Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Dhammapada
20. Veien, v. 273 - 289
273.
Av alle veier er
den åttedelte den beste.
Av alle sannheter
er de fire de beste.
Av alle læresetninger
er frihet fra lidenskap den som er best.
Av alle de som går på to
er den som har innsikt den beste.
274.
Dette er veien, det fins ingen annen
som leder til innsikt og renhet.
Denne skal dere følge,
så narres Mara på villspor.
275.
Dersom dere følger den,
skal dere gjøre en slutt på lidelsen.
Denne veien gjorde jeg kjent
så snart jeg lærte å fjerne brodden.
Brodden: Dh.A.: begjær, lidenskap osv.
276.
En Tathagata viser veien,
selv må du gjøre det som skal til!
Den som mediterer og følger veien
blir fri fra Maras lenker.
277.
Alt som er sammensatt er foranderlig.
Den som i visdom innser dette,
vender seg bort fra lidelsen.
Dette er veien til renhet.
278.
Alt som er sammensatt er underlagt lidelse.
Den som i visdom innser dette,
vender seg bort fra lidelsen.
Dette er veien til renhet.
279.
Alle ting er uten jeg-substans.
Den som i visdom innser dette,
vender seg bort fra lidelsen.
Dette er veien til renhet.
Første linje i hvert av de tre ovenstående versene lyder: Sabbe sankhara anicca. Sabbe sankhara dukkha. Sabbe dhamma anatta. Med dette presiseres tilværelsens tre karakteristika: forgjengelighet (anicca), lidelse (dukkha) og "ikke-jeg" (anatta), som nevnt i innledningen.
280.
Den som til tross for ungdom og styrke
ikke står opp selv når det er på tide,
treg og slapp og lite besluttsom,
en slik finner ikke veien til visdom.
28l.
Man bør vokte sin tale vel,
og holde sinnet under kontroll,
og ikke utføre dårlige gjerninger.
Disse tre handlingsmåter bør renses,
så kan du følge vismannens vei.
282.
Iherdig trening skaper innsikt,
med treningens forfall forfaller og innsikten.
Når du kjenner til disse to veier
som fører til framgang og stagnasjon,
bør du se til å ordne deg slik
at innsikten din kan øke.
283.
Hogg ned skogen, men ikke ett tre!
I skogen lurer det farer.
Når du har hogd ned skog og kratt,
skal du bli fri fra skogen, bhikkhu.
Her lekes det igjen med ord og betydningsnyanser. Nøkkelordet er vana, som betyr både "skog" og "begjær". "Hogg ned skogen/begjæret, men ikke ett tre", kan bety at alt begjær må fjernes, det er ikke nok å fjerne bare en enkelt faktor. Men det kan også bare tas som en pekepinn på at den vana som skal hogges, ikke er den hvor det vokser trær. Leken fortsetter med ordet vanattha som betyr både "krattskog" og "begjær-tendenser", og sluttstrek settes med ordet nibbana (med kort a: nir + vana), som betyr "uten skog" eller "uten begjær", samtidig som assosiasjoner med det mer kjente nibbana (med lang a) ligger snublende nær.
284.
Så lenge mannens begjær etter kvinner,
ja, selv det minste, ikke er avskåret, -
så lenge er hans tanker bundet,
som en diende kalv til sin mor.
285.
Skjær over egenkjærligheten
slik som du plukker høstens lotus.
La fredens veier føre deg fram
til nibbana, det som Buddha har pekt på.
286.
«Her skal jeg bo i regntida,
og her gjennom sommer og vinter.»
Slik tenker dåren og innser ikke
at noe kan komme i veien.
287.
Den mann som fylt av higen
beruses av sønner og buskap,
han overraskes av døden
som en sovende landsby av flom.
288.
Det er ingen hjelp i sønner,
og ikke i far eller andre slektninger.
Den som blir grepet av døden
kan ikke hjelpes av sine nærmeste.
289.
Så la da den vise og gode
som innser hva dette betyr,
hurtigst mulig rydde den veien
som fører fram til nibbana.