Suttapitaka

Dighanikaya - De lange tekstene

33. Sangitisutta - Den store resitasjonen

Startside Suttapitaka Dighanikaya

Innledning

Enten mot slutten av Buddhas liv eller forholdsvis kort tid etter hans død ser det ut til at det ble gjort flere forsøk på å oppsummere hans lære. Vi har allerede sett to slike forsøk her i denne avdelingen av Digha Nikaya. Det ene finner vi i tekst 28, Sampasadaniyasuttanta, der Buddhas egenskaper blir forsøkt oppsummert. Det neste finner vi i tekst 29, Pasadikasutta, som er et forsøk på å oppsummere hans lære.

Om man deretter følte at disse to suttaene ikke ga en helt tilfredsstillende oppsummering, eller om det var forskjellige grupper av munker som arbeidet parallelt med lignende konsepter, er vanskelig å si. Sikkert er det imidlertid at denne suttaen utgjør et mer systematisk og omfattende forsøk på å oppsummere læren. På samme måte som i tekst 29 knyttes her foranledningen til suttaen opp mot Nigantha Nataputtas død og det kaoset som angivelig oppsto blant hans tilhengere etter at læremesteren var gått bort. Det ser ut til at denne situasjonen ble en kraftig spore for Buddhas elever til å systematisere læren og dermed slippe å havne i samme uføre som jainene.

Men Buddha hadde vært aktiv som læremester i flere tiår, og stoffmengden var blitt så stor at det trengtes en systematisering. Det systemet man valgte, var det numeriske, der man starter med å samle de læresetningene som kunne uttrykkes som én, fortsetter med læresetninger med to og to punkter, deretter alle de som inneholdt tre punkter, og så videre oppover. Et tilsvarende numerisk system er også brukt i en hel tekstsamling i Tipitaka, nemlig Anguttara Nikaya.

På denne måten bygges det opp en nærmest encyklopedisk oversikt over Buddhas lære. Men til tross for at punktene her er satt inn i et system, gir teksten likevel et nokså kaotisk inntrykk. Det kan virke litt tilfeldig hva som er tatt med – det er ikke lett å finne noe overordnet prinsipp for hva som er tatt med og hva som eventuelt kan være utelatt. Og noen pedagogisk tråd gjennom suttaen gir ikke det numeriske systemet noe rom for. Det går heller ikke alltid klart fram hvilke av punktene eller faktorene som er positive, som bør utvikles, og hvilke som er negative og bør unngås. Og her og der er det også kastet inn lister som det er vanskelig overhodet å se noe poeng ved.

Denne suttaen er likevel interessant og inneholder mange viktige definisjoner, selv om flere av dem nok kunne trenge en utdypning og forklaring for å bli forstått.

Et annet interessant aspekt ved denne suttaen er at den kan ses som en forløper til den senere abhidhamma-litteraturen, som også er systematiseringer og spesifiseringer av Buddhas lære, men i en langt større skala. Noe annet som også knytter den til abhidhamma, er at den er tillagt Sariputta, Buddhas fremste elev, som tar initiativet og resiterer disse samlingene av lister, mens Buddha lytter og godkjenner det hele etterpå. Sariputta blir også tillagt en sentral rolle i de senere fortellingene om hvordan abhidhammatekstene ble til, så det kan tenkes at han var en viktig skikkelse for utformingen av denne meget intellektuelle og analytiske metodikken og litteraturen. En annen av de tidlige skolene, sarvastivada, hadde en tekst, Sangitipariyaya, som har mye til felles med denne Sangitisutta, men hos sarvastivada er teksten plassert i samlingen av abhidhamma-tekster, ikke blant suttaene slik den er her i theravadaskolens Digha Nikaya.

For å lette lesingen har jeg konsekvent markert to nivåer av hovedpunkter (I, II, III, ...) og underpunkter (1, 2, 3, ...) i teksten. Tredje nivå (a, b, c, ...) er imidlertid ikke satt inn konsekvent, men etter skjønn bare der hvor det kan bidra til å gjøre teksten mer oversiktlig.

Den store resitasjonen

Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren på vandring i mallaenes land sammen med en stor flokk på fem hundre munker. De kom til mallaenes by Pava, og der slo Mesteren seg ned i smeden Cundas mangolund.

Akkurat da var mallaene i Pava nettopp ferdige med å bygge en ny forsamlingssal som het Ubbhataka, og ingen brahman, filosof eller noe annet menneske hadde tatt den i bruk ennå. Da de hørte at Mesteren var kommet og holdt til i smeden Cundas mangolund, gikk de til ham og hilste høflig på ham.

Da de hadde satt seg ned ved siden av ham, sa de:

"Vi har nettopp bygd en ny forsamlingssal, og ingen brahman, filosof eller noe annet menneske har tatt den i bruk ennå. Nå vil vi invitere deg til å ta den i bruk, Mester. Hvis du blir den første som bruker den, vil det være til langvarig nytte og glede for oss."

Mesteren samtykket i taushet.

Da mallaene forsto at Mesteren ga sitt samtykke, reiste de seg, bøyde seg dypt for Mesteren, gikk rundt ham med høyre side vendt mot ham, og gikk tilbake til forsamlingssalen. Der la de ut tepper i hele salen, gjorde klar sitteplasser, satte fram en bolle med vann og tente lys. Så gikk de tilbake til Mesteren, hilste høflig på ham og sa:

"Nå har vi lagt ut tepper, gjort klar sitteplasser, satt fram en bolle med vann og tent lys i forsamlingssalen, Mester. Nå kan du gjøre som du selv synes best."

Da kledde Mesteren seg, tok kappe og bolle og gikk til forsamlingssalen sammen med munkefellesskapet. Da de kom fram, vasket han føttene og gikk inn i salen, der han satte seg ved midtstolpen med ansiktet vendt mot øst. Munkene vasket også føttene og gikk inn. Der satte de seg ved vestveggen bak Mesteren med ansiktene vendt mot øst. Mallaene vasket også føttene og gikk inn i salen. Der satte de seg ved østveggen vendt mot vest og mot Mesteren.

Så underviste, gledet, oppmuntret og inspirerte Mesteren mallaene til langt på natt. Deretter sa han:

"Det er langt på natt, Vasetthaer. Nå kan dere gjøre som dere selv synes best."

"Ja vel, Mester," svarte mallaene. Deretter reiste de seg, bøyde seg dypt for Mesteren, gikk rundt ham med høyre side vendt mot ham, og gikk.

Etter at mallaene hadde gått, så Mesteren ut over munkeforsamlingen og la merke til at de satt der i dyp taushet. Han vendte seg mot Sariputta og sa:

"Munkene er visst ikke trette, Sariputta. Snakk til dem om læren, du. Jeg har vondt i ryggen, så jeg vil strekke meg litt."

"Ja vel, Mester," svarte Sariputta.

Så brettet Mesteren kappen sin i fire lag og la seg i løvestilling på sin høyre side og strakte ut den ene foten oppå den andre. Slik lå han og fulgte med, oppmerksomt og med klar forståelse, klar til å stå opp igjen når det passet.

Kort tid i forveien var Nigantha Nathaputta avgått ved døden der i Pava. Etter at han var død, ble niganthaene splittet i to fraksjoner som diskuterte, kjeftet, kranglet og såret hverandre med harde ord:

"Du forstår ikke denne lære og disiplin, men det gjør jeg! Hvordan skulle vel du kunne forstå den?"
"Du tar feil! Jeg har rett!"
"Du er usaklig! Jeg holder meg til saken!"
"Det du burde ha nevnt først, nevner du på slutten, og det du burde ha nevnt sist, nevner du først!"
"Metoden din er helt bakvendt!"
"Argumentet ditt er gjendrevet, innrøm at du er slått!"
"Nå kan du jo bare prøve å vri deg unna det du har sagt!"

Det var nesten som om Nigantha Nathaputtas nærmeste elever skulle gå rett i strupen på hverandre.

Nigantha Nathaputtas hvitkledde legdisipler var også misfornøyde og utilfredse med en lære og en treningsdisiplin som de innså var uklart presentert og dårlig forklart, siden den ikke ga noen resultater og ikke førte til fred, og heller ikke var lagt fram av en som virkelig hadde nådd fram til full oppvåkning. Og nå hadde de ikke lenger noen autoritet å støtte seg til.

Nå tok Sariputta ordet og talte til munkene:

"Nigantha Nathaputta er nylig avgått ved døden der i Pava. Nå er niganthaene splittet i to fraksjoner som diskuterer, kjefter, krangler og sårer hverandre med harde ord.
Nigantha Nathaputtas hvitkledde legdisipler er også misfornøyde og utilfredse med en lære og en treningsdisiplin som de innser var uklart presentert og dårlig forklart, siden den ikke ga noen resultater og ikke førte til fred, og heller ikke var lagt fram av en som virkelig hadde nådd fram til full oppvåkning. Og nå har de ikke lenger noen autoritet å støtte seg til.
Slik går det altså når en lære er uklart presentert og dårlig forklart, ikke gir noen resultater og ikke fører til fred, og når den heller ikke er lagt fram av en som virkelig har nådd fram til full oppvåkning.

Men vår Mester har lagt fram en lære som er klart presentert og godt forklart. Den gir resultater og fører til fred, og den er også lagt fram av en som virkelig har nådd fram til full oppvåkning. Derfor bør vi resitere den sammen og ikke krangle om den, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

Hvilken lære er det så som vår Mester har lagt fram, presentert klart og forklart godt slik at den gir resultater og fører til fred? Hvilken lære er lagt fram av ham som virkelig har nådd fram til full oppvåkning, og som vi bør resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker?

I.

Den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram læren i form av ett enkelt punkt, mine venner, og dette punktet er klart presentert. Dette bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

Hvordan er så læren i form av ett enkelt punkt?

(1) Alle levende vesener er avhengige av mat.

(2) Alle levende vesener eksisterer som følge av betingelser.

Dette er læren i form av ett enkelt punkt som den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram og klart presentert. Dette bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

II.

Den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram læren i form av parvise punkter, mine venner, og disse punktene er klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

Hvilke par?

(1) Navn og form.

(2) Uvitenhet og begjær etter tilblivelse.

(3) Feilaktige teorier om eksistens og tilintetgjørelse.

(4) Manglende selvrespekt og manglende respekt for andre.

(5) Selvrespekt og respekt for andre.

(6) Dårlige venner og manglende vilje til å motta veiledning.

(7) Gode venner og vilje til å motta veiledning.

(8) Forståelse av overtredelser og forståelse av å rette opp overtredelser.

(9) Være dyktig til å gå inn i dypmeditasjon og til å gå ut av den igjen.

(10) God forståelse av elementene og være oppmerksom på dem.

(11) God forståelse av sansefeltene og god forståelse av den betingede tilblivelsen.

(12) God forståelse av hva som er direkte årsaker og hva som ikke er det.

(13) Rettskaffenhet og samvittighet.

(14) Tålmodighet og mildhet.

(15) Vennlighet og høflighet.

(16) Ikke-vold og omsorg.

(17) Uoppmerksomhet og uklar forståelse.

(18) Oppmerksomhet og klar forståelse.

(19) Manglende kontroll over sanseportene og manglende måtehold ved måltidene.

(20) Kontroll over sanseportene og måtehold ved måltidene.

(21) God vurderingsevne og god utvikling av sinnet.

(22) God oppmerksomhet og god konsentrasjon.

(23) Indre fordypning og innsikt.

(24) Tegn som følger av fordypelse og iherdighet.

(25) Iherdighet og urokkelighet.

(26) Gjennomføre god atferd og rett syn.

(27) Dårlig atferd og feilaktig syn.

(28) Ren atferd og rent syn.

(29) Rent syn og bestrebelsene for å oppnå det.

(30) Bli grepet av en følelse av at det haster der hvor en slik følelse er på sin plass, og den fornuftige iherdigheten som denne følelsen forårsaker.

(31) Ikke nøye seg med sunne handlinger og ikke vike tilbake for anstrengelser.

(32) Kunnskap og frigjøring.

(33) Å vite at noe har tatt slutt og at det ikke vil oppstå på nytt.

Dette er læren i form av parvise punkter som den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram og klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

III.

Den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram læren i form av grupper på tre og tre, mine venner, og disse punktene er klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

Hvilke grupper på tre og tre?

(1) Tre usunne røtter: Den usunne roten grådighet, den usunne roten hat og den usunne roten dumhet.

