Suttapitaka

Dighanikaya - De lange tekstene

34. Dasuttarasutta - Teksten med ti grupper på ti hver


Startside Suttapitaka Dighanikaya


Innledning

Denne teksten har mye til felles med foregående tekst og kan betraktes som en bearbeidelse av denne. Det er mulig man følte at Sangitisuttanta ble litt for uoversiktlig og at det trengtes en tekst med klarere struktur som kunne gi en litt bedre oversikt over den store mengden av læresetninger.

Den strukturen som er valgt for denne suttaen er også basert på det numeriske systemet. Men her er det utarbeidet en matrise, eller en mal, som blir brukt på hvert numerisk trinn fra én opp til ti. Denne matrisen ser slik ut:

(1) Noen ting som er til stor hjelp,
(2) noen ting som bør utvikles,
(3) noen ting som bør forstås grundig,
(4) noen ting som bør elimineres,
(5) noen ting som fører til tilbakegang,
(6) noen ting som fører til framgang,
(7) noen ting som er vanskelig å trenge inn i,
(8) noen ting som bør erverves,
(9) noen ting som bør læres grundig og
(10) noen ting som bør virkeliggjøres.

Noen vil kanskje undre seg litt over ordet "ting" her. På pali står det "dhamma", som vanligvis oversettes som "lære, læresetning". Men ordet "dhamma" har mange betydninger, alt etter kontekst, og her brukes det i en så vid og generell betydning at det nærmeste ordet på norsk faktisk er "ting". Dette må også forstås i sin videste og mest generelle betydning, ikke som "gjenstand", men rett og slett som "noe".

Mens foregående tekst var nokså løs i sin struktur og bare tellet fra én til ti, ser vi altså her en klar innstramning av strukturen, en høyere grad av systematisering. Dette gir teksten en bedre bruksverdi for en praktiserende buddhist. Det kan også tyde på at denne teksten sannsynligvis er noe senere enn foregående tekst, og representerer et skritt videre på veien mot abhidhammas intrikate systematiseringer av læren.

Som i foregående tekst har jeg konsekvent markert to nivåer av hovedpunkter (I, II, III, ...) og underpunkter (1, 2, 3, ...) i teksten, for å lette lesingen. Tredje nivå (a, b, c, ...) er imidlertid ikke satt inn konsekvent, men etter skjønn bare der hvor det kan bidra til å gjøre teksten mer oversiktlig.


Teksten med ti grupper på ti hver

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Campa, bodde han ved bredden av Gaggaras lotusdam sammen med en stor forsamling på fem hundre munker.

Mens de var der, henvendte Sariputta seg til munkene:

"Hør, mine venner!"

"Ja vel, min venn," svarte munkene.

Sariputta sa:

"Jeg skal legge fram den læren som fører til nibbana,
som gjør slutt på lidelse og løser alle bindinger,
i ti avsnitt, hvert med ti punkter.

I.

Det finnes én ting som er til stor hjelp, én ting som bør utvikles, én ting som bør forstås grundig, én ting som bør elimineres, én ting som fører til tilbakegang, én ting som fører til framgang, én ting som er vanskelig å trenge inn i, én ting som bør erverves, én ting som bør læres grundig og én ting som bør virkeliggjøres.

(1) Hva er den ene tingen som er til stor hjelp? Flid i alle sunne ting. Denne ene tingen er til stor hjelp.

(2) Hva er den ene tingen som bør utvikles? Oppmerksomhet på kroppen, sammen med gode følelser. Denne ene tingen bør utvikles.

(3) Hva er den ene tingen som bør forstås grundig? Sansekontakt som fører til urenheter i sinnet og til involveringer. Denne ene tingen bør forstås grundig.

(4) Hva er den ene tingen som bør elimineres? Ego-stolthet. Dette er den ene tingen som bør elimineres.

(5) Hva er den ene tingen som fører til tilbakegang? Usystematisk tenkning. Dette er den ene tingen som fører til tilbakegang.

(6) Hva er den ene tingen som fører til framgang? Systematisk tenkning. Dette er den ene tingen som fører til framgang.

(7) Hva er den ene tingen som er vanskelig å trenge inn i? Direkte konsentrasjon av sinnet. Dette er den ene tingen som er vanskelig å trenge inn i.

(8) Hva er den ene tingen som bør erverves? Urokkelig kunnskap. Dette er den ene tingen som bør erverves.

