Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Dhammapada
23. Elefanten, v. 320 - 333
320.
Ukvemsord vil jeg tåle
liksom en stridselefant
utholder pilenes regn,
for mengden er sannelig simpel.
321.
En tam elefant kan leies i folkevrimmelen,
selv kongen kan ri på en slik;
den beste blant mennesker er den som er temmet,
som utholder ukvemsord.
322.
Et veldressert muldyr er bra,
det samme er fullblodshester
fra Sindhu, og store elefanter,
men best er den som har temmet seg selv.
323.
For til det uoppnådde land
kommer man ikke med ridedyr, -
dit et behersket menneske går
på grunn av sin selvdisiplin.
324.
Elefanten Dhanapalaka
er vanskelig å holde i brunsttiden;
i fangenskap spiser den ikke en bit,
den lengter etter sin frie skog.
Dette verset er egentlig en del av jataka-fortellingen "Elefanten som forsørget sin mor". Dh.A. henviser til denne historien, men gjengir den ikke. Slike jataka-vers er oftest så nøye sammenknyttet med sin tilhørende prosafortelling at de vanskelig gir noen god mening alene.
Hva så med en symbolsk tolkning? Det virker lite sannsynlig her. Kommentaren gir ingen pekepinn i den retningen, og siden det gjelder en spesielt navngitt elefant (Dhanapalaka kan forresten oversettes som "Skattevokteren"), er det liten grunn til å trekke identifikasjonen med jataka-fortellingen i tvil.
Det er ikke lett å fri seg fra mistanken om at den ærverdige munken som en gang redigerte Dhammapada, her har begått et lite glipp og kommet til å putte et tilfeldig "elefantvers" inn i Elefantkapitlet, uten å vurdere så nøye om det passet inn eller ikke!
325.
Den dvaske storeteren
som ligger og velter seg søvnig omkring
liksom en gjøgris, stor og forspist,
den tosken fødes igjen og igjen.
326.
Før så vandret mitt sinn omkring
nøyaktig slik som det fant det for godt.
Men fra idag skal jeg styre det vel,
slik føreren styrer en vill elefant.
327.
Finn din glede i fliden,
pass på tankene dine.
Riv deg løs fra den dårlige vei,
som elefanten fra gjørmehullet.
328.
Hvis du finner en venn på veien
som er forstandig, klok og god,
bør du slå følge med ham.
Våken og glad til sinns
skal du beseire alle farer.
329.
Men finner du ingen venn på veien,
som er forstandig, ærlig og klok,
da er det bedre å vandre alene;
liksom en konge på flukt fra fienden,
eller en stolt elefant i sin skog.
330.
Bedre er det å leve alene,
i dårer er intet selskap.
Sorgløs kan du vandre alene
som elefanten i skogen sin,
når ikke du gjør noe vondt.
33l.
Lykkelig den som har venner
som hjelper til når det trengs.
Lykkelig den som er vel tilfreds
med det lille han har.
Lykkelig den som har gjort noe godt
når livet går mot sin slutt.
Lykkelig den som kan legge bak seg
alle slags lidelser.
332.
Lykkelig den som kan tjene sin mor
her i verden, og likedan tjene sin far.
Lykkelig den som kan tjene en munk
her i verden, og likedan tjene en høyreist.
333.
Lykkelig den som gjør godt hele livet
og eier en velgrunnet overbevisning.
Lykkelig den som har vunnet seg innsikt
og aldri mer gjør noe ondt.