Suttapitaka
Dighanikaya - De lange tekstene
18. Janavasabhasutta - Historien om Folkenes Okse
Innledning
Dette er også en tekst som er basert på en episode i Mahaparinibbanasutta.
Sammen med de følgende suttaene tar den for seg forholdet mellom Buddha og gudene. Buddha selv gjorde ikke krav på gudestatus og heller ikke på å være sendebud eller profet for noen gud. Hans tilhengere ga heller ikke uttrykk for slike krav. Hele hans læresystem er uavhengig av noe gudebegrep. Men troen på guder av mange forskjellige kategorier var allment utbredt, og buddhismen måtte finne en måte å forholde seg til disse forestillingene på.
I motsetning til kristendommen, som for det meste forsøkte å utrydde troen på andre guder overalt hvor den fikk innpass, valgte buddhismen en annen strategi. I stedet for å gå til angrep på gudene, forsøkte buddhistene nærmest å "omvende" dem til Buddhas lære og finne en form for sameksistens med dem. Den tyske forskeren Helmuth von Glasenapp oppfant ordet "nonteisme" for denne holdningen. Buddhismen er ikke teistisk, siden den ikke baserer seg på noen form for gudetro. Den er heller ikke ateistisk, ettersom den anerkjenner at det godt kan eksistere en lang rekke forskjellige guder. Men den legger ikke noen læremessig vekt på disse gudene, og kan derfor betraktes som nonteistisk.
I sin skildring av gudene gir både denne og neste sutta uttrykk for en subtil humor, idet tekstene lar gudene hylle Buddha og proklamere rent buddhistiske læresetninger.
Disse tekstene og denne problemstillingen kan virke fremmed og lite relevant for oss i dag. Men de oppsto som svar på høyst reelle problemer for den tidens mennesker i India. De hadde sine tradisjonelle trosforestillinger og riter som de var vant med og knyttet til, og hvordan skulle de da forholde seg til denne nye læren som Buddha og hans elever proklamerte? Ville gudene godta dette nye? Med disse tekstene forsøkte buddhistene å dempe den psykologiske angsten dette må ha medført, og berolige folk med at gudene var fullt og helt på deres side og godkjente Buddhas lære av hele sitt hjerte. Tekstene blir derfor å betrakte som tendensskrifter eller propagandatekster som hadde til hensikt å gjøre det lettere for folk å overvinne frykten for gudenes vrede hvis de følte seg tiltrukket av Buddhas lære og gikk over til denne. For gudene, og i denne teksten særlig Brahma selv, den høyeste guden, var på deres parti og støttet dem fullt ut.
Historien om Folkenes Okse
Slik har jeg hørt det:
En gang oppholdt Mesteren seg i Mursteinshallen i Nadika. Mens han var der, forklarte han hvordan tilhengere som var avgått ved døden, var blitt gjenfødt. Han fortalte om tilhengere fra mange forskjellige folk og distrikter, både fra Kasi, Kosala, Vajji, Malla, Ceti, Vamsa, Kuru, Pañcala, Maccha og Surasena:
"Der har den blitt gjenfødt, og der har den blitt gjenfødt. Mer enn femti av mine tilhengere som er avgått ved døden her i Nadika, har gjort slutt på de fem bindingene som lenket dem til denne tilværelsen. De er født på ny, og der de nå er, skal de finne det endelige nibbana og ikke vende tilbake fra den verdenen. Mer enn nitti av mine tilhengere som er døde her i Nadika, har gjort slutt på tre bindinger som lenket dem til denne tilværelsen, og svekket begjæret, motviljen og forvirringen i sitt indre. De kommer til å vende tilbake til denne verdenen en gang til, og så kommer de til å gjøre slutt på lidelse. Mer enn fem hundre av mine tilhengere som er døde her i Nadika, har gjort slutt på tre bindinger som lenket dem til denne tilværelsen og de har gått ut i strømmen. De kommer ikke til å få tilbakefall og er sikret full oppvåkning. "
Da Buddhas tilhengere i Nadika hørte Mesteren gi denne forklaringen, ble de lykkelige, tilfredse og glade til sinns.
