Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Dhammapada
21. Forskjellig, v. 290 - 305
290.
Om man kan vinne en større lykke
ved å gi slipp på en mindre lykke,
da er man klok om man slipper den lille
og retter sitt blikk mot den store.
291.
Den som vil bli lykkelig
ved å gjøre andre vondt,
snøres inn i hatets bånd
og kommer ikke løs fra dem.
292.
De dårlige tendenser øker i den
som forsømmer å gjøre det som han burde,
men tvertimot gjør det han ikke bør,
og er overfladisk og arrogant.
293.
De dårlige tendenser svinner i den
som stadig retter sin oppmerksomhet
mot observasjon av kroppens natur,
som ikke gjør det som ikke bør gjøres,
men holder fram i det som han bør
med våken og klar forståelse.
294.
Den høyreiste går uforstyrret
når han har drept sin mor og far,
to konger av edel byrd,
og ruinert både land og folk.
295.
Den høyreiste går uforstyrret
når han har drept sin mor og far,
to konger fylt av lærdom,
og en tiger som nummer fem.
Det gir liten mening å prøve å forstå vers 294-295 annet enn allegorisk. "Den høyreiste" står her for brahmana (se note til v. 142), men selv om brahmanklassen har framsatt temmelig ubeskjedne krav om overhøyhet i det indiske samfunn, er det lite rimelig å anta at disse versene refererer til slike klasserettigheter. Dh.A. definerer her brahmana som khinasava (en som har fridd seg fra alle negative tendenser i sinnet), et synonym for arahant (se noter til v. 98 og 178).
Dh.A. forklarer den videre symbolikken slik: Moren er begjæret, faren er "jeg er"-illusjonen. To konger av edel byrd står for de to feilaktige ekstremteoriene om at noe kan være evig og at noe kan bli totalt tilintetgjort. Landet står for de tolv sansekontaktfeltene (ayatana), dvs. de seks subjektive sanseorganer eller porter: øye, øre, nese, tunge, kropp og sinn; og deres objektive felter: synlige former, lyd, lukt, smak, berøringsinntrykk og tanker (idéer, minner). Og liksom landet gir næring til folket, slik gir disse sansekontaktfeltene næring til nytelsen.
To konger fylt av lærdom står for de samme to teorier som de to første kongene. En tiger betegner noe som er farlig, og når den er spesifisert som nummer fem, betyr det at den representerer en gruppe med fem ledd, nemlig de fem hindringer (nivarana, se note til v. 88). Liksom tigeren er en fare for den veifarende, er disse hindringene en fare for den som vandrer den edle vei.
Alt dette skal den høyreiste hogge ned med visdommens sverd, så skal han vandre trygt og uforstyrret.
296.
Gotamas elever
er alltid lysvåkne -
de som både dag og natt
betrakter Buddhas natur.
Her har vi noen vanlige meditasjonsemner. Å betrakte Buddhas, Dhammas (lærens) og Sanghas (munkeordenens) natur vil si å meditere eller reflektere over deres respektive kvaliteter.
Betraktning av kroppens natur refererer til vipassana- eller satipatthana-metodikken (se note til v. 384), som i korthet går ut på å observere og studere hvordan kropp og sinn fungerer. Dette skal være den beste vei til innsikt.
Nestekjærlighet eller vennlighet (metta) viser til de fire opphøyde tilstander (brahmavihara): vennlighet (metta), medlidenhet (karuna), medglede (mudita) og nøktern sinnsro (upekkha). Disse fire utfyller og beriker hverandre. Metta-meditasjon vil si å fylle sitt sinn med tanker om vennskap og sympati, og la disse tankene favne om alle levende vesener.
297.
Gotamas elever
er all tid lysvåkne -
de som både dag og natt
betrakter Dhammas natur.
298.
Gotamas elever
er alltid lysvåkne -
de som både dag og natt
betrakter Sanghas natur.
299.
Gotamas elever
er alltid lysvåkne -
de som både dag og natt
betrakter kroppens natur.
300.
Gotamas elever
er alltid lysvåkne -
de som både dag og natt
frydes ved nestekjærlighet.
301.
Gotamas elever
er alltid Iysvåkne -
de som både natt og dag
frydes ved egenutvikling.
302.
Det er ikke lett å være munk
og trives med munkelivet,
men hjemmelivet kan også være
tungt og fylt av plager.
Slitsomt kan det være
å savne omgang med likemenn,
og den som er på reise
har lidelsen som følgesvenn.
Vær derfor ikke på reise,
og unngå følge av lidelsen.
Reisen refererer til livet selv, tilværelsens kretsløp.
303.
Den som har tillit og god moral
og rikdom og godt renomme,
han mottas med heder uansett hvorhen
han enn måtte velge å ferdes.
304.
Den gode skinner så vidt omkring
som Himalayas tinder.
Den dårlige, derimot, blir ikke sett,
som flyvende piler i natten.
305.
Den som ferdes i ensomhet,
som sover og sitter alene,
som uopphørlig arbeider med
å temme seg selv i ensomhet, -
vil trives i skogens dyp.