(9) Hva er den ene tingen som bør læres grundig? Alle levende vesener er avhengige av mat. Dette er den ene tingen som bør læres grundig.

(10) Hva er den ene tingen som bør virkeliggjøres? Urokkelig frigjøring av sinnet. Dette er den ene tingen som bør virkeliggjøres.

Disse ti tingene er ekte, virkelige, sanne og ikke usanne, og han som har kommet fram til sannheten, har våknet helt og fullt til dem.

II.

Det finnes to ting som er til stor hjelp, to ting som bør utvikles, to ting som bør forstås grundig, to ting som bør elimineres, to ting som fører til tilbakegang, to ting som fører til framgang, to ting som er vanskelig å trenge inn i, to ting som bør erverves, to ting som bør læres grundig og to ting som bør virkeliggjøres.

(1) Hvilke to ting er til stor hjelp? Oppmerksomhet og klar forståelse. Disse to tingene er til stor hjelp.

(2) Hvilke to ting bør utvikles? Konsentrasjon og innsikt. Disse to tingene bør utvikles.

(3) Hvilke to ting bør forstås grundig? Navn og form. Disse to tingene bør forstås grundig.

(4) Hvilke to ting bør elimineres? Uvitenhet og begjær etter tilblivelse. Disse to tingene bør elimineres.

(5) Hvilke to ting fører til tilbakegang? At man ikke vil høre på andre og har omgang med dårlige venner. Disse to tingene fører til tilbakegang.

(6) Hvilke to ting fører til framgang? At man vil høre på andre og har omgang med gode venner. Disse to tingene fører til framgang.

(7) Hvilke to ting er vanskelig å trenge inn i? Årsaken og betingelsene for at levende vesener blir forurenset, og årsaken og betingelsene for at levende vesener blir rene. Disse to tingene er vanskelig å trenge inn i.

(8) Hvilke to ting bør erverves? Forståelse av avslutning og forståelse av at det ikke oppstår noe nytt. Disse to tingene bør erverves.

(9) Hvilke to ting bør læres grundig? To elementer, det vil si det sammensatte elementet og det usammensatte elementet. Disse to tingene bør læres grundig.

(10) Hvilke to ting bør virkeliggjøres? Kunnskap og frigjøring. Disse to tingene bør virkeliggjøres.

Disse tjue tingene er ekte, virkelige, sanne og ikke usanne, og han som har kommet fram til sannheten, har våknet helt og fullt til dem.

III.

Det finnes tre ting som er til stor hjelp, tre ting som bør utvikles, tre ting som bør forstås grundig, tre ting som bør elimineres, tre ting som fører til tilbakegang, tre ting som fører til framgang, tre ting som er vanskelig å trenge inn i, tre ting som bør erverves, tre ting som bør læres grundig og tre ting som bør virkeliggjøres.

(1) Hvilke tre ting er til stor hjelp? Samvær med gode mennesker, lytte til den sanne lære og praktisere læren i smått og i stort. Disse tre tingene er til stor hjelp.

(2) Hvilke tre ting bør utvikles? Tre konsentrasjonstilstander: Konsentrasjon med innledende og fastholdende tanker, konsentrasjon uten innledende, men med fastholdende tanker, og konsentrasjon uten innledende og fastholdende tanker. Disse tre tingene bør utvikles.

(3) Hvilke tre ting bør forstås grundig? Tre følelser: god følelse, vond følelse og følelse som verken er vond eller god. Disse tre tingene bør forstås grundig.

(4) Hvilke tre ting bør elimineres? Tre begjær: Sansenytelsebegjær, tilblivelsesbegjær og ødeleggelsestrang. Disse tre tingene bør elimineres.

(5) Hvilke tre ting fører til tilbakegang? Tre usunne røtter: Den usunne roten grådighet, den usunne roten hat og den usunne roten uvitenhet. Disse tre tingene fører til tilbakegang.

(6) Hvilke tre ting fører til framgang? Tre sunne røtter: Den sunne roten giverglede, den sunne roten ikke-hat og den sunne roten visdom. Disse tre tingene fører til framgang.

(7) Hvilke tre ting er vanskelig å trenge inn i? Tre elementer som fører til løsrivelse: a) Å gi avkall, som fører til løsrivelse fra sansenytelser, b) formløshet, som fører til løsrivelse fra former, og c) avslutning, som fører til løsrivelsen fra alt som er blitt til, sammensatt og betinget. Disse tre tingene er vanskelig å trenge inn i.