Ananda fikk høre dette, og tenkte:
"Men Mesteren har jo også lenge hatt mange tilhengere i Magadha. Mange av disse er også døde, men nå kunne man jo nesten tro at han ikke har hatt noen tilhengere i Anga og Magadha. Disse hadde også tillit til Buddha, til læren og til forsamlingen, og de levde et rent og etisk liv. Mesteren har ikke sagt noe om hvordan det gikk med dem. Men det ville det være bra om han gjorde, for det ville glede mange og gi dem en god framtid.
Og hva med kong Seniya Bimbisara, den rettferdige og rettmessige kongen av Magadha, som regjerte til gagn for både brahmaner og borgere, både byfolk og bønder? Folk lovpriser ham med ord som disse: ‘Den rettferdige og rettmessige kongen vår som gledet så mange, er død! Så godt vi hadde det under den rettferdige og rettmessige kongens regjeringstid!' Og kongen hadde tillit til Buddha, til læren og til forsamlingen, og han levde et rent og etisk liv. Folk sier om ham at han hadde tillit til Buddha, læren og forsamlingen helt til sin siste stund, men nå er han død. Mesteren har ikke sagt noe om hvordan det gikk med ham. Men det ville det være bra om han gjorde, for det ville glede mange og gi dem en god framtid.
Videre nådde Mesteren full oppvåkning i Magadha. Hvorfor forklarer ikke Mesteren hvordan det har gått med de av tilhengerne hans der som er døde, siden det var der han nådde full oppvåkning? Når han ikke sier noe om dette, blir tilhengerne hans i Magadha triste, og når de reagerer slik, hvorfor forklarer han da ikke noe om dette?"
Ananda ble sittende for seg selv og grunn over dette. Men da morgenen kom, sto han opp og gikk til Mesteren, hilste respektfullt på ham og satte seg ned. Da han hadde satt seg, fortalte han hva han hadde hørt og tenkt, og spurte hvorfor Mesteren ikke sa noe om avdøde tilhengere i Magadha. Deretter reiste han seg, tok høflig avskjed med Mesteren og gikk.
Litt etter at Ananda hadde gått, tok Mesteren på seg kappen, tok matbollen og gikk til Nadika for å få mat. Etter at matrunden og måltidet var over, vasket han føttene og gikk inn i Mursteinshallen. Der ble han sittende og tenke på de tilhengerne i Magadha som var avgått ved døden, og konsentrerte seg helt om dette spørsmålet.
"Jeg skal finne ut hvordan det går med dem," tenkte han.
Mesteren så hvordan det var gått med de av tilhengerne hans i Magadha som var døde. Etterpå reiste han seg fra sitteplassen sin, gikk ut av huset og satte seg i skyggen utenfor.
Da gikk Ananda bort og hilste ærbødig på Mesteren, satte seg og sa:
"Du ser så fornøyd ut, Mester. Det er rent som du stråler av tilfredshet! Har du hatt en god dag i dag, Mester?"
"Du spurte meg om tilhengerne fra Magadha, Ananda. Etterpå gikk jeg matrunden i Nadika, og da jeg hadde spist, vasket jeg føttene og satte meg i Mursteinshallen mens jeg konsentrerte meg helt og fullt om hvordan det var gått med de tilhengerne i Magadha som var avgått ved døden. Da så jeg hvordan det gikk med dem.
Plutselig grep en usynlig ånd ordet og sa:
‘Jeg er Folkenes Okse, Mester, jeg er Folkenes Okse.' Har du noen gang hørt om en som heter Folkenes Okse, Ananda?"
"Nei, jeg har aldri hørt om noen som heter Folkenes Okse, Mester. Men jeg får gåsehud av å høre dette navnet. Det kan ikke være noen ubetydelig ånd som kaller seg Folkenes Okse."
"Etter at disse ordene var blitt uttalt, viste ånden seg for meg i imponerende skikkelse, Ananda. Den grep ordet igjen, og nå sa den:
‘Jeg var Bimbisara, Mester, jeg var Bimbisara. Dette er sjuende gangen jeg er blitt gjenfødt i den store kong Vessavanas følge. Etter at jeg døde som menneskekonge, er jeg nå blitt konge over åndene i himmelen. Fjorten liv – sju ganger her og sju ganger der – husker jeg at jeg tidligere har levd. Nå vet jeg at jeg er sikret i lang tid mot å falle ned i pinefulle tilstander, Mester. Men jeg vil gjerne bli en som vender tilbake bare én gang.'
