Suttapitaka

Anguttaranikaya - Tekster ordnet i nummerrekkefølge

2. Dukanipata

Startside Suttapitaka Anguttaranikaya

2.1.1 Kapitlet om handlinger og resultater
Kammakaranavagga


2.1.1.1 (2.1) Overtredelser
Vajjasutta

Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Der henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Det finnes to overtredelser, munker. Hvilke to? Det er overtredelser som blir gjengjeldt her og nå, og det er overtredelser som blir gjengjeldt i et framtidig liv.

Hvilke overtredelser er det som blir gjengjeldt her og nå, munker?

Sett at en mann får se en tyv og forbryter som blir grepet av myndighetene og utsatt for mange forskjellige slags straff. Han blir pisket, slått med bambusstaver, de hogger en hånd eller en fot av ham, eller de hogger både hender og føtter av ham. De skjærer av ham et øre eller nesa, eller de skjærer både nese og ører av ham. De koker hjernen hans med en glødende jernkule, polerer skallen hans med sand, heller olje i munnen hans og tenner på den, smører hele kroppen hans inn med olje og tenner på, vikler oljekluter om handa hans og tenner på den som en fakkel, flår huden fra nakken og ned så den blir til et band som han blir hengt opp i, flår striper av huden hans og lager en drakt til ham av den, spidder ham på en jernpåle og steker ham levende, flår ham med dobbelte fiskekroker, skjærer små kjøttstykker ut av ham, slår ham med stokker og smører syre i sårene, stikker nåler i bakken gjennom ørene hans og slenger ham rundt, denger ham til hver knokkel i kroppen hans knekker, oversprøyter ham med glovarm olje, gir ham som mat til hunene, spidder ham levende på en stake og hogger hodet av ham.

Den mannen som ser dette, tenker:

‘Hvis jeg begår slike overtredelser, kommer myndighetene til å gripe meg og straffe meg på samme måte.'

Dermed avstår han fra å stjele andres eiendom, fordi han blir redd for gjengjeldelse her og nå.

Hvilke overtredelser er det som blir gjengjeldt i et framtidig liv, munker?

Sett at en mann tenker som så:

‘Dårlige handlinger, dårlig tale og dårlige tanker gir vonde og smertefulle resultater i neste liv. Hvis jeg gjør noe slikt, kommer jeg ikke da til å havne i pinefulle tilstander i helvete etter døden, når kroppen går i oppløsning?

Siden han er redd for gjengjeldelse i et framtidig liv, lar han være å utføre slike dårlige handlinger, si slike dårlige ting og tenke slike dårlige tanker. I stedet utvikler han gode handlinger, gode ord og gode tanker og oppfører seg godt. Dette er de to overtredelsene, munker. Derfor bør dere trene slik, munker:

‘Jeg vil passe meg for å begå overtredelser som blir gjengjeldt her og nå, og jeg vil passe meg for å begå overtredelser som blir gjengjeldt i et framtidig liv. Jeg vil være på vakt mot slike overtredelser, og jeg vil se farene ved dem.'

Slik bør dere trene, så dere er på vakt mot overtredelser og ser farene ved dem. På den måten kan dere regne med å unngå alle overtredelser."



2.1.1.2 (2.2) Bestrebelser
Padhanasutta

"Det finnes to slags bestrebelser som er slitsomme å gjennomføre her i verden, munker. Hvilke to? Den ene er å bo hjemme som husherre og sørge for klær, mat, bolig, medisiner og alt annet som trengs. Den andre er å forlate hjemmet, gå ut i hjemløshet og slippe taket i alle involveringer. Disse to bestrebelsene er slitsomme å gjennomføre her i verden, munker.

Den viktigste av disse to bestrebelsene er den som går ut på å slippe taket i alle involveringer. Derfor bør dere trene slik, munker:

‘Jeg vil bestrebe meg på å slippe taket i alle involveringer.'

Slik bør dere trene, munker."



2.1.1.3 (2.3) Det som gir grunn til anger
Tapaniyasutta

"Det er to ting som gir grunn til anger, munker. Hvilke to? Sett at en person har handlet feil og ikke handlet riktig, talt feil og ikke talt riktig, tenkt feil og ikke tenkt riktig. Når han tenker på at han gjort alt feil og ingenting riktig, da gir det grunn til anger. Dette er de to tingene som gir grunn til anger, munker."



2.1.1.4 (2.4) Det som ikke gir grunn til anger
Atapaniyasutta

"Det er to ting som ikke gir grunn til anger, munker. Hvilke to? Sett at en person har handlet riktig og ikke handlet feil, talt riktig og ikke talt feil, tenkt riktig og ikke tenkt feil. Når han tenker på at han gjort alt riktig og ingenting feil, da gir det ingen grunn til anger. Dette er de to tingene som ikke gir grunn til anger, munker."



2.1.1.5 (2.5) Det han innså poenget ved
Upaññatasutta

"Jeg innså poenget ved to ting, munker: Å ikke si seg tilfreds med sunne sinnstilstander, og ikke å vike tilbake for en hardere innsats. Jeg trente hardt og energisk, munker, og jeg tenkte som så:

‘Om det så bare skulle bli skinn og bein igjen av meg, om så kropp, kjøtt og blod skulle tørke inn på meg, vil jeg ikke gi opp den iherdige treningen før jeg har oppnådd det som det er mulig å oppnå med mannsmot, mannskraft og mandig innsatsvilje!'

Ved hjelp av slik iherdig trening oppnådde jeg full oppvåkning og en makeløs frihet fra alle bindinger, munker. Dere bør også trene hardt og energisk og tenke som så, munker:

‘Om det så bare skulle bli skinn og bein igjen av meg, om så kropp, kjøtt og blod skulle tørke inn på meg, vil jeg ikke gi opp den iherdige treningen før jeg har oppnådd det som det er mulig å oppnå med mannsmot, mannskraft og mandig innsatsvilje!'

Da vil dere snart ha fullført den høyere trening, munker, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Da vil dere selv innse og erkjenne direkte her og nå, og dere vil gå inn på erkjennelsen og leve i den. Derfor bør dere trene slik, munker:

‘Om det så bare skulle bli skinn og bein igjen av meg, om så kropp, kjøtt og blod skulle tørke inn på meg, vil jeg ikke gi opp den iherdige treningen før jeg har oppnådd det som det er mulig å oppnå med mannsmot, mannskraft og mandig innsatsvilje!'"



2.1.1.6 (2.6) Bindinger
Samyojanasutta

"Dere bør kjenne to holdninger, munker. Hvilke to? Det er bindinger som skaper lyster, og det er bindinger som gjør at man mister lysten. Den som bare ser på slike bindinger som skaper lyster, blir ikke kvitt lidenskapene, han blir ikke kvitt hatet og han blir ikke kvitt uvitenheten. Når han ikke blir kvitt lidenskaper, hat og uvitenhet, blir han heller ikke fri fra fødsel, alderdom, død, sorger, klager, smerter, mismot og jammer. Jeg sier at han blir ikke fri fra lidelse.

Men den som ser på slike bindinger som gjør at man mister lysten, han blir kvitt lidenskapene, han blir kvitt hatet og han blir kvitt uvitenheten. Når han blir kvitt lidenskaper, hat og uvitenhet, blir han også fri fra fødsel, alderdom, død, sorger, klager, smerter, mismot og jammer. Jeg sier at han blir fri fra lidelse. Dette er to holdninger dere bør kjenne til, munker!



2.1.1.7 (2.7) Mørke holdninger
Kanhasutta

"Det finnes to mørke holdninger, munker. Hvilke to? Det er mangel på selvrespekt og mangel på respekt for andre. Dette er to mørke holdninger, munker."



2.1.1.8 (2.8) Lyse holdninger
Sukkasutta

"Det finnes to lyse holdninger, munker. Hvilke to? Det er selvrespekt og respekt for andre. Dette er to lyse holdninger, munker."



2.1.1.9 (2.9) Holdninger som beskytter verden
Cariyasutta

"Det finnes to lyse holdninger som beskytter verden, munker. Hvilke to? Det er selvrespekt og respekt for andre. Hvis ikke disse to lyse holdningene hadde beskyttet verden, ville ingen hatt respekt for sin mor, sin mors søster, sin onkels kone, sin lærers kone eller konen til respektable personer. Verden ville ha vært full av forvirring og folk ville ha paret seg som geiter, sauer, høns, svin, hunder og sjakaler. Men siden disse to lyse holdningene beskytter verden, har man respekt for sin mor, sin mors søster, sin onkels kone, sin lærers kone og konen til respektable personer.



2.1.1.10 (2.10) Boliger i regntiden
Vassupanayikasutta

"Det finnes to perioder der man kan finne bolig for regntiden, munker. Hvilke to? Det er den tidligere og den senere. Dette er de to periodene der man kan finne bolig for regntiden."



2.1.2 (2.11–21) Kapitlet om rettstvister
Adhikaranavagga

2.1.2.1 (2.11–21) Rettstvister og annet

11. "Det finnes to krefter, munker. Hvilke to? Det er kraften i planmessig tenkning og det er kraften i meditasjon. Hva er kraften i planmessig tenkning, munker? Det er når noen tenker som så:

‘Dårlige handlinger gir vonde resultater både her og nå og i framtiden, dårlig tale og dårlige tanker gir også vonde resultater.'

Når han tenker slik, avstår han fra dårlige handlinger og utvikler gode handlinger, han avstår fra dårlige ord og utvikler heller god tale, og han avstår fra dårlige tanker og utvikler heller gode tanker. På denne måten holder han seg ren.

Hva er kraften i meditasjon, munker? Det er meditasjonskraften hos en som er under opplæring. Ved hjelp av denne kraften fordriver eleven lidenskap, hat og uvitenhet. Når han har fordrevet lidenskap, hat og uvitenhet, gjør han ikke lenger noe som er usunt, og han følger ikke dårlige innskytelser. Dette kalles kraften i meditasjon, og dette er altså de to kreftene, munker.


12. Det finnes to krefter, munker. Hvilke to? Det er kraften i planmessig tenkning og det er kraften i meditasjon. Hva er kraften i planmessig tenkning, munker? Det er når noen tenker som så:

‘Dårlige handlinger gir vonde resultater både her og nå og i framtiden, dårlig tale og dårlige tanker gir også vonde resultater.'

Når han tenker slik, avstår han fra dårlige handlinger og utvikler gode handlinger, han avstår fra dårlige ord og utvikler heller god tale, og han avstår fra dårlige tanker og utvikler heller gode tanker. På denne måten holder han seg ren.

Hva er kraften i meditasjon, munker? Det er når en munk utvikler oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på avsondrethet, lidenskapsløshet og avslutning, med løsrivelse som mål. Det er når han på samme måte utvikler oppvåkningsfaktoren utforskning av fenomenene, oppvåkningsfaktoren iherdighet, oppvåkningsfaktoren glede, oppvåkningsfaktoren indre fred, oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt basert på avsondrethet, lidenskapsløshet og avslutning, med løsrivelse som mål. Dette kalles kraften i meditasjon, og dette er altså de to kreftene, munker.


13. Det finnes to krefter, munker. Hvilke to? Det er kraften i planmessig tenkning og det er kraften i meditasjon. Hva er kraften i planmessig tenkning, munker? Det er når noen tenker som så:

‘Dårlige handlinger gir vonde resultater både her og nå og i framtiden, dårlig tale og dårlige tanker gir også vonde resultater.'

Når han tenker slik, avstår han fra dårlige handlinger og utvikler gode handlinger, han avstår fra dårlige ord og utvikler heller god tale, og han avstår fra dårlige tanker og utvikler heller gode tanker. På denne måten holder han seg ren.

