Suttapitaka
Dighanikaya - De lange tekstene
29. Pasadikasutta - Den herlige forklaringen
Innledning
Som vi tidligere har sett, fantes det et spennende mangfold av filosofiske, asketiske og religiøse grupper og ordener på Buddhas tid. Flere av disse levde omtrent på samme måte som Buddha og hans elever, og det fantes en rekke likhetstrekk og forskjeller mellom dem.
En slik gruppe eller orden var jainene. Det er litt usikkert hvem som grunnla jain-ordenen. En person som ble kalt Mahavira er omtalt, men dette var egentlig ikke noe navn. Mahavira var en hederstittel som betyr "Den store helt", og enkelte ganger ble denne tittelen også brukt om Buddha. I de buddhistiske tekstene nevnes Nigantha Nathaputta som den tidens fremste jain-lærer, og jainene kalles niganthaer. Det er mulig at Nigantha var identisk med "Mahavira".
Både denne teksten og Sangitisutta (tekst 33) forteller at da Nigantha døde, oppsto strid og splittelse blant jainene. Dette må ha skjedd da Buddha selv var gammel, og det ga støtet til at Buddhas elever begynte å oppsummere læren for å unngå å komme i samme uføre når læreren deres døde. Disse forsøkene på å oppsummere og systematisere læren ser ut til å ha foregått gjennom flere stadier. Denne teksten kan ses som en forholdsvis tidlig og ikke særlig systematisk oppsummering av viktige punkter i læren. Foregående tekst (tekst 28), Sariputtas lovprisning av Buddha, kan også være et slikt forsøk på en oppsummering. Sangitisutta prøver å forbedre dette ved å sette lærepunktene inn i et numerisk system. Men dette systemet ble likevel ikke særlig oversiktlig, noe som Dasuttarasutta (tekst 34) igjen prøver å forbedre ved å stramme inn det numeriske systemet og legge det inn i en striktere mal. Dette skal vi se nærmere på i innledningen til disse to suttaene senere i dette bindet.
For først å fastslå Buddhas kvalifikasjoner som lærer, noe som i utgangspunktet er nødvendig for at læren hans skal ha noen vekt, begynner teksten så med en drøfting av forskjellige lærere, deres læresystemer og deres elever.
Deretter blir hovedpunkter i Buddhas lære lagt fram. Oppsummeringen begynner med en liste over det som kalles "faktorer som bidrar til oppvåkning" (bodhipakkhiyadhamma): "oppmerksomhet på de fire hovedområdene, de fire rette bestrebelsene, de fire grunnlagene for suksess, de fem evnene, de fem kreftene, de sju oppvåkningsfaktorene og den edle åttedelte veien". Denne listen på 37 bodhipakkhiyadhamma (noen ganger omtalt som 7 bodhipakkhiyadhamma, fordi punktene er samlet i sju grupper) gir hele Buddhas lære i et nøtteskall. Vi finner den igjen i en rekke tekster i alle buddhistiske skoler, så dette utgjør en felles plattform for alt som kan kalles buddhisme.
Siden teksten tok utgangspunkt i krangelen mellom jainene, følger så noen råd om hvordan man bør håndtere avvikende fortolkninger av læren.
Deretter tar teksten opp forskjellige punkter som andre kritiserer Buddhas elever for. Et interessant punkt er at det ser ut til at de ble kritisert for å prøve å finne lykke! Dette har klare paralleller til debatter internt i dagens buddhistmiljøer, der noen kritiserer andre for å praktisere en såkalt "feel-good"-buddhisme, som visstnok "bare" skal gå ut på å prøve å finne lykke i livet. Buddhas svar på denne kritikken er å vise til at det finnes to slags lykke. Man kan søke verdslig og lavtstående lykke, eller man kan søke en edel og frigjørende lykke, noe som overhodet ikke er kritikkverdig. Disse formene blir så videre forklart.
Et annet kritikkpunkt er at Buddhas elever ikke oppnår stabile resultater. Her aner vi forløperen for den senere mahayana-buddhismens kritikk av de tidlige skolene, der de hevdet at en som var blitt ærverdig (arahant), kunne få tilbakefall.
Andre kritikkpunkter går ut på at Buddha ikke har noen lære om livet etter døden. Buddha avviser kritikken og sier at slike spekulasjoner ikke fører til frigjøring og oppvåkning. Hans lære handler om å finne indre fred, erkjennelse og oppvåkning, ikke om filosofiske spekulasjoner. Og han presiserer at den beste måten å overvinne og eliminere unyttige teorier på, er å praktisere oppmerksomhetstrening, eller innsiktsmeditasjon som det også kalles.
Den herlige forklaringen
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var hos sakyaene, holdt han til i huset til sakyafamilien Vedhañña. Akkurat da var Nigantha Nathaputta nettopp avgått ved døden i Pava. Etter at han var død, ble niganthaene splittet i to fraksjoner som diskuterte, kjeftet, kranglet og såret hverandre med harde ord:
"Du forstår ikke denne lære og disiplin, men det gjør jeg! Hvordan skulle vel du kunne forstå den?"
"Du tar feil! Jeg har rett!"
"Du er usaklig! Jeg holder meg til saken!"
"Det du burde ha nevnt først, nevner du på slutten, og det du burde ha nevnt sist, nevner du først!"
"Metoden din er helt bakvendt!"
"Argumentet ditt er gjendrevet, innrøm at du er slått!"
"Nå kan du jo bare prøve å vri deg unna det du har sagt!"