(8) Hvilke tre ting bør erverves? Tre kunnskaper: Kunnskap om fortiden, kunnskap om framtiden og kunnskap om nåtiden. Disse tre tingene bør erverves.

(9) Hvilke tre ting bør læres grundig? Tre elementer: Sanselighetens element, formelementet og det formløse elementet. Disse tre tingene bør læres grundig.

(10) Hvilke tre ting bør virkeliggjøres? Tre kunnskaper: Kunnskap om tidligere oppholdssteder, kunnskap om hvordan levende vesener dør og blir født, og kunnskap om hvordan man gjør slutt på forurensninger i sinnet. Disse tre tingene bør virkeliggjøres.

Disse tretti tingene er ekte, virkelige, sanne og ikke usanne, og han som har kommet fram til sannheten, har våknet helt og fullt til dem.

IV.

Det finnes fire ting som er til stor hjelp, fire ting som bør utvikles, fire ting som bør forstås grundig, fire ting som bør elimineres, fire ting som fører til tilbakegang, fire ting som fører til framgang, fire ting som er vanskelig å trenge inn i, fire ting som bør erverves, fire ting som bør læres grundig og fire ting som bør virkeliggjøres.

(1) Hvilke fire ting er til stor hjelp? Fire framkomsthjul: Å bo på et velegnet sted, å omgås gode mennesker, å utvikle seg selv og å ha utført gode gjerninger. Disse fire tingene er til stor hjelp.

(2) Hvilke fire ting bør utvikles? Fire festepunkter for oppmerksomheten: Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Disse fire tingene bør utvikles.

(3) Hvilke fire ting bør forstås grundig? Fire slags næring: Materiell næring, det vil si grov eller fin kost. Den andre næringen er sansekontakt, den tredje er intensjoner og den fjerde er bevisstheten. Disse fire tingene bør forstås grundig.

(4) Hvilke fire ting bør elimineres? Fire flodbølger: Sanselighetens flodbølge, tilblivelsens flodbølge, teorienes flodbølge og uvitenhetens flodbølge. Disse fire tingene bør elimineres.

(5) Hvilke fire ting fører til tilbakegang? Fire bindinger: Sanselighetens binding, tilblivelsens binding, teorienes binding og uvitenhetens binding. Disse fire tingene fører til tilbakegang.

(6) Hvilke fire ting fører til framgang? Fire oppløsninger av bindinger: Oppløsning av sanselighetens binding, oppløsning av tilblivelsens binding, oppløsning av teorienes binding og oppløsning av uvitenhetens binding. Disse fire tingene fører til framgang.

(7) Hvilke fire ting er vanskelig å trenge inn i? Fire konsentrasjoner: Konsentrasjon som fører til tilbakegang, konsentrasjon som bevarer status quo, konsentrasjon som fører til framgang og konsentrasjon som fører til gjennombrudd. Disse fire tingene er vanskelig å trenge inn i.

(8) Hvilke fire ting bør erverves? Fire kunnskaper: Kunnskap om læren, kunnskap om læretradisjonen, kunnskap om hvordan andre tenker og verdslig kunnskap. Disse fire tingene bør erverves.

(9) Hvilke fire ting bør læres grundig? De fire edle sannheter: Den edle sannhet om lidelse, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien til lidelsens opphør. Disse fire tingene bør læres grundig.

(10) Hvilke fire ting bør virkeliggjøres? De fire fruktene av munkelivet: Frukten av å gå ut i strømmen, frukten av bare å vende tilbake én gang, frukten av ikke å falle tilbake og den frukt som består i å bli en ærverdig. Disse fire tingene bør virkeliggjøres.

Disse førti tingene er ekte, virkelige, sanne og ikke usanne, og han som har kommet fram til sannheten, har våknet helt og fullt til dem.

V.

Det finnes fem ting som er til stor hjelp, fem ting som bør utvikles, fem ting som bør forstås grundig, fem ting som bør elimineres, fem ting som fører til tilbakegang, fem ting som fører til framgang, fem ting som er vanskelig å trenge inn i, fem ting som bør erverves, fem ting som bør læres grundig og fem ting som bør virkeliggjøres.