Hva er kraften i meditasjon, munker? Det er når en munk isolerer seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og blir der.

Videre lar han innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og blir der.

Videre søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!‘ – og blir der.

Videre gir han slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag – og blir der. Dette kalles kraften i meditasjon, og dette er altså de to kreftene, munker.


14. Han som har kommet fram til sannheten, gir undervisning på to forskjellige måter, munker. Hvilke to? Han gir kortfattet undervisning, og han gir detaljert undervisning. Dette er de to forskjellige måtene han som har kommet fram til sannheten, gir undervisning på.


15. Hvis anklageren og den anklagede i en rettstvist mellom munker ikke har god selvinnsikt, kan tvisten bli langvarig, hard og sårende, og føre til dårlig stemning mellom munkene. Men hvis anklageren og den anklagede i en rettstvist mellom munker har god selvinnsikt, trenger ikke tvisten bli langvarig, hard og sårende, og den trenger ikke føre til dårlig stemning mellom munkene.

Hvordan kan den anklagede vise god selvinnsikt, munker? Det er når han tenker som så:

‘Jeg har oppført meg dårlig og begått en overtredelse. Denne andre munken så dette som jeg gjorde. Hvis jeg ikke hadde begått denne overtredelsen, ville det heller ikke ha vært noe for ham å se. Men siden jeg gjorde dette, og han fikk se det, ble han irritert og snakket til meg om saken. Fordi han var irritert, ble også jeg irritert over å bli snakket til på den måten, og jeg snakket til andre om dette. Så her får jeg igjen for min egen dumhet, akkurat som en smugler som blir tatt på fersk gjerning.'

På denne måten kan den anklagede vise god selvinnsikt, munker. Og hvordan kan anklageren vise god selvinnsikt? Det er når han tenker som så:

‘Denne munken har oppført seg dårlig og begått en overtredelse. Jeg så hva han gjorde. Hvis han ikke hadde begått denne overtredelsen, ville det heller ikke ha vært noe for meg å se. Men siden han gjorde dette, og jeg fikk se det, ble jeg irritert og snakket til ham om saken. Fordi jeg var irritert, ble også han irritert over å bli snakket til på den måten, og han snakket til andre om dette. Så her får jeg igjen for min egen dumhet, akkurat som en smugler som blir tatt på fersk gjerning.'

På denne måten kan anklageren vise god selvinnsikt, munker.

Hvis anklageren og den anklagede i en rettstvist mellom munker ikke har god selvinnsikt, kan tvisten bli langvarig, hard og sårende, og føre til dårlig stemning mellom munkene. Men hvis anklageren og den anklagede i en rettstvist mellom munker har god selvinnsikt, trenger ikke tvisten bli langvarig, hard og sårende, og den trenger ikke føre til dårlig stemning mellom munkene."


16. Så kom det en brahman bort til Mesteren. Han hilste høflig og pratet litt med ham før han satte seg ned. Så sa han:

"Hva er grunnen, Gotama, hva er årsaken til at noen kommer til pinefulle tilstander i helvete etter døden, etter at kroppen har gått i oppløsning?"

"Dårlig oppførsel og dårlige holdninger er grunnen til at noen kommer til pinefulle tilstander i helvete etter døden, etter at kroppen har gått i oppløsning, brahman."

"Hva er grunnen, Gotama, hva er årsaken til at noen kommer til lykkelige tilstander i himmelen etter døden, etter at kroppen har gått i oppløsning?"

"God oppførsel og gode holdninger er grunnen til at noen kommer til lykkelige tilstander i himmelen etter døden, etter at kroppen har gått i oppløsning, brahman."

"Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


17. Så kom brahmanen Janussoni bort til Mesteren. Han hilste høflig og pratet litt med ham før han satte seg ned. Så sa han:

"Hva er grunnen, Gotama, hva er årsaken til at noen kommer til pinefulle tilstander i helvete etter døden, etter at kroppen har gått i oppløsning?"

"Det kommer av hva man selv har gjort og hva man selv har unnlatt å gjøre, brahman. Dette er årsaken til at noen kommer til pinefulle tilstander i helvete etter døden, etter at kroppen har gått i oppløsning."

"Hva er grunnen, Gotama, hva er årsaken til at noen kommer til lykkelige tilstander i himmelen etter døden, etter at kroppen har gått i oppløsning?"

"Det kommer av hva man selv har gjort og hva man selv har unnlatt å gjøre, brahman. Dette er årsaken til at noen kommer til lykkelige tilstander i himmelen etter døden, etter at kroppen har gått i oppløsning."

"Jeg forstår ikke den kortfattede undervisningen du gir når den ikke blir forklart i detalj, Gotama. Det hadde vært fint om du kunne forklare dette slik at jeg kan forstå den kortfattede undervisningen du gir."

"Så hør etter og følg godt med, brahman, så skal jeg forklare det."

"Ja vel, min herre," svarte brahmanen Janussoni. Mesteren sa:

"Sett at en person har utført skadelige handlinger, uttalt skadelige ord eller tenkt skadelige tanker, og at han har unnlatt å utføre gode handlinger, uttale gode ord og tenke gode tanker. På den måten er det hva man selv har gjort og hva man selv har unnlatt å gjøre, som er årsaken til at noen kommer til pinefulle tilstander i helvete etter døden, etter at kroppen har gått i oppløsning, brahman.

Sett videre at en person har utført gode handlinger, uttalt gode ord eller tenkt gode tanker, og at han har unnlatt å utføre skadelige handlinger, uttale skadelige ord og tenke skadelige tanker. På den måten er det hva man selv har gjort og hva man selv har unnlatt å gjøre, som er årsaken til at noen kommer til lykkelige tilstander i himmelen etter døden, etter at kroppen har gått i oppløsning, brahman."

"Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


18. Ananda gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa Mesteren til ham:

"Jeg har sagt klart og tydelig at skadelige handlinger, skadelige ord og skadelige tanker er noe man bør avstå fra, Ananda."

"Hvilke uheldige resultater kan man forvente om man likevel utfører slike skadelige handlinger, skadelige ord og skadelige tanker som du klart og tydelig har sagt man bør avstå fra, Mester?"

"Hvis man utfører slike skadelige handlinger, skadelige ord og skadelige tanker som jeg klart og tydelig har sagt man bør avstå fra, kan man forvente selvbebreidelser, kritikk når forstandige mennesker oppdager det, og man får et dårlig rykte. Dessuten dør man i en forvirret tilstand kommer til pinefulle tilstander i helvete etter døden, etter at kroppen har gått i oppløsning. Slike uheldige resultater kan man forvente om man likevel utfører slike skadelige handlinger, skadelige ord og skadelige tanker som jeg klart og tydelig har sagt man bør avstå fra, Ananda.

Jeg har sagt klart og tydelig at gode handlinger, gode ord og gode tanker er noe man bør utføre, Ananda."

"Hvilke gode resultater kan man forvente om man utfører slike gode handlinger, sier slike gode ord og tenker slike gode tanker som du klart og tydelig har sagt man bør utføre, Mester?"

"Hvis man utfører slike gode handlinger, sier slike gode ord og tenker slike gode tanker som jeg klart og tydelig har sagt man bør utføre, kan man forvente å unngå selvbebreidelser, ros når forstandige mennesker oppdager det, og man får et godt rykte. Man dør uten å være forvirret, og man kommer til lykkelige tilstander i himmelen etter døden, etter at kroppen har gått i oppløsning. Slike gode resultater kan man forvente om man utfører slike gode handlinger, sier slike gode ord og tenker slike gode tanker som jeg klart og tydelig har sagt man bør utføre, Ananda."


19. "Slipp taket i det som er usunt, munker! Det går an å slippe taket i det som er usunt. Hvis det ikke hadde gått an, ville jeg heller ikke ha bedt dere om å gjøre det. Men fordi det går an å gjøre det, sier jeg: ‘Slipp taket i det som er usunt, munker!' Hvis det hadde ført til lidelse og problemer å slippe taket i det som er usunt, ville jeg ikke ha bedt dere om å gjøre det. Men fordi det fører til lykke og nytte, sier jeg: ‘Slipp taket i det som er usunt, munker!'

Dere bør utvikle det som er sunt, munker. Det går an å utvikle det som er sunt. Hvis det ikke hadde gått an, ville jeg heller ikke ha bedt dere om å gjøre det. Men fordi det går an å gjøre det, sier jeg: ‘Dere bør utvikle det som er sunt, munker!' Hvis det hadde ført til lidelse og problemer å utvikle det som er sunt, ville jeg ikke ha bedt dere om å gjøre det. Men fordi det fører til lykke og nytte, sier jeg: ‘Dere bør utvikle det som er sunt, munker!'"


20. "Det er to ting som fører til at den sanne læren blir forvrengt og forsvinner, munker. Hvilke to? Det er når ord og stavelser blir feilaktig analysert, og det er når meningen blir feilaktig tolket. Når ord og stavelser blir feilaktig analysert, blir også meningen tolket feil. Dette er to ting som fører til at den sanne læren blir forvrengt og forsvinner, munker."


21. "Det er to ting som fører til at den sanne læren består og ikke blir forvrengt, munker. Hvilke to? Det er når ord og stavelser blir riktig analysert, og det er når meningen blir riktig tolket. Når ord og stavelser blir riktig analysert, blir også meningen tolket riktig. Dette er to ting som fører til at den sanne læren består og ikke blir forvrengt, munker."



2.1.3 (2.22–32) Kapitlet om tosken
Balavagga

22. "Det finnes to slags tosker, munker. Hvilke to? Det er han som ikke ser feil som feil, og det er han som ikke tilgir feil andre har begått, slik han burde. Dette er de to toskene.

Det finnes to slags vismenn, munker. Hvilke to? Det er han som ser feil som feil, og det er han som tilgir feil andre har begått, slik han burde. Dette er de to vismennene."


23. "Det finnes to personer som forvrenger læren til ham som har kommet fram til sannheten, munker. Hvilke to? Det er den dårlige personen som taler ut fra ondskap, og det er den troende personen som ikke har forstått læren. Dette er de to som forvrenger læren til ham som har kommet fram til sannheten."


24. "Det finnes to personer som forvrenger læren til ham som har kommet fram til sannheten, munker. Hvilke to? Det er den personen som sier at han som har kommet fram til sannheten, har sagt noe som han ikke har sagt. Og det er den personen som sier at han som har kommet fram til sannheten, ikke har sagt noe som han faktisk har sagt. Dette er de to som forvrenger læren til ham som har kommet fram til sannheten.

Det finnes to personer som ikke forvrenger læren til ham som har kommet fram til sannheten, munker. Hvilke to? Det er den personen som ikke sier at han som har kommet fram til sannheten, har sagt noe som han ikke har sagt. Og det er den personen som sier at han som har kommet fram til sannheten, har sagt noe som han faktisk har sagt. Dette er de to som ikke forvrenger læren til ham som har kommet fram til sannheten.


"25. "Det finnes to personer som forvrenger læren til ham som har kommet fram til sannheten, munker. Hvilke to? Det er han som sier at en tekst som allerede er forklart, trenger forklaring, og det er han som sier at en tekst som trenger forklaring, allerede er forklart. Dette er de to som forvrenger læren til ham som har kommet fram til sannheten."


26. "Det finnes to personer som ikke forvrenger læren til ham som har kommet fram til sannheten, munker. Hvilke to? Det han som sier at en tekst som trenger forklaring, trenger forklaring, og det er han som sier at en tekst som allerede er forklart, allerede er forklart. Dette er de to som forvrenger læren til ham som har kommet fram til sannheten."