Det var nesten som om Nigantha Nathaputtas nærmeste elever skulle gå rett i strupen på hverandre.
Nigantha Nathaputtas hvitkledde legdisipler var også misfornøyde og utilfredse med en lære og en treningsdisiplin som de innså var uklart presentert og dårlig forklart, siden den ikke ga noen resultater og ikke førte til fred, og som heller ikke var lagt fram av en som virkelig hadde nådd fram til full oppvåkning. Og nå hadde de ikke lenger noen autoritet å støtte seg til.
Novisen Cunda hadde tilbrakt regntiden i Pava. Nå kom han til Ananda, hilste høflig på ham og satte seg ned sammen med ham. Så fortalte han at Nigantha Nathaputta var død, og han fortalte også om de stridighetene som hadde oppstått blant tilhengerne hans.
"Dette er noe Mesteren burde få høre om," sa Ananda. "La oss gå til Mesteren og fortelle ham om det som har skjedd."
"Ja, det gjør vi," svarte Cunda.
Så gikk Cunda og Ananda bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned sammen med ham. Da de hadde satt seg, sa Ananda:
"Novisen Cunda forteller at Nigantha Nathaputta er død, Mester."
Og Ananda fortalte videre om de stridighetene som hadde oppstått etter Niganthas død.
"Tenk deg en lærer som ikke har nådd fram til full oppvåkning, Cunda, og tenk deg videre en lære som er uklart presentert og dårlig forklart, som heller ikke gir noen resultater eller fører til fred og som er lagt fram en som ikke har nådd fram til full oppvåkning. Tenk deg videre en elev som ikke praktiserer denne læren særlig grundig, som ikke har mestret den og ikke følger den i alle detaljer, men som har forlatt læren.
Så kan det hende at noen sier til denne eleven: ‘Dette er bra, min venn, dette har du fordel av. Læreren har ikke nådd fram til full oppvåkning, læren er uklart presentert, dårlig forklart, gir ingen resultater og fører ikke til fred, og den er lagt fram av en som ikke har nådd fram til full oppvåkning. Du praktiserer ikke denne læren særlig grundig. Du har ikke mestret den, du følger den heller ikke i alle detaljer, men har forlatt den.'
På den måten vil en slik lærer og en slik lære ville fortjene kritikk, Cunda, men eleven ville fortjene ros.
Men hvis noen sier til denne eleven at han skal gå og praktisere i samsvar med den læren denne læreren hans har lagt fram, da vil både han som kommer med en slik oppfordring, oppfordringen i seg selv og han som følger denne oppfordringen, oppnå meget dårlige resultater.
Hvorfor?
Jo, fordi læren er uklart presentert og dårlig forklart. Den gir ingen resultater og fører ikke til fred, og den er lagt fram av en som ikke har nådd fram til full oppvåkning.
Tenk deg så en lærer som ikke har nådd fram til full oppvåkning, Cunda, og tenk deg videre en lære som er uklart presentert og dårlig forklart, som heller ikke gir noen resultater eller fører til fred og som er lagt fram en som ikke har nådd fram til full oppvåkning. Tenk deg videre en elev som praktiserer denne læren omhyggelig, som har mestret den og følger den i alle detaljer, som altså lever i samsvar med denne læren.
Til ham kan man si: ‘Dette er ikke bra, min venn. Dette har du ingen fordel av. Læreren har ikke nådd fram til full oppvåkning, læren er uklart presentert, dårlig forklart, gir ingen resultater og fører ikke til fred, og den er lagt fram av en som ikke har nådd fram til full oppvåkning. Likevel praktiserer du denne læren omhyggelig. Du har mestret den og følger den i alle detaljer, og lever altså i samsvar med denne læren.'
På den måten vil både læreren, selve læren og eleven fortjene kritikk, Cunda.
Hvis noen sier til denne eleven at han forstår mye og sikkert vil øke sin forståelse, da vil både han som kommer med en slik ros, rosen i seg selv og han som blir rost, oppnå meget dårlige resultater.
Hvorfor?
Jo, fordi læren er uklart presentert og dårlig forklart. Den gir ingen resultater og fører ikke til fred, og den er lagt fram av en som ikke har nådd fram til full oppvåkning.
Tenk deg en lærer som ikke har nådd fram til full oppvåkning, Cunda, og tenk deg videre en lære som er uklart presentert og dårlig forklart, som heller ikke gir noen resultater eller fører til fred og som er lagt fram en som ikke har nådd fram til full oppvåkning. Tenk deg videre en elev som ikke praktiserer denne læren særlig grundig, som ikke har mestret den og ikke følger den i alle detaljer, men som har forlatt læren.
Så kan det hende at noen sier til denne eleven: ‘Dette er bra, min venn, dette har du fordel av. Læreren har ikke nådd fram til full oppvåkning, læren er uklart presentert, dårlig forklart, gir ingen resultater og fører ikke til fred, og den er lagt fram av en som ikke har nådd fram til full oppvåkning. Du praktiserer ikke denne læren særlig grundig. Du har ikke mestret den, du følger den heller ikke i alle detaljer, men har forlatt den.'
På den måten vil en slik lærer og en slik lære ville fortjene kritikk, Cunda, men eleven ville fortjene ros.
Men hvis noen sier til denne eleven at han skal gå og praktisere i samsvar med den læren denne læreren hans har lagt fram, da vil både han som kommer med en slik oppfordring, oppfordringen i seg selv og han som følger denne oppfordringen, oppnå meget dårlige resultater.
Hvorfor?