(1) Hvilke fem ting er til stor hjelp? Fem faktorer som bidrar til iherdighet:

a) En munk har tillit til oppvåkningen til han som har kommet fram til sannheten: ‘Han er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og levemåte, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

b) Videre er en munk frisk og har god helse og god fordøyelse som verken er for varm eller for kald, men akkurat passe til at han kan være iherdig.

c) Han er dessuten ærlig og forstiller seg ikke, men opptrer åpenhjertig overfor sin lærer, vise mennesker eller medpraktiserende.

d) Videre arbeider han flittig for å kvitte seg med usunne tilstander og utvikle sunne tilstander, og han arbeider jevnt og iherdig for å utvikle det som er sunt, uten å slappe av.

e) Dessuten har han edel og dyp forståelse av hvordan fenomener oppstår og går til grunne, noe som er den riktige metoden for å gjøre slutt på lidelse. Disse fem tingene er til stor hjelp.

(2) Hvilke fem ting bør utvikles? Rett konsentrasjon med fem faktorer: Full av glede, full av lykke, full av vilje, full av lys og med et meditasjonstegn som kan betraktes. Disse fem tingene bør utvikles.

(3) Hvilke fem ting bør forstås grundig? De fem involveringsgruppene, det vil si form-involveringsgruppen, følelses-involveringsgruppen, identifikasjons-involveringsgruppen, reaksjons-involveringsgruppen og skjelneevne-involveringsgruppen. Disse fem tingene bør forstås grundig.

(4) Hvilke fem ting bør elimineres? De fem hindringene: sansenytelsebegjær, motvilje, sløvhet og treghet, uro og bekymringer,og uvisshet. Disse fem tingene bør elimineres.

(5) Hvilke fem ting fører til tilbakegang? Fem blokkeringer i sinnet:

a) Den ene er når en munk tviler på sin lærer, er usikker på ham og ikke stoler på ham og har tillit til ham. Da får han ikke lyst til å anstrenge seg, trene og være utholdende og iherdig. Dette er den første blokkeringen av sinnet.

b) Den andre er når en munk tviler på læren, er usikker på den og ikke stoler på den og har tillit til den. Da får han ikke lyst til å anstrenge seg, trene og være utholdende og iherdig. Dette er den andre blokkeringen av sinnet.

c) Den tredje er når en munk tviler på sin munkefellesskapet, er usikker på det og ikke stoler på det og har tillit til det. Da får han ikke lyst til å anstrenge seg, trene og være utholdende og iherdig. Dette er den tredje blokkeringen av sinnet.

d) Den fjerde er når en munk tviler på treningsmetoden, er usikker på den og ikke stoler på den og har tillit til den. Da får han ikke lyst til å anstrenge seg, trene og være utholdende og iherdig. Dette er den fjerde blokkeringen av sinnet.

e) Den femte er når en munk er sint og forbitret på andre munker, når han er misfornøyd med dem og ikke trives sammen med dem. Da får han ikke lyst til å anstrenge seg, trene og være utholdende og iherdig. Dette er den femte blokkeringen av sinnet. Disse fem tingene fører til tilbakegang.

(6) Hvilke fem ting fører til framgang? Fem evner: Evnen til tillit, evnen til iherdighet, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Disse fem tingene fører til framgang.

(7) Hvilke fem ting er vanskelig å trenge inn i? Fem frigjøringsrøtter:

a) Når en munk betrakter sansenytelser, løper ikke sinnet hans etter dem, og han griper ikke tak i dem, holder ikke fast på dem og knytter seg ikke til dem. Men når han betrakter det å gi avkall, løper sinnet hans etter det, og han griper tak i det, holder fast på det og knytter seg til det. Da finner han ro i sinnet, sinnet hans blir godt utviklet og oppmuntret, slik at han blir fri og ikke lenger er bundet til sansenytelsene. Slike forurensninger, uro og feber i sinnet som skyldes sansenytelser, blir han fri fra, og han blir også fri fra slike følelser som alt dette skaper. Dette kalles frihet fra sansenytelser.

b) Når en munk betrakter hat, løper ikke sinnet hans etter det, og han griper ikke tak i det, holder ikke fast på det og knytter seg ikke til det. Men når han betrakter vennlighet, løper sinnet hans etter den, og han griper tak i den, holder fast på den og knytter seg til den. Da finner han ro i sinnet, sinnet hans blir godt utviklet og oppmuntret, slik at han blir fri og ikke lenger er bundet til hat. Slike forurensninger, uro og feber i sinnet som skyldes hat, blir han fri fra, og han blir også fri fra slike følelser som alt dette skaper. Dette kalles frihet fra hat.

