Suttapitaka

Khuddakanikaya - Mindre tekster

Dhammapada

13. Verden, v. 167 - 178


Startside Suttapitaka Khuddakanikaya Dhammapada


167.
Man bør ikke følge en simpel lære
og ikke leve i slapphet,
man bør ikke henge ved vrangforestillinger
eller ved verdslige ting.

168.
Stå opp! og vær ikke lenger så slapp,
men gå den gode dhammas vei.
Den som vandrer i dhamma lever lykkelig
både i denne verden og i den andre.

169.
Ferdes ikke på dårlige veier,
men gå den gode dhammas vei.
Den som vandrer i dhamma lever lykkelig
både i denne verden og i den andre.

170.
Se på verden som ei boble,
se den som en hildring.
Dødens konge ser ikke den
som betrakter verden slik.

171.
Kom og se på denne verden,
den ligner en glorete paradevogn;
her synker dåren til bunns,
men vismannen er ikke interessert.

172.
Den som før har vært slapp,
men siden har våknet til handling,
han lyser opp denne verden
som månen fra skyfri himmel.

173.
Den som med gode gjerninger
gjør opp for det han har gjort av vondt,
han lyser opp denne verden
som månen fra skyfri himmel.

174.
Forblindet er denne verden,
bare et fåtall når innsikt,
bare et fåtall kan fri seg som fuglen
fra nettet, og nå fram til lykkens land.

175.
Svanene følger solens bane,
en magiker flyr gjennom lufta;
den vise slår Mara og hele hans hær
og lar seg gli bort fra verden.

176.
Den som først har brutt med sannheten
og tatt et løgnens ord i munn,
som avviser den annen verden -
for ham er intet ondt umulig.

177.
En gnier kommer aldri til englenes verden,
og dåren setter ikke pris på gavmildhet.
Den vise, derimot, har ekte giverglede,
og nettopp derfor blir han lykkelig etterpå.

178.
Bedre enn enevoldsmakt på jorda
eller å komme til himmelen
eller ha makt over alle verdener -
Sotapattis frukt er det beste av alt.

Sotapatti – det å komme ut i strømmen – vil si å få det første glimt av nibbana og definitivt begi seg på vei i den retningen. En sotapanna har utslettet de første tre bindinger (samyojana) i seg selv: 1) teorien om en permanent sjel eller jeg-enhet, 2) usikkerhet og tvil, og 3) avhengighet av seremonier og ritualer.
Gjennom videre selvforedling kan han imidlertid svekke 4) sansebegjær og 5) motvilje og hat. Da har han nådd det andre trinn og kalles sakadagami.
Klarer han å utslette begjær og hat fullstendig, når han tredje trinn og blir en anagami.
Men den som arbeider videre med seg selv slik at også 6) lengsel etter det som har form, 7) lengsel etter det formløse, 8) stolthet, 9) rastløshet og 19) uvitenhet blir utvisket, oppnår det fjerde og høyeste trinn. Han blir en arahant, en ærverdig, en som har realisert nibbana her og nå.
Sotapatti er det avgjørende vendepunkt. Er dette først nådd, vil resten før eller siden følge.