Jo, fordi læren er uklart presentert og dårlig forklart. Den gir ingen resultater og fører ikke til fred, og den er lagt fram av en som ikke har nådd fram til full oppvåkning.
Tenk deg så en lærer som har nådd fram til full oppvåkning, Cunda, og tenk deg videre en lære som er klart presentert og godt forklart, som gir gode resultater og fører til fred, og som er lagt fram en som har nådd fram til full oppvåkning. Tenk deg videre en elev som ikke praktiserer denne læren særlig grundig, som ikke har mestret den og ikke følger den i alle detaljer, men som har forlatt læren.
Til ham kan man si: ‘Dette er ikke bra, min venn. Dette har du ingen fordel av. Læreren har nådd fram til full oppvåkning, læren er klart presentert og godt forklart. Den gir gode resultater og fører til fred, og den er lagt fram av en som har nådd fram til full oppvåkning. Likevel praktiserer du ikke denne læren særlig grundig. Du har ikke mestret den og følger den ikke i alle detaljer, men har forlatt læren.'
På den måten fortjener læreren og læren ros, men eleven fortjener kritikk.
Hvis noen sier til denne eleven at han skal gå og praktisere i samsvar med den læren denne læreren hans har lagt fram, da vil både han som kommer med en slik oppfordring, oppfordringen i seg selv og han som følger denne oppfordringen, oppnå meget gode resultater.
Hvorfor?
Jo, fordi læreren har nådd fram til full oppvåkning, læren er klart presentert og godt forklart. Den gir gode resultater og fører til fred, og den er lagt fram av en som har nådd fram til full oppvåkning, Cunda.
Tenk deg så en lærer som har nådd fram til full oppvåkning, Cunda, og tenk deg videre en lære som er klart presentert og godt forklart, som gir gode resultater og fører til fred, og som er lagt fram en som har nådd fram til full oppvåkning. Tenk deg videre en elev som praktiserer denne læren omhyggelig, som har mestret den og følger den i alle detaljer, som altså lever i samsvar med denne læren.
Til ham kan man si: ‘Dette er bra, min venn. Dette har du fordel av. Læreren har nådd fram til full oppvåkning, læren er klart presentert og godt forklart. Den gir gode resultater og fører til fred, og den er lagt fram av en som har nådd fram til full oppvåkning. Og du praktiserer denne læren omhyggelig. Du har mestret den og følger den i alle detaljer, og lever altså i samsvar med denne læren.
På den måten fortjener både læreren, læren og eleven ros.
Hvis noen da sier til denne eleven at han skal fortsette og praktisere i samsvar med den læren denne læreren hans har lagt fram, da vil både han som kommer med en slik oppfordring, oppfordringen i seg selv og han som følger denne oppfordringen, oppnå meget gode resultater.
Hvorfor?
Jo, fordi læreren har nådd fram til full oppvåkning, læren er klart presentert og godt forklart. Den gir gode resultater og fører til fred, og den er lagt fram av en som har nådd fram til full oppvåkning, Cunda.
Sett videre at en ærverdig lærer som selv har oppnådd full oppvåkning, står fram i verden, Cunda. Læren blir klart presentert og godt forklart. Den gir gode resultater og fører til fred, og den blir lagt fram av en som har nådd fram til full oppvåkning. Men elevene hans har ikke blitt fullt utlært i den gode lære ennå. De har heller ikke fullført alle aspekter av den treningen som er blitt tydelig forklart og begrunnet for både dem selv og for andre, før læreren deres dør.
Når læreren deres dør, blir de meget ulykkelige. Hvorfor? Jo, de sier til hverandre: ‘Denne ærverdige læreren som selv har oppnådd full oppvåkning, sto fram i verden for oss. Han har presentert læren klart og forklart den godt. Den gir gode resultater og fører til fred, og den ble lagt fram av en som hadde nådd fram til full oppvåkning. Men vi er ikke blitt fullt utlært i den gode lære ennå. Vi har heller ikke fullført alle aspekter av den treningen som er blitt tydelig forklart og begrunnet både for oss selv og for andre. Og nå er læreren vår død!'
Derfor blir elevene meget ulykkelige, Cunda.
Sett videre at en ærverdig lærer som selv har oppnådd full oppvåkning, står fram i verden, Cunda. Læren blir klart presentert og godt forklart. Den gir gode resultater og fører til fred, og den blir lagt fram av en som har nådd fram til full oppvåkning. Elevene hans har blir fullt utlært i den gode lære. De fullfører alle aspekter av den treningen som er blitt tydelig forklart og begrunnet for både dem selv og for andre, og deretter dør læreren deres.
Når læreren deres dør, blir de ikke så ulykkelige. Hvorfor? Jo, de sier til hverandre: ‘Denne ærverdige læreren som selv har oppnådd full oppvåkning, sto fram i verden for oss. Han har presentert læren klart og forklart den godt. Den gir gode resultater og fører til fred, og den ble lagt fram av en som hadde nådd fram til full oppvåkning. Vi har blitt fullt utlært i den gode lære. Vi har fullført alle aspekter av den treningen som er blitt tydelig forklart og begrunnet både for oss selv og for andre. Men nå er læreren vår død.'
Derfor blir de ikke så ulykkelige, Cunda.
Hvis et treningssystem ikke har en lærer som er gammel og erfaren, som har lang ansiennitet som munk og har nådde en ærverdig alder, da er dette treningssystemet ufullkomment selv om den fyller de andre kriteriene. Men hvis det har en slik lærer, da er dette treningssystemet fullkomment så sant det fyller de øvrige kriteriene, Cunda.