27. "Han som handler i hemmelighet, kan vente seg ett av to, munker: Enten havner han i helvete, eller så blir han gjenfødt som dyr. Han som handler åpenlyst, kan vente seg ett av to: Enten blir han gjenfødt blant gudene, eller han blir gjenfødt som menneske."


28. "Den som har feilaktig syn, kan vente seg ett av to, munker: Enten havner han i helvete, eller så blir han gjenfødt som dyr."


29. "Den som har rett syn, kan vente seg ett av to, munker: Enten blir han gjenfødt blant gudene, eller han blir gjenfødt som menneske."


30. "Den som har dårlig moral, kan vente seg ett av to, munker: Enten havner han i helvete, eller så blir han gjenfødt som dyr. Den som har god moral, kan vente seg ett av to: Enten blir han gjenfødt blant gudene, eller han blir gjenfødt som menneske."


31. "Jeg ser to grunner til å oppholde seg i ensomme skogtrakter, munker. Hvilke to? Jeg ser at man kan glede seg over livet her og nå, og jeg ser at man kan vise medfølelse med dem som kommer etter oss. Dette er de to grunnene jeg ser til å oppholde seg i ensomme skogtrakter."


32. "Det er to ting som er avhengige av kunnskap, munker. Hvilke to? Indre ro og innsikt. Hvorfor skal man utvikle indre ro? Det er fordi det foredler sinnet. Hva er det man utvikler hvis sinnet blir foredlet? Man slipper taket i det som finnes av lidenskaper. Hva er det man utvikler hvis innsikten blir foredlet, munker? Man foredler visdommen. Hva er det man utvikler hvis visdommen blir foredlet? Man slipper taket i uvitenheten. Et sinn som er forurenset av lidenskaper, vinner ikke frihet, munker, og det gjør heller ikke en visdom som er forurenset av uvitenhet. Slik er det altså at når man frir seg fra lidenskaper, vinner man frigjøring gjennom sinnet, og når man frir seg fra uvitenhet, oppnår man frigjøring gjennom visdom, munker."



2.1.4 (2.33–42) Kapitlet om ro i sinnet
Samacittavagga


33. "Jeg skal forklare holdningene til dårlige og gode mennesker, munker. Så følg med og hør godt etter!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Hvordan er holdningen til dårlige mennesker, munker? Dårlige mennesker viser ingen takknemlighet og setter ikke pris på det som blir gjort for dem. Slike mennesker er kjent for at de ikke viser noen takknemlighet og ikke setter pris på det som blir gjort for dem. Det å ikke vise takknemlighet og ikke sette pris på det som blir gjort for dem, er noe som kjennetegner dårlige mennesker.

Men gode mennesker viser takknemlighet og setter pris på det som blir gjort for dem. Slike mennesker er kjent for at de viser takknemlighet og setter pris på det som blir gjort for dem. Det å vise takknemlighet og sette pris på det som blir gjort for dem, er noe som kjennetegner gode mennesker."


34. "Det er to mennesker dere aldri kan betale tilbake det de fortjener, munker, og det er mor og far. Ikke engang om dere skulle bære mor på den ene skulderen og far på den andre til dere ble hundre år, og salve, bade og massere dem og tørke dem for avføring, ville dere få betalt dem tilbake det de fortjener. Ikke om dere gjorde dem til keisere over hele verden med alle dens skatter, ville dere få betalt dem tilbake det de fortjener.

Og hvorfor?

Fordi mor og far gjør så mye for sine barn. De oppdrar dem og gir dem mat og undervisning.

Men den som fører sine foreldre fra uvisshet til overbevisning, som gir dem fotfeste i etisk atferd, fører dem fra gjerrighet til gavmildhet og fra uforstand til visdom – han betaler til fulle sin gjeld."


35. Da kom en brahman bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Hvilken lære underviser du i, Gotama?"

"Jeg underviser i hva man bør gjøre og hva man ikke bør gjøre, brahman."

"Hva vil det si at du underviser i hva man bør gjøre og hva man ikke bør gjøre, Gotama?"

"Det jeg sier man ikke bør gjøre, brahman, er dårlig handlinger, dårlige ord og dårlige tanker. Jeg sier det er mange slags skadelige og usunne aktiviteter man bør holde seg unna. Det jeg sier man bør gjøre, er gode handlinger, gode ord og gode tanker. Jeg sier det er mange slags sunne aktiviteter man bør utføre."

"Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


36. Da gikk husherren Anathapindika bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Hvor mange her i verden er det som fortjener gaver, Mester? Og hvor bør man gi gaver?"

"Det er to personer her i verden som fortjener gaver, husherre. Det er han som er utlært og det er han som er under opplæring. Disse to fortjener gaver, så det er her man bør gi gaver."

Slik talte Mesteren, og han føyde til dette verset:

"Den som er utlært og den som er under opplæring
fortjener gaver fra dem som gir offergaver.
De er rakryggede både i kropp, tale og sinn.
De er en åker for dem som vil ofre,
og gaver som blir gitt der, gir store frukter."


37. Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Ved samme anledning var Sariputta i Migaras mors paviljong i Østparken i Savatthi. Sariputta henvendte seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, min venn," svarte munkene.

Sariputta sa:

"Jeg skal forklare de indre og ytre bindingene for dere, mine venner. Så følg med og hør godt etter!"

"Ja vel, min venn," svarte munkene.

Sariputta sa:

"Hvem er så en person med indre bindinger, mine venner? Det er en munk med god moral som er beskyttet av munkenes treningsdisiplin, som holder seg til de områder der han skal være og som ser fare i det minste feiltrinn. Han påtar seg treningsreglene og følger dem. Etter at han er død, når legemet går i oppløsning, blir han gjenfødt i en av gudeverdenene. Etter at han dør fra den tilstanden, kommer han tilbake hit. Dette kalles en person med indre bindinger, en som vender tilbake hit.

Hvem er så en person med ytre bindinger, mine venner? Det er en munk med god moral som er beskyttet av munkenes treningsdisiplin, som holder seg til de områder der han skal være og som ser fare i det minste feiltrinn. Han påtar seg treningsreglene og følger dem. Han oppnår en fredfylt frigjøring av sinnet og blir værende i den. Etter at han er død, når legemet går i oppløsning, blir han gjenfødt i en av gudeverdenene. Etter at han dør fra den tilstanden, blir han en som ikke vender tilbake. Dette kalles en person med ytre bindinger, en som ikke vender tilbake.

Videre har vi en annen munk med god moral som er beskyttet av munkenes treningsdisiplin, som holder seg til de områder der han skal være og som ser fare i det minste feiltrinn. Han påtar seg treningsreglene og følger dem, og han oppnår å miste interessen for sanselige nytelser, slik at han vender seg bort fra dem og gjør slutt på dem. Han oppnår å gjøre slutt på begjær og grådighet. Etter at han er død, når legemet går i oppløsning, blir han gjenfødt i en av gudeverdenene. Etter at han dør fra den tilstanden, blir han en som ikke vender tilbake. Dette kalles en person med ytre bindinger, en som ikke vender tilbake."

Nå gikk flere guddommer med ro i sinnet bort til Mesteren, hilste høflig på ham og ble stående der. Så sa de:

"Sariputta er i Migaras mors paviljong i Østparken, og der forklarer han folk hva de indre og ytre bindingene er, Mester. Tilhørerne gleder seg over dette. Det hadde vært fint om du ville vise medfølelse og gå bort til Sariputta, Mester."

Mesteren samtykket i taushet. Dermed forsvant han fra Jetalunden og dukket opp foran Sariputta i Migaras mors paviljong i Østparken, like lett som når en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen. Der satte han seg på en sitteplass som sto klar. Sariputta hilste høflig på ham, og så satte han seg også ned. Mesteren sa:

"Her kom det flere guddommer med ro i sinnet bort til meg, Sariputta, og de sa at du var i Migaras mors paviljong i Østparken, og forklarte folk hva de indre og ytre bindingene er, Mester. Tilhørerne gledet seg over dette, sa de. Og de sa også at det hadde vært fint om jeg ville vise medfølelse og gå bort til deg, Sariputta. Disse guddommene – det var ti, tjue, tretti, førti, femti, hundre av dem – sto på spissen av en nål uten at det var noen trengsel mellom dem. Nå kan det hende du tenker at det var der, det, at disse ti, tjue, tretti, førti, femti, hundre guddommene sto på spissen av en nål uten at det var noen trengsel mellom dem. Men det er ikke slik dette skal ses, Sariputta. Det var nettopp her disse ti, tjue, tretti, førti, femti, hundre guddommene sto på spissen av en nål uten at det var noen trengsel mellom dem. Derfor bør dere trene slik, Sariputta:

‘Vi vil utvikle sinnsro og fred i sinnet.'

Slik bør dere trene, Sariputta. Når dere utvikler sinnsro og fred i sinnet, kommer både handlinger, ord og tanker til å være fredelige. Omvandrende asketer fra andre sekter som ikke har hørt denne utredningen av læren, går til grunne."


38. Slik har jeg hørt det:

En gang var munken Kaccana den store i Varana, der han holdt til ved bredden av Bhaddasari. Da kom brahmanen Aramadanda bort til ham, hilste høflig og pratet litt med ham før han satte seg ned. Så sa han:

"Hva er grunnen, Kaccana, hva er årsaken til at fyrster krangler med fyrster, brahmaner krangler med brahmaner og husherrer krangler med husherrer?"

"Grunnen til at fyrster krangler med fyrster, brahmaner krangler med brahmaner og husherrer krangler med husherrer er at man liker og knytter seg lidenskapelig til sansenytelser, og grådigheten fører til at man griper til heftige utbrudd, brahman."

"Hva er grunnen, Kaccana, hva er årsaken til at munker krangler med munker?"

"Grunnen til at munker krangler med munker er at man liker og knytter seg lidenskapelig til teorier, og grådigheten fører til at man griper til heftige utbrudd, brahman."

"Men finnes det noen her i verden som har lagt bak seg det at man liker og knytter seg lidenskapelig til sansenytelser, og grådigheten fører til at man griper til heftige utbrudd, og som også har lagt bak seg det at man liker og knytter seg lidenskapelig til teorier, og grådigheten fører til at man griper til heftige utbrudd, Kaccana? Finnes det noen som har lagt alt dette bak seg?"

"Ja, det finnes noen som har lagt alt dette bak seg, brahman."

"Men hvem er det som har lagt alt dette bak seg, Kaccana?"

"I øst ligger det en by som heter Savatthi, og der bor det en Mester som er en arahant og som har oppnådd fullkommen oppvåkning. Han har lagt alt dette bak seg, brahman."

Da brahmanen Aramadanda hørte dette, reiste han seg opp, la ytterkappen over den ene skulderen, knelte ned på høyre kne, snudde seg i retning av der Mesteren var, løftet hendene med håndflatene mot hverandre og utbrøt tre ganger:

"Jeg bøyer meg for den ærverdige Mesteren som har oppnådd fullkommen oppvåkning, jeg bøyer meg for den ærverdige Mesteren som har oppnådd fullkommen oppvåkning, jeg bøyer meg for den ærverdige Mesteren som har oppnådd fullkommen oppvåkning. Utmerket, Kaccana, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Kaccana. Nå tar jeg tilflukt i Mester Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Kaccana, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


39. En gang var Kaccana den store i Gundalunden i Madhura. Da kom brahmanen Kandarayana bort til ham, hilste høflig og pratet litt med ham før han satte seg ned. Så sa han:

"Jeg har hørt at du ikke hilser på gamle brahmaner, at du verken reiser deg eller ber disse eldre, gamle og skrøpelige brahmanene sette seg ned, Kaccana. Er dette sant? Hvis det er slik, er jo ikke dette pent gjort av deg."

