Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Dhammapada
25. Bhikkhuen, munken, v. 360 - 382
360.
Det er bra å ha kontroll over øyet,
kontroll over øret er også bra.
Det er bra å kontrollere sin nese,
kontroll over tunga er også bra.
Dh.A. sier at når en munk gjennom øyets port får inntrykk fra de synlige formers objektsfære, så lar han seg ikke lokke av tiltalende objekter, og blir heller ikke forvirret av objekter som han ikke forstår. Hans selvkontroll beskytter og stenger porten som et lokk. På denne måten har han god kontroll over øyet. Øret og de andre portene (se note til v. 294) skal forstås på samme vis.
Men denne kontrollen, eller eventuelt mangelen på kontroll, oppstår ikke bare i selve øyet og de andre portene. Den beror på den forutgående tankeprosessen. Når selvkontroll mangler, har den forutgående tankeprosessen inneholdt disse fem negative faktorene: mistillit, utålmodighet, slapphet, distraksjon og manglende innsikt. Når selvkontroll oppstår, har tankeprosessen inneholdt disse fem positive faktoren: tillit, tålmodighet, iherdighet, oppmerksomhet og innsikt.
36l.
Det er bra å ha kontroll over kroppen,
kontroll over talen er også bra,
og bra er kontroll over tankene sine;
ja, godt er å ha fullstendig kontroll.
En bhikkhu som har fullstendig kontroll,
blir fri fra alt som er vondt.
362.
Den som behersker hender, føtter og tale,
ja, som er behersket i alle henseender,
som er fylt av en indre glede,
ensom, konsentrert og vel tilfreds, -
han kan i sannhet kalles en bhikkhu.
363.
Herlig er det å høre en bhikkhu
som vet å forklare ånd og bokstav,
veltalende, men ikke pompøs,
med milde harmoniske ord.
364.
Den bhikkhu som frydes ved dhamma
og finner sin glede der,
som tenker dhamma grundig igjennom
og bærer den vel i sinne, -
han faller ikke fra sannheten bort.
365.
Man bør ikke forakte
det som man selv har fått,
og heller ikke misunne
andre det de har fått.
Den som misunner andre,
den bhikkhu blir ikke konsentrert.
366.
Selv englene priser den bhikkhu
som ikke forakter det som han har,
selv om det enn er lite,
og lever et rent og aktivt liv.
367.
Den som ikke innbiller seg
at noe som helst av navn og form
virkelig er hans eget,
og ikke sørger over det som ikke er,
han kan virkelig kalles en bhikkhu.
Navn og form, se noter til v. 221 og v. 202.
368.
Den bhikkhu som lever i nestekjærlighet
i full fortrøstning til Buddhas lære,
han finner fram til fredens rike,
den lykke hvor alle impulsene faller til ro.
Impulsene: sankhara, se note til v. 203.
369.
Øs denne båten, bhikkhu!
Når du har øst den, seiler den lett.
Når du har skåret av hat og begjær,
da skal du oppnå nibbana.
Dh.A. sier: Denne båten er deg selv. Øs den på den måten at du kaster ut de dårlige tankenes vann.
370.
Skjær over fem, kvitt deg med fem,
fem andre bør du utvikle.
Den bhikkhu som frir seg fra hindringer fem
kalles en som har krysset floden.
Et minnevers, hukommelsesteknikk eller studieteknikk om man vil. Dh.A. forklarer det slik: De fem som skal skjæres over, er de fem første av de ti bindingene (se note til v. 178), og de fem som man skal kvitte seg med, er de fem siste av disse bindingene. De fem som skal utvikles, er tillit, iherdighet, oppmerksomhet, konsentrasjon og innsikt. De fem hindringene er begjær, hat, uvitenhet, stolthet og teorier.
37l.
Mediter, bhikkhu, og vær ikke slapp!
La ikke tankene kretse om sansen ytelser,
så ikke du i din tankeløshet
skal tvinges å svelge ei glødende kule av jern,
og ikke skal rope: «Dette gjør vondt!»
mens du brenner.
372.
Det finnes ingen konsentrasjon
for den som mangler innsikt.
Det finnes ingen innsikt
for den som ikke har konsentrasjon.
Men den som har både konsentrasjon
og innsikt, han er nibbana nær.
373.
En overmenneskelig glede oppstår
i den bhikkhu som har trukket seg tilbake
til ensomheten med fredfylt sinn,
og der betrakter dhamma med klar forståelse.
374.
Når han fullt ut kan begripe
faktorenes oppkomst og undergang,
finner han glede og lykke,
som en som kjenner det udødelige.
Faktorene, khandhaene, se note til v. 202.
375.
Dette her er det første
for en bhikkhu som har forstand:
sansekontroll, tilfredshet,
selvdisiplin etter reglene,
omgang med gode venner,
et rent og aktivt liv.
376.
Vennlig i hele sitt vesen
og fin i sin framferd, det bør han være.
Fylt av glede vil han dermed
gjøre en ende på det som er vondt.
377.
Liksom jasminen slipper
de visnede blomstene fra seg,
skal dere også, bhikkhuer,
gi slipp på hat og begjær.
378.
Den bhikkhu som er vel konsentrert
og rolig i tanker, tale og handling,
som ikke har mer appetitt på verden, -
han kan kalles en avbalansert.
379.
Selv skal du rette på feilene dine
og holde et øye med deg selv.
Slik, oppmerksom og selvhjulpen,
skal du leve i lykke, bhikkhu.
380.
For du er din egen frelser,
din egen framtid former du selv.
Ta derfor vare på deg selv,
som kjøpmannen skjøtter en fullblodshest.
381.
Den bhikkhu som lever oppfylt av glede
i full fortrøstning til Buddhas lære,
han finner fram til fredens rike,
den lykke hvor alle impulsene faller til ro.
382.
Den bhikkhu som vier seg helt
til Buddhas lære, om enn han er ung,
han lyser opp denne verden
som månen fra skyfri himmel.