Men hvis et treningssystem ikke har elever som er eldre munker som er vise og lærde, som oppfører seg klokt og har nådd fram til målet, som kan forklare den gode læren, som vet å gjendrive avvikende synspunkter ved å henvise til læren, og som er i stand til å gi en velbegrunnet framstilling av læren, da er dette treningssystemet ufullkomment selv om det fyller de andre kriteriene. Men hvis det har slike munker, da er dette treningssystemet fullkomment så sant det fyller de øvrige kriteriene, Cunda.
Men hvis et treningssystem ikke har elever som er middelaldrende eller yngre munker ... elever som er eldre, middelaldrende eller yngre nonner ... og hvis det heller ikke har mannlige eller kvinnelige legelever som er borgere og kler seg i hvitt, uansett om de lever i sølibat eller ikke ... og hvis treningssystemet ikke blomstrer og florerer, brer seg og blir kjent av flere, vidt utbredt og godt forklart for folk ... hvis det ikke når den høyeste anerkjennelse og ry, da er dette treningssystemet ufullkomment selv om det fyller de andre kriteriene.
Men hvis dette treningssystemet har og oppnår alt dette, da er dette treningssystemet fullkomment så sant det fyller de øvrige kriteriene, Cunda.
Nå er det imidlertid så at jeg en ærverdig lærer som har stått fram i verden etter at jeg selv har oppnådd full oppvåkning, Cunda. Læren er klart presentert og godt forklart. Den gir gode resultater og fører til fred, og den er blitt lagt fram av en som har nådd fram til full oppvåkning. Elevene mine har blir fullt utlært i den gode lære. De fullfører alle aspekter av den treningen som er blitt tydelig forklart og begrunnet for både dem selv og for andre. Jeg er en lærer som er gammel og erfaren, Cunda. Jeg har lang ansiennitet som munk og har nådd en ærverdig alder.
Nå har jeg elever som er eldre munker som er vise og lærde, som oppfører seg klokt og har nådd fram til målet, som kan forklare den gode læren, som vet å gjendrive avvikende synspunkter ved å henvise til læren, og som er i stand til å gi en velbegrunnet framstilling av læren. Jeg har også elever som er middelaldrende eller yngre munker ... elever som er eldre, middelaldrende eller yngre nonner ... og jeg har mannlige og kvinnelige legelever som er borgere og kler seg i hvitt, og noen av dem lever i sølibat mens andre ikke gjør det ... og dessuten blomstrer og florerer treningssystemet mitt. Det brer seg og blir kjent av flere, og det er vidt utbredt og godt forklart for folk.
Om vi ser på de lærerene som har stått fram i verden i vår tid, Cunda, kan jeg ikke se noen lærer som har oppnådd like stor respekt og blitt like berømt som jeg. Om vi ser på de ordenene eller forsamlingene som finnes nå for tiden, kan jeg ikke se noen orden som har oppnådd like stor respekt og blitt like berømt som denne munkeordenen. Om noen skulle si om et treningssystem at det er komplett og rent i alle henseender, at det verken mangler noe eller inneholder noe overflødig, at det er godt beskrevet og forklart på alle måter, da ville det være en beskrivelse av nettopp dette treningssystemet.
Uddaka Ramaputta pleide å si: ‘Han ser, men ser ikke.' Hva mente han med det? Han mente at man ser klingen på en skarp barberkniv, men eggen ser man ikke. Men denne uttalelsen fra Uddaka Ramaputta var simpel, vulgær, platt, uedel og meningsløs, Cunda. Han snakket jo bare om en barberkniv. Men hvis man med rette skulle si: ‘Han ser, men ser ikke,' hva betyr det så? Hva er det man ser, men likevel ikke ser? Man ser at dette er et treningssystem som er komplett og rent i alle henseender, at det verken mangler noe eller inneholder noe overflødig, og at det er godt beskrevet og forklart på alle måter. Da ser man. Hvis man vil prøve å trekke fra noe for å gjøre det renere, da ser man ikke. Hvis man vil prøve å legge til noe for å gjøre det renere, da ser man heller ikke. Det er det som menes med: ‘Han ser, men ser ikke.' Om noen skulle si om et treningssystem at det er komplett og rent i alle henseender, at det verken mangler noe eller inneholder noe overflødig, at det er godt beskrevet og forklart på alle måter, da ville det være en beskrivelse av nettopp dette treningssystemet, Cunda.
De læresetningene som jeg har erkjent og proklamert, skal dere derfor komme sammen og resitere i sin helhet, Cunda, slik at både hovedinnholdet og detaljene blir tatt godt vare på, og dere skal ikke strides om dem. På den måten vil dere vise medfølelse med verden, og dette treningssystemet vil vare lenge og være til nytte og glede for mange, til nytte, glede og lykke både for guder og mennesker.
Hvilke læresetninger er så dette, Cunda?
Det er oppmerksomhet på de fire hovedområdene, de fire rette bestrebelsene, de fire grunnlagene for suksess, de fem evnene, de fem kreftene, de sju oppvåkningsfaktorene og den edle åttedelte veien. Dette er læresetninger som jeg har erkjent og proklamert. Disse skal dere komme sammen og resitere i sin helhet, Cunda, slik at både hovedinnholdet og detaljene blir tatt godt vare på, og dere skal ikke strides om dem. På den måten vil dere vise medfølelse med verden, og dette treningssystemet vil vare lenge og være til nytte og glede for mange, til nytte, glede og lykke både for guder og mennesker.