"Mesteren som vet og ser, arahanten som har oppnådd fullkommen oppvåkning, har forklart hva som er grunnleggende når det gjelder eldre og yngre mennesker, brahman. Den som fråtser i sansenytelser og lever omgitt av slikt som han kan nyte gjennom sansene, brenner av lengsel etter sansenytelser, fortæres av sansenytelser og stadig er på jakt etter slike, kan ikke kalles en eldre, men en ung tosk – selv om han er åtti, nitti eller hundre år gammel.

Men den som ikke fråtser i sansenytelser, som ikke lever omgitt av slikt som han kan nyte gjennom sansene, som ikke brenner av lengsel etter sansenytelser, fortæres av sansenytelser og stadig er på jakt etter slike, han kan kalles en vismann, en eldre – selv om han er ung av år, ikke er blitt grå i håret og fortsatt er i sin beste ungdom, brahman."

Da brahmanen Kandarayana hørte dette, reiste han seg, la kappen over den ene skulderen, bøyde hodet for føttene til de unge munkene og sa:

"Det er dere som er eldre. Dere har det som er grunnleggende for eldre. Det er jeg som er den unge. Det er jeg som har det som er grunnleggende for ungdom. Utmerket, Kaccana, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Kaccana. Nå tar jeg tilflukt i Mester Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Kaccana, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


40. "Når røverne er sterke og fyrstene er svake, er det ikke lett for fyrstene å dra omkring og holde oppsyn med grensedistriktene, munker. Da er det heller ikke lett for brahmaner og borgere å ha tilsyn med det arbeidet som blir utført utendørs.

Slik er det også når dårlige munker er sterke og gode munker er svake, munker. Da tier de gode munkene stille og forholder seg tause i forsamlingen, eller de trekker ut til grensedistriktene. Dette er til stor skade og ulykke for folk flest, til stor skade og ulykke for både guder og mennesker.

Men når fyrstene er sterke og røverne er svake, er det lett for fyrstene og dra omkring og holde oppsyn med grensedistriktene, og det er lett for brahmaner og borgere å ha tilsyn med det arbeidet som blir utført utendørs.
Slik er det også når gode munker er sterke og dårlige munker er svake, munker. Da tier de dårlige munkene stille og forholder seg tause i forsamlingen, eller de trekker ut til grensedistriktene. Dette er til stor nytte og glede for folk flest, til stor nytte og glede for både guder og mennesker."

41. "Jeg roser ikke dårlig oppførsel, verken hos legfolk eller munker. Uansett om det er en legmann eller en munk som oppfører seg dårlig, så vil en slik oppførsel ikke føre til rett praksis eller sunne tilstander, munker.

Men jeg roser god oppførsel, det være seg hos legfolk eller munker. Uansett om det er en legmann eller en munk som oppfører seg godt, så vil en slik oppførsel føre til rett praksis og sunne tilstander, munker."


42. "Når munker misforstår suttaene og setter innhold og mening til side, selv om de har en rett forståelse av ordene og grammatikken, er de til stor skade og ulykke for folk flest, til stor skade og ulykke for både guder og mennesker.

Men når munker forstår suttaene riktig, har rett forståelse av ordene og grammatikken og følger innholdet og meningen, er de til stor nytte og glede for folk flest, til stor nytte og glede for både guder og mennesker."



2.1.5 (2.43–52) Kapitlet om forsamlinger
Parisavagga

43. "Det finnes to slags forsamlinger munker. Hvilke to? Det er en overfladisk forsamling og en dypsindig forsamling. Hva menes med en overfladisk forsamling? Det er en forsamling der munkene er overlegne, arrogante og vinglete, der de skravler om hva som helst, der de er uoppmerksomme, mangler forståelse og konsentrasjon, der sinnet og sansene flakker fra det ene til det andre. Dette er en overfladisk forsamling, munker.
Hva menes med en dypsindig forsamling? Det er en forsamling der munkene ikke er overlegne, arrogante eller vinglete, der de ikke skravler om hva som helst, der de har uoppmerksomhet, har dyp forståelse og konsentrasjon, der sinnet er samlet og sansene ikke flakker fra det ene til det andre. Dette er en dypsindig forsamling, munker. Og av disse to forsamlingene er den dypsindige den beste."


44. "Det finnes to slags forsamlinger munker. Hvilke to? Det er en stridbar forsamling og en vennskapelig forsamling. Hva menes med en stridbar forsamling? Det er en forsamling der munkene krangler, disputerer og er uenige, der de sårer hverandre med skarpe tunger. Dette er en stridbar forsamling, munker.

Hva menes med en vennskapelig forsamling? Det er en forsamling der munkene har et vennlig sinnelag, der de ikke krangler, men omgås og blander seg med hverandre som melk med vann, der de betrakter hverandre med vennlig blikk. Dette er en vennskapelig forsamling, munker. Og av disse to forsamlingene er den vennskapelige den beste."


45. "Det finnes to slags forsamlinger munker. Hvilke to? Det er en forsamling som ikke setter seg høye mål, og det er en forsamling som setter seg høye mål. Hva menes med en forsamling som ikke setter seg høye mål? Det er en forsamling der de eldre munkene lever i overflod og er dovne, der de tar føringen i å falle tilbake til et verdslig liv, der de ikke gidder å meditere i ensomhet, der de ikke setter inn kreftene for å oppnå det de ennå ikke har oppnådd, for å nå fram til erkjennelse av det de ennå ikke har erkjent. Yngre generasjoner følger deres eksempel og lever også i overflod og er dovne. De tar også føringen i å falle tilbake til et verdslig liv, de gidder ikke å meditere i ensomhet, de setter ikke inn kreftene for å oppnå det de ennå ikke har oppnådd, for å nå fram til erkjennelse av det de ennå ikke har erkjent. Dette er en forsamling som ikke setter seg høye mål, munker.

Hva menes med en forsamling som setter seg høye mål? Det er en forsamling der de eldre munkene ikke lever i overflod eller er dovne. De faller ikke tilbake til et verdslig liv, de tar føringen i å meditere i ensomhet, og de setter inn kreftene for å oppnå det de ennå ikke har oppnådd, for å nå fram til erkjennelse av det de ennå ikke har erkjent. Yngre generasjoner følger deres eksempel og lever heller ikke i overflod og er heller ikke dovne. De faller ikke tilbake til et verdslig liv, de tar føringen i å meditere i ensomhet, og de setter inn kreftene for å oppnå det de ennå ikke har oppnådd, for å nå fram til erkjennelse av det de ennå ikke har erkjent. Dette er en forsamling som setter seg høye mål, munker. Og av disse to forsamlingene er det den som setter seg høye mål, som er den beste."


46. "Det finnes to slags forsamlinger munker. Hvilke to? Det er en forsamling som ikke er edel, og det er en forsamling som er edel. Hva menes med en forsamling som ikke er edel? Det er en forsamling der munkene ikke har en klar forståelse av hva som er lidelse, hva som er lidelsens årsak, hva som er lidelsens avslutning og heller ikke av veien som fører til lidelsens avslutning. Dette er en forsamling som ikke er edel, munker.

Hva menes med en forsamling som er edel? Det er en forsamling der munkene har en klar forståelse av hva som er lidelse, hva som er lidelsens årsak, hva som er lidelsens avslutning og likeså en klar forståelse av veien som fører til lidelsens avslutning. Dette er en forsamling som er edel, munker. Og av disse to forsamlingene er det den som er edel, som er den beste."


47. "Det finnes to slags forsamlinger munker. Hvilke to? Det er en forsamling som er bunnfall, og det er en forsamling som er kremen. Hva menes med en forsamling som er bunnfall? Det er en forsamling der munkene følger sine lyster, der de følger hatets, uvitenhetens og fryktens vei. Dette kalles en forsamling som er bunnfall, munker.

Hva menes menes med en forsamling som er kremen? Det er en forsamling der munkene ikke følger sine lyster, der de ikke følger hatets, uvitenhetens og fryktens vei. Dette kalles en forsamling som er kremen, munker. Og av disse to forsamlingene er det den forsamlingen som er kremen, som er den beste."


48. "Det finnes to slags forsamlinger munker. Hvilke to? Det er en forsamling som har trening i litterære spissfindigheter, men ikke i å stille spørsmål, og det er en forsamling som har trening i å stille spørsmål, men ikke i litterære spissfindigheter. Hva menes med en forsamling som har trening i litterære spissfindigheter, men ikke i å stille spørsmål? Det er en forsamling der munkene ikke bryr seg om å lytte til, studere, analysere eller lære utenat dype tekster med dyp og oververdslig mening, tekster som handler om tomhet og som er uttalt av ham som har nådd fram til sannheten. Men tekster på kunstferdig versemål, tekster med fraser som klinger vakkert, satt sammen av elever fra andre skoler – disse tekstene lytter de til, studerer, analyserer og lærer utenat. Og mens de lærer disse tekstene, stiller de hverandre ingen spørsmål om hva dette er eller hva meningen med dette er. Dermed får de ikke noen forståelse av tekstene og de fatter heller ikke dybdene i dem. De blir ikke kvitt tvilen på de punktene der tvilen måtte oppstå. Dette kalles en forsamling som har trening i litterære spissfindigheter, men ikke i å stille spørsmål, munker.

Hva menes med en forsamling som har trening i å stille spørsmål, men ikke i litterære spissfindigheter? Det er en forsamling der munkene ikke bryr seg om å lytte til, studere, analysere eller lære utenat tekster på kunstferdig versemål, tekster med fraser som klinger vakkert, satt sammen av elever fra andre skoler. Men dype tekster med dyp og oververdslig mening, tekster som handler om tomhet og som er uttalt av ham som har nådd fram til sannheten – disse tekstene lytter de til, studerer, analyserer og lærer utenat. Og mens de lærer disse tekstene, stiller de hverandre spørsmål om hva dette er og hva meningen med dette er. Dermed får de god forståelse av tekstene og de fatter dybdene i dem. De blir kvitt tvilen på de punktene der tvilen måtte oppstå. Dette kalles en forsamling som har trening i å stille spørsmål, men ikke i litterære spissfindigheter, munker. Og av disse to forsamlingene er det den der munkene har trening i å stille spørsmål, som er den beste."


49. "Det finnes to slags forsamlinger munker. Hvilke to? Det er en forsamling som vektlegger materielle goder, men ikke å utvikle sinnet. Og det er en forsamling som vektlegger å utvikle sinnet, men ikke materielle goder. Hva menes med en forsamling som vektlegger materielle goder, men ikke å utvikle sinnet? Det er en forsamling der munkene roser hverandre framfor borgere kledd i hvitt, og sier at den og den munken er befridd på begge måter, han der er befridd gjennom visdom, han der har realisert visdommen i sin egen kropp, han der har nådd fram til rett syn, han der følger læren, han der følger sin overbevisning, han der har en høytstående moral, mens han der har en dårlig moral. Dette fører til at de mottar store gaver, og de blir grådige og fylt av blindt begjær etter disse gavene, slik at de ikke ser ulempene ved dem, men nyter dem uten tanke på å befri seg fra grådigheten. Dette kalles en forsamling som vektlegger materielle goder, men ikke å utvikle sinnet, munker.

