fram til sannheten, har sagt eller uttalt, som om det skulle være noe han ikke har sagt eller uttalt, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

136. Munker som utlegger det som den som har kommet fram til sannheten, ikke har praktisert, som om det skulle være noe han har praktisert, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

137. Munker som utlegger det som den som har kommet fram til sannheten, har praktisert, som om det skulle være noe han ikke har praktisert, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

138. Munker som utlegger det som den som har kommet fram til sannheten, ikke har erklært, som om det skulle være noe han har erklært, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

139. Munker som utlegger det som den som har kommet fram til sannheten, har erklært, som om det skulle være noe han ikke har erklært, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner."



1.11 (1.140–149) Det som ikke er læren
Adhammavagga

140. "Munker som forklarer at det som ikke er læren, ikke er læren, er til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker. De gjør også stor nytte for seg selv og bidrar til at den sanne lære blir bevart.

141. Munker som utlegger det som er læren, som læren, er til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker. De gjør også stor nytte for seg selv og bidrar til at den sanne lære blir bevart.

142. Munker som forklarer at det som ikke er treningsdisiplinen, ikke er treningsdisiplinen, er til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker. De gjør også stor nytte for seg selv og bidrar til at den sanne lære blir bevart.

143. Munker som utlegger det som er treningsdisiplinen, som treningsdisiplinen, er til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker. De gjør også stor nytte for seg selv og bidrar til at den sanne lære blir bevart.

144. Munker som forklarer at det som den som har kommet fram til sannheten, ikke har sagt eller uttalt, er noe han ikke har sagt eller uttalt, er til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker. De gjør også stor nytte for seg selv og bidrar til at den sanne lære blir bevart.

145. Munker som forklarer at det som den som har kommet fram til sannheten, har sagt eller uttalt, er noe han har sagt eller uttalt, er til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker. De gjør også stor nytte for seg selv og bidrar til at den sanne lære blir bevart.

146. Munker som forklarer at det som den som har kommet fram til sannheten, ikke har praktisert, er noe han ikke har praktisert, er til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker. De gjør også stor nytte for seg selv og bidrar til at den sanne lære blir bevart.

147. Munker som forklarer at det som den som har kommet fram til sannheten, har praktisert, er noe han har praktisert, er til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker. De gjør også stor nytte for seg selv og bidrar til at den sanne lære blir bevart.

148. Munker som forklarer at det som den som har kommet fram til sannheten, ikke har erklært, er noe han ikke har erklært, er til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker. De gjør også stor nytte for seg selv og bidrar til at den sanne lære blir bevart.

149. Munker som forklarer at det som den som har kommet fram til sannheten, har erklært, er noe han har erklært, er til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker. De gjør også stor nytte for seg selv og bidrar til at den sanne lære blir bevart."



1.12 (1.150–169) Forseelser
Anapattivagga

150. "Munker som sier at det som ikke er en forseelse, er en forseelse, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

151. Munker som sier at det som er en forseelse, ikke er en forseelse, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

152. Munker som sier at det som er en mindre forseelse, er en alvorlig forseelse, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

153. Munker som sier at det som er en alvorlig forseelse, er en mindre forseelse, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

154. Munker som sier at det som er en betydelig forseelse, ikke er en betydelig forseelse, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

155. Munker som sier at det som ikke er en betydelig forseelse, er en betydelig forseelse, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

156. Munker som sier at det som er en komplett forseelse, ikke er en komplett forseelse, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

157. Munker som sier at det som ikke er en komplett forseelse, er en komplett forseelse, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

158. Munker som sier at det som er en tilgivelig forseelse, ikke er en tilgivelig forseelse, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

159. Munker som sier at det som ikke er en tilgivelig forseelse, er en tilgivelig forseelse, er til stor skade for mange mennesker, munker. De bringer ulykke til guder og mennesker, og gjør stor skade for dem. De gjør også stor skade for seg selv og bidrar til at den sanne lære forsvinner.

160. Munker som sier at en forseelse er en forseelse, er til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker. De gjør også stor nytte for seg selv og bidrar til at den sanne lære blir bevart.

161–169. Munker som sier at en mindre forseelse er en mindre forseelse, at en alvorlig forseelse er en alvorlig forseelse, at en ubetydelig forseelse er en ubetydelig forseelse, at en betydelig forseelse er en betydelig forseelse, at en ukomplett forseelse er en ukomplett forseelse, at en komplett forseelse er en komplett forseelse, at en tilgivelig forseelse er en tilgivelig forseelse, at en utilgivelig forseelse er en utilgivelig forseelse, er til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker. De gjør også stor nytte for seg selv og bidrar til at den sanne lære blir bevart."



1.13 (1.170–187) Den ene personen
Ekapuggalavagga

170. "Det finnes én person som har stått fram i verden ut fra medfølelse med verden til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker. Hvem er denne ene personen? Det er han som har kommet fram til sannheten, som er en arahant og en som har nådd den fullkomne oppvåkningen. Dette er den ene personen som har stått fram i verden ut fra medfølelse med verden til stor nytte og gagn for mange mennesker, til stor nytte og gagn for guder og mennesker, munker.

171. Det finnes én person som det er vanskelig å finne manifestert i denne verden, munker. Hvem er denne ene personen? Det er han som har kommet fram til sannheten, som er en arahant og en som har nådd den fullkomne oppvåkningen. Dette er den ene personen som det er vanskelig å finne manifestert i denne verden, munker.

172. Det finnes én person som har stått fram i verden og som er noe helt utenom det vanlige, munker. Hvem er denne ene personen? Det er han som har kommet fram til sannheten, som er en arahant og en som har nådd den fullkomne oppvåkningen. Dette er den ene personen som har stått fram i verden og som er noe helt utenom det vanlige, munker.

173. Det finnes én person som mange mennesker sørger over når han dør, munker. Hvem er denne ene personen? Det er han som har kommet fram til sannheten, som er en arahant og en som har nådd den fullkomne oppvåkningen. Dette er den ene personen som mange mennesker sørger over når han dør, munker.

174. Det finnes én person som har stått fram i verden og som er unik, som ikke har sin like, som ikke har noen som er likeverdig med ham, som ikke kan sammenlignes med noen, som er makeløs, og ikke har sitt motstykke, som er den fremste blant alle med to bein. Hvem er denne ene personen? Det er han som har kommet fram til sannheten, som er en arahant og en som har nådd den fullkomne oppvåkningen. Dette er den ene personen som som er unik, som ikke har sin like, som ikke har noen som er likeverdig med ham, som ikke kan sammenlignes med noen, som er makeløs, og ikke har sitt motstykke, som er den fremste blant alle med to bein, munker.