(2) Tre sunne røtter: Den sunne roten giverglede, den sunne roten vennlighet og den sunne roten visdom.

(3) Tre dårlige handlinger: Dårlige handlinger utført med kropp, tale og sinn.

(4) Tre sunne handlinger: Sunne handlinger utført med kropp, tale og sinn.

(5) Tre usunne tanker: Tanker om sansenytelser, om å gjøre skade og begå vold.

(6) Tre sunne tanker: Tanker om å gi avkall, om ikke å skade og om ikke-vold.

(7) Tre usunne hensikter: Hensikt om sansenytelser, om å gjøre skade og begå vold.

(8) Tre sunne hensikter: Hensikt om å gi avkall, om ikke å skade og om ikke-vold.

(9) Tre usunne bilder i sinnet: Bilder av sansenytelser, av å gjøre skade og begå vold.

(10) Tre sunne bilder i sinnet: Bilder av å gi avkall, av ikke å skade og av ikke-vold.

(11) Tre usunne elementer: Sansenytelser, gjøre skade og begå vold.

(12) Tre sunne elementer: Gi avkall, ikke skade og ikke-vold.

(13) Tre andre elementer: Sansenytelseselementet, formelementet og det formløse elementet.

(14) Tre andre elementer: Formelementet, det formløse elementet og opphørselementet.

(15) Tre andre elementer: Det lavtstående elementet, det midtre elementet og det høytstående elementet.

(16) Tre begjær: Sansenytelsebegjær, tilblivelsesbegjær og ødeleggelsestrang.

(17) Tre andre begjær: Sansenytelsebegjær, formbegjær og begjær etter det formløse.

(18) Tre andre begjær: Formbegjær, begjær etter det formløse og begjær etter opphør.

(19) Tre bindinger: Troen på et selv, uvisshet og avhengighet av regler og ritualer.

(20) Tre forurensninger i sinnet: Sansenytelse som forurensning, tilblivelse som forurensning og uvitenhet som forurensning.

(21) Tre tilblivelser: Tilblivelse i sansenytelsesverdenen, i formverdenen og i den formløse verdenen.

(22) Tre lengsler: Lengsel etter sansenytelser, lengsel etter tilblivelse og lengsel etter det opphøyde liv.

(23) Tre slags feiltagelser: ‘Jeg er bedre enn ...', ‘Jeg er likeverdig med ...' og ‘Jeg er dårligere enn ...'.

(24) Tre tider: Fortid, framtid og nåtid.

(25) Tre avslutninger: Avslutning av troen på et selv, avslutning av tilblivelse av troen på et selv og avslutning av opphør av troen på et selv.

(26) Tre følelser: Gode følelser, vonde følelser, følelser som verken er vonde eller gode.

(27) Tre former for lidelse: Smerte, den lidelsen som er iboende alle slags prosesser og den lidelse som skyldes forandring.

(28) Tre opphopninger: Opphopning av dårlige handlinger som gir uavvendelige resultater, opphopning av gode handlinger som gir uavvendelige resultater, og opphopning av handlinger som er åpne med hensyn til resultater.

(29) Tre former for tvil: Tvil og usikkerhet, uvisshet og uro angående fortiden, tvil og usikkerhet, uvisshet og uro angående framtiden og tvil og usikkerhet, uvisshet og uro angående nåtiden.

(30) Tre ting som den som har kommet fram til sannheten, ikke trenger å være redd for: Den som har kommet fram til sannheten, er ren i sine handlinger. Han trenger ikke være redd for at andre skal få vite hva han gjør. Den som har kommet fram til sannheten, er ren i sine ord. Han trenger ikke være redd for at andre skal få vite hva han sier. Den som har kommet fram til sannheten, er ren i sine tanker. Han trenger ikke være redd for at andre skal få vite hva han tenker.

(31) Tre hindringer: Lidenskap som hindring, hat som hindring og vrangforestillinger som hindring.

(32) Tre former for ild: Lidenskap som ild, hat som ild og vrangforestillinger som ild.

(33) Tre andre former for ild: Ilden hos dem som fortjener gjestfrihet, ilden hos vanlige borgere og ilden hos dem som fortjener respekt.

(34) Tre klasser av former: Former som kan ses og kjennes ved berøring, former som er usynlige, men som kan kjennes ved berøring, og former som både er usynlige og heller ikke kan kjennes ved berøring.

(35) Tre ansamlinger: Ansamling av handlinger som gir gode resultater, ansamling av handlinger som gir dårlige resultater og ansamling av handlinger som gir resultater som ikke kan rokkes.

(36) Tre personer: En person under opplæring, en ferdig utlært person og en person som verken er under opplæring eller utlært.

(37) Tre slags eldre: En med høy alder, en som har lang erfaring i læren og en som er blitt gitt tittelen ‘eldre'.

(38) Tre grunnlag for handlinger som gir gode resultater: Gaver som grunnlag for handlinger som gir gode resultater, etikk som grunnlag for handlinger som gir gode resultater, og utvikling av sinnet som grunnlag for handlinger som gir gode resultater.

(39) Tre grunnlag for kritikk: Det man har sett, det man har hørt og det man har mistanke om.

(40) Tre fødsler i sansenytelsesverdenen: Det finnes vesener som tar for seg av de sansenytelsene som byr seg og som lever i sansenytelser, som for eksempel, mennesker, noen guder og noen som lever i pine. Dette er den første av fødslene i sansenytelsesverdenen. Så finnes det vesener som liker å skape. De lever i sansenytelser som de selv har skapt, som for eksempel de gudene som liker å skape. Dette er den andre av fødslene i sansenytelsesverdenen. Videre finnes det vesener som fryder seg over andres skaperverk. De lever i sansenytelser som andre har skapt, som for eksempel de gudene som hersker over det andre har skapt. Dette er den tredje av fødslene i sansenytelsesverdenen.

(41) Tre lykkelige fødsler: Det finnes noen vesener som selv har forårsaket lykke og som nå selv lever lykkelig, som for eksempel gudene i Brahmas følge. Dette er den første av de lykkelige fødslene. Så finnes det noen vesener som er overstrømmet og gjennomsyret av lykke, som er helt fulle av lykke og bader i lykke, slik at de av og til utbryter: ‘Å, for en lykke! Å, for en lykke!', slik som for eksempel de strålende gudene. Dette er den andre av de lykkelige fødslene. Videre finnes det noen vesener som er overstrømmet og gjennomsyret av lykke, som er helt fulle av lykke og bader i lykke, slik at de opplever den høyeste lykke, slik som for eksempel de lysende gudene. Dette er den tredje av de lykkelige fødslene.

(42) Tre former for visdom: Visdommen til en som er under opplæring, visdommen til en som er ferdig utlært og visdommen til en som verken er under opplæring eller utlært.

(43) Tre andre former for visdom: Visdom basert på tenkning, visdom basert på det man har hørt og visdom basert på meditasjon.

(44) Tre rustninger: Det man har hørt kan være en rustning, tilbaketrekning kan være en rustning og visdom kan være en rustning.

(45) Tre ledd: Viljen til å utforske det ukjente, kunnskap og den som har kunnskap.

(46) Tre øyne: Det kjødelige øyet, det himmelske øye og visdommens øye.

(47) Tre treninger: Trening i høyere etikk, trening i høyere utvikling av sinnet og trening i høyere visdom.

(48) Tre meditasjoner: Meditasjon på kroppen, utvikle sinnet og utvikle visdom.

(49) Tre uovertrufne ting: Uovertruffen innsikt, uovertruffen praksis og uovertruffen frigjøring.

(50) Tre konsentrasjoner: Konsentrasjon med innledende og fastholdende tanker, konsentrasjon uten innledende, men med fastholdende tanker og konsentrasjon uten innledende og fastholdende tanker.

(51) Tre andre konsentrasjoner: Konsentrasjon om tomhet, konsentrasjon om det tegnløse og konsentrasjon uten festepunkt.

(52) Tre renheter: Renhet i kroppen, renhet i talen og renhet i sinnet.

(53) Tre sider av eneboerens praksis: Observere kroppen, observere talen og observere sinnet.

(54) Tre ferdigheter: Framgang, tilbakegang og metoder for framgang.

(55) Tre former for berusende stolthet: Stolthet over helse, stolthet over ungdom og stolthet over å leve.

(56) Tre dominerende innflytelser: En selv, verden og læren.

(57) Tre grunnlag for samtale: Samtale om fortiden: ‘Slik var det før i tiden', samtale om framtiden: ‘Slik kommer det til å bli i framtiden' og samtale om nåtiden: ‘Slik er det nå for tiden.'

(58) Tre kunnskaper: Kunnskap om tidligere oppholdssteder, kunnskap om hvordan levende vesener blir født og dør, og kunnskap om hvordan sinnets forurensninger forsvinner.

(59) Tre plan: Himmelen, Brahmas plan og de edles plan.

(60) Tre slags undere: Sterke undere, tankelesningsunder og undervisningsunder.

Dette er læren i form av grupper på tre og tre som den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram og klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

IV.

Den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram læren i form av grupper på fire og fire, mine venner, og disse punktene er klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

Hvilke grupper på fire og fire?

(1) Fire festepunkter for oppmerksomheten: Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.

(2) Fire rette bestrebelser: Du bestreber deg på å fremme viljen til at dårlige og usunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, heller ikke skal oppstå. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Du bestreber deg på å fremme viljen til å fordrive de dårlige og usunne tankeinnhold som allerede er oppstått. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Du bestreber deg på å fremme viljen til at sunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, skal oppstå. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Du bestreber deg på å fremme viljen til å la de sunne tankeinnhold som allerede er oppstått få feste seg, ikke forsømme dem, men la dem vokse, modnes og utvikle seg til de er fullkomne. Dette setter du kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det.

(3) Fire kraftige metoder: Du utvikler energisk en konsentrasjon om målrettet vilje, du utvikler energisk en konsentrasjon av sinnet, du utvikler energisk en konsentrasjon om iherdighet og du utvikler energisk en konsentrasjon om utforskning.

(4) Fire dypmeditasjoner: Du isolerer deg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i den første dypmeditasjon, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Deretter bringer du de innledende og fastholdende tanker til ro, og går inn i den andre dypmeditasjon, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker du ikke glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler du legemlig velvære, og går inn i den tredje dypmeditasjon, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Deretter forlater du velvære og lidelse. Du legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i den fjerde dypmeditasjon, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den.

(5) Fire utviklinger av konsentrasjon: a) Det finnes en utvikling av konsentrasjon som fører til at du lever lykkelig her og nå hvis du praktiserer den grundig, mine venner. b) Det finnes en utvikling av konsentrasjon som fører til klarsyn hvis du praktiserer den grundig. c) Det finnes en utvikling av konsentrasjon som fører til oppmerksomhet og klar forståelse hvis du praktiserer den grundig. d) Og det finnes en utvikling av konsentrasjon som fører til at du gjør ende på forurensningene i sinnet hvis du praktiserer den grundig.

a) Hvordan utvikler du en konsentrasjon som fører til at du lever lykkelig her og nå hvis du praktiserer den grundig? Du isolerer deg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i den første dypmeditasjon, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Deretter bringer du de innledende og fastholdende tanker til ro, og går inn i den andre dypmeditasjon, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker du ikke glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler du legemlig velvære, og går inn i den tredje dypmeditasjon, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Deretter forlater du velvære og lidelse. Du legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i den fjerde dypmeditasjon, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. Slik utvikler du en konsentrasjon som fører til at du lever lykkelig her og nå hvis du praktiserer den grundig.

b) Hvordan utvikler du en konsentrasjon som fører til klarsyn hvis du praktiserer den grundig? Du retter oppmerksomheten mot lyset og betrakter både dag og natt som dag. Når du trener på den måten med åpent sinn, blir sinnet ditt fylt av lys. Slik utvikler du en konsentrasjon som fører til klarsyn hvis du praktiserer den grundig.

c) Hvordan utvikler du en konsentrasjon som fører til oppmerksomhet og klar forståelse hvis du praktiserer den grundig? Når følelser oppstår, er du klar over at de oppstår. Når følelser vedvarer, er du klar over dette. Og når de blir borte igjen, er du klar over dette. Når identifikasjoner oppstår, vedvarer eller blir borte, er du klar over det. Når tanker oppstår, vedvarer eller blir borte, er du også klar over det. Slik utvikler du en konsentrasjon som fører til oppmerksomhet og klar forståelse hvis du praktiserer den grundig.

d) Hvordan utvikler du en konsentrasjon som fører til at du gjør ende på forurensningene i sinnet hvis du praktiserer den grundig? Du observerer hvordan de fem personlighetsfaktorene oppstår og blir borte: ‘Slik er form, slik oppstår den og slik blir den borte. Slik er følelser, slik oppstår de og slik blir de borte. Slik er identifikasjoner, slik oppstår de og slik blir de borte. Slik er reaksjoner, slik oppstår de og slik blir de borte. Slik er bevissthet, slik oppstår den og slik blir den borte. Slik utvikler du en konsentrasjon som fører til at du gjør ende på forurensningene i sinnet hvis du praktiserer den grundig.