Hva menes med en forsamling som vektlegger å utvikle sinnet, men ikke materielle goder? Det er en forsamling der munkene ikke roser hverandre framfor borgere kledd i hvitt, og ikke sier at den og den munken er befridd på begge måter, han der er befridd gjennom visdom, han der har realisert visdommen i sin egen kropp, han der har nådd fram til rett syn, han der følger læren, han der følger sin overbevisning, han der har en høytstående moral, mens han der har en dårlig moral. Dette fører til at de mottar store gaver, men de blir ikke grådige og fylt av blindt begjær etter disse gavene, for de ikke ser ulempene ved dem, og derfor nyter dem med tanke på å befri seg fra grådigheten. Dette kalles en forsamling som vektlegger å utvikle sinnet, men ikke materielle goder, munker. Og av disse to forsamlingene er det den som vektlegger å utvikle sinnet, men ikke materielle goder, som er den beste."


50. "Det finnes to slags forsamlinger munker. Hvilke to? Det er en disharmonisk forsamling og det er en harmonisk forsamling. Hva menes med en disharmonisk forsamling? Det er en forsamling der man gjør slikt som strider mot læren og ikke slikt som er i harmoni med læren, der man gjør slikt som strider mot treningsdisiplinen og ikke slikt som er i harmoni med treningsdisiplinen, der man er stolte av å gjøre slikt som strider mot læren og ikke slikt som er i harmoni med læren, der man er stolte av å gjøre slikt som strider mot treningsdisiplinen og ikke slikt som er i harmoni med treningsdisiplinen. Dette kalles en disharmonisk forsamling, munker.

Hva menes med en harmonisk forsamling? Det er en forsamling der man gjør slikt som er i harmoni med læren og ikke slikt som strider mot læren, der man gjør slikt som er i harmoni med treningsdisiplinen og ikke slikt som strider mot treningsdisiplinen, der man er stolte av å gjøre slikt som er i harmoni med læren og ikke slikt som strider mot læren, der man er stolte av å gjøre slikt som er i harmoni med treningsdisiplinen og ikke slikt som strider mot treningsdisiplinen. Dette kalles en harmonisk forsamling, munker. Og av disse to forsamlingene er den harmoniske den beste."


51. "Det finnes to slags forsamlinger munker. Hvilke to? Det er en rettmessig og en urettmessig forsamling ... osv ... Dette er de to forsamlingene, munker Og av disse to forsamlingene er den rettmessige den beste."


52. "Det finnes to slags forsamlinger munker. Hvilke to? Det er en forsamling der man ikke snakker slik det sømmer seg, og en forsamling der man snakker slik det sømmer seg. Hva menes med en forsamling der man ikke snakker slik det sømmer seg? Det er en forsamling der munkene starter en debatt om rett og galt. De klarer ikke å overbevise hverandre eller komme til enighet, de klarer ikke å finne noen løsning som alle blir tilfreds med. De skaper ingen forståelse hos andre og forstår selv ikke noe. De står hardt på egne meninger og er ikke innstilt på å gi seg eller inngå kompromisser, og de er steile og hevder hardnakket at ‘dette er sannhet – alt annet er feil'. Dette kalles en forsamling der man ikke snakker slik det sømmer seg, munker.

Hva menes med en forsamling der man snakker slik det sømmer seg? Det er en forsamling der munkene starter en debatt om rett og galt. De klarer å overbevise hverandre og komme til enighet, de klarer å finne noen løsning som alle blir tilfreds med. De skaper forståelse hos andre og oppnår forståelse selv. De står ikke hardt på egne meninger og er innstilt på å gi seg eller inngå kompromisser, og de er ikke steile og hevder ikke at ‘dette er sannhet – alt annet er feil'. Dette kalles en forsamling der man snakker slik det sømmer seg, munker. Og av disse to forsamlingene er den der man snakker slik det sømmer seg, den beste."



2.2 Den andre gruppen med femti tekster
Dutiyapannasaka


2.2.1 (2.53–64) Kapitlet om personer
Puggalavagga


53. "Det er to personer som er til stor glede og nytte for mange mennesker når de står fram i verden, munker, til stor glede og nytte for mange mennesker, for både guder og mennesker. Hvilke to? Det er en arahant, en som har kommet fram til sannheten og oppnådd fullkommen oppvåkning, og det er en keiser med verdensherredømme. Disse to personene er til stor glede og nytte for mange mennesker når de står fram i verden, munker."


54. "Det er to personer som er usedvanlige mennesker når de står fram i verden, munker. Hvilke to? Det er en arahant, en som har kommet fram til sannheten og oppnådd fullkommen oppvåkning, og det er en keiser med verdensherredømme. Disse to personene er usedvanlige mennesker når de står fram i verden, munker."


55. "Det er to personer som mange sørger over når de dør, munker. Hvilke to? Det er en arahant, en som har kommet fram til sannheten og oppnådd fullkommen oppvåkning, og det er en keiser med verdensherredømme. Dette er to personer som mange sørger over når de dør, munker."


56. "Det er to personer som fortjener et minnesmerke i form av en stupa, munker. Hvilke to? Det er en arahant, en som har kommet fram til sannheten og oppnådd fullkommen oppvåkning, og det er en keiser med verdensherredømme. Dette er to personer som fortjener et minnesmerke i form av en stupa, munker."


57. "Det er to personer som har nådd oppvåkningen, munker. Hvilke to? Det er en arahant, en som har kommet fram til sannheten og oppnådd fullkommen oppvåkning, og det er en som har oppnådd oppvåkning bare for sin egen del (paccekabuddha). Dette er de to personene som har nådd oppvåkningen, munker."


58. "Det er to som ikke blir redde for tordenskrall, munker. Hvilke to? Det er en munk som har utslettet alle negative tendenser i seg selv, og det er en fullblodselefant. Dette er de to som ikke blir redde for tordenskrall, munker."


59. "Det er to som ikke blir redde for tordenskrall, munker. Hvilke to? Det er en munk som har utslettet alle negative tendenser i seg selv, og det er en fullblodshest. Dette er de to som ikke blir redde for tordenskrall, munker."

60. "Det er to som ikke blir redde for tordenskrall, munker. Hvilke to? Det er en munk som har utslettet alle negative tendenser i seg selv, og det er løven, dyrenes konge. Dette er de to som ikke blir redde for tordenskrall, munker."


61. "Det er to grunner til at åndene ikke snakker som mennesker, munker. Hvilke to? De vil ikke lyve, og de vil ikke baktale andre med usannheter. Dette er de to grunnene til at åndene ikke snakker som mennesker, munker."


62. "Det er to ting kvinner ikke har fått nok av når de dør, munker. Hvilke to? Det er seksuelt samkvem og barnefødsler. Dette er de to tingene kvinner ikke har fått nok av når de dør, munker."63. "Jeg skal fortelle dere om det å leve sammen med ukultiverte mennesker og å leve sammen med kultiverte mennesker, munker. Hør etter og følg godt med, så skal jeg forklare det."

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Hvordan er det å leve sammen med ukultiverte mennesker, munker? Hvordan lever ukultiverte mennesker sammen? Det er når en eldre munk tenker: ‘Den eldre munken skal ikke si noe til meg og jeg vil ikke si noe til ham, den munken med middels ansiennitet skal ikke si noe til meg og jeg vil ikke si noe til ham, den unge munken skal ikke si noe til meg og jeg vil ikke si noe til ham. Hvis en av disse munkene snakker til meg, er det nok for å skade meg, ikke for å være til hjelp. Hvis jeg svarer nei til ham, blir han bare irritert. Og hvis jeg ser han hadde rett, vil jeg ikke ta det til følge.' Munker med middels ansiennitet og yngre munker tenker på samme måte. Slik er det å leve sammen med ukultiverte mennesker, munker.

Hvordan er det å leve sammen med kultiverte mennesker, munker? Hvordan lever kultiverte mennesker sammen? Det er når en eldre munk tenker: ‘Den eldre munken kan gjerne si noe til meg og jeg kan gjerne si noe til ham, den munken med middels ansiennitet kan gjerne si noe til meg og jeg kan gjerne si noe til ham, den unge munken kan gjerne si noe til meg og jeg kan gjerne si noe til ham. Hvis en av disse munkene snakker til meg, er det nok for å være til hjelp, ikke for å skade meg. Da vil jeg takke ham og ikke irritere ham. Og hvis jeg ser han hadde rett, vil jeg ta det til følge.' Munker med middels ansiennitet og yngre munker tenker på samme måte. Slik er det å leve sammen med kultiverte mennesker, munker."


64. "Hvis en debatt fører til ordstrid fra begge sider, slik at begge parter føler bitterhet og sinne, og blir så sinte på hverandre at de ikke klarer å roe seg ned, kan man regne med at dette vil føre til langvarig motvilje og bitterhet og at munkene ikke vil kunne leve godt sammen, munker.

Hvis derimot en debatt fører til ordstrid fra begge sider, slik at begge parter føler bitterhet og sinne, og blir sinte på hverandre, men likevel klarer å roe seg ned, kan man regne med at dette ikke vil føre til langvarig motvilje og bitterhet og at munkene vil kunne leve godt sammen, munker."



2.2.2 (2.65–77) Kapitlet om lykke
Sukhavagga


65. "Det finnes to former for lykke, munker. Hvilke to? Det er den bofastes lykke og det er den omvandrendes lykke. Dette er de to formene for lykke, munker. Og den høyeste av disse to formene for lykke, er den omvandrendes lykke."


66. "Det finnes to former for lykke, munker. Hvilke to? Det er lykken ved sansenytelser og det er lykken ved å gi avkall. Dette er de to formene for lykke, munker. Og den høyeste av disse to formene for lykke, er lykken ved å gi avkall."


67. "Det finnes to former for lykke, munker. Hvilke to? Det er lykken ved involveringer og det er lykken ved å være fri fra involveringer. Dette er de to formene for lykke, munker. Og den høyeste av disse to formene for lykke, er lykken ved å være fri fra involveringer."


68. "Det finnes to former for lykke, munker. Hvilke to? Det er lykken som er forbundet med negative tendenser, og det er lykken ved å være fri fra negative tendenser. Dette er de to formene for lykke, munker. Og den høyeste av disse to formene for lykke, er lykken ved å være fri fra negative tendenser."69. "Det finnes to former for lykke, munker. Hvilke to? Det er kjødelig lykke og ikke-kjødelig lykke. Dette er de to formene for lykke, munker. Og den høyeste av disse to formene for lykke, er ikke-kjødelig lykke."


70. "Det finnes to former for lykke, munker. Hvilke to? Det er edel lykke og uedel lykke. Dette er de to formene for lykke, munker. Og den høyeste av disse to formene for lykke, er edel lykke."71. "Det finnes to former for lykke, munker. Hvilke to? Det er legemlig lykke og mental lykke. Dette er de to formene for lykke, munker. Og den høyeste av disse to formene for lykke, er mental lykke."


72. "Det finnes to former for lykke, munker. Hvilke to? Det er lykke med begeistring og lykke uten begeistring. Dette er de to formene for lykke, munker. Og den høyeste av disse to formene for lykke, er lykke uten begeistring."


73. "Det finnes to former for lykke, munker. Hvilke to? Det er lykke med iver og lykke med sinnsro. Dette er de to formene for lykke, munker. Og den høyeste av disse to formene for lykke, er lykke med sinnsro."74. "Det finnes to former for lykke, munker. Hvilke to? Det er lykke med konsentrasjon og lykke uten konsentrasjon. Dette er de to formene for lykke, munker. Og den høyeste av disse to formene for lykke, er lykke med konsentrasjon."


