Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Dhammapada
6. Den vise, v. 76 - 89
76.
En vis og forstandig lærer
som ser dine feil og som refser dem -
en slik bør du følge så ivrig
som viste han veien til skjulte skatter.
Den som følger en slik en,
ham går det bedre og ikke verre.
77.
La ham formane, la ham gi råd,
og verne mot alt som er upassende.
For han er avholdt blant de gode,
men upopulær blant de slette.
78.
Vær ikke sammen med dårlige venner,
ikke med nedrige mennesker;
vær heller sammen med gode venner,
ja, med de beste blant mennesker.
79.
Den som drikker dypt av dhamma
lever i lykke med fred i sinn.
I dhamma, forkynt av den Edle,
vil alltid den vise fryde seg.
80.
En vanningsekspert leder vannet,
en pilmaker retter ut pila,
snekkerne bøyer til treverket,
de vise temmer seg selv.
81.
Liksom vinden ikke kan rokke
ved klippen, sterk og massiv,
så rokkes heller ikke den vise
verken av ros eller klander.
82.
Så dyp og klar som havet selv
blir og den vise når han hører
dhammas ord og mening
83.
En god mann viser måtehold
hvor enn han måtte ferdes,
han prøver ikke prate seg
til sansenytelser.
Om lykke eller ulykke
vel skulle bli hans lodd,
så blir den vise enda verken
nedtrykt eller oppløftet.
84.
Den som verken for egen eller for andres del
ønsker sønner, rikdom og herskerstilling,
ei heller egen framgang med urettmessige midler -
han er rettferdig, vis, og har sann moral.
Dh.A. understreker at alle disse tingene er klanderverdige når de vinnes med urettmessige midler, men ikke nødvendigvis ellers.
85.
Få er de blant mennesker
som når den andre stranda,
de aller fleste løper bare
opp og ned langs denne.
86.
Men de som lever i samsvar med dhamma
når den er blitt vel forklart for dem,
de skal komme seg over, selv om
dødens makt er vanskelig å unnfly.
87.
La vismannen forlate mørkets vei
og utvikle det lyse i seg selv,
når han ensom går bort fra hjemmet
til hjemløshet, ofte tung å bære.
88.
La ham finne sin glede der
befridd fra sansenytelser,
uten å kalle noe sitt eget.
Der la den vise rense sitt sinn
fra alle forurensninger.
Forurensninger i sinnet (kilesa) defineres av Dh.A. som identiske med de såkalte fem hindringene: 1) sansebegjær, 2) hat og motvilje, 3) slapphet og tafatthet, 4) uro og rastløshet og 5) vaklevorenhet eller tvil.
89.
De som til fulle har oppøvd sitt sinn
i alle opplysningsfaktorene,
som i forsakelse finner sin glede
uten å gripe om noe som helst, -
disse, som stråler av indre lys
og har uttømt de negative tendenser -
de finner nibbana i denne verden.
Opplysningsfaktorene eller oppvåkningsfaktorene (bojjhanga) er disse sju: 1) oppmerksomhet, 2) undersøke fenomenene, 3) energisk innsats, 4) begeistret interesse, 5) sinnsro, 6) konsentrasjon og 7) nøktern sinnslikevekt.