Slik skal dere trene sammen i harmoni, samstemthet og uten å krangle med hverandre. Hvis en av dere står fram i forsamlingen og snakker om læren, kan det hende dere andre mener at han har misforstått innholdet eller velger feil ord til å forklare saken med. Da skal dere verken rose ham eller skjelle ham ut, men spørre ham: ‘Hvilke ord egner seg best til å forklare dette innholdet, min venn?' Eller dere skal spørre: ‘Hva betyr disse ordene, min venn? Har de den eller den betydningen?' Hvis han da sier: ‘Disse ordene er best til å forklare dette innholdet,' eller: ‘Dette er betydningen av disse ordene,' skal dere ikke rose eller kritisere ham, men få ham til å følge oppmerksomt med og så forklare betydningen eller ordene omhyggelig for ham.
Så kan det hende at en av dere står fram i forsamlingen og snakker om læren, og dere andre mener at han har misforstått innholdet, men likevel bruker riktige ord. Da skal dere verken rose ham eller skjelle ham ut, men spørre ham: ‘Hva betyr disse ordene, min venn? Har de den eller den betydningen?' Hvis han da svarer: ‘Dette er betydningen av disse ordene,' skal dere ikke rose eller kritisere ham, men få ham til å følge oppmerksomt med og så forklare betydningen omhyggelig for ham.
Eller det kan hende at en av dere står fram i forsamlingen og snakker om læren, og dere andre mener at han har forstått innholdet, men bruker feil ord. Da skal dere verken rose ham eller skjelle ham ut, men spørre ham: ‘Hvilke ord egner seg best til å forklare dette innholdet, min venn?' Hvis han da sier: ‘Disse ordene er best til å forklare dette innholdet,' skal dere ikke rose eller kritisere ham, men få ham til å følge oppmerksomt med og så forklare ordene omhyggelig for ham.
Eller det kan hende at en av dere står fram i forsamlingen og snakker om læren, og dere andre mener at han har forstått innholdet og bruker riktige ord. Da bør dere rose og applaudere ham og si at det er bra. Og dere bør si: ‘Vi er heldige, min venn, vi er sannelig heldige som har en blant oss som har så god forståelse av innholdet og ordene.'
Jeg gir undervisning i en ny lære som stopper de negative tendensene i sinnet her og nå, Cunda. Jeg underviser ikke bare i en lære som forhindrer negative tendenser i sinnet i framtiden. Jeg underviser i en lære som både stopper de negative tendensene i sinnet her og nå og forhindrer at de oppstår i framtiden, Cunda.
Derfor skal dere bare bruke den kappen jeg har godkjent for dere, som vern mot kulde, varme, vind, sol, fluer, mygg og slanger. Den maten jeg har godkjent for dere, skal dere bare spise for å holde kroppen sunn og frisk og oppegående slik at dere kan praktisere treningen, mens dere tenker at på denne måten overvinner dere gamle følelser og forhindrer at nye følelser oppstår. Da lever dere bra, og ingen kan klandre dere. De boligene jeg har godkjent for dere, skal dere bare bruke som vern mot kulde, varme, vind, sol, fluer, mygg og slanger, som ly for årstidenes vekslinger og for å trekke dere tilbake i enerom. De medisinene og legemidlene jeg har godkjent for dere, skal dere bare bruke til å lindre sykdomssmerter og ta vare på helsen deres.
Nå kan det hende at omvandrende asketer som følger andre praksisformer, hevder at de som følger Buddhas lære, prøver å finne lykke. I så fall skal dere svare slik, Cunda:
‘Hva mener dere med å prøve å finne lykke? Det finnes jo mange forskjellige måter å prøve å finne lykke på.'
Det finnes fire måter å prøve å finne lykke på som er lavtstående, vulgære, platte, uedle og meningsløse, Cunda. De fører verken til frigjøring, lidenskapsløshet, avslutning, fred, innsikt, oppvåkning eller nibbana. Hvilke fire er det?
Den første er hvis en tosk finner glede og tilfredsstillelse i å drepe levende vesener. Den andre er hvis noen finner glede og tilfredsstillelse i å ta noe som ikke blir gitt ham. Den tredje er hvis noen finner glede og tilfredsstillelse i å snakke usant. Den fjerde er hvis noen lever omgitt av all slags luksus som tilfredsstiller alle de fem sanser. Dette er de fire måtene å prøve å finne lykke på som er lavtstående, vulgære, platte, uedle og meningsløse, Cunda. De fører verken til frigjøring, lidenskapsløshet, avslutning, fred, innsikt, oppvåkning eller nibbana.
Da kan det hende at omvandrende asketer som følger andre praksisformer, spør om det er disse fire måtene Buddhas elever finner lykke på. Da skal dere svare at slik er det ikke, for de ville i så fall ikke snakke sant om dere. De ville spre falske rykter og snakke usant om dere.
Det finnes fire andre måter å finne lykke på, Cunda, som fører til frigjøring, lidenskapsløshet, avslutning, fred, innsikt, oppvåkning og nibbana. Hvilke fire er det?
Sett at en munk isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i den første dypmeditasjon, Cunda – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og forblir i den. Dette er den første måten å finne lykke på.
Deretter bringer munken de innledende og fastholdende tanker til ro, Cunda, og går inn i den andre dypmeditasjon – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Dette er den andre måten å finne lykke på.
Deretter søker ikke munken lenger glede, Cunda, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i den tredje dypmeditasjon, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Dette er den tredje måten å finne lykke på.