75. "Det finnes to former for lykke, munker. Hvilke to? Det er lykke med et meditasjonsemne preget av begeistring, og lykke med et meditasjonsemne som ikke er preget av begeistring. Dette er de to formene for lykke, munker. Og den høyeste av disse to formene for lykke, er lykke med et meditasjonsemne som ikke er preget av begeistring."


76. "Det finnes to former for lykke, munker. Hvilke to? Det er lykke med et meditasjonsemne preget av iver, og lykke med et meditasjonsemne som er preget av sinnsro. Dette er de to formene for lykke, munker. Og den høyeste av disse to formene for lykke, er lykke med et meditasjonsemne som er preget av sinnsro."


77. "Det finnes to former for lykke, munker. Hvilke to? Det er lykke med et meditasjonsemne som har form, og lykke med et formløst meditasjonsemne. Dette er de to formene for lykke, munker. Og den høyeste av disse to formene for lykke, er lykke med et formløst meditasjonsemne."



2.2.3 (2.78–87) Kapitlet om kjennemerker
Nimittavagga


78. "Usunne og skadelige sinnstilstander oppstår med sine kjennemerker, munker, ikke uten kjennemerker. Blir man kvitt disse kjennemerkene, eksisterer ikke disse usunne og skadelige sinnstilstandene."


79. "Usunne og skadelige sinnstilstander oppstår ut fra begrunnelser, munker, ikke uten begrunnelser. Blir man kvitt disse begrunnelsene, eksisterer ikke disse usunne og skadelige sinnstilstandene."


80. "Usunne og skadelige sinnstilstander oppstår ut fra årsaker, munker, ikke uten årsaker. Blir man kvitt disse årsakene, eksisterer ikke disse usunne og skadelige sinnstilstandene."


81. "Usunne og skadelige sinnstilstander oppstår ut fra reaksjoner, munker, ikke uten reaksjoner. Blir man kvitt disse reaksjonene, eksisterer ikke disse usunne og skadelige sinnstilstandene."


82. "Usunne og skadelige sinnstilstander oppstår ut fra betingelser, munker, ikke uten betingelser. Blir man kvitt disse betingelsene, eksisterer ikke disse usunne og skadelige sinnstilstandene."


83. "Usunne og skadelige sinnstilstander oppstår ut fra primærsanseinntrykk, munker, ikke uten primærsanseinntrykk. Blir man kvitt disse primærsanseinntrykkene, eksisterer ikke disse usunne og skadelige sinnstilstandene.


"84. "Usunne og skadelige sinnstilstander oppstår ut fra følelser, munker, ikke uten følelser. Blir man kvitt disse følelsene, eksisterer ikke disse usunne og skadelige sinnstilstandene."


85. "Usunne og skadelige sinnstilstander oppstår ut fra identifikasjoner, munker, ikke uten identifikasjoner. Blir man kvitt disse identifikasjonene, eksisterer ikke disse usunne og skadelige sinnstilstandene."


86. "Usunne og skadelige sinnstilstander oppstår ut fra skjelnende bevissthet, munker, ikke uten skjelnende bevissthet. Blir man kvitt denne skjelnende bevisstheten, eksisterer ikke disse usunne og skadelige sinnstilstandene."


87. "Usunne og skadelige sinnstilstander oppstår ut fra sammensatte motiver, munker, ikke uten sammensatte motiver. Blir man kvitt disse sammensatte motivene, eksisterer ikke disse usunne og skadelige sinnstilstandene."



2.2.4 (2.88–98) Kapitlet om "ting" (dhammaer)
Dhammavagga


88. "Det finnes to ting, munker. Hvilke to? Det er frigjøring gjennom sinnet og frigjøring gjennom visdom. Dette er de to tingene, munker."


89. "Det finnes to ting, munker. Hvilke to? Det er energisk innsats og urokkelighet. Dette er de to tingene, munker."


90. "Det finnes to ting, munker. Hvilke to? Det er navn og form. Dette er de to tingene, munker."


91. "Det finnes to ting, munker. Hvilke to? Det er kunnskap og frigjøring. Dette er de to tingene, munker."


92. "Det finnes to ting, munker. Hvilke to? Det er evighetsteorier og det er nihilisme. Dette er de to tingene, munker."


93. "Det finnes to ting, munker. Hvilke to? Det er mangel på selvrespekt og det er mangel på respekt for andre. Dette er de to tingene, munker."


94. "Det finnes to ting, munker. Hvilke to? Det er selvrespekt og det er respekt for andre. Dette er de to tingene, munker."


95. "Det finnes to ting, munker. Hvilke to? Det er å være uimottakelig for lærdom og det er en dårlig omgangskrets. Dette er de to tingene, munker."


96. "Det finnes to ting, munker. Hvilke to? Det er å være mottakelig for lærdom og det er en god omgangskrets. Dette er de to tingene, munker."


97. "Det finnes to ting, munker. Hvilke to? Det er kyndighet i kunnskap om grunnelementene og det er kyndighet i å være oppmerksom. Dette er de to tingene, munker."


98. "Det finnes to ting, munker. Hvilke to? Det er kyndighet i kunnskap om overtredelser og det er kyndighet i rehabilitering etter overtredelser. Dette er de to tingene, munker."




2.2.5 (2.99–118) Kapitlet om dårer
Balavagga


99. "Det finnes to dårer, munker. Hvilke to? Det er han som bærer en byrde han ikke har ansvaret for, og det er han som ikke bærer en byrde han har ansvaret for. Dette er de to dårene, munker."


100. "Det finnes to vismenn, munker. Hvilke to? Det er han som ikke bærer en byrde han ikke har ansvaret for, og det er han som bærer en byrde han har ansvaret for. Dette er de to vismennene, munker."


101. "Det finnes to dårer, munker. Hvilke to? Det er han som anser det ulovlige som lovlig, og det er han som anser det lovlige som ulovlig. Dette er de to dårene, munker."


102. "Det finnes to vismenn, munker. Hvilke to? Det er han som anser det ulovlige som ulovlig, og det er han som anser det lovlige som lovlig. Dette er de to vismennene, munker."


103. "Det finnes to dårer, munker. Hvilke to? Det er han som anser det som ikke er overtredelser, som overtredelser, og han som ikke anser overtredelser som overtredelser. Dette er de to dårene, munker."


104. "Det finnes to vismenn, munker. Hvilke to? Det er han som anser det som ikke er overtredelser, som ikke overtredelser, og det er han som anser overtredelser som overtredelser. Dette er de to vismennene, munker."


105. "Det finnes to dårer, munker. Hvilke to? Det er han som anser det som ikke er læren, som læren, og det er han som mener at læren ikke er læren. Dette er de to dårene, munker."


106. "Det finnes to vismenn, munker. Hvilke to? Det er han som anser læren som læren, og det er han som mener at det som ikke er læren, ikke er læren. Dette er de to vismennene, munker.


107. "Det finnes to dårer, munker. Hvilke to? Det er han som anser det som ikke er treningsdisiplinen, som treningsdisiplinen, og det er han som mener at treningsdisiplinen ikke er treningsdisiplinen. Dette er de to dårene, munker."


108. "Det finnes to vismenn, munker. Hvilke to? Det er han som anser treningsdisiplinen som treningsdisiplinen, og det er han som mener at det som ikke er treningsdisiplinen, ikke er treningsdisiplinen. Dette er de to vismennene, munker."


109. "Det finnes to personer de mentale forurensningene øker hos, munker. Hvilke to? Det er han som bekymrer seg for det han ikke burde bekymre seg for, og det er han som ikke bekymrer seg for det han burde bekymre seg for. Dette er de to personene, munker."


110. "Det finnes to personer de mentale forurensningene ikke øker hos, munker. Hvilke to? Det er han som ikke bekymrer seg for det han ikke burde bekymre seg for, og det er han som bekymrer seg for det han burde bekymre seg for. Dette er de to personene, munker."


111. "Det finnes to personer de mentale forurensningene øker hos, munker. Hvilke to? Det som anser det ulovlige som lovlig, og det er han som anser det lovlige som ulovlig. Dette er de to personene, munker."


112. "Det finnes to personer de mentale forurensningene ikke øker hos, munker. Hvilke to? Det som anser det ulovlige som ulovlig, og det er han som anser det lovlige som lovlig. Dette er de to personene, munker."


113. "Det finnes to personer de mentale forurensningene øker hos, munker. Hvilke to? Det er han som anser det som ikke er overtredelser, som overtredelser, og han som ikke anser overtredelser som overtredelser. Dette er de to personene, munker."


114. "Det finnes to personer de mentale forurensningene ikke øker hos, munker. Hvilke to? Det er han som anser det som ikke er overtredelser, som ikke overtredelser, og det er han som anser overtredelser som overtredelser. Dette er de to personene, munker."


115. "Det finnes to personer de mentale forurensningene øker hos, munker. Hvilke to? Det er han som anser det som ikke er læren, som læren, og han som ikke anser læren som læren. Dette er de to personene, munker."


116. "Det finnes to personer de mentale forurensningene ikke øker hos, munker. Hvilke to? Det er han som anser det som ikke er læren, som ikke læren, og det er han som anser læren som læren. Dette er de to personene, munker."


117. "Det finnes to personer de mentale forurensningene øker hos, munker. Hvilke to? Det er han som anser det som ikke er treningsdisiplinen, som treningsdisiplinen, og han som ikke anser treningsdisiplinen som treningsdisiplinen. Dette er de to personene, munker."

118. "Det finnes to personer de mentale forurensningene ikke øker hos, munker. Hvilke to? Det er han som anser det som ikke er treningsdisiplinen, som ikke treningsdisiplinen, og det er han som anser treningsdisiplinen som treningsdisiplinen. Dette er de to personene, munker."



2.3 Den tredje gruppen med femti tekster
Dutiyapannasaka


2.3.1 (2.119–130) Kapitlet om lengsler som er vanskelig å kvitte seg med
Asaduppajahavagga


119. "Det er to lengsler som det er vanskelig å kvitte seg med, munker. Hvilke to? Det er lengsel etter vinning og lengsel etter liv. Dette er de to lengslene, munker."


120. "Det er to personer som det er vanskelig å finne her i verden, munker. Hvilke to? Det er han som er den første til å yte en tjeneste, og det er han som er takknemlig og viser at han setter pris på det. Dette er de to personene, munker."


121. "Det er to personer som det er vanskelig å finne her i verden, munker. Hvilke to? Det er han som er tilfreds, og det er han som tilfredsstiller. Dette er de to personene, munker."


122. "Det er to personer som det er vanskelig å tilfredsstille, munker. Hvilke to? Det er han som stabler vinning på vinning, og det er han som sløser bort det han har. Dette er de to personene, munker."


123. "Det er to personer som det er lett å tilfredsstille, munker. Hvilke to? Det er han som ikke stabler vinning på vinning, og det er han som sløser ikke bort det han har. Dette er de to personene, munker."


124. "Det er to årsaker til at lidenskaper oppstår, munker. Hvilke to? Det er et vakkert objekt, og det er usystematisk tenkning. Dette er de to årsakene til at lidenskaper oppstår."


125. "Det er to årsaker til at hat oppstår, munker. Hvilke to? Det er et objekt som vekker motstand, og det er usystematisk tenkning. Dette er de to årsakene til at hat oppstår."


126. "Det er to årsaker til at feilaktig syn oppstår, munker. Hvilke to? Der er andres uttalelser, og det er usystematisk tenkning. Dette er de to årsakene til at feilaktig syn oppstår."