175–186. Det finnes én person som har stått fram i verden og som har maifestert det store øyet, som har manifestert et stort lys, som har manifestert en stor stråleglans, som er uovertruffen på seks områder, som har realisert seks analytiske innsikter, som har gjennomtrengt flere elementer, som har gjennomtrengt mange forskjellige elementer, som har realisert frukten av kunnskap og frigjøring, som har realisert frukten av å gå ut i strømmen, som har realisert frukten av å vende tilbake bare én gang, som har realisert frukten av ikke å vende tilbake og som har realisert frukten av å bli en arahant. Hvem er denne ene personen? Det er han som har kommet fram til sannheten, som er en arahant og en som har nådd den fullkomne oppvåkningen. Dette er den ene personen som har stått fram i verden og som har maifestert det store øyet, som har manifestert et stort lys, som har manifestert en stor stråleglans, som er uovertruffen på seks områder, som har realisert seks analytiske innsikter, som har gjennomtrengt flere elementer, som har gjennomtrengt mange forskjellige elementer, som har realisert frukten av kunnskap og frigjøring, som har realisert frukten av å gå ut i strømmen, som har realisert frukten av å vende tilbake bare én gang, som har realisert frukten av ikke å vende tilbake og som har realisert frukten av å bli en arahant, munker.

187. Jeg vet ikke noen annen enkelt person som har rullet lærens uforlignelige hjul videre etter at han som kom fram til sannheten først hadde satt det i gang, på samme fullkomne måte som Sariputta gjør, munker. Sariputta ruller lærens uforlignelige hjul videre på fullkomment vis etter at han som kom fram til sannheten, først har satt det i gang."



1.14 Kapitlet om den fremste
Etadaggavagga


1.14.1 (1.188–197) Første del
Pathamavagga

188. "Den fremste av mine elever som er munker med lang ansiennitet, er Aññasikondañña.

189. Den fremste av mine elever som er munker med stor visdom, er Sariputta.

190. Den fremste av mine elever som er munker med store krefter, er Moggallana den store.

191. Den fremste av mine elever som er munker som er nøye på å praktisere alle detaljer, er Kassapa den store.

192. Den fremste av mine elever som er munker med klarsyn, er Anuruddha.

193. Den fremste av mine elever som er munker fra høytstående familier, er Bhaddiya, Kaligodhas sønn.

194. Den fremste av mine elever som er munker med vakker stemme, er dvergen Bhaddiya.

195. Den fremste når det gjelder løvebrøl blant mine elever som er munker, er almissespiseren Bharadvaja.

196. Den fremste når det gjelder å forklare læren blant mine elever som er munker, er Punna, Mantanis sønn.

197. Den fremste når det gjelder å gi en detaljert utlegning av en kortfattet uttalelse blant mine elever som er munker, er Kaccana den store."



1.14.2 (1.198–208) Andre del
Dutiyavagga

198. "Den fremste når det gjelder å skape former ut fra sinnet blant mine elever som er munker, er Panthaka den lille.

199. Den fremste når det gjelder å utvikle sunne elementer i sinnet blant mine elever som er munker, er Panthaka den lille.

200. Den fremste når det gjelder å utvikle sunne elementer i bevisstheten blant mine elever som er munker, er Panthaka den store.

201. Den fremste når det gjelder å leve i fred langt borte fra folk blant mine elever som er munker, er Subhuti.

202. Den fremste av mine elever som er munker og som fortjener gaver, er Subhuti.

203. Den fremste av mine elever som er munker og som bor i skogen, er Revata fra akasieskogen.

204. Den fremste til å meditere av mine elever som er munker, er tvileren Revata.

205. Den fremste i energisk innsats blant mine elever som er munker, er Sona Kolavisa.

206. Den fremste til å tale vakkert blant mine elever som er munker, er Sona Kutikanna.

207. Den fremste til å motta gaver blant mine elever som er munker, er Sivali.

208. Den fremste av de av mine elever som er munker, som har oppnådd frigjøring basert på tillit, er Vakkali."



1.14.3 (1.208–218) Tredje del
Tatiyavagga

209. "Den av mine elever som er munker og som er mest glad i å trene, er Rahula.

210. Den fremste av mine elever som er munker og som har blitt det ut fra tillit, er Raññhapala.

211. Den fremste av mine elever som er munker og som mottar matbilletter, er Kundadhana.

212. Den fremste av mine elever som er munker når det gjelder å kunne svare godt for seg, er Vangisa.

213. Den av mine elever som er munker og som er mest sjarmerende på alle måter, er Upasena, sønn av Vanganta.

214. Den av mine elever som er munker og som er flinkest til å fordele soveplasser, er mallaen Dabba.

215. Den av mine elever som er munker og som gudene setter størst pris på, er Pilindavaccha.

216. Den av mine elever som er munker og som er raskest i forståelse, er Bahiya med barkkappa.

217. Den av mine elever som er munker og som er den beste taleren, er den unge Kassapa.

218. Den av mine elever som er munker og som er den dyktigste til logiske analyser, er Kotthita den store."



1.14.4 (1.219–234) Fjerde del
Catutthavagga

219. "Den lærdeste av de av mine elever som er munker, er Ananda.

220. Den av mine elever som er munker og som har best hukommelse, er Ananda.

221. Den av mine elever som er munker og som har best oppførsel, er Ananda.

222. Den av mine elever som er munker og somer mest iherdig, er Ananda.

223. Den av mine elever som er munker og som er den beste oppasseren, er Ananda.

224. Den av mine elever som er munker og som har flest følgere, er Uruvela-Kassapa.

225. Den av mine elever som er munker og som er best til å megle mellom familier, er Kaludayi.

226. Den av mine elever som er munker og som har best helse, er Bakula.

227. Den av mine elever som er munker og som er best til å huske tidligere oppholdssteder, er Sobhita.

228. Den av mine elever som er munker og som er best til å huske treningsdisiplinen, er Upali.

229. Den av mine elever som er munker og som er best til å veilede nonnene, er Nandaka.

230. Den av mine elever som er munker og som er best til å vokte på sansene sine, er Nanda.

231. Den av mine elever som er munker og som er best til å veilede munkene, er Kappina den store.

232. Den av mine elever som er munker og som er best til å betrakte ildegenskapen, er Sagata.

233. Den av mine elever som er munker og som er best til å tale uten å ha forberedt seg, er Radha.

234. Den av mine elever som er munker og som er best til å gå med kapper av grovt tøy, er Mogharaja."



1.14.5 (1.235–247) Femte del
Pañcamavagga

235. "Den av mine elever som er nonner og som har høyest ansiennitet, er Pajapati Gotami den store.