Deretter forlater munken velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i den fjerde dypmeditasjon, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. Dette er den fjerde måten å finne lykke på.
Det er de fire måtene å finne lykke på, Cunda, som fører til frigjøring, lidenskapsløshet, avslutning, fred, innsikt, oppvåkning og nibbana.
Hvis omvandrende asketer som følger andre praksisformer, spør om det er disse fire måtene Buddhas elever finner lykke på, skal dere svare at slik er det. For da snakker de sant om dere. Da sprer de ingen falske rykter og ingen usannheter om dere.
Så kan det hende at omvandrende asketer som følger andre praksisformer, spør:
‘Men hvilke frukter og hvilke fordeler kan man forvente hvis man finner lykken på disse fire måtene?'
Da bør de få dette svaret, Cunda:
‘Den som finner lykken på disse fire måtene, kan forvente fire frukter, fire fordeler. Hvilke fire? Når en munk har gjort ende på de tre bindingene, blir han en som har gått ut i strømmen. Da er han trygt på vei mot full oppvåkning, og kan ikke falle tilbake. Dette er den første frukten, den første fordelen. Og videre, når en munk har gjort ende på de tre bindingene og har svekket grådighet, hat og forblindelse, blir han en som kommer tilbake bare en gang. Bare en gang kommer han tilbake til denne verden, og da gjør han slutt på lidelse. Dette er den andre frukten, den andre fordelen. Og videre, når en munk har gjort ende på de fem bindingene, som holder ham nede, går han inn på et høyere plan. Der gjør han den endelige slutt på lidelse, og faller ikke tilbake fra det han der har oppnådd. Dette er den tredje frukten, den tredje fordelen. Og videre, Mahali, når en munk har gjort ende på de negative tendensene i sinnet sitt, da innser han selv hvordan visdommen kan gjøre sinnet fritt, og befrielsen skjer i samme øyeblikk som han innser dette. Og det han har oppnådd, tar han vare på. Dette er den fjerde frukten, den fjerde fordelen. Og dette er altså de fire fruktene, de fire fordelene man kan forvente hvis man finner lykke på disse fire måtene.'
Så kan det hende at omvandrende asketer som følger andre praksisformer, sier:
‘Buddhas elever følger en lære som ikke gir noen stabilitet.'
Da bør de få dette svaret, Cunda:
‘Den ærverdige Mesteren, han vet og ser og som har nådd den fullkomne oppvåkning på egen hånd, har gitt elevene sine en rekke prinsipper som de ikke skal bryte så lenge de lever. Disse prinsippene er som en jernstolpe som står solid festet i marken, fast og urokkelig, og så lenge de lever, skal de ikke bryte dem.
En munk som er en ærverdig, som har kvittet seg med sinnets forurensninger, har gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og nådd frihet gjennom fullkommen forståelse, er ute av stand til å begå ni handlinger:
En munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, er ute av stand til med vitende og vilje å ta livet av noe levende vesen.
En munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, er ute av stand til å begå tyveri og ta noe som ikke blir gitt ham.
En munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, er ute av stand til å begå seksuelle handlinger.
En munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, er ute av stand til å si noe han vet ikke er sant.
En munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, er ute av stand til å samle seg materielle goder for å nyte sanselige gleder, slik han gjorde før han ble munk.
En munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, er ute av stand til å begå feiltrinn ut fra sine lyster.
En munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, er ute av stand til å begå feiltrinn ut fra hat.
En munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, er ute av stand til å begå feiltrinn ut fra vrangforestillinger.
En munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, er ute av stand til å begå feiltrinn ut fra frykt.
En munk som er en ærverdig, som har kvittet seg med sinnets forurensninger, har gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og nådd frihet gjennom fullkommen forståelse, er ute av stand til å begå disse ni handlingene.
Så kan det hende at omvandrende asketer som følger andre praksisformer, sier:
‘Filosofen Gotama viser en grenseløs kunnskap og innsikt om fortiden, men han viser ikke noen grenseløs kunnskap om framtiden, om hva som kommer til å skje og hvordan.'
Men i så fall ville de måtte gå ut fra at kunnskap og innsikt om ett emne viser seg som kunnskap og innsikt om et annet emne, slik mange tosker tror. Den som er kommet fram til sannheten, har et bevisst minne om fortiden, Cunda. Han husker så langt tilbake som han vil huske. Den som er kommet fram til sannheten, får også viten om framtiden som en følge av oppvåkningen, og han vet at dette er hans siste fødsel, nå blir det ingen flere tilværelser.
Hvis det er noe angående fortiden som ikke er sant, som ikke er fakta, og som heller ikke er nyttig, vil den som er kommet fram til sannheten, ikke si noe om det. Hvis det er noe angående fortiden som er sant, som er fakta, men som ikke er nyttig, vil den som er kommet fram til sannheten, ikke si noe om det. Hvis det er noe angående fortiden som er sant, som er fakta, og som også er nyttig, vil den som er kommet fram til sannheten, fortelle om det når tidspunktet er det rette.
Hvis det er noe angående framtiden som ikke er sant, som ikke er fakta, og som heller ikke er nyttig, vil den som er kommet fram til sannheten, ikke si noe om det. Hvis det er noe angående framtiden som er sant, som er fakta, men som ikke er nyttig, vil den som er kommet fram til sannheten, ikke si noe om det. Hvis det er noe angående framtiden som er sant, som er fakta, og som også er nyttig, vil den som er kommet fram til sannheten, fortelle om det når tidspunktet er det rette.
