Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Dhammapada
8. Tusener, v. 100 - 115
100.
Selv om noen har tusen ord
men alle er meningsløse -
ett eneste meningsfylt ord er bedre,
dersom det gir deg fred.
10 l.
Selv om noen har tusen vers
men alle er meningsløse -
ett eneste lite vers er bedre,
dersom det gir deg fred.
102.
Om en deklamerer hundre vers
men alle er meningsløse -
ett eneste ord av dhamma er bedre,
dersom det gir deg fred.
103.
Om noen i kamp skulle overvinne
tusen og tusen igjen -
er han dog den største seierherre
som overvinner seg selv.
104.
For sannelig er det langt bedre
å overvinne seg selv enn andre
for den som har temmet seg selv
og alltid vandrer i måtehold.
105.
For slik en person kan ingen,
nei, verken gud eller djevel,
ei heller engler av noe slag,
forandre hans seier til nederlag.
Buddhas og buddhismens relasjon til gud(er) og lignende har virket forvirrende på mange. Buddha benektet aldri gudenes eksistens, men baserte heller aldri sin lære på dem på noe vis. Buddhismen kan verken betegnes som teistisk (tror på gud) eller ateistisk (tror ikke på gud), men snarere som nonteistisk (gudene spiller ingen viktig rolle), som von Glasenapp kalte det. (Se H. von Glasenapp: Buddhism – A Non-Theistisc Religion). Buddha godtok åpenbart gudene som eksisterende realiteter, usagt om disse realitetene eksisterte i den objektive, ytre, verden, eller bare i menneskenes subjektive forestillingsverden. Men ut over dette anså han tydeligvis saken som lite interessant.
Det vanligste har vært å oversette deva som "gud", og dette er ikke feil. Men i den buddhistiske mytologi og legendeverden fungerer devaene mer som det vi forestiller oss som engler og helgener, mens diverse brahma-vesener okkuperer høyere plasser på rangsstigen. Derfor har jeg valgt å oversette deva som "engel" og brahma som "gud", om enn ikke helt konsekvent.
Ettersom Mara og Brahma sto sammen i dette verset, falt det naturlig å oversette Mara som "djevel" akkurat her.
106.
Du kan gjerne drysse offergaver hen i tusentall
i måned etter måned gjennom nesten hundre år,
men om du for et øyeblikk kan hedre en av de
som har utviklet seg selv,
så er det til større heder
enn slik hundreårig offervirksomhet.
107.
Og kanskje er du en av de som vandrer ut i skogene
for der å tilbe offerilden gjennom hundre år,
men om du for et øyeblikk kan hedre en av de
som har utviklet seg selv,
så er det til større heder
enn slik hundreårig offervirksomhet.
108.
Hva enn du kan ofre i verden
igjennom et år, med tanke på lønn,
det er ikke verd en fjerdedel
av det som respekt for den rettskafne er verd.
109.
Den som alltid er ivrig etter
å hedre og ære de gamle,
han får framgang i disse fire:
levetid, skjønnhet, lykke og kraft.
110.
Du kan leve i hundre år
i ondskap og tankeløshet -
bedre å leve en eneste dag
i godhet og meditasjon.
111.
Du kan leve i hundre år
i dårskap og tankeløshet -
bedre å leve en eneste dag
i visdom og meditasjon.
112.
Du kan leve i hundre år
i slapphet og uten energi -
bedre å leve en eneste dag
med full energisk innsats.
113.
Du kan leve i hundre år
og ikke se oppkomst og undergang -
bedre å leve en eneste dag
og skue oppkomst og undergang.
114.
Du kan leve i hundre år
og ikke se den udødelige vei -
bedre å leve en eneste dag
og se den udødelige vei.
115.
Du kan leve i hundre år
og ikke se den høyeste sannhet -
bedre å leve en eneste dag
og se den høyeste sannhet.