(6) Fire ubegrensede holdninger: Du fyller ditt sinn med vennlighet og lar denne vennligheten gjennomstrømme først ene himmelretningen, deretter den andre, den tredje og den fjerde himmelretningen oppover, nedover og på tvers. Du fyller hele verden med stor, opphøyd og grenseløs vennlighet, som er fri fra hat og motvilje. På samme måte fyller du alle himmelretninger med medfølelse og med glede på andres vegne, og endelig fyller du først den ene himmelretningen med sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Du fyller hele verden med stor, opphøyd og grenseløs sinnslikevekt, som er fri fra hat og motvilje.

(7) Fire formløse plan: Du legger forminntrykkene helt bak deg, går hinsides inntrykk faste former og er ikke opptatt av de mange forskjellige sanseinntrykkene. Du ser at rommet er uendelig og går inn på det uendelige roms plan. Du legger det uendelige roms plan bak deg og ser at bevisstheten er uendelig, så du går inn på den uendelige bevissthets plan. Du legger den uendelige bevissthets plan bak deg og ser at det ikke finnes noe som helst, og du går inn på intethetens plan. Du legger intethetens plan bak deg og går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk.

(8) Fire støttefunksjoner: Du tenker deg om og finner at en ting bør du praktisere, en annen ting bør du holde ut, en tredje ting bør du unngå og en fjerde ting bør du drive bort.

(9) Fire edle tradisjoner:

a) En munk er fornøyd med en hvilken som helst kappe, og han taler rosende om det å være fornøyd med en hvilken som helst kappe. Han har ikke noen upassende lengsel etter noen bestemt kappe. Hvis han ikke får noen kappe, lar han ikke det gå inn på seg, og hvis han får en kappe, knytter han seg ikke til den, og han blir heller ikke opprømt og overbegeistret. Han ser farene ved dette og bruker den uten å klamre seg til den. Men selv om han er fornøyd med en hvilken som helst kappe, opphøyer han ikke seg selv og ser ikke ned på noen annen av den grunn. Når han klarer dette med oppmerksomhet og klar forståelse uten å bli sløv, sier man at denne munken følger en gammel, høyverdig og edel tradisjon.

b) Videre er en munk fornøyd med en hvilken som helst mat, og han taler rosende om det å være fornøyd med en hvilken som helst mat. Han har ikke noen upassende lengsel etter noen bestemt mat. Hvis han ikke får noen mat, lar han ikke det gå inn på seg, og hvis han får mat, knytter han seg ikke til den, og han blir heller ikke opprømt og overbegeistret. Han ser farene ved dette og spiser den uten å klamre seg til den. Men selv om han er fornøyd med en hvilken som helst mat, opphøyer han ikke seg selv og ser ikke ned på noen annen av den grunn. Når han klarer dette med oppmerksomhet og klar forståelse uten å bli sløv, sier man at denne munken følger en gammel, høyverdig og edel tradisjon.

c) Videre er en munk fornøyd med et hvilket som helst sted å bo, og han taler rosende om det å være fornøyd med et hvilket som helst sted å bo. Han har ikke noen upassende lengsel etter noe bestemt sted å bo. Hvis han ikke får noe sted å bo, lar han ikke det gå inn på seg, og hvis han får et sted å bo, knytter han seg ikke til det, og han blir heller ikke opprømt og overbegeistret. Han ser farene ved dette og bruker det uten å klamre seg til det. Men selv om han er fornøyd med et hvilket som helst sted å bo, opphøyer han ikke seg selv og ser ikke ned på noen annen av den grunn. Når han klarer dette med oppmerksomhet og klar forståelse uten å bli sløv, sier man at denne munken følger en gammel, høyverdig og edel tradisjon.

d) Videre liker en munk å fjerne og han liker å utvikle. Men selv om han liker både å fjerne og å utvikle, opphøyer han ikke seg selv og ser ikke ned på noen annen av den grunn. Når han klarer dette med oppmerksomhet og klar forståelse uten å bli sløv, sier man at denne munken følger en gammel, høyverdig og edel tradisjon.

(10) Fire bestrebelser: a) Bestrebelse for sansekontroll, b) bestrebelse for å fjerne, c) bestrebelse for å utvikle og d) bestrebelse for å verne.

a) Hva er bestrebelse for sansekontroll? Når en munk ser en synlig form med øyet sitt, griper han ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som hat og begjær kan komme til å influere på en som ikke vokter på synssansen sin, går han inn for å passe på den. Han vokter synssansen sin vel, og passer godt på. Og likedan når han hører en lyd med øret sitt, eller fornemmer en duft med nesa, eller kjenner en smak på tunga, eller føler en berøring mot kroppen, eller når han fornemmer en idé med sinnet, da griper han ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som hat og begjær kan komme til å influere på en som ikke vokter på sinnets sans, går han inn for å passe på den. Han vokter sinnets sans vel, og passer godt på. Dette er bestrebelse for selvkontroll.

b) Hva er bestrebelse for å fjerne? Når det oppstår en tanke om sansenytelser, vil ikke munken dvele ved den, men fordrive den, fjerne den og gjøre ende på den. Når det oppstår en tanke om å skade andre, vil ikke munken dvele ved den, men fordrive den, fjerne den og gjøre ende på den. Når det oppstår onde og usunne fenomener, vil ikke munken dvele ved dem, men fordrive dem, fjerne dem og gjøre ende på dem. Dette er bestrebelse for å fjerne.

c) Hva er bestrebelse for å utvikle? Basert på avsondring, lidenskapsløshet og avslutning og med avkall som mål utvikler en munk oppvåkningsfaktorene oppmerksomhet, utforskning av fenomenene, iherdighet, glede, indre fred, konsentrasjon og sinnslikevekt. Dette er bestrebelse for å utvikle.

d) Hva er bestrebelse for å verne? Når en munk finner et godt objekt å konsentrere seg om, som knokler, et markspist lik, et blåsvart lik, et opprevet lik eller et opphovnet lik, verner han dette. Dette er bestrebelse for å verne.

(11) Fire kunnskaper: Kunnskap om læren, kunnskap om læretradisjonen, kunnskap om hvordan andre tenker og verdslig kunnskap.

(12) Fire andre kunnskaper: Kunnskap om lidelse, kunnskap om lidelsens opphav, kunnskap om lidelsens opphør og kunnskap om veien som fører til lidelsens opphør.

(13) Fire faktorer som bidrar til å gå ut i strømmen: Omgang med gode mennesker, lytte til den gode lære, systematisk oppmerksomhet og omhyggelig flid når det gjelder å praktisere læren i minste detalj.

(14) Fire egenskaper hos en som har gått ut i strømmen:

a) Den edles elev har urokkelig tillit til Buddha: ‘Han er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og levemåte, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

b) Han har urokkelig tillit til læren: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, den innbyr til innsyn, den fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

c) Han har urokkelig tillit til fellesskapet av Mesterens elever: ‘Fellesskapet av Mesterens elever praktiserer godt. Fellesskapet av Mesterens elever praktiserer oppriktig. Fellesskapet av Mesterens elever praktiserer riktig. Fellesskapet av Mesterens elever praktiserer fullt og helt. Dette er de fire parene av personer, det er de åtte slags mennesker. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

d) Han har en helstøpt, ubrutt og plettfri moral som gleder de edle, en moral som er konsekvent og frigjørende, som roses av de vise, som er uten mangler og som bidrar til konsentrasjon.

(15) Fire frukter av munkelivet: Frukten av å ha gått ut i strømmen, frukten av bare å vende tilbake én gang, frukten av ikke å vende tilbake og frukten av å være ærverdig.

(16) Fire grunnegenskaper: Jordegenskaper, vannegenskaper, ildegenskaper og vindegenskaper.

(17) Fire slags næring: Materiell næring, det vil si grov eller fin kost. Den andre næringen er sansekontakt, den tredje er intensjoner og den fjerde er bevisstheten.

(18) Fire bevissthetsgrunnlag: Bevisstheten tar enten utgangspunkt i former og har disse som grunnlag, den har former som objekt og basis og søker nytelse der, og der vokser den, øker og blomstrer. Eller bevisstheten tar utgangspunkt i følelser og har disse som grunnlag, den har følelser som objekt og basis og søker nytelse der, og der vokser den, øker og blomstrer. Eller den tar utgangspunkt i identifikasjoner og har disse som grunnlag, den har identifikasjoner som objekt og basis og søker nytelse der, og der vokser den, øker og blomstrer. Eller bevisstheten tar utgangspunkt i reaksjoner og har disse som grunnlag, den har reaksjoner som objekt og basis og søker nytelse der, og der vokser den, øker og blomstrer.

(19) Fire grunnlag for feiltrinn: Man kan begå feiltrinn ut fra lyst, hat, uvitenhet eller frykt.

(20) Fire grunnlag for begjær: En munk kan føle begjær etter en kappe, etter mat, etter et sted å bo eller etter tilblivelse og tilintetgjørelse.

(21) Fire treningsmåter: Treningen er ubehagelig og forståelsen er langsom, treningen er ubehagelig og forståelsen er rask, treningen er behagelig og forståelsen er langsom, og treningen er behagelig og forståelsen er rask.

(22) Fire andre treningsmåter: Tålmodig trening, utålmodig trening, kontrollert trening og rolig trening.

(23) Fire praksismåter: Praksis uten grådighet, praksis uten hat, praksis med rett oppmerksomhet og praksis med rett konsentrasjon.

(24) Fire måter å praktisere læren på: Det finnes en måte å praktisere læren på som er ubehagelig nå og som gir ubehagelige resultater i framtiden. Det finnes en måte å praktisere læren på som er ubehagelig nå og som gir behagelige resultater i framtiden. Det finnes en måte å praktisere læren på som er behagelig nå og som gir ubehagelige resultater i framtiden. Og det finnes en måte å praktisere læren på som er behagelig nå og som gir behagelige resultater i framtiden.

(25) Fire grupper innen læren: Etikk, konsentrasjon, visdom og frigjøring.

(26) Fire krefter: Iherdighet, oppmerksomhet, konsentrasjon og visdom.

(27) Fire beslutninger: Beslutning om visdom, beslutning om sannhet, beslutning om å gi avkall og beslutning om stillhet.

(28) Fire måter å besvare spørsmål på: Det finnes spørsmål som kan gis et enkelt svar, spørsmål som krever en analytisk utlegning, spørsmål som bør besvares med et motspørsmål og spørsmål som bør avvises.

(29) Fire handlinger: Det finnes handlinger som er mørke og som har mørke resultater. Det finnes handlinger som er lyse og har lyse resultater. Det finnes handlinger som er både lyse og mørke og har både lyse og mørke resultater. Og det finnes handlinger som er verken lyse eller mørke og som har resultater som er verken lyse eller mørke.

(30) Fire ting som den enkelte selv må erfare: Tidligere oppholdssteder er noe den enkelte selv må huske. Død og fødsel er noe den enkelte selv må se. De åtte frigjøringene er noe den enkelte selv må oppleve på kroppen. Og utradering av sinnets forurensninger er noe den enkelte selv må erfare i sin visdom.

(31) Fire flodbølger: Sanselighetens flodbølge, tilblivelsens flodbølge, teorienes flodbølge og uvitenhetens flodbølge.

(32) Fire bindinger: Sanselighetens binding, tilblivelsens binding, teorienes binding og uvitenhetens binding.

(33) Fire oppløsninger av bindinger: Oppløsning av sanselighetens binding, oppløsning av tilblivelsens binding, oppløsning av teorienes binding og oppløsning av uvitenhetens binding.

(34) Fire bånd: Grådighet binder kroppen, hat binder kroppen, avhengighet av regler og ritualer binder kroppen og dogmatisk fanatisme binder kroppen.