c) Når en munk betrakter grusomhet, løper ikke sinnet hans etter den, og han griper ikke tak i den, holder ikke fast på den og knytter seg ikke til den. Men når han betrakter mildhet, løper sinnet hans etter den, og han griper tak i den, holder fast på den og knytter seg til den. Da finner han ro i sinnet, sinnet hans blir godt utviklet og oppmuntret, slik at han blir fri og ikke lenger er bundet til grusomhet. Slike forurensninger, uro og feber i sinnet som skyldes grusomhet, blir han fri fra, og han blir også fri fra slike følelser som alt dette skaper. Dette kalles frihet fra grusomhet.

d) Når en munk betrakter former, løper ikke sinnet hans etter dem, og han griper ikke tak i dem, holder ikke fast på dem og knytter seg ikke til dem. Men når han betrakter det formløse, løper sinnet hans etter det, og han griper tak i det, holder fast på det og knytter seg til det. Da finner han ro i sinnet, sinnet hans blir godt utviklet og oppmuntret, slik at han blir fri og ikke lenger er bundet til former. Slike forurensninger, uro og feber i sinnet som skyldes former, blir han fri fra, og han blir også fri fra slike følelser som alt dette skaper. Dette kalles frihet fra former.

e) Når en munk betrakter sin egen kropp, løper ikke sinnet hans etter den, og han griper ikke tak i den, holder ikke fast på den og knytter seg ikke til den. Men når han betrakter kroppens opphør, løper sinnet hans etter det, og han griper tak i det, holder fast på det og knytter seg til det. Da finner han ro i sinnet, sinnet hans blir godt utviklet og oppmuntret, slik at han blir fri og ikke lenger er bundet til sin egen kropp. Slike forurensninger, uro og feber i sinnet som skyldes hans egen kropp, blir han fri fra, og han blir også fri fra slike følelser som alt dette skaper. Dette kalles frihet fra kroppen. Disse fem tingene er vanskelig å trenge inn i.

(8) Hvilke fem ting bør erverves? Rett konsentrasjon med fem kunnskaper: Du vet med deg selv at denne konsentrasjonstilstanden er behagelig nå og gir behagelige frukter i framtiden. Du vet med deg selv at denne konsentrasjonstilstanden er edel og ikke knyttet til noe materielt. Du vet med deg selv at denne konsentrasjonstilstanden er noe som dårlige mennesker ikke praktiserer. Du vet med deg selv at denne konsentrasjonstilstanden er fredelig og opphøyd, den er vunnet gjennom indre stillhet og samling om ett punkt, den er spontan og den kan ikke fornektes eller hindres. Du vet med deg selv at denne konsentrasjonstilstanden er noe du går bevisst inn i og du går bevisst ut av den. Disse fem tingene bør erverves.

(9) Hvilke fem ting bør læres grundig? Fem frigjøringsgrunnlag:

a) Sett først at en munk mottar undervisning av Mesteren eller en annen munk som fungerer som lærer. Han oppfatter læren og forstår innholdet i den. Han blir fornøyd og glad, og denne gleden gjør at han får ro i kroppen. Med ro i kroppen føler han lykke, og dette fører igjen til at sinnet hans blir konsentrert. Dette er det første frigjøringsgrunnlaget.

b) Sett deretter at en munk ikke mottar undervisning av Mesteren eller en annen lærer, men underviser selv og forklarer læren i detalj for andre, slik han selv har hørt og lært den. Han oppfatter læren og forstår innholdet i den. Han blir fornøyd og glad, og denne gleden gjør at han får ro i kroppen. Med ro i kroppen føler han lykke, og dette fører igjen til at sinnet hans blir konsentrert. Dette er det andre frigjøringsgrunnlaget.

c) Sett videre at en munk verken mottar undervisning av Mesteren eller en annen lærer og heller ikke underviser selv, men studerer læren slik han har hørt og lært den. Han oppfatter læren og forstår innholdet i den. Han blir fornøyd og glad, og denne gleden gjør at han får ro i kroppen. Med ro i kroppen føler han lykke, og dette fører igjen til at sinnet hans blir konsentrert. Dette er det tredje frigjøringsgrunnlaget.

d) Sett så at en munk verken mottar undervisning av Mesteren eller en annen lærer og heller ikke underviser eller studerer læren slik han har hørt og lært den, men tenker grundig gjennom læren og reflekterer over den. Han oppfatter læren og forstår innholdet i den. Han blir fornøyd og glad, og denne gleden gjør at han får ro i kroppen. Med ro i kroppen føler han lykke, og dette fører igjen til at sinnet hans blir konsentrert. Dette er det fjerde frigjøringsgrunnlaget.