Hvis det er noe angående nåtiden som ikke er sant, som ikke er fakta, og som heller ikke er nyttig, vil den som er kommet fram til sannheten, ikke si noe om det. Hvis det er noe angående nåtiden som er sant, som er fakta, men som ikke er nyttig, vil den som er kommet fram til sannheten, ikke si noe om det. Hvis det er noe angående nåtiden som er sant, som er fakta, og som også er nyttig, vil den som er kommet fram til sannheten, fortelle om det når tidspunktet er det rette.
Det vil si at den som er kommet fram til sannheten, snakker om fortid, framtid og nåtid når tiden er den rette til det, og han sier det som er sant og nyttig, som har med læren og disiplinen å gjøre. Det er derfor han kalles en som er kommet fram til sannheten.
Alt det som ses, høres, sanses, føles, blir oppnådd, etterstrebet eller tenkt i denne verden med alle dens engler, djevler, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, alt dette har den som er kommet fram til sannheten, forstått. Det er derfor han kalles en som er kommet fram til sannheten.
Det som den som er kommet fram til sannheten, sier, forklarer og belyser han fra den natten da han nådde oppvåkningen og fram til den natten da han finner det endelige nibbana i det nibbana-elementet som ikke har noen gjenværende rest, alt det er slik og ikke annerledes, Cunda. Det er derfor han kalles en som har kommet fram til sannheten.
Den som er kommet fram til sannheten, handler som han taler, og han taler som han handler, Cunda. Fordi det er samsvar mellom hans ord og handlinger kalles han en som er kommet fram til sannheten.
Den som har kommet fram til sannheten, har overgått hele verden med dens djevler, guder, filosofer og prester, med dens fyrster og vanlige mennesker og har ikke blitt overgått av dem. Han ser alt og har full kontroll. Derfor kalles han en som er kommet fram til sannheten.
Så kan det hende at omvandrende asketer som følger andre praksisformer, sier:
‘Vil en som er kommet fram til sannheten, eksistere etter døden? Er det dette som er sannhet og alt annet er feil?'
Hvis de spør om dette, bør de få følgende svar, Cunda:
‘Mesteren har ikke forklart at den som er kommet fram til sannheten, vil eksistere etter døden, og at dette er sannhet og alt annet er feil.'
Da kan det hende at omvandrende asketer som følger andre praksisformer, sier:
‘Vil en som er kommet fram til sannheten, ikke eksistere etter døden? Er det dette som er sannhet og alt annet er feil?'
Hvis de spør om dette, bør de få følgende svar, Cunda:
‘Mesteren har ikke forklart at den som er kommet fram til sannheten, ikke vil eksistere etter døden, og at dette er sannhet og alt annet er feil.'
Da kan det hende at omvandrende asketer som følger andre praksisformer, sier:
‘Vil en som er kommet fram til sannheten, verken eksistere eller ikke eksistere etter døden? Er det dette som er sannhet og alt annet er feil?'
Hvis de spør om dette, bør de få følgende svar, Cunda:
‘Mesteren har ikke forklart at den som er kommet fram til sannheten, verken vil eksistere eller ikke eksistere etter døden, og at dette er sannhet og alt annet er feil.'
Da kan det hende at omvandrende asketer som følger andre praksisformer, sier:
‘Vil en som er kommet fram til sannheten, både eksistere og ikke eksistere etter døden? Er det dette som er sannhet og alt annet er feil?'
Hvis de spør om dette, bør de få følgende svar, Cunda:
‘Mesteren har ikke forklart at den som er kommet fram til sannheten, både vil eksistere og ikke eksistere etter døden, og at dette er sannhet og alt annet er feil.'
Da kan det hende at omvandrende asketer som følger andre praksisformer, spør:
‘Men hvorfor har ikke Gotama sagt noe om dette?'
Da bør de få dette svaret, Cunda:
‘Det er fordi det ikke er nyttig og fordi det ikke har noe med den sanne virkelighet eller med den høyeste trening å gjøre. Det fører ikke til at tankene faller til ro, og heller ikke til løsrivelse, lidenskapsløshet, indre fred, erkjennelse, oppvåkning eller nibbana. Derfor har ikke Mesteren sagt noe om dette.'
Da kan det hende at omvandrende asketer som følger andre praksisformer, spør:
‘Hva er det da Gotama har forklart?'
Da bør de få dette svaret, Cunda:
‘Mesteren har forklart: ‘dette er lidelse', ‘dette er lidelsens opphav', ‘dette er lidelsens opphør' og ‘dette er veien til lidelsens opphør'.'
Da kan det hende at omvandrende asketer som følger andre praksisformer, spør:
‘Men hvorfor er det dette som Gotama har forklart?'
Da bør de få dette svaret, Cunda:
‘Det er fordi det er nyttig og fordi det har med den sanne virkelighet og med den høyeste trening å gjøre. Det fører til at tankene faller til ro og til løsrivelse, lidenskapsløshet, indre fred, erkjennelse, oppvåkning og nibbana. Det er derfor Mesteren har forklart dette.'
Hvordan er da grunnlagene for teorier om fortiden, disse som jeg tidligere har forklart slik de skal forklares? Skal jeg fortelle dere hvordan de ikke skal forklares? Og hvordan er grunnlagene for teorier om fortiden, disse som jeg tidligere har forklart slik de skal forklares? Skal jeg fortelle dere hvordan de ikke skal forklares, Cunda?
Hvordan er det da grunnlagene for teorier om fortiden, disse som jeg har forklart tidligere slik de skal forklares? Hvordan er det de ikke skal forklares?
