Suttapitaka

Khuddakanikaya - Mindre tekster

Dhammapada

5. Den enfoldige, v. 60 - 75


Startside Suttapitaka Khuddakanikaya Dhammapada


60.
Lang er natta for den som er søvnløs,
lang er ei mil for den som er trett,
langt er kretsløpet for den enfoldige
som ikke kjenner den sanne lære.

Kretsløpet, eller samsara, er livets og dødens kretsløp. Det er også tolket som hverdagens ureflekterte rutiner.

61.
Hvis ikke du finner på ferden din
en som deg selv, eller bedre,
så gå da i fasthet ensomt din vei,
i dårer er intet selskap.

Dh.A. sier: En slik (dårlig) person bør man ikke omgås eller være sammen med i det hele tatt, unntatt ut fra medfølelse og medlidenhet. For hvis du mener: "Ved min hjelp kan han bli et bedre menneske", da bør du være vennlig mot ham ut fra din medfølelse, uten å vente noe i gjengjeld. Slik er det bra. Men hvis ikke, er det bedre å ferdes alene i alle situasjoner, i fast og sterk ensomhet.

62.
«Sønner har jeg, og rikdom med!»
slik skaffer dåren seg bry.
For ingen er det som eier seg selv -
hva så med sønner og rikdom?

63.
Den dåre som innser sin dårskap,
er nettopp i dette en vismann.
Men dåren som tror han er vis -
han er i sannhet en dåre.

Dh.A. sier: Den som vet han er dum, kan gå til en som er klokere og lære av hans råd, så han selv blir like klok eller enda klokere. Derfor er han allerede klok. Men den tosken som tenker: "Hvem andre er vel så lærd eller så veltalende som jeg?" – han pleier ingen omgang med andre forstandige folk,. Dermed lærer han intet nytt og får ikke praktisert det han kan, og ender i en umåtelig dumhet.

64.
Selv om den enfoldige omgås
med vismannen livet igjennom,
så fatter han ikke mer av læren
enn sleiva oppfatter suppesmaken.

65.
Men når den forstandige omgås
den vise, om blott for en stund,
så fatter han læren umiddelbart,
som tunga oppfatter suppesmaken.

66.
Enfoldige dårer ferdes
som fiender av seg selv.
Dårlige handlinger utfører de,
som modnes med bitre frukter.

67.
Den gjerningen er ille gjort
som etterpå du angrer,
når du må høste fruktene
med tårer på ditt ansikt.

68.
Men det er godt og riktig gjort
som ei du trenger angre,
når du kan høste fruktene
tilfreds og glad til sinns.

69.
Så lenge hans ugjerning ikke er modnet,
den honningsøt ter seg for dåren;
men når hans ugjernings frukter blir modne,
da kommer lidelsen over ham.

70.
Dåren må gjerne i månedsvis
spise sin mat av en bladspiss, -
han er ikke likevel verd en brøkdel
av den som har innsett sannheten.

Her refereres det til overdreven askese. Se også noter til vers 141 og 394.

7l.
Liksom nymelket melk ikke surner straks,
slik også med dårlige handlinger;
men glødende følger de dåren,
som ild under askedekke.

72.
Den kunnskap en dåre skaffer seg
fører ham bare i ulykke, -
den knuser hans siste rest av fornuft
og dreper det beste i ham.

73.
På falske premisser vil dåren berømmes,
blant bhikkhuer ønsker han aktelse,
i hjemmet vil han ha ledelsen
og av andre folk ønsker han ære.

74.
«Både borger og munk skal mene
at dette er bare mitt verk.
Meg skal de følge som leder
i alle ting, store som små.»
Slik er en dåres ærgjerrighet,
hans stolthet og krav bare vokser.

75.
En vei fører til ytre vinning,
en annen vei til nibbana.
Når bhikkhuen, Buddhas elev,
har sett dette slik som det er,
da finner han ikke lenger glede
i verdslige æresbevisninger,
men utvikler selvstendighet.