236. Den av mine elever som er nonner og som har størst visdom, er Khema.

237. Den av mine elever som er nonner og som er best til å utvikle grunnlagene for suksess, er Uppalavanna.

238. Den av mine elever som er nonner og som har best greie på treningsdisiplinen, er Patacara.

239. Den av mine elever som er nonner og som er best til å undervise i læren, er Dhammadinna.

240. Den av mine elever som er nonner og som er best til å meditere, er Nanda.

241. Den av mine elever som er nonner og som er mest iherdig, er Sona.

242. Den av mine elever som er nonner og som er best på klarsyn, er Bakula.

243. Den av mine elever som er nonner og som er raskest i oppfattelsen, er krølltoppen Bhadda.

244. Den av mine elever som er nonner og som er best til å huske tidligere oppholdssteder, er Bhadda Kapilani.

245. Den av mine elever som er nonner og som har oppnådd dypest innsikt, er Bhadda Kaccana.

246. Den av mine elever som er nonner og som er best til å gå med kapper av grovt tøy, er Gotami den magre.

247. Den av mine elever som er nonner og som er oppnådd størst frigjøring gjennom tillit, er Singalas mor."



1.14.6 (1.248–257) Sjette del
Chatthavagga

248. "De av mine elever som er mannlige legtilhengere og som var de første til å søke tilflukt, var de to kjøpmennene Tapussa og Bhallika.

249. Den av mine elever som er mannlig legtilhenger og som er den fremste til å gi gaver, er Sudatta, også kjent som husherren Anathapindika.

250. Den av mine elever som er mannlig legtilhenger og som er den fremste til å undervise i læren, er Citta, også kjent som husherren Macchikasandika.

251. Den av mine elever som er mannlig legtilhenger og som er den fremste til å samle en forsamling ut fra de fire grunnlagene for sympati, er Hatthaka fra Alavi.

252. Den av mine elever som er mannlig legtilhenger og som er den fremste til å gi utsøkt almissemat, er sakyaen Mahanama.

253. Den av mine elever som er mannlig legtilhenger og som er den fremste til å gi tiltalende gaver, er husherren Ugga fra Vesali.

254. Den av mine elever som er mannlig legtilhenger og som er den fremste til å hjelpe munkeordenen, er husherren Uggata fra Elefantlandsbyen.

255. Den av mine elever som er mannlig legtilhenger og som er den fremste når det gjelder å være lojal, er Surambattha.

256. Den av mine elever som er mannlig legtilhenger og som er den som er best likt av folk, er Jivaka Komarabhacca.

257. Den av mine elever som er mannlig legtilhenger og som er den som er mest pålitelig, er husherren Nakulapita."



1.14.7 (1.258–267) Sjuende del
Sattamavagga

258. "Den av mine elever som er kvinnelig legtilhenger og som er den som først tok tilflukt, er Sujata, Seniyas datter.

259. Den av mine elever som er kvinnelig legtilhenger og som er den som gir mest gaver, er Visakha, Migaras mor.

260. Den av mine elever som er kvinnelig legtilhenger og som er den som har størst lærdom, er Khujjuttara.

261. Den av mine elever som er kvinnelig legtilhenger og som er den fremste til å praktisere vennlighet, er Samavati.

262. Den av mine elever som er kvinnelig legtilhenger og som er best til å meditere, er Uttara, Nandas mor.

263. Den av mine elever som er kvinnelig legtilhenger og som gir de beste gavene, er Suppavasa, datter av koliyaene.

264. Den av mine elever som er kvinnelig legtilhenger og som er best til å stelle de syke, er legkvinnen Suppiya.

265. Den av mine elever som er kvinnelig legtilhenger og som er mest lojal, er Katiyani.

266. Den av mine elever som er kvinnelig legtilhenger og som er mest pålitelig, er Nakulas mor.

267. Den av mine elever som er kvinnelig legtilhenger og som har mest tillit til det hun hører, er legkvinnen. Kulagharika."



1.15 Det umulige
Atthanapali

1.15.1 (1.268–277) Første del
Pathamavagga

268. "Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at en person med rett syn skal komme til å betrakte noe fenomen som evigvarende. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at en vanlig person kan betrakte et fenomen som evigvarende. Slikt kan skje.

269. Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at en person med rett syn skal komme til å betrakte noe fenomen som lykke. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at en vanlig person kan betrakte et fenomen som lykke. Slikt kan skje.

270. Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at en person med rett syn skal komme til å betrakte noe fenomen som noe man har kontroll over. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at en vanlig person kan betrakte et fenomen som noe man har kontroll over. Slikt kan skje.

271. Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at en person med rett syn skal komme til å ta livet av sin mor. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at en vanlig person kan ta livet av sin mor. Slikt kan skje.

272. Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at en person med rett syn skal komme til å ta livet av sin far. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at en vanlig person kan ta livet av sin far. Slikt kan skje.

273. Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at en person med rett syn skal komme til å ta livet av en arahant. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at en vanlig person kan ta livet av en arahant. Slikt kan skje.

274. Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at en person med rett syn med ondsinnet vilje skal få en som har kommet fram til sannheten, til å blø. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at en vanlig person kan få en som har kommet fram til sannheten, til å blø. Slikt kan skje.

275. Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at en person med rett syn skal forårsake splittelse i forsamlingen. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at en vanlig person kan forårsake splittelse i forsamlingen. Slikt kan skje.

276. Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at en person med rett syn skal utpeke noen annen lærer. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at en vanlig person kan utpeke en annen lærer. Slikt kan skje.

277. Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at det i ett og samme verdenssystem står fram to arahanter på samme tid som begge har nådd fram til fullkommen oppvåkning på egen hånd. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at det i ett verdenssystem står fram en enkelt arahant som har nådd fram til fullkommen oppvåkning på egen hånd. Slikt kan skje."



1.15.2 (1.278–286) Andre del
Dutiyavagga

278. "Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at det i ett og samme verdenssystem står fram to konger med verdensherredømme på samme tid. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at det i ett verdenssystem står fram en enkelt konge med verdensherredømme. Slikt kan skje.

279. Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at en kvinne blir en arahant som har nådd fram til fullkommen oppvåkning på egen hånd. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at en mann blir en arahant som har nådd fram til fullkommen oppvåkning på egen hånd. Slikt kan skje.

280. Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at en kvinne blir en konge med verdensherredømme. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at en mann blir en konge med verdensherredømme. Slikt kan skje.

281–283. Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at en kvinne blir gjenfødt som Sakka, Mara eller Brahma. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at en mann blir gjenfødt som Sakka, Mara eller Brahma. Slikt kan skje.

284–286. Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at man høster tiltalende og gode frukter av dårlig oppførsel, av dårlig tale eller dårlige tanker. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at man kan høste utiltalende og vonde frukter av dårlig oppførsel, av dårlig tale eller dårlige tanker. Slikt kan skje."



1.15.3 (1.287–295) Tredje del
Tatiyavagga

287–289. "Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at man høster utiltalende og vonde frukter av god oppførsel, av god tale eller gode tanker. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at man kan høste tiltalende og gode frukter av god oppførsel, av god tale eller gode tanker. Slikt kan skje.

290–292. Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at man havner i en lykkelig tilværelse i himmelen etter døden når kroppen går i oppløsning, som følge av dårlig oppførsel, av dårlig tale eller dårlige tanker. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at man havner i pinens tilstand i helvete etter døden når kroppen går i oppløsning, som følge av dårlig oppførsel, av dårlig tale eller dårlige tanker. Slikt kan skje.

293-295. Det er umulig, munker, det kan ikke forekomme at man havner i pinens tilstand i helvete i helvete etter døden når kroppen går i oppløsning, som følge av god oppførsel, av god tale eller gode tanker. Dette kan ikke skje. Men det er mulig at man havner i en lykkelig tilværelse i himmelen etter døden når kroppen går i oppløsning, som følge av god oppførsel, av god tale eller gode tanker. Slikt kan skje."



1.16 Den ene tingen
Ekadhammanipata

1.16.1 (1.296–297) Første del
Pathamavagga

296. "Det finnes én ting som fører til at man vender seg bort og mister lysten, at man gjør slutt og finner ro, og at man oppnår dyp innsikt, full oppvåkning og nibbana. Hvilken ene ting er dette? Det er å reflektere over Buddha. Dette er den ene tingen som fører til at man vender seg bort og mister lysten, at man gjør slutt og finner ro, og at man oppnår dyp innsikt, full oppvåkning og nibbana, munker.

297. Det finnes én ting som fører til at man vender seg bort og mister lysten, at man gjør slutt og finner ro, og at man oppnår dyp innsikt, full oppvåkning og nibbana. Hvilken ene ting er dette? Det er å reflektere over læren ... fellesskapet ... etikk ... nøysomhet ... guddommer ... oppmerksomhet på pusten ... reflektere over døden ... oppmerksomhet på kroppen ... reflektere over indre ro. Dette er den ene tingen som fører til at man vender seg bort og mister lysten, at man gjør slutt og finner ro, og at man oppnår dyp innsikt, full oppvåkning og nibbana, munker."



1.16.2 (1.298–307) Andre del
Dutiyavagga

298. "Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at usunne faktorer som ennå ikke er oppstått, oppstår, eller at usunne faktorer som er til stede, vokser og blir sterkere, enn feilaktig syn, munker. Hos en som har feilaktig syn, vil usunne faktorer som ennå ikke er oppstått, oppstå, og usunne faktorer som er til stede, vil vokse og blir sterkere, munker.

299. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at sunne faktorer som ennå ikke er oppstått, oppstår, eller at sunne faktorer som er til stede, vokser og blir sterkere, enn rett syn, munker. Hos en som har rett syn, vil sunne faktorer som ennå ikke er oppstått, oppstå, og sunne faktorer som er til stede, vil vokse og blir sterkere, munker.

300. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at sunne faktorer som ennå ikke er oppstått, heller ikke oppstår, eller at sunne faktorer som er til stede, svekkes og blir borte, enn feilaktig syn, munker. Hos en som har feilaktig syn, vil sunne faktorer som ennå ikke er oppstått, heller ikke oppstå, og sunne faktorer som er til stede, vil svekkes og bli borte, munker.

301. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at usunne faktorer som ennå ikke er oppstått, ikke oppstår, eller at usunne faktorer som er til stede, svekkes og blir borte, som rett syn, munker. Hos en som har rett syn, vil usunne faktorer som ennå ikke er oppstått, heller ikke oppstå, og usunne faktorer som er til stede, vil svekkes og bli borte, munker.

302. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at feilaktig syn som ennå ikke er oppstått, oppstår, eller at feilaktig syn som er til stede, øker, enn usystematisk tenkning, munker. Hos en som tenker usystematisk, vil feilaktig syn som ennå ikke er oppstått, oppstå, og feilaktig syn som er til stede, vil øke, munker.

303. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at rett syn som ennå ikke er oppstått, oppstår, eller at rett syn som er til stede, øker, enn systematisk tenkning, munker. Hos en som tenker systematisk, vil rett syn som ennå ikke er oppstått, oppstå, og rett syn som er til stede, vil øke, munker.

304. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at levende vesener havner i pine i helvete etter døden, når kroppen går i oppløsning, som feilaktig syn, munker. Den som har feilaktig syn, havner i pine i helvete etter døden, når kroppen går i oppløsning, munker.

305. Jeg vet ikke noen annen enkeltfaktor som i den grad fører til at levende vesener finner lykke i himmelen, når kroppen går i oppløsning, som rett syn, munker. Den som har rett syn, finner lykke i himmelen etter døden, når kroppen går i oppløsning, munker.

306. Uansett hva man foretar seg når man har feilaktig syn – om det er en handling med kroppen, med talen eller med tanken – uansett hvilken intensjon, holdning eller beslutning – så lenge de skjer med et slikt syn, fører de til ting som er ubehagelige, uønsket, utrivelige, motbydelige og skadelige, munker. Hva er grunnen til det? Det er fordi grunnsynet er skadelig, munker.

Det er som om man skulle så et nimba-frø, et kosataka-frø eller et bitterurt-frø i fuktig jord. Uansett hvilken essens det suger opp fra jord eller vann, så blir det en bitter plante av det. Hva er grunnen til det? Bitterheten ligger i frøet, munker. På samme måte er det med uansett hva man foretar seg når man har feilaktig syn – om det er en handling med kroppen, med talen eller med tanken – uansett hvilken intensjon, holdning eller beslutning – så lenge de skjer med et slikt syn, fører de til ting som er ubehagelige, uønsket, utrivelige, motbydelige og skadelige, munker. Hva er grunnen til det? Det er fordi grunnsynet er skadelig, munker.