(35) Fire involveringer: Involvering i sanselighet, involvering i teorier, involvering i regler og ritualer og involvering i teorier om sjel.

(36) Fire fødselsklasser: Noen vesener blir født fra et egg, noen fra en livmor, noen fra fuktighet og noen oppstår spontant.

(37) Fire slags unnfangelse og fødsel: Noen kommer inn i mors liv uten å være klar over det, oppholder seg der uten å være klar over det og kommer ut derfra uten å være klar over det. Dette er den første formen for unnfangelse og fødsel. Andre er seg bevisst at de kommer inn i mors liv, men oppholder seg der og kommer ut derfra uten å være klar over det. Dette er den andre formen for unnfangelse og fødsel. Andre igjen er seg bevisst at de kommer inn i mors liv og oppholder seg der, men kommer ut derfra uten å være klar over det. Dette er den tredje formen for unnfangelse og fødsel. Og atter andre er seg bevisst både at de kommer inn i mors liv, oppholder seg der og kommer ut derfra igjen. Dette er den fjerde formen for unnfangelse og fødsel.

(38) Fire måter å bygge opp en personlighet på: Du kan bygge opp en personlighet basert på egne ønsker og ikke på andres. Eller du kan bygge opp en personlighet basert på andres ønsker og ikke dine egne. Eller du kan bygge opp en personlighet basert både egne og andres ønsker. Eller du kan bygge opp en personlighet som verken er basert på dine egne eller andres ønsker.

(39) Fire rene gaveoverrekkelser: Det kan skje en gaveoverrekkelse der giveren er ren, men ikke mottakeren. Det kan skje en gaveoverrekkelse der mottakeren er ren, men ikke giveren. Det kan skje en gaveoverrekkelse der verken giver eller mottaker er ren. Eller det kan skje en gaveoverrekkelse der både giver og mottaker er ren.

(40) Fire grunnlag for popularitet: Gavmildhet, vennlig tale, hjelpsomhet og upartiskhet.

(41) Fire uedle måter å snakke på: Løgn, sladder, krenkende ord og tomprat.

(42) Fire edle måter å snakke på: La være å lyve, la være å fare med sladder, la være å bruke krenkende ord og la være å fare med tomprat.

(43) Fire andre uedle måter å snakke på: Si at man har sett noe man ikke har sett, si at man har hørt noe man ikke har hørt, si at man tenkt noe man ikke har tenkt og si at man vet noe man ikke vet.

(44) Fire andre edle måter å snakke på: Si at man ikke har sett det man ikke har sett, si at man ikke har hørt det man ikke har hørt, si at man ikke har tenkt det man ikke har tenkt og si at man ikke vet det man ikke vet.

(45) Fire andre uedle måter å snakke på: Si at man ikke har sett noe man har sett, si at man ikke har hørt noe man har hørt, si at man ikke har tenkt noe man har tenkt og si at man ikke vet noe man vet.

(46) Fire andre edle måter å snakke på: Si at man har sett det man har sett, si at man har hørt det man har hørt, si at man har tenkt det man har tenkt og si at man vet det man vet.

(47) Fire slags personer: Den ene personen plager seg selv og er opptatt av å plage seg selv. Den andre personen plager andre og er opptatt av å plage andre. Den tredje personen plager både seg selv og andre og er opptatt av å plage seg selv og andre. Den fjerde personen plager verken seg selv eller andre og er ikke opptatt av å plage verken seg selv eller andre. Når han verken plager seg selv eller andre, lengter han ikke etter noe som helst. Han har funnet svalende nibbana og lever like lykkelig som en gud.

(48) Fire andre slags personer: En person tenker på sitt eget ve og vel og ikke på andres ve og vel. En annen person tenker på andres ve og vel og ikke på sitt eget ve og vel. En tredje person tenker verken på sitt eget eller på andres ve og vel. En fjerde person tenker både på sitt eget og på andres ve og vel.

(49) Fire andre slags personer: En lever i mørke og er på vei mot mørket. En annen lever i mørke og er på vei mot lyset. En tredje lever i lyset og er på vei mot mørket. En fjerde lever i lyset og er på vei mot lyset.

(50) Fire andre slags personer: En munk som er urokkelig, en munk som er som en blå lotus, en munk som er som en hvit lotus og en munk som er av ypperste klasse.

Dette er læren i form av grupper på fire og fire som den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram og klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

V.

Den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram læren i form av grupper på fem og fem, mine venner, og disse punktene er klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

Hvilke grupper på fem og fem?

(1) Fem grupper av personlighetsfaktorer: Formgruppen, følelsesgruppen, identifikasjonsgruppen, reaksjonsgruppen og bevissthetsgruppen.

(2) Fem involveringsgrupper: Form-involveringsgruppen, følelses-involveringsgruppen, identifikasjons-involveringsgruppen, reaksjons-involveringsgruppen og skjelneevne-involveringsgruppen.

(3) Fem slags sansenytelser: Tiltalende, tiltrekkende, kjærkomne, avholdte, opphissende og berusende former som kan sanses med øyet, lyder som kan sanses med øret, dufter som kan sanses med nesen, smaker som kan sanses med tungen og berøringer som kan sanses med kroppen.

(4) Fem steder å bli født: I helvete, som dyr, som sultent spøkelse, som menneske og som gud.

(5) Fem former for misunnelse: Misunnelse når det gjelder bolig, misunnelse når det gjelder giverfamilier, misunnelse når det gjelder inntekter, misunnelse når det gjelder utseende og misunnelse når det gjelder læren.

(6) Fem hindringer: Sansenytelsebegjær, motvilje, sløvhet og treghet, uro og bekymringer, og det er forvirring.

(7) Fem lavere bindinger: Troen på et selv, uvisshet og avhengighet av regler og ritualer, sansenytelsebegjær og motvilje.

(8) Fem høyere bindinger: Lengsel etter formverdenen, lengsel etter den formløse verden, stolthet, uro og uvitenhet.

(9) Fem treningsregler: La være å drepe levende vesener, la være å ta det som ikke blir gitt, la være å misbruke seksualitet, la være å føre urett tale og la være å beruse seg med alkoholholdige drikker.

(10) Fem situasjoner som ikke kan forekomme: En munk som har gjort slutt på alle forurensningene i sinnet sitt, er ute av stand til å ta livet av noe levende vesen med vitende og vilje. Han er ute av stand til å ta noe som ikke blir gitt ham. Han er ute av stand til å begå seksuelle handlinger. Han er ute av stand til å si noen bevisst løgn. Og han er ute av stand til å bruke oppsparte midler til å skaffe seg sansenytelser, slik han gjorde før han ble munk.

(11) Fem tap: Tap av slektninger, tap av eiendom, tap av helse, tap av moral og tap av forståelse. Ingen havner i pine og elendighet i helvete etter døden på grunn av tap av slektninger, eiendom eller helse. Men den som taper moral og forståelse, havner der.

(12) Fem vinninger: Å vinne slektninger, vinne eiendom, vinne helse, vinne moral og vinne forståelse. Ingen havner i lykke og fryd i himmelen etter døden fordi han vinner slektninger, eiendom eller helse. Men den som vinner moral og forståelse, havner der.

(13) Fem farer for den som skusler bort sin gode moral og blir umoralsk: Den som mister sin gode moral og blir umoralsk, blir lat og lider store materielle tap. Videre får han et dårlig ry. Når han trer inn i en forsamling, det være seg av adelsmenn, brahmaner, borgere eller asketer, mangler han selvtillit og går med senket blikk. Dessuten er han forvirret når han dør. Og videre havner han i pine og elendighet i helvete etter døden.

(14) Fem fordeler for den som beholder sin gode moral og er et moralsk menneske: Den som beholder sin gode moral og er et moralsk menneske, blir flittig og vinner store materielle inntekter. Videre får han et godt ry. Når han trer inn i en forsamling, det være seg av adelsmenn, brahmaner, borgere eller asketer, har han selvtillit og går med løftet blikk. Dessuten er han ikke forvirret når han dør. Og videre havner han i lykke og fryd i himmelen etter døden.

(15) En munk som vil kritisere andre, bør huske på fem ting: ‘Jeg vil tale til rett tid og ikke i utide. Jeg vil tale sant og ikke usant. Jeg vil tale mildt og ikke være aggressiv. Jeg vil holde meg til saken og ikke være usaklig. Jeg vil tale ut fra en vennlig holdning og ikke ut fra fiendskap.'

(16) Fem faktorer som bidrar til iherdighet:

a) En munk har tillit til oppvåkningen til Han som har kommet fram til sannheten: ‘Han er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og levemåte, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

b) Videre er en munk frisk og har god helse og god fordøyelse som verken er for varm eller for kald, men akkurat passe til at han kan være iherdig.

c) Han er dessuten ærlig og forstiller seg ikke, men opptrer åpenhjertig overfor sin lærer, vise mennesker eller medpraktiserende.

d) Videre arbeider han flittig for å kvitte seg med usunne tilstander og utvikle sunne tilstander, og han arbeider jevnt og iherdig for å utvikle det som er sunt, uten å slappe av.

e) Dessuten har han edel og dyp forståelse av hvordan fenomener oppstår og går til grunne, noe som er den riktige metoden for å gjøre slutt på lidelse.

(17) Fem rene eksistensplan: Aviha-himmelen, Atappa-himmelen, Sudassa-himmelen, Sudassi-himmelen og Akanittha-himmelen.

(18) Fem som ikke faller tilbake: En som oppnår nibbana før han er blitt middelaldrende i den verden der han er født, en som oppnår nibbana etter å ha passert sin middelalder, en som oppnår nibbana uten noe strev, en som oppnår nibbana etter mye strev, og en som går mot strømmen og blir født i Akanittha-himmelen.

(19) Fem blokkeringer i sinnet:

a) Den ene er når en munk tviler på sin lærer, er usikker på ham og ikke stoler på ham og har tillit til ham. Da får han ikke lyst til å anstrenge seg, trene og være utholdende og iherdig. Dette er den første blokkeringen av sinnet.

b) Den andre er når en munk tviler på læren, er usikker på den og ikke stoler på den og har tillit til den. Da får han ikke lyst til å anstrenge seg, trene og være utholdende og iherdig. Dette er den andre blokkeringen av sinnet.

c) Den tredje er når en munk tviler på sin munkefellesskapet, er usikker på det og ikke stoler på det og har tillit til det. Da får han ikke lyst til å anstrenge seg, trene og være utholdende og iherdig. Dette er den tredje blokkeringen av sinnet.

d) Den fjerde er når en munk tviler på treningsmetoden, er usikker på den og ikke stoler på den og har tillit til den. Da får han ikke lyst til å anstrenge seg, trene og være utholdende og iherdig. Dette er den fjerde blokkeringen av sinnet.

e) Den femte er når en munk er sint og forbitret på andre munker, når han er misfornøyd med dem og ikke trives sammen med dem. Da får han ikke lyst til å anstrenge seg, trene og være utholdende og iherdig. Dette er den femte blokkeringen av sinnet.

(20) Fem hindringer i sinnet:

a) Den ene er når en munk ikke er blitt kvitt lidenskapelig lengsel, lyst, tørst, feber og begjær etter sansenytelser. Da får han ikke lyst til å anstrenge seg, trene og være utholdende og iherdig. Dette er den første hindringen i sinnet.

b) Den andre er når en munk ikke er blitt kvitt lidenskapelig lengsel, lyst, tørst, feber og begjær etter kroppen. Da får han ikke lyst til å anstrenge seg, trene og være utholdende og iherdig. Dette er den andre hindringen i sinnet.

c) Den tredje er når en munk ikke er blitt kvitt lidenskapelig lengsel, lyst, tørst, feber og begjær etter former. Da får han ikke lyst til å anstrenge seg, trene og være utholdende og iherdig. Dette er den tredje hindringen i sinnet.

d) Den fjerde er når en munk har spist seg stappmett og bare vil hvile og slappe av, søvnig og sløv. Da får han ikke lyst til å anstrenge seg, trene og være utholdende og iherdig. Dette er den fjerde hindringen i sinnet.

e) Den femte er når en munk praktiserer det opphøyde liv for å komme til en eller annen gudekategori, og tenker: ‘Ved hjelp av disse ritualene, denne etikken, denne askesen eller dette opphøyde liv skal jeg bli en av de høyere eller lavere gudene'. Da får han ikke lyst til å anstrenge seg, trene og være utholdende og iherdig. Dette er den femte hindringen i sinnet.

