Suttapitaka

Khuddakanikaya - Mindre tekster

Dhammapada

17. Sinne, v. 221 - 234


Startside Suttapitaka Khuddakanikaya Dhammapada


221.
Vær ikke sint, og gi avkall på stolthet,
gå rolig forbi alt som binder.
Lidelsen kommer aldri til den
som ikke henger ved navn og form,
og ikke regner noe som sitt.

Navn og form – namarupa – er det samme som de fem khandhaer (se note til v. 202). Rupa står her for form (rupakkhandha), nama for de fire øvrige khandhaer.

222.
Hvis du er i stand til å betvinge
ditt raseri som nettopp velter fram,
som om det var ei vogn du holdt tilbake
når hestene var ved å løpe løpsk;
da kaller jeg deg virkelig en kjørekar -
de andre bare griper etter tøylene

223.
Med vennlighet vinner du over den sinte
med godhet over den onde.
Med gavmildhet kan du en gnier beseire
og løgneren med sannferdighet.

224.
Hold deg til sannheten, bli ikke sint,
gi av det lille du har når man ber deg.
Følger du disse tre grunnsetninger,
kommer du englene nær.

225.
De vise, som aldri er noen til skade,
som alltid har kroppen sin under kontroll,
de går til det stedet hvor døden ei finnes,
dithen hvor sorgene ikke er til.

226.
I den som alltid er våken,
som trener seg dag og natt,
og setter nibbana opp som sitt mål, -
i ham forsvinner alt negativt.

227.
Dette er gammelt, min Atula,
det er ikke nytt av idag:
man klandrer den som forholder seg taus,
man klandrer den som taler mye,
selv den som taler med måte blir klandret.
Ingen her i verden unngår klander.

Atula var en borger i byen Savatthi. Han gikk til munkene for å høre hva Buddhas lære gikk ut på. Den første munken han traff, Revata, var en taus mann som foretrakk ensomhet. Den andre, Sariputta, foreleste abhidhammas mer intrikate punkter for ham, slik at det gikk langt over hodet på ham. Den tredje, Ananda, uttrykte seg temmelig kortfattet. Ergerlig og misfornøyd gikk Atula til Buddha og beklaget seg, og ifølge kommentaren var disse fire versene (227-230) en del av Buddhas svar.

228.
For aldri har det vært,
og aldri vil det finnes,
og heller ikke fins det nå
et menneske som bare roses,
eller bare kritiseres.

229.
Men den som de vise lovpriser
når de har testet ham dag etter dag,
og funnet at han er forstandig,
har innsikt og god moral,
og at hans framferd er uten feil, -

230.
hvem er da verdig å klandre en slik en?
Han er så ren som det pureste gull.
Til og med englene priser ham,
han lovprises endog av gud.

231.
Vokt deg for hissige handlinger,
og ha full kontroll over kroppen.
Legg bort all dårlig oppførsel,
og hold deg til gode gjerninger.

232.
Vokt deg for hissige ord,
og ha full kontroll over talen.
Legg bort all dårlig tale,
og hold deg til gode ord.

233.
Vokt deg for hissige tanker,
og ha full kontroll over sinnet.
Legg fra deg alle dårlige tanker,
og hold deg til de som er gode.

234.
Den vise behersker kroppen,
og talen sin likeså.
Tanken behersker han like godt,
da er han i sannhet sin egen herre.