‘Det du sier her, er virkelig bra, Folkenes Okse, når du forteller at du er sikret i lang tid mot å falle ned i pinefulle tilstander og at du gjerne vil bli en som vender tilbake bare én gang. Men hva kommer det av at du framstår i en så imponerende skikkelse?'
‘Det er ene og alene som følge av dine veiledninger, Mester. Fra det øyeblikket jeg ble overbevist og sluttet meg til deg, Mester, ble jeg sikret i lang tid mot å falle ned i pinefulle tilstander. Men jeg vil gjerne bli en som vender tilbake bare én gang.
Jeg var på vei til kong Virulhaka med en beskjed fra kong Vessavana, da jeg fikk se Mesteren gå inn i Mursteinshallen og konsentrere seg om spørsmålet om hvordan det var gått med avdøde tilhengere fra Magadha. Nå har jeg imidlertid nettopp hørt kong Vessavana gjøre rede for hvordan det har gått med den og den. Derfor tenkte jeg at jeg kunne komme innom og fortelle deg det. Dette er de to grunnene til at jeg oppsøker deg nå, Mester.
En gang for lenge siden hadde de trettitre gudene og deres følge samlet seg i Den gode læres sal for å helligholde fullmånenatten den femtende i måneden ved regntidens begynnelse. De var omgitt av himmelske skarer anført av kongene over de fire himmelretningene. I øst satt kong Dhatarattha med ansiktet vendt vestover mot gudeforsamlingen. I sør satt kong Virulhaka med ansiktet vendt nordover mot gudeforsamlingen. I vest satt kong Virupakkha med ansiktet vendt østover mot gudeforsamlingen, og i nord satt kong Vessavana med ansiktet vendt sørover mot gudeforsamlingen. Hver gang de trettitre gudene med hele sitt følge setter seg i Den gode læres sal, omgitt av himmelske skarer anført av kongene av de fire himmelretningene, pleier de å sitte på den måten. Våre plasser var bak dem igjen. De gudene som var blitt gjenfødt i himmelen fordi de hadde praktisert din lære, Mester, overstrålte de andre gudene i skjønnhet og glans. De trettitre gudene gledet seg stort over dette. De jublet og sa at nå øker himmelens skarer, mens demonenes flokk blir mindre.
Da Sakka, gudenes konge, så hvor glade de trettitre gudene var, uttalte han disse versene: De trettitre jubler, både gudene og deres konge.
De lovpriser Buddha og hans gode lære
når de ser den herlige stråleglansen til nye gudene
som er kommet hit fordi de har praktisert Mesterens lære.
Vismannens elever har oppnådd dyp innsikt,
og de overstråler de andre i skjønnhet og glans.
De trettitre gudene med sin konge jubler når de ser dette,
og de lovpriser Buddha og hans gode lære.
De trettitre gudene ble enda gladere da de hørte dette. De jublet og sa at nå øker himmelens skarer, mens demonenes flokk blir mindre.
Deretter tok de trettitre gudene opp den saken de hadde kommet sammen for å drøfte. Etter at rådslagningen var ferdig, ble de trettitre gudene stående ved sitteplassene sine. Da kongene hadde lyttet og mottatt råd, ble hver av dem stående rolig ved plassen sin. Med ett viste det seg et veldig lysskjær i nord, og det lyste så kraftig at det overstrålte alle gudenes glans. Da talte Sakka, gudenes konge, til de trettitre gudene og sa:
‘Når det viser seg et veldig lysskjær som overstråler alle gudenes glans, betyr det at Brahma kommer. For slik er tegnet som varsler Brahmas ankomst.' Når tegnet viser seg, vil Brahma komme til syne.
Tegnet på Brahmas ankomst er et kraftig lysskjær. Da satte de trettitre gudene seg igjen, og sa:
‘Vi skal få vite hva det er som lyser så sterkt, og når vi vet hvem som står bak det, skal vi gå og møte ham.'