(21) Fem sanser: Syn, hørsel, lukt, smak og berøring.

(22) Fem følelsesnyanser: God følelse, vond følelse, lykke, sorg og sinnslikevekt.

(23) Fem evner: Evnen til tillit, evnen til iherdighet, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom.

(24) Fem frigjøringsrøtter:

a) Når en munk betrakter sansenytelser, løper ikke sinnet hans etter dem, og han griper ikke tak i dem, holder ikke fast på dem og knytter seg ikke til dem. Men når han betrakter det å gi avkall, løper sinnet hans etter det, og han griper tak i det, holder fast på det og knytter seg til det. Da finner han ro i sinnet, sinnet hans blir godt utviklet og oppmuntret, slik at han blir fri og ikke lenger er bundet til sansenytelsene. Slike forurensninger, uro og feber i sinnet som skyldes sansenytelser, blir han fri fra, og han blir også fri fra slike følelser som alt dette skaper. Dette kalles frihet fra sansenytelser.

b) Når en munk betrakter hat, løper ikke sinnet hans etter det, og han griper ikke tak i det, holder ikke fast på det og knytter seg ikke til det. Men når han betrakter vennlighet, løper sinnet hans etter den, og han griper tak i den, holder fast på den og knytter seg til den. Da finner han ro i sinnet, sinnet hans blir godt utviklet og oppmuntret, slik at han blir fri og ikke lenger er bundet til hat. Slike forurensninger, uro og feber i sinnet som skyldes hat, blir han fri fra, og han blir også fri fra slike følelser som alt dette skaper. Dette kalles frihet fra hat.

c) Når en munk betrakter grusomhet, løper ikke sinnet hans etter den, og han griper ikke tak i den, holder ikke fast på den og knytter seg ikke til den. Men når han betrakter mildhet, løper sinnet hans etter den, og han griper tak i den, holder fast på den og knytter seg til den. Da finner han ro i sinnet, sinnet hans blir godt utviklet og oppmuntret, slik at han blir fri og ikke lenger er bundet til grusomhet. Slike forurensninger, uro og feber i sinnet som skyldes grusomhet, blir han fri fra, og han blir også fri fra slike følelser som alt dette skaper. Dette kalles frihet fra grusomhet.

d) Når en munk betrakter former, løper ikke sinnet hans etter dem, og han griper ikke tak i dem, holder ikke fast på dem og knytter seg ikke til dem. Men når han betrakter det formløse, løper sinnet hans etter det, og han griper tak i det, holder fast på det og knytter seg til det. Da finner han ro i sinnet, sinnet hans blir godt utviklet og oppmuntret, slik at han blir fri og ikke lenger er bundet til former. Slike forurensninger, uro og feber i sinnet som skyldes former, blir han fri fra, og han blir også fri fra slike følelser som alt dette skaper. Dette kalles frihet fra former.

e) Når en munk betrakter sin egen kropp, løper ikke sinnet hans etter den, og han griper ikke tak i den, holder ikke fast på den og knytter seg ikke til den. Men når han betrakter kroppens opphør, løper sinnet hans etter det, og han griper tak i det, holder fast på det og knytter seg til det. Da finner han ro i sinnet, sinnet hans blir godt utviklet og oppmuntret, slik at han blir fri og ikke lenger er bundet til sin egen kropp. Slike forurensninger, uro og feber i sinnet som skyldes hans egen kropp, blir han fri fra, og han blir også fri fra slike følelser som alt dette skaper. Dette kalles frihet fra kroppen.

(25) Fem frigjøringsgrunnlag:

a) Sett først at en munk mottar undervisning av Mesteren eller en annen munk som fungerer som lærer. Han oppfatter læren og forstår innholdet i den. Han blir fornøyd og glad, og denne gleden gjør at han får ro i kroppen. Med ro i kroppen føler han lykke, og dette fører igjen til at sinnet hans blir konsentrert. Dette er det første frigjøringsgrunnlaget.

b) Sett deretter at en munk ikke mottar undervisning av Mesteren eller en annen lærer, men underviser selv og forklarer læren i detalj for andre, slik han selv har hørt og lært den. Han oppfatter læren og forstår innholdet i den. Han blir fornøyd og glad, og denne gleden gjør at han får ro i kroppen. Med ro i kroppen føler han lykke, og dette fører igjen til at sinnet hans blir konsentrert. Dette er det andre frigjøringsgrunnlaget.

c) Sett videre at en munk verken mottar undervisning av Mesteren eller en annen lærer og heller ikke underviser selv, men studerer læren slik han har hørt og lært den. Han oppfatter læren og forstår innholdet i den. Han blir fornøyd og glad, og denne gleden gjør at han får ro i kroppen. Med ro i kroppen føler han lykke, og dette fører igjen til at sinnet hans blir konsentrert. Dette er det tredje frigjøringsgrunnlaget.

d) Sett så at en munk verken mottar undervisning av Mesteren eller en annen lærer og heller ikke underviser eller studerer læren slik han har hørt og lært den, men tenker grundig gjennom læren og reflekterer over den. Han oppfatter læren og forstår innholdet i den. Han blir fornøyd og glad, og denne gleden gjør at han får ro i kroppen. Med ro i kroppen føler han lykke, og dette fører igjen til at sinnet hans blir konsentrert. Dette er det fjerde frigjøringsgrunnlaget.

e) Sett deretter at en munk verken mottar undervisning av Mesteren eller en annen lærer og ikke underviser eller studerer læren slik han har hørt og lært den, og heller ikke tenker grundig gjennom læren og reflekterer over den, men stadig mediterer over et meditasjonsobjekt som han holder i tankene, husker godt og har trengt inn i med sin visdom. Han oppfatter læren og forstår innholdet i den. Han blir fornøyd og glad, og denne gleden gjør at han får ro i kroppen. Med ro i kroppen føler han lykke, og dette fører igjen til at sinnet hans blir konsentrert. Dette er det femte frigjøringsgrunnlaget.

(26) Fem identifikasjoner som bidrar til frigjøring: Identifikasjon av forgjengelighet, identifikasjon av lidelse i det forgjengelige, identifikasjon av ikke-selv i lidelsen, identifikasjon av å slippe taket og identifikasjon av lidenskapsløshet.

Dette er læren i form av grupper på fem og fem som den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram og klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

VI.

Den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram læren i form av grupper på seks og seks, mine venner, og disse punktene er klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

Hvilke grupper på seks og seks?

(1) Seks interne opplevelsesfelter: Øyets opplevelsesfelt, ørets opplevelsesfelt, nesens opplevelsesfelt, tungens opplevelsesfelt, kroppens opplevelsesfelt og sinnets opplevelsesfelt.

(2) Seks eksterne opplevelsesfelter: Formenes opplevelsesfelt, lydenes opplevelsesfelt, duftenes opplevelsesfelt, smakenes opplevelsesfelt, berøringenes opplevelsfelt og tankenes opplevelsesfelt.

(3) Seks bevissthetsgrupper: Synsbevissthet, hørsesbevissthet, luktebevissthet, smaksbevissthet, kroppsbevissthet og sinnsbevissthet.

(4) Seks sansekontaktgrupper: Synskontakt, hørselskontakt, luktekontakt, smakskontakt, kroppskontakt og sinnskontakt.

(5) Seks følelsesgrupper: Følelse basert på synskontakt, følelse basert på hørselskontakt, følelse basert på luktekontakt, følelse basert på smakskontakt, følelse basert på kroppskontakt og følelse basert på sinnskontakt.

(6) Seks identifikasjonsgrupper: Formidentifikasjoner, lydidentifikasjoner, duftidentifikasjoner, smaksidentifikasjoner, berøringsidentifikasjoner og tankeidentifikasjoner.

(7) Seks viljegrupper: Vilje basert på form, lyd, duft, smak, berøring og tanke.

(8) Seks begjærgrupper: Begjær basert på form, lyd, duft, smak, berøring og tanke.

(9) Seks former for mangel på respekt: Det er når en munk oppfører seg respektløst og uhøflig overfor læreren, læren, munkefellesskapet, treningen, det å være iherdig og overfor det å vise vennlig gjestfrihet.

(10) Seks former for respekt: Det er når en munk viser respekt og er høflig overfor læreren, læren, munkefellesskapet, treningen, det å være iherdig og overfor det å vise vennlig gjestfrihet.

(11) Seks behagelige undersøkelser: Når man ser en form med øyet og undersøker denne formen som er til behag, når man hører en lyd med øret og undersøker denne lyden som er til behag, når man kjenner en duft med nesen og undersøker denne duften som er til behag, når man kjenner en smak med tungen og undersøker denne smaken som er til behag, når man kjenner en berøring med kroppen og undersøker denne berøringen som er til behag, og når man merker en tanke i sinnet og undersøker denne tanken som er til behag.

(12) Seks ubehagelige undersøkelser: Når man ser en form med øyet og undersøker denne formen som er til ubehag, når man hører en lyd med øret og undersøker denne lyden som er til ubehag, når man kjenner en duft med nesen og undersøker denne duften som er til ubehag, når man kjenner en smak med tungen og undersøker denne smaken som er til ubehag, når man kjenner en berøring med kroppen og undersøker denne berøringen som er til ubehag, og når man merker en tanke i sinnet og undersøker denne tanken som er til ubehag.

(13) Seks undersøkelser med sinnslikevekt: Når man ser en form med øyet og undersøker denne formen med sinnslikevekt, når man hører en lyd med øret og undersøker denne lyden med sinnslikevekt, når man kjenner en duft med nesen og undersøker denne duften med sinnslikevekt, når man kjenner en smak med tungen og undersøker denne smaken med sinnslikevekt, når man kjenner en berøring med kroppen og undersøker denne berøringen med sinnslikevekt, og når man merker en tanke i sinnet og undersøker denne tanken med sinnslikevekt.

(14) Seks ting som fremmer vennskap:

a) Når en munk opptrer vennlig overfor andre munker både privat og offentlig, bidrar dette til vennskap, respekt, god omgangstone, harmoni og godt samkvem.

b) Når en munk snakker vennlig til andre munker både privat og offentlig, bidrar dette til vennskap, respekt, god omgangstone, harmoni og godt samkvem.

c) Når en munk tenker vennlige tanker om andre munker både når de er alene og når andre er til stede, bidrar dette til vennskap, respekt, god omgangstone, harmoni og godt samkvem.

d) Når en munk deler broderlig med andre munker alt det som han rettmessig får og har, om det så ikke er mer enn innholdet i en matbolle, og ikke holder noe tilbake for seg selv, bidrar dette til vennskap, respekt, god omgangstone, harmoni og godt samkvem.

e) Når en munk lar være å begå brudd på god atferd, men praktiserer en uplettet, uklanderlig, ren og befriende atferd som de vise vil rose og som bidrar til god konsentrasjon – så lenge munkene i fellesskap opptrer slik både privat og offentlig, bidrar dette til vennskap, respekt, god omgangstone, harmoni og godt samkvem.

f) Når en munk holder fast på den edle og frigjørende læren som fører til slutten på lidelse – så lenge de i fellesskap praktiserer denne læren både privat og offentlig, bidrar dette til vennskap, respekt, god omgangstone, harmoni og godt samkvem.

(15) Seks røtter til krangel:

a) Hvis en munk er sint og stadig klager på andre, viser han liten respekt og høflighet overfor læreren, læren og munkefellesskapet, og han fullfører ikke treningen. En munk som oppfører seg slik, skaper krangel blant munkene, og en slik krangel er til skade og sorg for mange mennesker og gjør vondt både for guder og mennesker. Hvis dere oppdager en slik spire til krangel i dere selv eller hos andre, så gjør hva dere kan for å rykke den opp med roten og ikke la den onde spiren til krangel få vokse. Og hvis dere ser at det ikke finnes noen slik spire til krangel i dere selv eller hos andre, så sørg for at en slik ond spire heller ikke senere vokser fram. På den måten blir dere kvitt slike onde spirer til krangel og på den måten dukker heller ikke slike onde spirer opp senere.

b) Det samme kan vi si om en munk som er hyklersk og spottende, c) en munk som er misunnelig og selvopptatt, d) en munk som er svikefull og bedragerisk, e) en munk som er full av onde ønsker og feilaktige teorier, og f) en munk som klamrer seg til sine egne teorier, som er sta og vanskelig å snakke til rette. Slike munker skaper krangel blant munkene, og en slik krangel er til skade og sorg for mange mennesker og gjør vondt både for guder og mennesker. Hvis dere oppdager en slik spire til krangel i dere selv eller hos andre, så gjør hva dere kan for å rykke den opp med roten og ikke la den onde spiren til krangel få vokse. Og hvis dere ser at det ikke finnes noen slik spire til krangel i dere selv eller hos andre, så sørg for at en slik ond spire heller ikke senere vokser fram. På den måten blir dere kvitt slike onde spirer til krangel og på den måten dukker heller ikke slike onde spirer opp senere.

