Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Dhammapada
15. Lykken, v. 197 - 208
197.
Sannelig lever vi lykkelig,
uten hat blant de hatefulle.
Midt iblant hatende mennesker
lever vi uten hat.
198.
Sannelig lever vi lykkelig,
sunne midt blant de usunne.
Midt iblant usunne mennesker
lever vi her i sunnhet.
199.
Sannelig lever vi lykkelig,
uten begjær blant de grådige.
Midt iblant grådige mennesker
lever vi uten begjær.
200.
Sannelig lever vi lykkelig,
vi som ingenting eier.
Vi skal leve av glede,
liksom de strålende guder.
201.
Seier er årsak til fiendskap,
for den som har tapt har det vondt.
Lykkelig den som har fred i seg selv,
som hever seg opp over vinning og tap.
202.
Det fins ingen ild som begjærets ild,
det fins ingen ulykke verre enn hat,
og ingen smerte er verre enn den som
bor i personlighetens eksistens.
Det fins ingen lykke større enn fred.
Personlighetens eksistens: khandha. Buddha analyserte "personligheten" i fem grupper av personlighetsfaktorer – de fem khandhaene: 1) form (rupa), 2) følelse (vedana), 3) identifikasjoner (sañña), 4) reaksjoner (sankhara) og 5) skjelneevne eller bevissthet (viññana). Hver av disse kunne egentlig fortjene en lengre og grundigere forklaring, men la det her være nok å si at personligheten ses som et dynamisk og stadig skiftende samspill mellom disse, eller rettere sagt mellom alle de enkeltfaktorene som igjen utgjør hver hovedgruppe eller khandha.
De fem khandhaer dekker egentlig et langt videre begrep enn det vi forstår med "personlighet". De omfatter ikke bare subjektet (personligheten), men også objektet (omverdenen) slik subjektet oppfatter det i øyeblikket. Det er relasjonen subjekt/objekt som eksisterer; subjekt (jeg) eller objekt (verden) alene er abstraksjoner uten selvstendig eksistens (anatta). Mer om dette kan finnes i abhidhamma og hos store buddhistiske læremestere som f.eks. Vasubandhu.
Med "fred" menes her nibbana.
203.
Hunger er den verste sykdom,
livsimpulsene den største smerte.
Den som virkelig har innsett dette,
ser nibbana som den største lykke.
Livsimpulsene: sankhara. Dette ordet kan også bety "det sammensatte", og kommentaren sier at sankhara her står for alle de fem khandhaene, dvs. hele vår sammensatte tilværelse.
204.
Helse er det største gode,
trivsel er den største rikdom,
den trofaste den beste frende,
nibbana er den største lykke.
Dh.A. sier: Trivsel vil si å være tilfreds med nettopp det man har. Dette er en rikdom større enn all annen rikdom.
205.
Den som har drukket av stillhetens
og ensomhetens nektar,
blir fri fra frykt og ondskap
idet han nyter av dhammas essens.
206.
Det er herlig å se de edle,
og samvær med dem bringer alltid lykke.
Så lenge man slipper å se de dåraktige
kan man bestandig bli lykkelig.
207.
For den som omgås med dårer,
sørger i lange tider.
Samvær med dårer er alltid
så pinlig som med en uvenn,
mens samvær med vise, derimot,
er som å møtes med skyldfolk.
208.
Følg derfor den som er edel og vis,
innsiktsfull, plikttro, tålmodig og lærd.
Hold følge med gode, forstandige folk,
som månen følger stjernenes veier.