307. Uansett hva man foretar seg når man har rett syn – om det er en handling med kroppen, med talen eller med tanken – uansett hvilken intensjon, holdning eller beslutning – så lenge de skjer med et slikt syn, fører de til ting som er behagelige, velsett, trivelige, tiltalende og nyttige, munker. Hva er grunnen til det? Det er fordi grunnsynet er godt, munker.

Det er som om man skulle så et sukkerrør-frø, et drue-frø eller et riskorn i fuktig jord. Uansett hvilken essens det suger opp fra jord eller vann, så blir det en søt, velsmakende og god plante eller frukt av det. Hva er grunnen til det? Det er fordi frøet er godt, munker. På samme måte er det med uansett hva man foretar seg når man har rett syn – om det er en handling med kroppen, med talen eller med tanken – uansett hvilken intensjon, holdning eller beslutning – så lenge de skjer med et slikt syn, fører de til ting som er behagelige, velsett, trivelige, tiltalende og nyttige, munker. Hva er grunnen til det? Det er fordi grunnsynet er godt, munker."



1.16.3 (1.308–321) Tredje del
Tatiyavagga

308. "Det finnes én person som er til stor skade for folk og som bringer stor ulykke når han blir født her i denne verden, munker, en som er til skade, ulempe og smerte for guder og mennesker. Hvilken ene person er dette? Det er en som har feilaktig syn og som ser det hele vrangt og bakvendt. Han fører folk bort fra den sanne lære og befester dem i vranglære. Dette er den ene personen som er til stor skade for folk og som bringer stor ulykke når han blir født her i denne verden, munker, en som er til skade, ulempe og smerte for guder og mennesker.

309. Det finnes én person som er til stor nytte for folk og som bringer stor lykke når han blir født her i denne verden, munker, en som er til nytte, glede og lykke for guder og mennesker. Hvilken ene person er dette? Det er en som har rett syn og som ikke ser det hele vrangt og bakvendt. Han fører folk bort fra vranglære og befester dem i den rette lære. Dette er den ene personen som er til stor nytte for folk og som bringer stor lykke når han blir født her i denne verden, munker, en som er til nytte, glede og lykke for guder og mennesker.

310. Jeg vet ikke noe som er mer klanderverdig enn feilaktig syn, munker. På sitt verste er feilaktig syn uhyre klanderverdig.

311. Jeg vet ikke om noen annen person som har forårsaket så store skader og lidelser for mange mennesker, som har vært til så stor skade, ulempe og smerte for guder og mennesker som den tåpelige personen Makkhali, munker. Det er som om noen skulle sette opp et fiskegarn i en elvemunning, munker. Det ville være til stor skade, smerte, ulempe og ødeleggelse for mange fisker. På samme måte er den tåpelige personen Makkhali født inn i verden som et fiskegarn som er til stor skade, lidelse, ulempe og ødeleggelse for mange mennesker.

312. Når noen oppfordrer til feilaktig framlegging av læren og treningsdisiplinen, vil både den som oppfordrer til dette og den som praktiserer i samsvar med den feilaktige oppfordringen, pådra seg stor skade. Og hvorfor? Fordi læren blir feilaktig framlagt, munker.

313. Når noen oppfordrer til korrekt framlegging av læren og treningsdisiplinen, vil både den som oppfordrer til dette og den som praktiserer i samsvar med denne oppfordringen, vinne store fodeler. Og hvorfor? Fordi læren blir korrekt framlagt, munker.

314. Når læren og treningsdisiplinen blir feilaktig framlagt, er det giveren som bør kjenne omfanget, ikke mottakeren. Og hvorfor? Fordi læren blir feilaktig framlagt, munker.

315. Når læren og treningsdisiplinen blir korrekt framlagt, er det mottakeren som bør kjenne omfanget, ikke giveren. Og hvorfor? Fordi læren blir korrekt framlagt, munker.

316. Når læren og treningsdisiplinen blir feilaktig framlagt, får den som trener iherdig, en miserabel tilværelse. Og hvorfor? Fordi læren blir feilaktig framlagt, munker.

317. Når læren og treningsdisiplinen blir korrekt framlagt, får den som er lat, en miserabel tilværelse. Og hvorfor? Fordi læren blir korrekt framlagt, munker.

318. Når læren og treningsdisiplinen blir feilaktig framlagt, får den som er lat, en god tilværelse. Og hvorfor? Fordi læren blir feilaktig framlagt, munker.

319. Når læren og treningsdisiplinen blir korrekt framlagt, får den som trener iherdig, en god tilværelse. Og hvorfor? Fordi læren blir korrekt framlagt, munker.

320. På samme måte som det stinker av selv en bitte liten skittklatt, vil jeg ikke rose selv en bitte liten tilblivelse, ikke engang en som bare varer så lenge som et fingerknips.

321. På samme måte som det stinker av selv en bitte liten urin, spytt, puss eller blod, vil jeg ikke rose selv en bitte liten tilblivelse, ikke engang en som bare varer så lenge som et fingerknips.



1.16.4 (1.322–365) Fjerde del
Catutthavagga

322. Her i India er det få vakre parker, få vakre lunder, få vakre egner og få vakre innsjøer, munker. Men det er mange bratte stup, mange elver som det er vanskelig å krysse, mange kratt med staker og torner og mange veiløse fjellområder. På samme måte er det få vesener som er født på land, men mange flere som er født i vannet.

323. På samme måte er det flere vesener som blir født som noe annet enn mennesker enn de som blir født som mennesker. Og det er mange flere som blir født blant uvitende barbarer i utlandet enn de som blir født i de sentrale områdene av India.

324. På samme måte er det ikke så mange som er kloke, kjappe i tankegangen, dyktige og kompetente slik at de vet å skille mellom gode og dårlige utsagn. Det er mange flere som er dumme, sløve i tankegangen, ukyndige og lite kompetente til å skille mellom gode og dårlige utsagn.

325. På samme måte er det ikke så mange som har det edle visdomsøyet, munker. Det er mange flere som er dumme og uvitende.

326. På samme måte er det ikke mange som får oppleve å se ham som har kommet fram til sannheten, munker. Det er mange flere som aldri får se ham.

327. På samme måte er det ikke mange som får oppleve å høre den læren og treningsdisiplinen som ham som har kommet fram til sannheten, forklarer, munker. Det er mange flere som aldri får høre dette.