(16) Seks grunnegenskaper: Jordegenskaper, vannegenskaper, ildegenskaper, vindegenskaper, romegenskaper og bevissthetsegenskaper.

(17) Seks faktorer som bidrar til frigjøring:

a) Sett at en munk sier:

‘Jeg har utviklet frigjøring av sinnet gjennom vennlighet. Jeg har utvidet den, gjort den til min farkost og mitt grunnlag, befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Likevel finnes det ondskapsfulle tanker i sinnet mitt!'

Da skal man svare ham slik:

‘Nei, snakk ikke slik! Ikke feilsiter Mesteren, ikke spre vranglære om ham, for Mesteren ville aldri ha sagt noe slik!'

For noe slikt er umulig, mine venner. Det kan umulig oppstå ondskapsfulle tanker i sinnet hos den som har utviklet frigjøring av sinnet gjennom vennlighet, som har utvidet den, gjort den til sin farkost og sitt grunnlag, som har befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Det er nettopp ved frigjøring av sinnet gjennom vennlighet at man blir fri fra ondskapsfulle tanker.

b) Sett at en annen munk sier:

‘Jeg har utviklet frigjøring av sinnet gjennom medfølelse. Jeg har utvidet den, gjort den til min farkost og mitt grunnlag, befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Likevel finnes det voldelige tanker i sinnet mitt!'

Da skal man svare ham slik:

‘Nei, snakk ikke slik! Ikke feilsiter Mesteren, ikke spre vranglære om ham, for Mesteren ville aldri ha sagt noe slik!'

For noe slikt er umulig, mine venner. Det kan umulig oppstå voldelige tanker i sinnet hos den som har utviklet frigjøring av sinnet gjennom medfølelse, som har utvidet den, gjort den til sin farkost og sitt grunnlag, som har befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Det er nettopp ved frigjøring av sinnet gjennom medfølelse at man blir fri fra voldelige tanker.

c) Sett at en annen munk sier:

‘Jeg har utviklet frigjøring av sinnet gjennom glede over andres framgang. Jeg har utvidet den, gjort den til min farkost og mitt grunnlag, befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Likevel finnes det misunnelse i sinnet mitt!'

Da skal man svare ham slik:

‘Nei, snakk ikke slik! Ikke feilsiter Mesteren, ikke spre vranglære om ham, for Mesteren ville aldri ha sagt noe slik!'

For noe slikt er umulig, mine venner. Det kan umulig oppstå misunnelse i sinnet hos den som har utviklet frigjøring av sinnet gjennom glede over andres framgang, som har utvidet den, gjort den til sin farkost og sitt grunnlag, som har befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Det er nettopp ved frigjøring av sinnet gjennom glede over andres framgang at man blir fri fra misunnelse.

d) Sett at en annen munk sier:

‘Jeg har utviklet frigjøring av sinnet gjennom sinnslikevekt. Jeg har utvidet den, gjort den til min farkost og mitt grunnlag, befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Likevel finnes det lidenskaper i sinnet mitt!'

Da skal man svare ham slik:

‘Nei, snakk ikke slik! Ikke feilsiter Mesteren, ikke spre vranglære om ham, for Mesteren ville aldri ha sagt noe slik!'

For noe slikt er umulig, mine venner. Det kan umulig oppstå lidenskaper i sinnet hos den som har utviklet frigjøring av sinnet gjennom sinnslikevekt, som har utvidet den, gjort den til sin farkost og sitt grunnlag, som har befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Det er nettopp ved frigjøring av sinnet gjennom sinnslikevekt at man blir fri fra lidenskaper.

e) Sett at en annen munk sier:

‘Jeg har utviklet frigjøring av sinnet gjennom det tegnløse. Jeg har utvidet den, gjort den til min farkost og mitt grunnlag, befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Likevel søker sinnet mitt etter tegn!'

Da skal man svare ham slik:

‘Nei, snakk ikke slik! Ikke feilsiter Mesteren, ikke spre vranglære om ham, for Mesteren ville aldri ha sagt noe slik!'

For noe slikt er umulig, mine venner. Den som har utviklet frigjøring av sinnet gjennom det tegnløse, som har utvidet den, gjort den til sin farkost og sitt grunnlag, som har befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig, kan umulig søke etter tegn. Det er nettopp ved frigjøring av sinnet gjennom det tegnløse at man blir fri fra å søke etter tegn.

f) Sett at en annen munk sier:

‘Jeg har kvittet meg med forestillingen om at ‘jeg er'. Jeg mener ikke at det finnes noe ‘jeg'. Likevel er sinnet mitt plaget av uvisshet og forvirring!'

Da skal man svare ham slik:

‘Nei, snakk ikke slik! Ikke feilsiter Mesteren, ikke spre vranglære om ham, for Mesteren ville aldri ha sagt noe slik!'

For noe slikt er umulig, mine venner. Det kan umulig oppstå uvisshet og forvirring i sinnet hos den som har kvittet seg med forestillingen om at ‘jeg er', som ikke mener at det finnes noe ‘jeg'. Det er nettopp ved å slippe taket i vrangforestillingen om at ‘jeg er', at man blir fri fra uvisshet og forvirring.

(18) Seks uovertrufne: Uovertrufne ting å se, uovertrufne ting å høre, uovertruffen vinning, uovertruffen trening, uovertruffen tjeneste og uovertrufne ting å minnes.

(19) Seks ting å huske på: Å huske på Buddha, huske på hans lære og huske på fellesskapet av hans elever, å huske på moral, å huske på å gi avkall og å huske på gudene.

(20) Seks former for konstant praksis: Når du ser en form med øyet ditt, blir du verken glad eller trist, men observerer den med oppmerksomhet og klar forståelse. Når du hører en lyd med øret, kjenner en smak på tungen, kjenner en duft i nesen, kjenner en berøring mot kroppen eller registrerer en tanke i bevisstheten, blir du verken glad eller trist, men observerer den med oppmerksomhet og klar forståelse.

(21) Seks fødselskategorier: En person kan være født i mørke og lever et mørkt liv. En annen er født i mørke og lever et lyst liv. En tredje er født i mørke og oppnår nibbana, som verken er lyst eller mørkt. En fjerde er født i lyset og lever et lyst liv. En femte er født i lyset og lever et mørkt liv. En sjette er født i lyset og oppnår nibbana, som verken er lyst eller mørkt.

(22) Seks erkjennelser som fører til gjennombrudd: Erkjennelsen av forgjengelighet, erkjennelsen av lidelse i det forgjengelige, erkjennelsen av at lidelsen ikke tilhører oss, erkjennelsen av å slippe taket, erkjennelsen av å slippe lidenskapene, og erkjennelsen av å gjøre slutt.

Dette er læren i form av grupper på seks og seks som den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram og klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

VII.

Den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram læren i form av grupper på sju og sju, mine venner, og disse punktene er klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

Hvilke grupper på sju og sju?

(1) Sju rikdommer: Tillit, moral, selvrespekt, respekt for andre, lærdom, forsakelse og visdom.

(2) Sju oppvåkningsfaktorer: Oppmerksomhet, utforskning av fenomenene, iherdighet, glede, indre fred, konsentrasjon og sinnslikevekt.

(3) Sju faktorer som bidrar til konsentrasjon: Rett forståelse, rett beslutning, rett tale, rette handlinger, rett levevei, rett bestrebelse og rett oppmerksomhet.

(4) Sju dårlige egenskaper: Det er når en munk mangler tillit, ikke har selvrespekt og heller ikke respekt for andre, når han mangler lærdom, når han er doven, uoppmerksom og mangler visdom.

(5) Sju gode egenskaper: Det er når en munk har tillit, selvrespekt og respekt for andre, når han har lærdom, når han er flittig, oppmerksom og har visdom.

(6) Sju egenskaper hos en god person: Det er når en munk kjenner læren, kjenner betydningen av den, kjenner seg selv, viser måtehold, vet når det er rett tid for forskjellige gjøremål, og når han kjenner menneskene både gruppevis og individuelt.

(7) Sju rosverdige egenskaper: Det er når en munk er ivrig etter å ta fatt på treningen og ikke mister lysten til å fortsette å trene. Det er når han er ivrig etter å studere læren og ikke mister lysten til å fortsette å studere læren. Det er når han er ivrig etter å temme sine ønsker og ikke mister lysten til å fortsette å temme sine ønsker. Det er når han er ivrig etter å meditere i ensomhet og ikke mister lysten til å fortsette å meditere i ensomhet. Det er når han er ivrig etter å sette kreftene inn og ikke mister lysten til å fortsette å sette kreftene inn. Det er når han er ivrig etter å utvikle oppmerksomhet og visdom og ikke mister lysten til å fortsette å utvikle oppmerksomhet og visdom. Og det er når han er ivrig etter å gjennomskue teoriene og ikke mister lysten til å fortsette å gjennomskue teoriene.

(8) Sju erkjennelser: Erkjennelsen av forgjengelighet, erkjennelsen av at vi ikke har full kontroll, erkjennelsen av urenhet, erkjennelsen av elendighet, erkjennelsen av å slippe taket, erkjennelsen av å slippe lidenskapene, og erkjennelsen av å gjøre slutt.

(9) Sju krefter: Tillit, iherdighet, selvrespekt, respekt for andre, oppmerksomhet, konsentrasjon og visdom.

(10) Sju bevissthetsnivåer: Noen har forskjellige kropper og forskjellige sanseinntrykk, som for eksempel mennesker, noen guder og noen i pinetilstander. Dette er det første bevissthetsnivået. Andre har forskjellige kropper, men ensartede sanseinntrykk, som for eksempel gudene i Brahmas følge og de som kommer dit i første dypmeditasjon. Dette er det andre bevissthetsnivået. Noen har ensartede kropper, men forskjellige sanseinntrykk, som de strålende gudene. Dette er det tredje bevissthetsnivået. Noen har ensartede kropper og ensartede sanseinntrykk, som de lysende gudene. Dette er det fjerde bevissthetsnivået. Så er det noen som har lagt forminntrykkene helt bak seg og gått hinsides inntrykk faste former. De ser at rommet er uendelig og har gått inn på det uendelige roms plan. Dette er det femte bevissthetsnivået. Andre har lagt det uendelige roms plan bak seg og ser at bevisstheten er uendelig, så de har gått inn på den uendelige bevissthets plan. Dette er det sjette bevissthetsnivået. Og atter andre har lagt den uendelige bevissthets plan bak seg og ser at det ikke finnes noe som helst, og disse har gått inn på intethetens plan. Dette er det sjuende bevissthetsnivået.

(11) Sju personer som fortjener gaver gitt i respekt: Den som er befridd på begge måter, den som er befridd gjennom visdom, kroppsvitnet, den som har nådd fram til innsikt, den som er befridd gjennom tillit, den som følger med på grunn av læren og den som følger med på grunn av tillit.

(12) Sju tendenser: Tendens til sanselige lidenskaper, tendens til motvilje, tendens til teoretisering, tendens til uvisshet, tendens til stolthet, tendens til å lengte etter gjenfødelse og tendens til uvitenhet.

(13) Sju bindinger: Smisking, motvilje, teoretisering, uvisshet, stolthet, å lengte etter gjenfødelse og uvitenhet.

(14) Sju metoder for å avslutte et tvistemål og skape ro: Forhandle ansikt til ansikt, bevitne at den anklagede er en person av god karakter, erklære en person utilregnelig i gjerningsøyeblikket, bekjennelse, flertallsvedtak, plassere ansvaret hos den skyldige og forlik uten å fordele skyld.

Dette er læren i form av grupper på sju og sju som den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram og klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

VIII.

Den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram læren i form av grupper på åtte og åtte, mine venner, og disse punktene er klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

Hvilke grupper på åtte og åtte?

(1) Åtte feilaktige faktorer: feilaktig syn, feilaktig beslutning, feilaktig tale, feilaktige handlinger, feilaktig levevei, feilaktig bestrebelse, feilaktig oppmerksomhet og feilaktig konsentrasjon.

