Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Dhammapada
12. Seg selv, v. 157 - 166
157.
Den som holder av seg selv
bør ta seg vel i vare.
En av de tre nattevakter
bør den vise være våken.
Kommentaren tolker de tre nattevaktene som livets tre hovedavsnitt. Best er det å begynne fra ungdommen av med å foredle seg selv og gjøre godt mot andre. Glemmer man det på grunn av fornøyelser og sport, får man begynne i moden alder i stedet. Skulle familieforpliktelser og hverdagsstrev føre til glemsomhet også da, får man heller begynne i alderdommen. Men det er da også siste sjanse her i dette livet.
158.
Først bør den vise befeste seg selv
i det som er riktig og rett, -
deretter kan han gi råd til andre;
så unngår han skinnhellighet.
159.
Hvis du selv gjør nettopp det
du råder andre til,
kan du, ettersom du selv
er temmet, også temme andre;
for det er ikke lett
å temme seg selv.
160.
For du er din egen frelser,
hvilken annen frelser finnes det vel?
I et veltemmet sinn der har du en frelser
som ikke du finner maken til.
161.
Det onde som man selv har gjort,
tenkt ut og satt i verk;
det knuser dåren like effektivt
som diamanten kløver en falsk juvel.
162.
Den som lar ondskap og råttenskap
omslynge seg som en kvelende plante,
gjør mot seg selv nettopp det som hans verste
fiender vel kunne ønske ham.
163.
Det er lett å gjøre det som er dårlig
og skadelig for en selv.
Men det som er nyttig og godt, det er sannelig
ytterst vanskelig å gjøre.
164.
Den som i sin uforstand
og ut fra uholdbare teorier
spotter de edles
de verdiges og de rettferdiges budskap -
han frembringer frukter til eget forderv
liksom et katthaka-siv.
165.
I den grad du selv gjør det onde
vil du forsøple deg selv.
I den grad du selv lar det onde bli ugjort
vil du foredle deg selv.
Renhet og urenhet bor i deg selv,
ingen kan gjøre en annen ren.
Buddhismen har verken sakrament eller prester, noe som henger sammen med den innsikt som de siste to verselinjene gir uttrykk for.
166.
Ingen bør gi avkall på sitt eget beste
til fordel for andres, om det enn er stort.
Når man har funnet ut hva som er best for en selv,
da bør man ivrig forfølge det høyeste gode.
Kommentaren sier at dette verset ikke gjelder hverdagssituasjoner, men meditasjonspraksis. Dh.A. forteller:
Kort før Buddhas død ville noen unge munker gå og hylle ham. Men en av dem ville ikke være med. Han ville heller øve sin meditasjon så han kunne bli en arahant mens Mesteren ennå levde.
De andre munkene klandret ham og fortalte det til Buddha. Men han svarte:
– Den som elsker meg, munker, han bør bli som denne munken,. For de som tilber meg med røkelse og slikt, de hyller meg ikke riktig. De som samvittighetsfullt praktiserer mitt ord, derimot, de hyller meg på rett vis. Bli derfor som denne munken, han gjør det som er best for ham selv.
Og han avsluttet med dette verset.