328. På samme måte er det ikke mange av dem som hører læren, som også husker den, munker. Det er mange flere som har hørt den, men som ikke husker den.

329. På samme måte er det ikke mange av dem som husker læren, som også utforsker den, munker. Det er mange flere som husker den, men som ikke utforsker den.

330. På samme måte er det ikke mange som lever i samsvar med den læren og meningen de har forstått, munker. Det er mange flere som ikke lever i samsvar med den læren og meningen de har forstått.

331. På samme måte er det få som lar seg inspirere av inspirerende emner, munker. Det er mange flere som ikke lar seg inspirere av inspirerende emner.

332. På samme måte er det få som praktiserer systematisk etter å ha blitt inspirert, munker. Det er mange flere som ikke praktiserer systematisk etter at de er blitt inspirert.

333. På samme måte er det få som oppnår konsentrasjon og fokuserer sinnet på ett punkt selv om de bestemmer seg for å begynne, munker. Det er mange flere som ikke oppnår konsentrasjon og fokuserer sinnet på ett punkt selv om de bestemmer seg for å begynne.

334. På samme måte er det få som oppnår å få utsøkt og delikat mat som gave, munker. Det er mange flere som må klare seg med det de måtte klare å få i bollen sin.

335. På samme måte er det få som oppnår å få essensen av meningen, essensen av læren og essensen av frigjøring, munker. Det er mange flere som ikke oppnår dette. Derfor skal dere trene slik: Jeg vil oppnå essensen av meningen, essensen av læren og essensen av frigjøring. Slik dere trene, munker.

336–338. Her i India er det få vakre parker, få vakre lunder, få vakre egner og få vakre innsjøer, munker. Men det er mange bratte stup, mange elver som det er vanskelig å krysse, mange kratt med staker og torner og mange veiløse fjellområder. På samme måte er det få av dem som dør som mennesker, som blir gjenfødt som mennesker, munker. Det er mange flere av dem som dør som mennesker, som blir gjenfødt i helvete, som dyr eller som spøkelser.

339–341. På samme måte er det få av dem som dør som mennesker, som blir gjenfødt som guder, munker. Det er mange flere av dem som dør som mennesker, som blir gjenfødt i helvete, som dyr eller som spøkelser.

342–344. På samme måte er det få av dem som dør som guder, som blir gjenfødt som guder, munker. Det er mange flere av dem som dør som guder, som blir gjenfødt i helvete, som dyr eller som spøkelser.

345–347. På samme måte er det få av dem som dør som guder, som blir gjenfødt som mennesker, munker. Det er mange flere av dem som dør som guder, som blir gjenfødt i helvete, som dyr eller som spøkelser.

348–350. På samme måte er det få av dem som dør i helvete, som blir gjenfødt som mennesker, munker. Det er mange flere av dem som dør i helvete, som blir gjenfødt i helvete, som dyr eller som spøkelser.

351–353. På samme måte er det få av dem som dør i helvete, som blir gjenfødt som guder, munker. Det er mange flere av dem som dør i helvete, som blir gjenfødt i helvete, som dyr eller som spøkelser.

354–356. På samme måte er det få av dem som dør som dyr, som blir gjenfødt som mennesker, munker. Det er mange flere av dem som dør som dyr, som blir gjenfødt i helvete, som dyr eller som spøkelser.

357–359. På samme måte er det få av dem som dør som dyr, som blir gjenfødt som guder, munker. Det er mange flere av dem som dør som dyr, som blir gjenfødt i helvete, som dyr eller som spøkelser.

360–362. På samme måte er det få av dem som dør som spøkelser, som blir gjenfødt som mennesker, munker. Det er mange flere av dem som dør som spøkelser, som blir gjenfødt i helvete, som dyr eller som spøkelser.

363–365. På samme måte er det få av dem som dør som spøkelser, som blir gjenfødt som guder, munker. Det er mange flere av dem som dør som spøkelser, som blir gjenfødt i helvete, som dyr eller som spøkelser.



1.17 (1.366–381) Det som skaper glede
Pasadakaradhammavagga

366–381. Det som er med på å skape glede, munker, er å bo i skogen, leve av det man får i matbollen sin, kle seg i kapper fra fillehaugen, å bare eie tre kapper, å snakke om læren, å kjenne treningsdisiplinen, omfattende kunnskaper, høy ansiennitet, gleden over å være velkledd, gleden over å ha følgere, gleden over å ha mange følgere, å være av god familie, et godt utseende, å kunne tale vakkert, ha få ønsker og god helse.



1.18 (1.382–562) Et annet kapittel om fingerknips
Aparaccharasanghatavagga

382. Om en munk utvikler første meditasjonstilstand bare et øyeblikk så langt som varigheten av et fingerknips, kan det sies om ham at han ikke mediterer forgjeves, at han følger lærerens veiledninger og undervisning, og at han ikke er en som spiser av landets gaver til ingen nytte, munker. Hva skal man da si om en som gjør mye ut av denne meditasjonstilstanden?

383–389. Om en munk utvikler andre ... tredje ... fjerde meditasjonstilstand bare et øyeblikk så langt som varigheten av et fingerknips, eller om han utvikler en frigjøring av sinnet basert på vennlighet, medfølelse, medglede eller sinnslikevekt, kan det sies om ham at han ikke mediterer forgjeves, at han følger lærerens veiledninger og undervisning, og at han ikke er en som spiser av landets gaver til ingen nytte, munker. Hva skal man da si om en som gjør mye ut av dette?

390–393. Hvis han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse ... gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse ... gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse ... gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse ...

394–397. Hvis han bestreber seg på å fremme viljen til at dårlige og usunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, heller ikke skal oppstå, setter kreftene inn på dette og holder tanken fast rettet mot det ... bestreber seg på å fremme viljen til å fordrive de dårlige og usunne tankeinnhold som allerede er oppstått, setter du kreftene inn på sette og holder tanken fast rettet mot det ... bestreber seg på å fremme viljen til at sunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, skal oppstå. setter du kreftene inn på dette og holder tanken fast rettet mot det ... bestreber seg på å fremme viljen til å la de sunne tankeinnhold som allerede er oppstått få feste seg, ikke forsømme dem, men la dem vokse, modnes og utvikle seg til de er fullkomne, setter du kreftene inn på dette og holder tanken fast rettet mot det ...

398–401. Hvis han utvikler et grunnlag for suksess basert på flittig konsentrasjon og intensjon... et grunnlag for suksess basert på flittig konsentrasjon og iherdighet ... et grunnlag for suksess basert på flittig meditasjon ... et grunnlag for suksess basert på flittig konsentrasjon og forskning ...