(2) Åtte rette faktorer: rett syn, rett beslutning, rett tale, rette handlinger, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.

(3) Åtte personer som fortjener gaver gitt i respekt: En som har gått ut i strømmen, en som har oppnådd og erkjent frukten av å gå ut i strømmen, en som bare vender tilbake én gang, en som har oppnådd og erkjent frukten av bare å vende tilbake én gang, en som ikke faller tilbake, en som har oppnådd og erkjent frukten av ikke å falle tilbake, en som er ærverdig og en som har oppnådd å bli ærverdig.

(4) Åtte eksempler på latskap:

a) Sett at en munk skal utføre et arbeid, men tenker som så: ‘Jeg burde gjøre denne jobben, men da kommer jeg til å bli sliten. Jeg går heller og legger meg.' Dermed går han og legger seg. Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det første eksempelet på latskap.

b) Eller sett at en munk har utført et arbeid, og deretter tenker som så: ‘Nå har jeg gjort denne jobben, og jeg er sliten. Jeg tror jeg går og legger meg.' Dermed går han og legger seg. Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det andre eksempelet på latskap.

c) Eller sett at en munk skal gå en tur, men tenker som så: ‘Jeg burde gå denne turen, men da kommer jeg til å bli sliten. Jeg går heller og legger meg.' Dermed går han og legger seg. Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det tredje eksempelet på latskap.

d) Eller sett at en munk har gått en tur, og deretter tenker som så: ‘Nå har jeg gått denne turen, og jeg er sliten. Jeg tror jeg går og legger meg.' Dermed går han og legger seg. Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det fjerde eksempelet på latskap.

e) Eller sett at en munk går omkring i en by eller landsby for å motta matgaver. Der får han ikke nok mat, verken av god eller dårlig kvalitet, og deretter tenker han som så: ‘Nå fikk jeg ikke nok mat, verken av god eller dårlig kvalitet, i denne byen eller landsbyen. Jeg har blitt sliten og har ikke krefter nok. Jeg tror jeg går og legger meg.' Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det femte eksempelet på latskap.

f) Eller sett at en munk går omkring i en by eller landsby for å motta matgaver. Der får han nok mat av god eller dårlig kvalitet, og deretter tenker han som så: ‘Nå fikk jeg nok mat, av god eller dårlig kvalitet, i denne byen eller landsbyen. Kroppen min føles tung og treig som en sekk bønner. Jeg tror jeg går og legger meg.' Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det sjette eksempelet på latskap.

g) Eller sett at en munk får en liten snev av sykdom, og tenker som så: ‘Jeg har visst fått en liten snev av sykdom. Det er kanskje best å ligge? Jeg tror jeg går og legger meg.' Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det sjuende eksempelet på latskap.

h) Eller sett at en munk har vært syk og nettopp har stått opp igjen, og tenker som så: ‘Jeg har vært syk og har nettopp stått opp igjen, og kroppen min føles svak og duger ikke til noe. Jeg tror jeg går og legger meg.' Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det åttende eksempelet på latskap.

(5) Åtte eksempler på energisk innsats:

a) Sett at en munk skal utføre et arbeid, men tenker som så: ‘Jeg burde gjøre denne jobben. Men det er ikke lett å ha Buddhas lære i tankene mens jeg arbeider. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det første eksempelet på energisk innsats.

b) Eller sett at en munk har utført et arbeid, og deretter tenker som så: ‘Nå har jeg gjort denne jobben. Men det var ikke lett å ha Buddhas lære i tankene mens jeg arbeidet. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det andre eksempelet på energisk innsats.

c) Eller sett at en munk skal gå en tur, men tenker som så: ‘Jeg burde gå denne turen. Men det er ikke lett å ha Buddhas lære i tankene mens jeg går. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det tredje eksempelet på energisk innsats.

d) Eller sett at en munk har gått en tur, og deretter tenker som så: ‘Nå har jeg gått denne turen. Men det var ikke lett å ha Buddhas lære i tankene mens jeg gikk. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det fjerde eksempelet på energisk innsats.

e) Eller sett at en munk går omkring i en by eller landsby for å motta matgaver. Der får han ikke nok mat, verken av god eller dårlig kvalitet, og deretter tenker han som så: ‘Nå fikk jeg ikke nok mat, verken av god eller dårlig kvalitet, i denne byen eller landsbyen. Kroppen min er lett og smidig. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det femte eksempelet på energisk innsats.

f) Eller sett at en munk går omkring i en by eller landsby for å motta matgaver. Der får han nok mat av god eller dårlig kvalitet, og deretter tenker han som så: ‘Nå fikk jeg nok mat, av god eller dårlig kvalitet, i denne byen eller landsbyen. Kroppen min er sterk og smidig. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det sjette eksempelet på energisk innsats.

g) Eller sett at en munk får en liten snev av sykdom, og tenker som så: ‘Jeg har visst fått en liten snev av sykdom. Det kan godt hende jeg snart blir verre. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det sjuende eksempelet på energisk innsats.

h) Eller sett at en munk har vært syk og nettopp har stått opp igjen, og tenker som så: ‘Jeg har vært syk og har nettopp stått opp igjen. Det kan godt hende at sykdommen kommer igjen snart. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det åttende eksempelet på energisk innsats.

(6) Åtte grunnlag for å gi gaver: Man gir gaver fordi det byr seg en anledning til det, man gir på grunn av frykt, man gir gave som en gjengave, man gir i håp om å få en gave, man gir fordi det er en god gjerning, man gir fordi en selv har mat og andre ikke har – og det sømmer seg ikke å la være å gi når jeg selv har mat og andre ikke har, fordi man tenker man vil få godt omdømme om man gir gaver, eller man gir for å foredle og utvikle sitt eget sinn.

(7) Åtte gjenfødelser som følge av gaver:

a) Sett at en person gir mat, drikke, klær, kjøretøy, kranser, parfyme, salve, seng, bolig og lys til en munk eller til en brahman. Han gir dette fordi han håper å få noe igjen for gavene. Han ser en rik adelsmann, en rik brahman eller en rik borger som vandrer omkring og nyter livet gjennom alle sine fem sanser, og han tenker: ‘Tenk om jeg kunne bli gjenfødt i følget til et av disse rike menneskene etter at jeg er død!' Dette retter han sinnet sitt mot, dette beslutter han seg for og dette tenker han mye på. Siden han har et slikt lavtstående mål og ikke sikter høyere, blir han gjenfødt som en av disse. Men dette gjelder en person med god moral, sier jeg, ikke en person med dårlig moral. Den som har god moral, vil oppnå det han ønsker seg, nettopp på grunn av sin renhet.

b) Sett videre at en person gir mat, drikke, klær, kjøretøy, kranser, parfyme, salve, seng, bolig og lys til en munk eller til en brahman. Han gir dette fordi han håper å få noe igjen for gavene. Han har hørt at gudene i følget til de store kongene som hersker over de fire himmelhjørner lever lenge, er vakre og lykkelige, og han tenker: ‘Tenk om jeg kunne bli gjenfødt i følget til disse gudene etter at jeg er død!' Dette retter han sinnet sitt mot, dette beslutter han seg for og dette tenker han mye på. Siden han har et slikt lavtstående mål og ikke sikter høyere, blir han gjenfødt som en av disse. Men dette gjelder en person med god moral, sier jeg, ikke en person med dårlig moral. Den som har god moral, vil oppnå det han ønsker seg, nettopp på grunn av sin renhet.

c) Sett videre at en person gir mat, drikke, klær, kjøretøy, kranser, parfyme, salve, seng, bolig og lys til en munk eller til en brahman. Han gir dette fordi han håper å få noe igjen for gavene. Han har hørt at de trettitre gudene, d) yama-gudene, e) tusita-gudene, f) de gudene som liker å skape, g) de gudene som fryder seg over andres skaperverk, lever lenge, er vakre og lykkelige, og han tenker: ‘Tenk om jeg kunne bli gjenfødt i følget til disse gudene etter at jeg er død!' Dette retter han sinnet sitt mot, dette beslutter han seg for og dette tenker han mye på. Siden han har et slikt lavtstående mål og ikke sikter høyere, blir han gjenfødt som en av disse. Men dette gjelder en person med god moral, sier jeg, ikke en person med dårlig moral. Den som har god moral, vil oppnå det han ønsker seg, nettopp på grunn av sin renhet.

h) Sett videre at en person gir mat, drikke, klær, kjøretøy, kranser, parfyme, salve, seng, bolig og lys til en munk eller til en brahman. Han gir dette fordi han håper å få noe igjen for gavene. Han har hørt at gudene i Brahmas følge lever lenge, er vakre og lykkelige, og han tenker: ‘Tenk om jeg kunne bli gjenfødt i følget til disse gudene etter at jeg er død!' Dette retter han sinnet sitt mot, dette beslutter han seg for og dette tenker han mye på. Siden han har et slikt lavtstående mål og ikke sikter høyere, blir han gjenfødt som en av disse. Men dette gjelder en person med god moral, sier jeg, ikke en person med dårlig moral, og det gjelder en person som er fri fra lidenskaper, ikke en som er dominert av sine lidenskaper. Den som har god moral, vil oppnå det han ønsker seg, nettopp fordi han er fri fra lidenskaper.

(8) Åtte forsamlinger: Det er forsamlingen av adelsmenn, av brahmaner, av borgere, av asketer, av gudene fra de fire verdensherskernes følge, fra de trettitre gudenes følge, fra Maras følge og fra Brahmas følge.

(9) Åtte verdslige ting: Vinning, tap, å være berømt, å være beryktet, klander, ros, lykke og ulykke.

(10) Åtte mestringsstrategier:

a) Du er oppmerksom på at du selv har form og betrakter ytre, avgrensede former, stygge eller pene. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den første mestringsstrategien.

b) Du er oppmerksom på at du selv har form og betrakter ytre, ubegrensede former, stygge eller pene. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den andre mestringsstrategien.

c) Du er oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre, avgrensede former, stygge eller pene. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den tredje mestringsstrategien.

d) Du er oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre, ubegrensede former, stygge eller pene. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den fjerde mestringsstrategien.

e) Du er oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er blå, har blå farge, ser blå ut og reflekterer blått – som for eksempel blå linblomster eller førsteklasses blått musselinklede fra Baranasi som er like jevnt på begge sider. Slik er du oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er blå, har blå farge, ser blå ut og reflekterer blått. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den femte mestringsstrategien.

f) Du er oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er gule, har gul farge, ser gule ut og reflekterer gult – som for eksempel gule kanikarablomster eller førsteklasses gult musselinklede fra Baranasi som er like jevnt på begge sider. Slik er du oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er gule, har gul farge, ser gule ut og reflekterer gult. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den sjette mestringsstrategien.

g) Du er oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er røde, har rød farge, ser røde ut og reflekterer rødt – som for eksempel røde bandhujivakablomster eller førsteklasses rødt musselinklede fra Baranasi som er like jevnt på begge sider. Slik er du oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er røde, har rød farge, ser røde ut og reflekterer rødt. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den sjuende mestringsstrategien.

h) Du er oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er hvite, har hvit farge, ser hvite ut og reflekterer hvitt – som for eksempel den strålende hvite morgenstjernen eller førsteklasses hvitt musselinklede fra Baranasi som er like jevnt på begge sider. Slik er du oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er hvite, har hvit farge, ser hvite ut og reflekterer hvitt. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den åttende mestringsstrategien.

(11) Åtte frigjøringer:

a) Du betrakter former mens du er oppmerksom på din egen form. Dette er den første frigjøringen.

b) Du betrakter ytre former uten å bry deg om din egen form. Dette er den andre frigjøringen.

c) Du konsentrerer deg om det som er vakkert. Dette er den tredje frigjøringen.

d) Du legger forminntrykkene helt bak deg, går hinsides inntrykk faste former og er ikke opptatt av de mange forskjellige sanseinntrykkene. Du ser at rommet er uendelig og går inn på det uendelige roms plan. Dette er den fjerde frigjøringen.

e) Du legger det uendelige roms plan bak deg og ser at bevisstheten er uendelig, så du går inn på den uendelige bevissthets plan. Dette er den femte frigjøringen.

f) Du legger den uendelige bevissthets plan bak deg og ser at det ikke finnes noe som helst, og du går inn på intethetens plan. Dette er den sjette frigjøringen.

g) Du legger intethetens plan bak deg og går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. Dette er den sjuende frigjøringen.

h) Du legger det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk bak deg, slik at alle sanseinntrykk og følelser opphører. Dette er den åttende frigjøringen.