Deretter sa både de fire kongene og de andre gudene det samme, og alle satte seg.
Da viste den evigunge Brahma seg for de trettitre gudene i form av en materiell skikkelse han skapte. For Brahmas naturlige skikkelse er slik at de trettitre gudene ikke kan se den. Og da den evigunge Brahma viste seg for de andre gudene, overstrålte han dem alle i glans og herlighet på samme måte som en gullstatue overstråler en vanlig menneskeskikkelse.
Når den evigunge Brahma viser seg for de trettitre gudene, er det ingen gud i forsamlingen som hilser ham, reiser seg eller ber ham sitte ned. Alle blir bare sittende tause med håndflatene mot hverandre løftet til hilsen, for de vet at dersom den evigunge Brahma vil noe med en av dem, vil han sette seg ned hos ham. Og når den evigunge Brahma setter seg ned hos en av gudene, blir denne guden fylt av sublim lykke og tilfredshet, på samme måte som en fyrste fylles av sublim lykke og tilfredshet når han blir salvet og innsatt som konge.
Nå viste den evigunge Brahma seg for de trettitre gudene i skikkelse av prins Pañcasikha. Like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen sin, steg han til værs og satte seg i luften med korslagte bein. Da de trettitre gudene så dette, ble de glade og utbrøt:
De trettitre jubler, både gudene og deres konge.
De lovpriser Buddha og hans gode lære
når de ser den herlige stråleglansen til nye gudene
som er kommet hit fordi de har praktisert Mesterens lære.
Vismannens elever har oppnådd dyp innsikt,
og de overstråler de andre i skjønnhet og glans.
De trettitre gudene med sin konge jubler når de ser dette,
og de lovpriser Buddha og hans gode lære.
Den evigunge Brahma talte om dette, og stemmen hans hadde åtte egenskaper. Den var tydelig, forståelig, behagelig, tiltalende, fyldig, fokusert, dyp og velklingende. Stemmen hans nådde ut over hele forsamlingen, men ikke lenger ut. Når noen har en stemme med disse åtte egenskapene, sier man at han har en guddommelig røst.
Deretter skapte den evigunge Brahma trettitre bilder av seg selv, og hvert av dem satte seg ned hos en av de trettitre gudene og snakket til ham:
‘Hva mener så dere om dette, mine herrer guder? Er det ikke så at Mesteren har handlet til beste for mange, at han gleder mange fordi han har omsorg for andre og fordi han tenker på både guders og menneskers ve og vel? Av dem som har tatt tilflukt til Buddha, læren og forsamlingen, og som har levd et rent og etisk liv, kommer noen til de gudene som hersker over andres skaperverk etter at de er døde. Andre kommer til de gudene som liker å skape, til de lykkelige gudene, til vektergudene, til de trettitre gudene, til følget til kongene over de fire himmelretningene eller i det minste til gandhabbaenes skare.'
Dette sa den evigunge Brahma, og han talte slik at hver av de trettitre gudene tenkte:
‘Han sitter her hos meg, og det er bare meg han snakker til.' Mens den ene talte, talte alle bildene.
Da den ene tiet, tiet de alle.
Derfor trodde alle de trettitre med kongen i spissen:
‘Han sitter hos meg og taler bare til meg.'
Deretter viste den evigunge Brahma seg igjen bare i én enkelt skikkelse. Han gikk bort og satte seg hos Sakka, gudenes konge, og talte til de trettitre gudene:
‘Hva mener dere så om dette, mine herrer guder? Har ikke den ærverdige Mester, han som har våknet fullt og helt ved egen hjelp, han som vet og ser, gitt tydelig undervisning i de fire kraftige metodene slik at man kan utvikle dem, bli dyktig i dem og praktisere dem?
Hvilke fire?