402–406. Hvis han utvikler evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon, og evnen til visdom ...

407–411. Hvis han utvikler kraften i tillit, kraften i energisk innsats, kraften i oppmerksomhet, kraften i konsentrasjon, og kraften i visdom ...

412–418. Hvis han utvikler oppvåkningsfaktorene oppmerksomhet, utforskning av fenomenene, energi, glede, indre fred, konsentrasjon og sinnslikevekt ...

419–426. Hvis han utvikler rett syn, rett hensikt, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon ...

427–434. Hvis han erkjenner formene i sitt indre og ser ytre former som små og vakre eller stygge, mestrer han dem ved å se dem som de er ...
Hvis han erkjenner formene i sitt indre og ser ytre former som ubegrensede og vakre eller stygge, mestrer han dem ved å se dem som de er ...
Hvis han erkjenner det formløse i sitt indre og ser ytre former som små og vakre eller stygge, mestrer han dem ved å se dem som de er ...
Hvis han erkjenner det formløse i sitt indre og ser ytre former som ubegrensede og vakre eller stygge, mestrer han dem ved å se dem som de er ...
Hvis han erkjenner det formløse i sitt indre og ser ytre former som blå, blåfargede, med blått utseende, med blå utstråling, mestrer han dem ved å se dem som de er ...
Hvis han erkjenner det formløse i sitt indre og ser ytre former som gule, gulfargede, med gult utseende, med gul utstråling, mestrer han dem ved å se dem som de er ...
Hvis han erkjenner det formløse i sitt indre og ser ytre former som røde, rødfargede, med rødt utseende, med rød utstråling, mestrer han dem ved å se dem som de er ...
Hvis han erkjenner det formløse i sitt indre og ser ytre former som hvite, hvitfargede, med hvitt utseende, med hvit utstråling, mestrer han dem ved å se dem som de er ...

435–442. Hvis han som selv har form, ser former ... erkjenner det formløse i sitt indre og ser former mens han streber etter det vakre ... hvis han har gått helt forbi enhver oppfatning av form, gjort slutt på enhver følelse av motstand og ikke bryr seg om følelsen av forskjeller, men har gått inn på det uendelige roms plan og forblir der ... hvis de går fullstendig forbi det uendelige roms plan, ser at bevisstheten er uendelig, går inn på den uendelige bevissthetens plan og forblir der ... hvis de går fullstendig forbi den uendelige bevissthetens plan, ser at intet eksisterer, går inn på intethetens plan og forblir der ... hvis de går fullstendig forbi intethetens plan, går inn på det planet hvor det verken finnes bevissthet eller ubevissthet og forblir der ... hvis de går fullstendig forbi det planet hvor det verken finnes bevissthet eller ubevissthet og stopper all bevissthet og alle inntrykk ...

443–452. Hvis han mediterer på jordobjektet ... vannobjektet ... ildobjektet ... vindobjektet ... et blått objekt ... et gult objekt ... et rødt objekt ... et hvitt objekt ... rommet som objekt ... bevisstheten som objekt ...

453–462. Hvis han utvikler bevissthet om det urene ... om døden ... om matens motbydelighet ... om at det ikke er noe å nyte i hele verden ... bevissthet om det forgjengelige ... bevissthet om at det forgjengelige er utilfredsstillende ... bevisstheten om at det utilfredsstillende er noe vi ikke kan kontrollere ... bevisstheten om å slippe taket ... bevisstheten om å miste lysten ... bevisstheten om avslutning ...

463–472. Hvis han utvikler en bevissthet om det forgjengelige ... en bevissthet om det som er utenfor kontroll ... en bevissthet om døden ... en bevissthet om matens motbydelighet ... en bevissthet om at det ikke er noe å nyte i hele verden ... en bevissthet om skjelettet ... en bevissthet om markspiste lik ... en bevissthet om blåsvarte lik ... en bevissthet om lik som har falt fra hverandre i mange deler ... en bevissthet om oppblåste lik ...

473–482. Hvis han utvikler betraktning av Buddha ... av dhamma ... av fellesskapet av de ordinerte ... av etikk ... av nøysomhet ... av guddommer ... av åndedrettet ... av døden ... av kropen ... av indre ro ...

483–492. Hvis han utvikler evnen til tillit kombinert med første meditasjonstilstand ... evnen til iherdighet ... evnen til oppmerksomhet ... evnen til konsentrasjon ...evnen til visdom ... tillitens kraft ... iherdighetens kraft ... oppmerksomhetens kraft ... konsentrasjonens kraft ... visdommens kraft ...

493—562. Hvis han utvikler disse evnene og kreftene kombinert med andre meditasjonstilstand ... tredje meditasjonstilstand ... fjerde meditasjonstilstand ... vennlighet ... medlidenhet ... medglede ... sinnslikevekt, kan det sies om ham at han ikke mediterer forgjeves, at han følger lærerens veiledninger og undervisning, og at han ikke er en som spiser av landets gaver til ingen nytte, munker. Hva skal man da si om en som gjør mye ut av denne meditasjonstilstanden?



1.19 (1.563–599) Oppmerksomhet på kroppen
Kayagatasativagga

563. Hos den som omfavner hele det store havet med sitt sinn, er hver liten bekk som renner ut i havet, inkludert, munker. På samme måte er alle sunne fenomener inkludert i visdommen til den som praktiserer og utvikler oppmerksomhet på kroppen.

564–570. Det finnes én ting som fører til stor inspirasjon ... til stor nytte ... til stor indre ro ... til oppmerksomhet og forståelse ... til at man får kunnskap og innsikt ... til at man lever lykkelig her og nå ... til at man erkjenner frukten av kunnskap og frigjøring hvis man praktiserer og utvikler den, munker. Hva er denne ene tingen? Det er oppmerksomhet på kroppen. Dette er den ene tingen som fører til stor inspirasjon ... til stor nytte ... til stor indre ro ... til oppmerksomhet og forståelse ... til at man får kunnskap og innsikt ... til at man lever lykkelig her og nå ... til at man erkjenner frukten av kunnskap og frigjøring hvis man praktiserer og utvikler den.

571. Det finnes én ting som gir ro i kropp og sinn, som roer ned tankevirksomheten ogsom utvikler kunnskapsfenomener til det fullkomne hvis man praktiserer og utvikler den, munker. Hva er denne ene tingen? Det er oppmerksomhet på kroppen. Dette er den ene tingen som gir ro i kropp og sinn, som roer ned tankevirksomheten ogsom utvikler kunnskapsfenomener til det fullkomne hvis man praktiserer og utvikler den.