Dette er læren i form av grupper på åtte og åtte som den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram og klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

IX.

Den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram læren i form av grupper på ni og ni, mine venner, og disse punktene er klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

Hvilke grupper på ni og ni?

(1) Ni begrunnelser for å bli sint: Du tenker: ‘Han har gjort meg skade,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han gjør meg skade,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han kommer til å gjøre meg skade,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han har skadet noen jeg er glad i,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han skader noen jeg er glad i,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han kommer til å skade noen jeg er glad i,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han hjalp noen jeg ikke kan fordra,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han hjelper noen jeg ikke kan fordra,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han kommer til å hjelpe noen jeg ikke kan fordra,' og av den grunn blir du sint.

(2) Ni begrunnelser for ikke å bli sint: Du tenker: ‘Han har gjort meg skade, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han gjør meg skade, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han kommer til å gjøre meg skade, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han har skadet noen jeg er glad i, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han skader noen jeg er glad i, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han kommer til å skade noen jeg er glad i, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han hjalp noen jeg ikke kan fordra, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han hjelper noen jeg ikke kan fordra, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han kommer til å hjelpe noen jeg ikke kan fordra, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint.

(3) Ni eksistensplan: Noen har forskjellige kropper og forskjellige sanseinntrykk, som for eksempel mennesker, noen guder og noen i pinetilstander. Dette er det første eksistensplanet. Andre har forskjellige kropper, men ensartede sanseinntrykk, som for eksempel gudene i Brahmas følge og de som kommer dit i første dypmeditasjon. Dette er det andre eksistensplanet. Noen har ensartede kropper, men forskjellige sanseinntrykk, som de strålende gudene. Dette er det tredje eksistensplanet. Noen har ensartede kropper og ensartede sanseinntrykk, som de lysende gudene. Dette er det fjerde eksistensplanet. Noen har ingen sanseinntrykk og opplever intet, som gudene uten sanseinntrykk. Dette er det femte eksistensplanet. Så er det noen som har lagt forminntrykkene helt bak seg og gått hinsides inntrykk av faste former. De ser at rommet er uendelig og har gått inn på det uendelige roms plan. Dette er det sjette eksistensplanet. Andre har lagt det uendelige roms plan bak seg og ser at bevisstheten er uendelig, så de har gått inn på den uendelige bevissthets plan. Dette er det sjuende eksistensplanet. Og atter andre har lagt den uendelige bevissthets plan bak seg og ser at det ikke finnes noe som helst, og disse har gått inn på intethetens plan. Dette er det åttende eksistensplanet. Og andre har lagt intethetens plan bak seg og gått inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. Dette er det niende eksistensplanet.

(4) Ni uheldige situasjoner der man ikke får anledning til å praktisere det opphøyde liv: Sett at en som har kommet fram til sannheten, en ærverdig person som har nådd fram til oppvåkning helt på egen hånd, står fram i verden og underviser i en lære som fører til fred, til nibbana og oppvåkning, mens en annen person lever i helvete, som dyr, som sultent spøkelse, som stridbar guddom eller blant guder med langt liv. Eller vedkommende kan være født i utlandet blant uvitende barbarer der det ikke finnes tilgang til verken munker, nonner eller mannlige eller kvinnelige legtilhengere. Eller han kan være født i Midtlandet (Nord-India), men har feilaktige teorier og feil oppfatning om at gaver og ofringer ikke gir gode resultater, og at gode eller dårlige handlinger ikke har sin frukt og sine resultater, at verken denne verden eller en annen verden eksisterer, at det ikke har noen hensikt å respektere sin mor og sin far, at det ikke finnes vesener som blir spontant gjenfødt, at det ikke finnes filosofer eller brahmaner som har nådd fram til målet, som selv har erkjent og erfart både denne verden og en annen verden og som kan fortelle andre om det. Eller han kan være født i Midtlandet, men er dum, blind eller døv og ute av stand til å vurdere om det han hører, er godt eller dårlig. Eller han kan være født i Midtlandet og være forstandig, verken blind eller døv, og dermed fullt i stand til å vurdere om det han hører er godt eller dårlig – men det har ikke stått fram noen som har kommet fram til sannheten, ingen ærverdig person som har nådd fram til oppvåkning helt på egen hånd, har stått fram i verden og underviser i en lære som fører til fred, til nibbana og oppvåkning.

(5) Ni trinnvise tilstander: Du isolerer deg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i den første dypmeditasjon, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Deretter bringer du de innledende og fastholdende tanker til ro, og går inn i den andre dypmeditasjon, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker du ikke glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler du legemlig velvære, og går inn i den tredje dypmeditasjon, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Deretter forlater du velvære og lidelse. Du legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i den fjerde dypmeditasjon, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. Du legger forminntrykkene helt bak deg, går hinsides inntrykk av faste former og er ikke opptatt av de mange forskjellige sanseinntrykkene. Du ser at rommet er uendelig og går inn på det uendelige roms plan. Du legger det uendelige roms plan bak deg og ser at bevisstheten er uendelig, og du går inn på den uendelige bevissthets plan. Du legger den uendelige bevissthets plan bak deg og ser at det ikke finnes noe som helst, og du går inn på intethetens plan. Du legger intethetens plan bak deg og går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. Du legger det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk bak deg, og går inn på det planet der alle sanseinntrykk og følelser opphører.

(6) Ni trinnvise avslutninger: I første dypmeditasjon opphører sanselige tanker. I andre dypmeditasjon opphører innledende og fastholdende tanker. I tredje dypmeditasjon opphører gleden. I fjerde dypmeditasjon opphører pusten. På det uendelige romsplan opphører forminntrykk. På den uendelige bevissthets plan opphører følelsen av uendelig rom. På intethetens plan opphører følelsen av uendelig bevissthet. På det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk, opphører følelsen av intethet. På det planet der alle sanseinntrykk og følelser opphører, opphører alle sanseinntrykk og følelser.

Dette er læren i form av grupper på ni og ni som den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram og klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

X.

Den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram læren i form av grupper på ti og ti, mine venner, og disse punktene er klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker.

Hvilke grupper på ti og ti?

(1) Ti faktorer som er til god hjelp:

a) Sett at en munk har god moral, lever i samsvar med munkereglene, holder seg innenfor rammene av god oppførsel, ser farene ved selv de minste overtredelser og trener i samsvar med treningsnormene. Da er dette en faktor som er til god hjelp.

b) Sett videre at en munk er lærd, har stor kunnskap og stor lærdom. Han studerer de læresetningene som er gode på begynnelsen, gode på midten og gode på slutten, som forklarer den fullkomne og rene opphøyde livsførsel, og husker dem, sier dem fram, samler dem, reflekterer over dem og trenger dypt inn i dem. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

c) Sett videre at en munk er en god venn, en god kollega og har omgang med gode mennesker. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

d) Sett videre at en munk er lett å snakke med og har egenskaper som gjør ham lett å snakke med, at han er tålmodig og tar respektfullt imot veiledning. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

e) Sett videre at en munk er flink til å utføre forskjellige gjøremål for sine medmunker, at han ikke er lat, men utfører disse gjøremålene med omtanke, slik at han er flink både til å planlegge og til å få tingene gjort. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

f) Sett videre at en munk er glad i læren og liker å lytte til den, og at han finner stor glede i den essensielle læren og den essensielle treningsdisiplinen. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

g) Sett videre at en munk er tilfreds med det han måtte få av kapper, mat, bolig og medisiner. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

h) Sett videre at en munk er energisk når det gjelder å kvitte seg med usunne egenskaper og utvikle sunne egenskaper, at han er iherdig, anstrenger seg kraftig og ikke legger oppgaven til side når det gjelder å utvikle gode egenskaper. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

i) Sett videre at en munk har god hukommelse og et klart minne slik at han husker det som er sagt og gjort for lenge siden. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

j) Sett videre at en munk er intelligent, forstår hvordan ting oppstår og går til grunne og har en edel innsikt i hvordan man kan gjøre fullstendig slutt på lidelse. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

(2) Ti meditasjonsobjekter: Du betrakter jord som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter vann som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter ild som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter luft som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter fargen blå som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter fargen gul som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter fargen rød som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter fargen hvit som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter rommet som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter bevisstheten som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset.

(3) Ti usunne handlingsmåter: Drap, tyveri, misbruk av seksualitet, løgn, baktalelse, skjellsord, tomprat, grådighet, vold og feilaktig syn.

(4) Ti sunne handlingsmåter: Avstå fra drap, avstå fra tyveri, avstå fra misbruk av seksualitet, avstå fra løgn, avstå fra baktalelse, avstå fra skjellsord og avstå fra tomprat, dessuten gavmildhet, ikke-vold og rett syn.

(5) Ti edle levemåter: Her a) kvitter munken seg med fem faktorer, b) utruster seg med seks faktorer, c) setter ut en vakt, d) oppretter fire støttefunksjoner, e) legger bort private tolkninger, f) gir opp all søken, g) har rene motiver, h) lar følelsene falle til ro, i) er helt befridd i sinn j) og er helt befridd gjennom visdom.

a) Hvordan kvitter munken seg med fem faktorer? Her kvitter munken seg med sansenytelsebegjær, motvilje, sløvhet og treghet, uro og bekymringer, og forvirring.

b) Hvordan utruster munken seg med seks faktorer? Når munken ser en form med øyet, blir han verken glad eller trist, men observerer den med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han hører en lyd med øret, kjenner en smak på tungen, kjenner en duft i nesen, kjenner en berøring mot kroppen eller registrerer en tanke i bevisstheten, blir han verken glad eller trist, men observerer den med oppmerksomhet og klar forståelse.

c) Hvordan setter munken ut en vakt? Munken beskytter sinnet med oppmerksomhet.

d) Hvordan oppretter munken fire støttefunksjoner? Munken tenker seg om og finner at en ting bør han praktisere, en annen ting bør han holde ut, en tredje ting bør han unngå og en fjerde ting bør han drive bort.

e) Hvordan legger munken bort private tolkninger? Han legger bort alle private tolkninger som vanlige mennesker, filosofer og brahmaner kommer med, forkaster dem, fordriver dem, avviser dem, kaster vrak på dem, viser dem bort og slipper taket i dem.

f) Hvordan gir munken opp all søken? Munken lar all søken etter sansenytelser, søken etter tilblivelse og søken etter det opphøyde liv falle bort.

g) Hvordan har munken rene motiver? Munken er ikke motivert av ønske om sansenytelser, ikke motivert av ønske om å gjøre skade og ikke motivert av ønske om å begå vold.

h) Hvordan lar munken følelsene falle til ro? Munken slipper taket i lykke og lidelse, lar tidligere følelser av lykke og lidelse falle til ro og går inn i den fjerde dypmeditasjon som verken inneholder lykke eller lidelse, men bare ren betraktning og oppmerksomhet.

i) Hvordan er munken helt befridd i sinnet? Munken har et sinn som er befridd fra lidenskap, hat og vrangforestillinger.

j) Hvordan er munken helt befridd gjennom visdom? Munken vet: ‘Lidenskapen er rykket opp med roten i meg. Den er som en død stubbe, den er utslettet og den vil ikke oppstå på nytt i framtiden.' Videre vet han: ‘Hatet er rykket opp med roten i meg. Det er som en død stubbe, det er utslettet og det vil ikke oppstå på nytt i framtiden.' Og han vet: ‘Vrangforestillingene er rykket opp med roten i meg. De er som en død stubbe, de er utslettet og de vil ikke oppstå på nytt i framtiden.'

(6) Ti egenskaper hos en som er ferdig utlært: Den som er ferdig utlært, har rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet, rett konsentrasjon, rett kunnskap og rett frigjøring.

Dette er læren i form av grupper på ti og ti som den ærverdige Mesteren, han som vet og ser, har lagt fram og klart presentert. Disse bør vi resitere sammen og ikke krangle om, slik at denne opphøyde livsførselen skal bli tatt vare på og vare lenge, til glede og nytte for mange mennesker, til nytte, gagn og glede for guder og mennesker."

Da sto Mesteren opp og talte til Sariputta:

"Utmerket, Sariputta, utmerket! Du har gitt munkene en utmerket utlegning av den læren som bør resiteres!"

Slik talte Sariputta, og Læremesteren ga sin godkjennelse. Glade til sinns frydet munkene seg over Sariputtas ord.