127. "Det er to årsaker til at rett syn oppstår, munker. Hvilke to? Der er andres uttalelser, og det er systematisk tenkning. Dette er de to årsakene til at rett syn oppstår."


128. "Det finnes to slags overtredelser, munker. Hvilke to? Det er mindre alvorlige overtredelser, og det er alvorlige overtredelser. Dette er de to slags overtredelser."


129. "Det finnes to slags overtredelser, munker. Hvilke to? Det er seksuelle overtredelser, og det er overtredelser som ikke har med seksualitet å gjøre. Dette er de to slags overtredelser."


130. "Det finnes to slags overtredelser, munker. Hvilke to? Det er delvise overtredelser, og det er komplette overtredelser. Dette er de to slags overtredelser."




2.3.2 (2.131–141) Kapitlet om aspirasjoner
Ayacanavagga


131. "En hengiven munk bør ha aspirasjoner om å bli som Sariputta og Moggallana, Dette bør være forbilder og en målestokk for de munkene som er mine elever: å bli som Sariputta og Moggallana."


132. "En hengiven nonne bør ha aspirasjoner om å bli som Khema og Uppalavanna, Dette bør være forbilder og en målestokk for de nonnene som er mine elever: å bli som Khema og Uppalavanna."


133. "En hengiven legmann bør ha aspirasjoner om å bli som husherren Citta og Hatthaka fra Aëavaka. Dette bør være forbilder og en målestokk for de legmennene som er mine elever: å bli som husherren Citta og Hatthaka fra Aëavaka."


134. "En hengiven legkvinne mann bør ha aspirasjoner om å bli som legkvinnene Khujjuttara og Veëukandakiya. Dette bør være forbilder og en målestokk for de legkvinnene som er mine elever: å bli som legkvinnene Khujjuttara og Veëukandakiya."


135. "En dårlig person, en uvettig dåre som innehar to egenskaper, vandrer omkring og gjør skade for seg selv og blir klandret og kritisert av de vise, og han gjør mye som blir til skade for ham senere. Hvilke to egenskaper? Han gir ros eller kritikk uten å ha undersøkt saken, uten å ha utforsket den og uten å ha trengt inn i den. Dette er en dårlig person, en uvettig dåre som innehar to egenskaper, vandrer omkring og gjør skade for seg selv og blir klandret og kritisert av de vise, og han gjør mye som blir til skade for ham senere.

En god og klok person, en vismann som innehar to egenskaper, vandrer omkring uten å gjøre skade for seg selv og uten å bli klandret og kritisert av de vise, og han gjør mye han vil få glede av senere. Hvilke to egenskaper? Han gir ros eller kritikk først etter at han har undersøkt saken, utforsket den og trengt inn i den. Dette er en god og klok person, en vismann som innehar to egenskaper, vandrer omkring uten å gjøre skade for seg selv og uten å bli klandret og kritisert av de vise, og han gjør mye han vil få glede av senere."


136. "En dårlig person, en uvettig dåre som innehar to egenskaper, vandrer omkring og gjør skade for seg selv og blir klandret og kritisert av de vise, og han gjør mye som blir til skade for ham senere. Hvilke to egenskaper? Han viser glede over en sak som man ikke bør glede seg over, og misnøye over en sak som man bør glede seg over, uten å ha utforsket den og uten å ha trengt inn i den. Dette er en dårlig person, en uvettig dåre som innehar to egenskaper, vandrer omkring og gjør skade for seg selv og blir klandret og kritisert av de vise, og han gjør mye som blir til skade for ham senere.

En god og klok person, en vismann som innehar to egenskaper, vandrer omkring uten å gjøre skade for seg selv og uten å bli klandret og kritisert av de vise, og han gjør mye han vil få glede av senere. Hvilke to egenskaper? Han viser misnøye over en sak man bør vise misnøye over og gleder seg over en sak man bør glede seg over. Dette er en god og klok person, en vismann som innehar to egenskaper, vandrer omkring uten å gjøre skade for seg selv og uten å bli klandret og kritisert av de vise, og han gjør mye han vil få glede av senere."


137. "En dårlig person, en uvettig dåre, vandrer omkring og gjør skade for seg selv, blir klandret og kritisert av de vise. Han gjør mye som blir til skade for ham senere, og han oppfører seg dårlig mot to personer. Hvilke to? Det er mor og far. Dette er de to personene en dårlig person, en uvettig dåre, oppfører seg dårlig mot mens han vandrer omkring og gjør skade for seg selv og blir klandret og kritisert av de vise, og han gjør mye som blir til skade for ham senere.

En god og klok person, en vismann, vandrer omkring uten å gjøre skade for seg selv og uten å bli klandret og kritisert av de vise. Han gjør mye han vil få glede av senere, og han oppfører seg godt mot to personer. Hvilke to? Det er mor og far. Dette er de to personene en god og klok person, en vismann, vandrer omkring uten å gjøre skade for seg selv og uten å bli klandret og kritisert av de vise. Han gjør mye han vil få glede av senere."


138. "En dårlig person, en uvettig dåre, vandrer omkring og gjør skade for seg selv, blir klandret og kritisert av de vise. Han gjør mye som blir til skade for ham senere, og han oppfører seg dårlig mot to personer. Hvilke to? Det er han som er kommet fram til sannheten, og det er hans elev. Dette er de to personene en dårlig person, en uvettig dåre, oppfører seg dårlig mot mens han vandrer omkring og gjør skade for seg selv og blir klandret og kritisert av de vise, og han gjør mye som blir til skade for ham senere.

En god og klok person, en vismann, vandrer omkring uten å gjøre skade for seg selv og uten å bli klandret og kritisert av de vise. Han gjør mye han vil få glede av senere, og han oppfører seg godt mot to personer. Hvilke to? Det er han som er kommet fram til sannheten, og det er hans elev. Dette er de to personene en god og klok person, en vismann, vandrer omkring uten å gjøre skade for seg selv og uten å bli klandret og kritisert av de vise. Han gjør mye han vil få glede av senere."


139. "Det finnes to disipliner, munker. Hvilke to? Det er å rense sitt eget sinn og ikke involvere seg i noe i verden. Dette er de to disiplinene, munker."


140. "Det finnes to holdninger, munker. Hvilke to? Det er sinne og motvilje. Dette er to holdninger, munker."


141. "Det finnes to holdninger, munker. Hvilke to? Det er å fordrive sinne og fordrive motvilje. Dette er to holdninger, munker."




2.3.3 (2.142–151) Kapitlet om gaver
Danavagga


142. "Det finnes to gaver, munker. Hvilke to? Det er materielle gaver og det er å gi læren som gave. Dette er de to gavene. Og den beste av disse to gavene er å gi læren som gave."


143. "Det finnes to ofringer, munker. Hvilke to? Det er materielle ofringer og det er å gi læren som ofring. Dette er de to ofringene. Og den beste av disse to ofringene er å gi læren som ofring."


144. "Det finnes to foræringer, munker. Hvilke to? Det er materielle foræringer og det er å gi læren som foræring. Dette er de to foræringene. Og den beste av disse to foræringene er å gi læren som foræring."


145. "Det finnes to måter å gi avkall på, munker. Hvilke to? Det er å gi avkall på det materielle, og det er å gi avkall i samsvar med læren. Dette er de to måtene å gi avkall på. Og den beste av disse to måtene å gi avkall på er å gi avkall i samsvar med læren."


146. "Det finnes to former for rikdom, munker. Hvilke to? Det er materiell rikdom og det er rikdom på læren. Dette er de to formene for rikdom. Og den beste av disse to er rikdom på læren."


147. "Det finnes to former for fellesskap, munker. Hvilke to? Det er fellesskap om det materielle og det er fellesskap om læren. Dette er de to formene for fellesskap. Og den beste av disse to er fellesskap om læren."


148. "Det finnes to ting man kan dele med andre, munker. Hvilke to? Det er materielle goder og det er læren. Disse to tingene kan man dele med andre. Og den beste av disse to er læren."


149. "Det finnes to ting man kan samle på, munker. Hvilke to? Den ene er materielle gjenstander, den andre er læren. Dette er to ting man kan samle på. Og den beste av disse to er læren."


150. "Det finnes to måter å hjelpe på, munker. Hvilke to? Den ene er å hjelpe med det materielle, den andre er å hjelpe til med læren. Dette er to måter å hjelpe på. Og den beste av disse to er å hjelpe til med læren."


151. "Det finnes to måter å vise medfølelse på, munker. Hvilke to? Det er ved å gi materiell hjelp og det er ved å hjelpe til med læren. Dette er to måter å vise medfølelse på. Og den beste av disse to er å hjelpe til med læren."




2.3.4 (2.152–163) Kapitlet om velkomst
Santharavagga


152. "Det finnes to former for velkomst, munker. Hvilke to? Det er en velkomst preget av det materielle og det er en velkomst preget av læren. Dette er to former for velkomst. Og den beste av disse to er en velkomst preget av læren."


153. "Det finnes to former for vennlig velkomst, munker. Hvilke to? Det er en vennligvelkomst preget av det materielle og det er en vennlig velkomst preget av læren. Dette er to former for vennlig velkomst. Og den beste av disse to er en vennlig velkomst preget av læren."


154. "Det finnes to former for lengsel, munker. Hvilke to? Det er lengsel etter materielle goder og det er lengsel etter læren. Dette er to former for lengsel. Og den beste av disse to er lengsel etter læren."


155. "Det finnes to former for søken, munker. Hvilke to? Det er søken etter materielle goder og det er søken etter læren. Dette er to former for søken. Og den beste av disse to er søken etter læren."


156. "Det finnes to former for intens søken, munker. Hvilke to? Det er intens søken etter materielle goder og det er intens søken etter læren. Dette er to former for intens søken. Og den beste av disse to er intens søken etter læren."


157. "Det finnes to måter å vise respekt på, munker. Hvilke to? Det er å vise respekt ved hjelp av materielle gjenstander og det er å vise respekt gjennom læren. Dette er de to måtene å vise respekt på. Og den beste av disse to er å vise respekt gjennom læren."


158. "Det finnes to store gaver, munker. Hvilke to? Det er store materielle gaver og det er store læremessige gaver. Dette er de to store gavene. Og den beste av disse to er store læremessige gaver."


159. "Det finnes to former for suksess, munker. Hvilke to? Det er materiell suksess og suksess i samsvar med læren. Dette er de to formene for suksess. Og den beste av disse to er suksess i samsvar med læren."


160. "Det finnes to former for vekst, munker. Hvilke to? Det er materiell vekst og det er læremessig vekst. Dette er de to formene for vekst. Og den beste av disse to er læremessig vekst."


161. "Det finnes to slags verdier, munker. Hvilke to? Det er materielle verdier og det er lærens verdier. Dette er de to formene for verdier. Og den beste av disse to er lærens verdier."


162. "Det finnes to slags samlinger, munker. Hvilke to? Det er materielle samlinger og det er samlinger av læren. Dette er de to formene for samlinger. Og den beste av disse to er samlinger av læren."


163. "Det finnes to slags overflod, munker. Hvilke to? Det er materiell overflod og det er overflod av læren. Dette er de to formene for overflod. Og den beste av disse to er overflod av læren."




2.3.5 (2.164 – 180) Kapitlet om å oppnå gode resultater
Samapattivagga


164. "Det finnes to egenskaper, munker. Hvilke to? Det er å være dyktig til å oppnå gode resultater under meditasjonen, og det er å være dyktig til å reise seg etter å ha oppnådd disse gode resultatene. Dette er de to egenskapene, munker."