572. Det finnes én ting som gjør at usunne sinnstilstander ikke oppstår og at usunne sinnstilstander som måtte være til stede, forsvinner, dersom man praktiserer og utvikler den, munker. Hva er denne ene tingen? Det er oppmerksomhet på kroppen. Dette er den ene tingen som gjør at usunne sinnstilstander ikke oppstår og at usunne sinnstilstander som måtte være til stede, forsvinner, dersom man praktiserer og utvikler den.

573. Det finnes én ting som gjør at sunne sinnstilstander som ikke er til stede, oppstår, og at sunne sinnstilstander som er til stede, vokser og styrkes dersom man praktiserer og utvikler den, munker. Hva er denne ene tingen? Det er oppmerksomhet på kroppen. Dette er den ene tingen som gjør at sunne sinnstilstander som ikke er til stede, oppstår, og at sunne sinnstilstander som er til stede, vokser og styrkes dersom man praktiserer og utvikler den.

574. Det finnes én ting som får uvitenhet til å forsvinne og viten til å oppstå, som får egenstolthet til å forsvinne, som utsletter negative tendenser og får bindingene til å forsvinne dersom man praktiserer og utvikler den, munker. Hva er denne ene tingen? Det er oppmerksomhet på kroppen. Dette er den ene tingen som får uvitenhet til å forsvinne og viten til å oppstå, som får egenstolthet til å forsvinne, som utsletter negative tendenser og får bindingene til å forsvinne dersom man praktiserer og utvikler den.

575–576. Det finnes én ting som fører til mange slags innsikt og som fører til den største indre ro uten involveringer dersom man praktiserer og utvikler den, munker. Hva er denne ene tingen? Det er oppmerksomhet på kroppen. Dette er den ene tingen som fører til mange slags innsikt og som fører til den største indre ro uten involveringer dersom man praktiserer og utvikler den.

577–579. Det finnes én ting som fører til at man trenger inn i forskjellige elementer ... at man trenger inn i mange forskjellige elementer ... at man vinner analytisk kunnskap om forskjellige elementer dersom man praktiserer og utvikler den, munker. Hva er denne ene tingen? Det er oppmerksomhet på kroppen. Dette er den ene tingen som fører til at man trenger inn i forskjellige elementer ... at man trenger inn i mange forskjellige elementer ... at man vinner analytisk kunnskap om forskjellige elementer dersom man praktiserer og utvikler den.

580–583. Det finnes én ting som fører til at man realiserer frukten av å gå ut i strømmen ... frukten av å vende tilbake bare én gang ... frukten av å ikke vende tilbake ... frukten av å bli en arahant dersom man praktiserer og utvikler den, munker. Hva er denne ene tingen? Det er oppmerksomhet på kroppen. Dette er den ene tingen som fører til at man realiserer frukten av å gå ut i strømmen ... frukten av å vende tilbake bare én gang ... frukten av å ikke vende tilbake ... frukten av å bli en arahant dersom man praktiserer og utvikler den.

584–599. Det finnes én ting som fører til visdom ... økende visdom ... stor visdom ... omfattende visdom ... enorm visdom ... grenseløs visdom ... dyp visdom ... makeløs visdom ... subtil visdom ... omfattende visdom ... rask visdom ... lett visdom ... leende visdom ... kjapp visdom ... skarp visdom ... dyptloddende visdom dersom man praktiserer og utvikler den, munker. Hva er denne ene tingen? Det er oppmerksomhet på kroppen. Dette er den ene tingen som fører til visdom ... økende visdom ... stor visdom ... omfattende visdom ... enorm visdom ... grenseløs visdom ... dyp visdom ... makeløs visdom ... subtil visdom ... omfattende visdom ... rask visdom ... lett visdom ... leende visdom ... kjapp visdom ... skarp visdom ... dyptloddende visdom dersom man praktiserer og utvikler den.



1.20 (1.600–611) Det som ikke dør
Amatavagga

600. De som ikke tar del i oppmerksomhet på kroppen, tar heller ikke del i det som ikke dør, munker. De som tar del i oppmerksomhet på kroppen, tar del i det som ikke dør.

601. De som ikke har tatt del i oppmerksomhet på kroppen, har heller tatt ikke del i det som ikke dør, munker. De som har tatt del i oppmerksomhet på kroppen, har tatt del i det som ikke dør.

602. Det som ikke dør, forsvinner for dem som oppmerksomhet på kroppen forsvinner for, munker. Det som ikke dør, forsvinner ikke for dem som oppmerksomhet på kroppen ikke forsvinner for.

603. Det som ikke dør, går tapt for dem som oppmerksomhet på kroppen går tapt for, munker. Det som ikke dør, går ikke tapt for dem som oppmerksomhet på kroppen ikke går tapt for.

604. De som neglisjerer oppmerksomhet på kroppen, neglisjerer det som ikke dør, munker. De som ikke neglisjerer oppmerksomhet på kroppen, neglisjerer ikke det som ikke dør.

605. De som glemmer oppmerksomhet på kroppen, glemmer det som ikke dør, munker. De som ikke glemmer oppmerksomhet på kroppen, glemmer ikke det som ikke dør.

606. De som ikke praktiserer oppmerksomhet på kroppen, praktiserer ikke det som ikke dør, munker. De som praktiserer oppmerksomhet på kroppen, praktiserer det som ikke dør.

607. De som ikke utvikler oppmerksomhet på kroppen, utvikler ikke det som ikke dør, munker. De som utvikler oppmerksomhet på kroppen, utvikler det som ikke dør.

608. De som ikke gjør mye ut av oppmerksomhet på kroppen, gjør ikke mye ut av det som ikke dør, munker. De som gjør mye ut av oppmerksomhet på kroppen, gjør mye ut av det som ikke dør.

609. De som ikke forstår oppmerksomhet på kroppen, forstår ikke det som ikke dør, munker. De som forstår oppmerksomhet på kroppen, forstår det som ikke dør.

610. De som ikke har full forståelse av oppmerksomhet på kroppen, har ikke full forståelse av det som ikke dør, munker. De som har full forståelse av oppmerksomhet på kroppen, har full forståelse av det som ikke dør.

611. De som ikke realiserer oppmerksomhet på kroppen, realiserer ikke det som ikke dør, munker. De som realiserer oppmerksomhet på kroppen, realiserer det som ikke dør.