Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Dhammapada
9. Ondskap, v. 116 - 128
116.
Vent ikke med å gjøre det gode,
og vern ditt sinn mot det onde;
for den som er treg til å gjøre det gode
trives med det som er ondt.
117.
Hvis du har gjort noe ondt
bør du ei gjøre det flere ganger,
og slett ikke finne din glede i det,
for oppsamlet ondskap gir lidelse.
118.
Hvis du har gjort noe godt,
prøv da å gjøre det flere ganger
og finne din glede nettopp i det,
for oppsamlet godhet gir lykke.
119.
Selv den onde kan ha det bra
så lenge det onde ikke er modnet,
men når det onde modnes,
da får den onde det vondt.
120.
Selv den gode kan ha det ille
så lenge det gode ikke er modnet,
men når det gode modnes,
da får den gode det godt.
12l.
Man bør ikke undervurdere det onde
og tenke: «Det kommer nok ikke til meg.»
For selv ei vannkrukke fylles til slutt
av dråper som faller en etter en,
så selv om han samler det litt etter litt
så fylles en dåre av ondskap.
122.
Man bør ikke undervurdere det gode
og tenke: «Det kommer nok ikke til meg.»
For selv ei vannkrukke fylles til slutt
av dråper som faller en etter en,
så selv om han samler det litt etter litt
så fylles den gode av godhet.
123.
En kjøpmann som fører verdifull last
og bare har få i sitt følge,
han holder seg unna farlige veier;
og den som har livet kjært
han holder seg unna gift -
slik bør man holde seg vekk fra det onde.
124.
Den som ikke har sår i handa,
han kan håndtere gift.
Giften kan ikke skade
den som er uten sår.
Det fins intet ondt for den
som selv ikke gjør noe ondt.
125.
Den som krenker en skyldfri mann,
et rent og uplettet menneske, -
den dåren faller det onde tilbake på,
som fint støv kastet mot vinden.
126.
Noen blir gjenfødt som mennesker,
illgjerningsmenn går til pinen,
de rettskafne går til lykkens land,
de fullkomne oppnår nibbana.
Pinen (niraya) og lykkens land (sagga). Disse ordene oversettes ofte som "helvete" og "himmel", og så mye er det kanskje ikke som skiller. Grunnen til at jeg ikke fant å kunne bruke disse ordene gjennomgående, er at en viktig forskjell da lett kunne bli utvisket.
I motsetning til himmel og helvete er nemlig verken sagga eller niraya tenkt som blivende oppholdssteder. De som kommer dit, blir der så lenge som de har gjort seg fortjent til det og "faller" deretter over i en annen eksistensform, f.eks. som menneske. Selv de høyeste guder dør når deres tid er omme. Niraya har derfor mer til felles med skjærsilden enn med helvete.
127.
Ikke i himmelrommet
og ikke i havets dyp,
og heller ikke i bergets dypeste kløfter,
nei, ikke i hele verden
finnes et eneste sted
hvor du kan unnslippe følgene av din ondskap.
128.
Ikke i himmelrommet
og ikke i havets dyp,
og heller ikke i bergets dypeste kløfter,
nei, ikke i hele verden
finnes et eneste sted
hvor døden ikke vil overmanne deg.