Det er når en munk praktiserer en kraftig metode ved å anvende interesse, flid og konsentrasjon, ved å anvende viljestyrke, flid og konsentrasjon, ved å konsentrere sinnet med flid og konsentrasjon og ved å utforske fenomenene med flid og konsentrasjon. Dette er de fire kraftige metodene som den ærverdige Mester, han som har våknet fullt og helt ved egen hjelp, han som vet og ser, har gitt tydelig undervisning i slik at man kan utvikle dem, bli dyktig i dem og praktisere dem. Alle brahmaner eller asketer som før i tiden har utviklet forskjellige former for magiske krefter, har gjort det ved å utvikle og trene disse fire metodene. Alle brahmaner eller asketer som i fremtiden kommer til å utvikle forskjellige former for magiske krefter, kommer til å gjøre det ved å utvikle og trene disse fire metodene. Alle brahmaner eller asketer som nå til dags utvikler forskjellige former for magiske krefter, gjør det ved å utvikle og trene disse fire metodene. Ser dere slike magiske krefter hos meg, dere trettitre guder?'
‘Ja, Brahma.'
‘Jeg har også praktisert disse fire kraftige metodene, blitt dyktig i dem og utviklet dem.'
Dette sa den evigunge Brahma. Etterpå talte han igjen til de trettitre gudene og sa:
‘Hva mener dere så om dette, mine herrer guder? Har ikke den ærverdige Mester, han som har våknet fullt og helt ved egen hjelp, han som vet og ser, forklart tre veier til velvære?
Hvilke tre?
Sett at en mann er henfallen til sansenytelser og usunne vaner. Etter en tid får han høre den edle lære. Han tenker grundig gjennom saken og begynner å følge lærens anvisninger ned til den minste detalj. Dette gjør at han ikke lenger er henfallen til sansenytelser og usunne vaner, og dette fører videre til at han føler velvære som øker til lykke. Det er som når tilfredshet forvandles til glede. Slik føler han velvære som øker til lykke når han ikke lenger er henfallen til sansenytelser og usunne vaner. Dette er den første av de tre veiene til velvære som den ærverdige Mester, han som har våknet fullt og helt ved egen hjelp, han som vet og ser, har forklart.
Tenk dere en annen mann som ikke har klart å la sine tendenser til grove handlinger, grov tale og grove tanker falle til ro. Etter en tid får han høre den edle lære. Han tenker grundig gjennom saken og begynner å følge lærens anvisninger ned til den minste detalj. Dette gjør at tendensene i ham til grove handlinger, grov tale og grove tanker faller til ro, og dette fører videre til at han føler velvære som øker til lykke. Det er som når tilfredshet forvandles til glede. Slik føler han velvære som øker til lykke når tendensene i ham til grove handlinger, grov tale og grove tanker faller til ro. Dette er den andre av de tre veiene til velvære som den ærverdige Mester, han som har våknet fullt og helt ved egen hjelp, han som vet og ser, har forklart.
Sett videre at en mann ikke riktig vet hva som er sunt og hva som er usunt, hva som er klanderverdig og hva som ikke er klanderverdig, hva som bør gjøres og hva som ikke bør gjøres, hva som er dårlig og hva som er godt, eller hva som er lyst, mørkt eller blandet. Etter en tid får han høre den edle lære. Han tenker grundig gjennom saken og begynner å følge lærens anvisninger ned til den minste detalj. Dette gjør at han forstår tingene som de er og ser hva som er sunt og hva som er usunt, hva som er klanderverdig og hva som ikke er klanderverdig, hva som bør gjøres og hva som ikke bør gjøres, hva som er dårlig og hva som er godt, eller hva som er lyst, mørkt eller blandet, og dette fører videre til at han føler velvære som øker til lykke. Det er som når tilfredshet forvandles til glede. Slik føler han velvære som øker til lykke når han forstår tingene som de er og ser hva som er sunt og hva som er usunt, hva som er klanderverdig og hva som ikke er klanderverdig, hva som bør gjøres og hva som ikke bør gjøres, hva som er dårlig og hva som er godt, eller hva som er lyst, mørkt eller blandet. Dette er den andre av de tre veiene til velvære som den ærverdige Mester, han som har våknet fullt og helt ved egen hjelp, han som vet og ser, har forklart.'