Det finnes noen filosofer og brahmaner som mener og sier at selvet og verden er evige, at dette er sannhet og at alt annet er feil. Andre prester og filosofer sier at selvet og verden ikke er evige. Andre igjen sier at selvet og verden er både evige og ikke evige, mens andre igjen sier at selvet og verden verken er evige eller ikke evige. Noen sier at selvet og verden er noe vi selv har skapt, andre sier at selvet og verden er noe som en annen har skapt, andre igjen sier at selvet og verden både er skapt av oss selv og av en annen, mens atter andre sier at selvet og verden verken er skapt av oss selv eller av noen annen. Så er det noen som sier at lykke og lidelse er evig. Noen sier at lykke og lidelse ikke er evig. Andre sier at lykke og lidelse er både evig og ikke evig, mens andre igjen sier at lykke og lidelse verken er evig eller ikke evig. Noen sier at lykke og lidelse er noe vi selv skaper. Andre sier at lykke og lidelse er noe en annen skaper. Andre igjen sier at lykke og lidelse både er skapt av oss selv og av en annen, mens atter andre sier at lykke og lidelse verken er skapt av oss selv eller av noen annen, men oppstår av seg selv. Og alle disse sier at ‘dette er sannhet og alt annet er feil'.
Når noen sier at selvet og verden er evig og at dette er sannhet og at alt annet er feil, går jeg bort til dem og spør:
‘Er det riktig at du sier at selvet og verden er evig, og at dette er sannhet og at alt annet er feil?'
Når de da svarer at dette er sannhet og at alt annet er feil, kan jeg ikke være enig med dem i det. Og hvorfor ikke? Jeg regner heller ikke en slik oppfatning for å være på høyde med min egen, og slett ikke høyere en denne. For mitt eget syn på disse spørsmålene er langt høyere.
Det samme gjelder for alle de andre filosofiske standpunktene jeg nevnte, som at selvet og verden ikke er evige, at selvet og verden er både evige og ikke evige, at selvet og verden verken er evige eller ikke evige, at selvet og verden er noe vi selv har skapt, at selvet og verden er noe som en annen har skapt, at selvet og verden både er skapt av oss selv og av en annen, at selvet og verden verken er skapt av oss selv eller av noen annen, at lykke og lidelse er evig, at lykke og lidelse ikke er evig, at lykke og lidelse er både evig og ikke evig, at lykke og lidelse verken er evig eller ikke evig, at lykke og lidelse er noe vi selv skaper, at lykke og lidelse er noe en annen skaper, at lykke og lidelse både er skapt av oss selv og av en annen, eller at lykke og lidelse verken er skapt av oss selv eller av noen annen, men oppstår av seg selv – og at hvert av disse utsagnene skal være sannhet og alt annet er feil.
Hvordan er det da grunnlagene for teorier om framtiden, disse som jeg har forklart tidligere slik de skal forklares? Hvordan er det de ikke skal forklares?
Det finnes noen filosofer og brahmaner som mener og sier at selvet har form og er friskt og sunt etter døden, at dette er sannhet og at alt annet er feil. Andre sier at selvet ikke har form etter døden. Andre igjen sier at selvet både har form og ikke har form etter døden. Atter andre sier at selvet verken har form eller ikke har form etter døden. Noen sier at selvet er bevisst etter døden. Andre sier at selvet er ubevisst etter døden. Andre igjen sier at selvet er både bevisst og ubevisst etter døden. Atter andre sier at selvet verken er bevisst eller ubevisst etter døden. Og alle disse sier at ‘dette er sannhet og alt annet er feil'.
Når noen sier at selvet har form og er friskt og sunt etter døden, og at dette er sannhet og at alt annet er feil, går jeg bort til dem og spør:
‘Er det riktig at du sier at selvet og verden er evig, og at dette er sannhet og at alt annet er feil?'
Når de da svarer at dette er sannhet og at alt annet er feil, kan jeg ikke være enig med dem i det. Og hvorfor ikke? Jeg regner heller ikke en slik oppfatning for å være på høyde med min egen, og slett ikke høyere en denne. For mitt eget syn på disse spørsmålene er langt høyere.
Det samme gjelder for alle de andre filosofiske standpunktene jeg nevnte, som at selvet ikke har form etter døden, at selvet både har form og ikke har form etter døden, at selvet verken har form eller ikke har form etter døden, at selvet er bevisst etter døden, at selvet er ubevisst etter døden, at selvet er både bevisst og ubevisst etter døden, eller at selvet verken er bevisst eller ubevisst etter døden – og at hvert av disse utsagnene skal være sannhet og alt annet er feil.
Det er nettopp for å overvinne og eliminere disse teoriene omkring fortid og framtid at jeg har forklart og undervist i oppmerksomhet på de fire hovedområdene, Cunda. Hvilke fire?
Her, i dette treningssystemet, gir du slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.
Det er nettopp for å overvinne og eliminere disse teoriene omkring fortid og framtid at jeg har forklart og undervist i oppmerksomhet på de fire hovedområdene, Cunda."
Munken Upavana sto bak Mesteren og viftet ham. Da Mesteren var ferdig med å tale, sa Upavana:
"Det er vidunderlig, Mester! Denne utlegningen av læren er herlig, den er virkelig herlig! Hvilket navn har denne utlegningen av læren?"
"Du kan huske denne utlegningen av læren som ‘Den herlige', Upavana."
Slik talte Mesteren. Glad til sinns frydet Upavana seg over Mesterens ord.