165. "Det finnes to egenskaper, munker. Hvilke to? Det er rettskaffenhet og mildhet. Dette er de to egenskapene, munker."


166. "Det finnes to egenskaper, munker. Hvilke to? Det er tålmodighet og velvilje. Dette er de to egenskapene, munker."


167. "Det finnes to egenskaper, munker. Hvilke to? Det er vennlighet og imøtekommenhet. Dette er de to egenskapene, munker."


168. "Det finnes to egenskaper, munker. Hvilke to? Det er ikke-vold og renhet. Dette er de to egenskapene, munker."169. "Det finnes to egenskaper, munker. Hvilke to? Det er mangel på sansekontroll og mangel på måtehold i matveien. Dette er de to egenskapene, munker."


170 "Det finnes to egenskaper, munker. Hvilke to? Det er sansekontroll og måtehold i matveien. Dette er de to egenskapene, munker."


171. "Det finnes to krefter, munker. Hvilke to? Det er kraften i vurderinger og det er kraften i meditasjon. Dette er de to kreftene, munker."


172. "Det finnes to krefter, munker. Hvilke to? Det er kraften i oppmerksomhet og det er kraften i konsentrasjon. Dette er de to kreftene, munker."


173. "Det finnes to tilstander, munker. Hvilke to? Det er sinnsro og innsikt. Dette er de to tilstandene, munker."

174. "Det finnes to feilspor, munker. Hvilke to? Det er feilaktig moral og feilaktige teorier. Dette er de to feilsporene, munker."


175. "Det finnes to gode ting man kan oppnå, munker. Hvilke to? Det er god moral og et rett syn. Dette er de to gode tingene man kan oppnå."


176. "Det finnes to renheter, munker. Hvilke to? Det er ren moral og rent syn. Dette er de to renhetene."


177. "Det finnes to gode ting, munker. Hvilke to? Det er rent syn og en praksis som er i samsvar med dette. Dette er de to gode tingene."


178. "Det finnes to ting, munker. Hvilke to? Det er å ikke slå seg til ro med det som er bra, og ikke vike tilbake for å gjøre en innsats. Dette er de to tingene, munker."


179. "Det finnes to ting, munker. Hvilke to? Det er å slippe taket i sannheten og mangle forståelse. Dette er de to tingene, munker."


180. "Det finnes to ting, munker. Hvilke to? Det er oppmerksomhet og forståelse. Dette er de to tingene."




2.3.[1] (2.181–190) Repriser om sinne osv.
Kodhapeyyala


181. "Det finnes to holdninger, munker. Hvilke to? Det er sinne og motvilje ... nedsettende snakk og spott ... sjalusi og misunnelse ... svindel og bedrag ... mangel på selvrespekt og mangel på respekt for andre. Dette er de to holdningene, munker."


182. "Det finnes to holdninger, munker. Hvilke to? Det er vennlighet og velvilje ... unngå nedsettende snakk og spott ... unngå sjalusi og misunnelse ... unngå svindel og bedrag ... selvrespekt og respekt for andre. Dette er de to holdningene, munker."


183. "Det finnes to holdninger som gjør at den som har dem, får et ulykkelig liv, munker. Hvilke to? Det er sinne og motvilje ... nedsettende snakk og spott ... sjalusi og misunnelse ... svindel og bedrag ... mangel på selvrespekt og mangel på respekt for andre. Dette er de to holdningene, munker."


184. "Det finnes to holdninger som gjør at den som har dem, får et lykkelig liv, munker. Hvilke to? Det er vennlighet og velvilje ... unngå nedsettende snakk og spott ... unngå sjalusi og misunnelse ... unngå svindel og bedrag ... selvrespekt og respekt for andre. Dette er de to holdningene, munker."


185. "Det finnes to holdninger som får en munk under trening til å falle fra, munker. Hvilke to? Det er sinne og motvilje ... nedsettende snakk og spott ... sjalusi og misunnelse ... svindel og bedrag ... mangel på selvrespekt og mangel på respekt for andre. Dette er de to holdningene, munker."


186. "Det finnes to holdninger som gjør at en munk under trening ikke faller fra, munker. Hvilke to? Det er vennlighet og velvilje ... unngå nedsettende snakk og spott ... unngå sjalusi og misunnelse ... unngå svindel og bedrag ... selvrespekt og respekt for andre. Dette er de to holdningene, munker."


187. "Det finnes to holdninger som gjør at en person fullt fortjent havner i helvete, munker. Hvilke to? Det er sinne og motvilje ... nedsettende snakk og spott ... sjalusi og misunnelse ... svindel og bedrag ... mangel på selvrespekt og mangel på respekt for andre. Dette er de to holdningene, munker."


188. "Det finnes to holdninger som gjør at en person fullt fortjent havner i himmelen, munker. Hvilke to? Det er vennlighet og velvilje ... unngå nedsettende snakk og spott ... unngå sjalusi og misunnelse ... unngå svindel og bedrag ... selvrespekt og respekt for andre. Dette er de to holdningene, munker."


189. "Det finnes to holdninger som gjør at en person havner i smerte og lidelse i helvete etter døden, munker, når kroppen går i oppløsning. Hvilke to? Det er sinne og motvilje ... nedsettende snakk og spott ... sjalusi og misunnelse ... svindel og bedrag ... mangel på selvrespekt og mangel på respekt for andre. Dette er de to holdningene, munker."


190. "Det finnes to holdninger som gjør at en person havner i lykkelige tilstander i himmelen etter døden, munker, når kroppen går i oppløsning. Hvilke to? Det er vennlighet og velvilje ... unngå nedsettende snakk og spott ... unngå sjalusi og misunnelse ... unngå svindel og bedrag ... selvrespekt og respekt for andre. Dette er de to holdningene, munker."




2.3.[2] (2.191–200) Repriser om usunt osv.
Akusalapeyyala


191–200. "Disse to tingene er usunne, munker ... disse to tingene er sunne ... disse to tingene er klanderverdige ... disse to tingene kan ikke klandres ... disse to tingene forårsaker lidelse ... disse to tingene forårsaker lykke ... disse to tingene har lidelse som resultat ... disse to tingene har lykke som resultat ... disse to tingene skaper fiendskap ... disse to tingene skaper vennskap. Hvilke to? Det er vennlighet og velvilje ... unngå nedsettende snakk og spott ... unngå sjalusi og misunnelse ... unngå svindel og bedrag ... selvrespekt og respekt for andre. Dette er de to holdningene, munker."




2.3.[3] (2.201–230) Repriser om disiplin osv.
Vinayapeyyala


201. "Det er to grunner til at han som er kommet fram til sannheten, underviser elevene sine i treningsreglene. Hvilke to? Det er for at fellesskapet skal trives og ha det bra ... det er for å få kontroll over brysomme personer og for at munker som oppfører seg bra, skal kunne leve i fred ... for å forhindre negative sinnstilstander i denne verden og i den neste ... for å forhindre hat i denne verden og i den neste ... for å forhindre overtredelser i denne verden og i den neste ... for å forhindre frykt i denne verden og i den neste ... for å forhindre usunne fenomener i denne verden og i den neste ... ut fra medfølelse med vanlige borgere og for å fjerne munker med onde ønsker ... for å skape tillit hos dem som mangler tillit og for å styrke tilliten hos de tillitsfulle ... for å etablere den sanne lære og støtte treningsdisiplinen. Dette er to grunner til at han som er kommet fram til sannheten, underviser elevene sine i treningsreglene, munker.


202–230. "Det er to grunner til at han som er kommet fram til sannheten, underviser elevene sine i treningsdisiplinen ... i å resitere treningsdisiplinen ... i å stoppe resitasjonen av treningsdisiplinen ... i seremonien ved avslutningen av regntiden ... i å stoppe seremonien ved avslutningen av regntiden ... i å framføre kritikk ... i å bidra med assistanse ... i å utstøte fra ordenen ... i forsoning ... i midlertidig utstøtelse ... i å innvilge en prøvetid ... i å degradere ... i å gi en straff ... i å rehabilitere ... i å gjeninnsette ... i å fordrive ... i å gi full ordinasjon ... i å framsette et forslag til avstemning ...i å framsette et forslag til avstemning for andre gang ... om å framsette et forslag til avstemning for fjerde gang ... i å vedta en ny regel ... om å korrigere en regel ... i å ta opp stridsspørsmål der begge parter er til stede ... i å appellere til anklagedes samvittighet ... i frifinnelse på grunn av mental lidelse ... i å la anklagede akseptere en straff ... i flertallsvedtak ... i fremgangsmåten for å framsette en anklage ... i å oppsummere en sak. Hvilke to? Det er for at fellesskapet skal trives og ha det bra ... det er for å få kontroll over brysomme personer og for at munker som oppfører seg bra, skal kunne leve i fred ... for å forhindre negative sinnstilstander i denne verden og i den neste ... for å forhindre hat i denne verden og i den neste ... for å forhindre overtredelser i denne verden og i den neste ... for å forhindre frykt i denne verden og i den neste ... for å forhindre usunne fenomener i denne verden og i den neste ... ut fra medfølelse med vanlige borgere og for å fjerne munker med onde ønsker ... for å skape tillit hos dem som mangler tillit og for å styrke tilliten hos de tillitsfulle ... for å etablere den sanne lære og støtte treningsdisiplinen. Dette er to grunner til at han som er kommet fram til sannheten, underviser elevene sine i å oppsummere en sak, munker."




2.3.[4] (2.231–246) Repriser om lidenskap osv.
Ragapeyyala


231. "For fullt ut å forstå lidenskapene bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for fullt ut å forstå lidenskapene, munker.

For å få en dybdeforståelse av lidenskapene bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å få en dybdeforståelse av lidenskapene, munker.

For å gjøre fullstendig slutt på lidenskapene bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å gjøre fullstendig slutt på lidenskapene, munker.

For å kvitte seg fullstendig med lidenskapene bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å kvitte seg fullstendig med lidenskapene, munker.

For å utslette lidenskapene bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å utslette lidenskapene, munker.

For å avslutte lidenskapene bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å avslutte lidenskapene, munker.

For å miste interessen for lidenskapene bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å miste interessen for lidenskapene, munker.

For å sette en stopper for lidenskapene bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å sette en stopper for lidenskapene, munker.

For å slippe taket i lidenskapene bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å slippe taket i lidenskapene, munker.

For å legge fra seg lidenskapene bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å legge fra seg lidenskapene, munker."


232–246. "For fullt ut å forstå hat ... vrangforestillinger ... sinne ... motvilje ... raseri ... ondskap ... sjalusi ... misunnelse ... svindel ... lureri ... stahet ... oppfarenhet ... stolthet ... arroganse ... overlegenhet ... likegyldighet bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å få en dybdeforståelse av likegyldighet, munker.

For å gjøre fullstendig slutt på likegyldighet bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å gjøre fullstendig slutt på likegyldighet, munker.

For å kvitte seg fullstendig med likegyldighet bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å kvitte seg fullstendig med likegyldighet, munker.

For å utslette likegyldighet bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å utslette likegyldighet, munker.

For å avslutte likegyldighet bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å avslutte likegyldighet, munker.

For å miste interessen for likegyldighet bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å miste interessen for likegyldighet, munker.

For å sette en stopper for likegyldighet bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å sette en stopper for likegyldighet, munker.

For å slippe taket i likegyldighet bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å slippe taket i likegyldighet, munker.

For å legge fra seg likegyldighet bør man utvikle to egenskaper, munker. Hvilke to? Sinnsro og innsikt. Disse to egenskapene bør man utvikle for å legge fra seg likegyldighet, munker."