Dette sa den evigunge Brahma. Etterpå talte han igjen til de trettitre gudene og sa:
‘Hva mener dere om så dette, mine herrer guder? Har ikke den ærverdige Mester, som har våknet fullt og helt ved egen hjelp, han som vet og ser, gitt tydelig undervisning i de fire hovedområder for oppmerksomheten, slik at andre kan oppnå det som er godt?
Sett at en munk gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, Ananda, og betrakter sin egen kropp som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han gjør dette, blir han fullstendig konsentrert og klar, og når han er blitt fullstendig konsentrert og klar, får han innsikt og forståelse av andres kropper. Og likedan betrakter han sine egne følelser som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han gjør dette, blir han fullstendig konsentrert og klar, og når han er blitt fullstendig konsentrert og klar, får han innsikt og forståelse av andres følelser. Han betrakter videre sine egne tanker som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han gjør dette, blir han fullstendig konsentrert og klar, og når han er blitt fullstendig konsentrert og klar, får han innsikt og forståelse av andres tanker. Og han betrakter sine indre fenomener som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han gjør dette, blir han fullstendig konsentrert og klar, og når han er blitt fullstendig konsentrert og klar, får han innsikt og forståelse av ytre fenomener.'
Dette sa den evigunge Brahma. Etterpå talte han igjen til de trettitre gudene og sa:
‘Hva mener dere om så dette, mine herrer guder? Har ikke den ærverdige Mester, som har våknet fullt og helt ved egen hjelp, han som vet og ser, fortalt om sju konsentrasjonsfaktorer som bidrar til å utvikle og foredle rett konsentrasjon?
Hvilke sju?
Det er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse og rett oppmerksomhet. Når konsentrasjonen baserer seg på disse sju faktorene, kaller vi den edel og rett konsentrasjon med riktig grunnlag og riktige faktorer. Rett syn fører til rett beslutning, rett beslutning fører til rett tale, rett tale fører til rett handling, rett handling fører til rett levevei, rett levevei fører til rett bestrebelse, rett bestrebelse fører til rett oppmerksomhet, rett oppmerksomhet fører til rett konsentrasjon, rett konsentrasjon fører til rett kunnskap og rett kunnskap fører til rett frigjøring.
Når man sier at den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se, at den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den, slik at porten til friheten fra død er åpnet – da er dette riktig. For den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den. Porten til friheten fra død er åpnet.
De som har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til forsamlingen, og som har en etikk som de edle verdsetter, som er blitt gjenfødt blant oss fordi de har praktisert Buddhas lære – og av dem er det over to millioner fire hundre tusen som har dødd i Magadha – og som har utslettet tre bindinger, har gått ut i strømmen. De kommer ikke til å få tilbakefall og er sikret full oppvåkning. Videre er det mange som vil vende tilbake bare én gang.
Men de andre, de som har
bygd opp en skatt av fortjenester,
vil jeg ikke engang prøve å telle,
for da er jeg redd det kan bli feil.'
Dette sa den evigunge Brahma. Da tenkte kong Vessavana:
‘Det er vidunderlig og fantastisk at det finnes en så ypperlig læremester og en så ypperlig lære, og det er blitt bekjentgjort en så ypperlig vei til det herligste!'
Brahma så hva Vessavana tenkte på, og sa:
‘Hva mener du så om dette, kong Vessavana? Før i tiden har det også eksistert en så ypperlig læremester og en så ypperlig lære, og det er blitt bekjentgjort en så ypperlig vei til det herligste. Og i framtiden kommer det også til å finnes en så ypperlig læremester og en så ypperlig lære, og det vil bli bekjentgjort en så ypperlig vei til det herligste.'"
Dette sa den evigunge Brahma til de trettitre gudene. Da kong Vessavana selv hadde hørt og mottatt det, fortalte han det til sitt eget følge. Ånden Folkenes Okse hørte og mottok selv hva kong Vessavana fortalte, og fortalte det videre til Mesteren. Da Mesteren selv hadde hørt og mottatt det og forstått det fullt ut, fortalte han det til Ananda. Og Ananda fortalte det videre til munker, nonner, legmenn og legkvinner.
På den måten ble de verdifulle holdningene som Buddhas lære fremmer, styrket, bekjentgjort og spredd til mange mennesker.