e) Sett deretter at en munk verken mottar undervisning av Mesteren eller en annen lærer og ikke underviser eller studerer læren slik han har hørt og lært den, og heller ikke tenker grundig gjennom læren og reflekterer over den, men stadig mediterer over et meditasjonsobjekt som han holder i tankene, husker godt og har trengt inn i med sin visdom. Han oppfatter læren og forstår innholdet i den. Han blir fornøyd og glad, og denne gleden gjør at han får ro i kroppen. Med ro i kroppen føler han lykke, og dette fører igjen til at sinnet hans blir konsentrert. Dette er det femte frigjøringsgrunnlaget. Disse fem tingene bør læres grundig.

(10) Hvilke fem ting bør virkeliggjøres? Fem grupper av læresetninger: Etikkgruppen, konsentrasjonsgruppen, visdomsgruppen, frigjøringsgruppen og gruppen av slik innsikt og kunnskap som er nødvendig for frigjøring.

Disse femti tingene er ekte, virkelige, sanne og ikke usanne, og han som har kommet fram til sannheten, har våknet helt og fullt til dem.

VI.

Det finnes seks ting som er til stor hjelp, seks ting som bør utvikles, seks ting som bør forstås grundig, seks ting som bør elimineres, seks ting som fører til tilbakegang, seks ting som fører til framgang, seks ting som er vanskelig å trenge inn i, seks ting som bør erverves, seks ting som bør læres grundig og seks ting som bør virkeliggjøres.

(1) Hvilke seks ting er til stor hjelp? Seks ting som fremmer vennskap:

a) Når en munk opptrer vennlig overfor andre munker både privat og offentlig, bidrar dette til vennskap, respekt, god omgangstone, harmoni og godt samkvem.

b) Når en munk snakker vennlig til andre munker både privat og offentlig, bidrar dette til vennskap, respekt, god omgangstone, harmoni og godt samkvem.

c) Når en munk tenker vennlige tanker om andre munker både når de er alene og når andre er til stede, bidrar dette til vennskap, respekt, god omgangstone, harmoni og godt samkvem.

d) Når en munk deler broderlig med med andre munker alt det som han rettmessig får og har, om det så ikke er mer enn innholdet i en matbolle, og ikke holder noe tilbake for seg selv, bidrar dette til vennskap, respekt, god omgangstone, harmoni og godt samkvem.

e) Når en munk lar være å begå brudd på god atferd, men praktiserer en uplettet, uklanderlig, ren og befriende atferd som de vise vil rose og som bidrar til god konsentrasjon – så lenge munkene i fellesskap opptrer slik både privat og offentlig, bidrar dette til vennskap, respekt, god omgangstone, harmoni og godt samkvem.

f) Når en munk holder fast på den edle og frigjørende læren som fører til lidelsens opphør – så lenge de i fellesskap praktiserer denne læren både privat og offentlig, bidrar dette til vennskap, respekt, god omgangstone, harmoni og godt samkvem. Disse seks tingene er til stor hjelp.

(2) Hvilke seks ting bør utvikles? Seks ting å huske på: Å huske på Buddha, hans lære og fellesskapet av hans elever, å huske på moral, å huske på å gi avkall og å huske på gudene. Disse seks tingene bør utvikles.

(3) Hvilke seks ting bør forstås grundig? Seks interne opplevelsesfelter: Øyets opplevelsesfelt, ørets opplevelsesfelt, nesens opplevelsesfelt, tungens opplevelsesfelt, kroppens opplevelsesfelt og sinnets opplevelsesfelt. Disse seks tingene bør forstås grundig.

(4) Hvilke seks ting bør elimineres? Seks begjærgrupper: Begjær basert på form, lyd, duft, smak, berøring og tanke. Disse seks tingene bør elimineres.

(5) Hvilke seks ting fører til tilbakegang? Seks former for mangel på respekt: Det er når en munk oppfører seg respektløst og uhøflig overfor læreren, læren, munkefellesskapet, treningen, det å være iherdig og overfor det å vise vennlig gjestfrihet. Disse seks tingene fører til tilbakegang.

(6) Hvilke seks ting fører til framgang? Seks former for respekt: Det er når en munk viser respekt og er høflig overfor læreren, læren, munkefellesskapet, treningen, det å være iherdig og overfor det å vise vennlig gjestfrihet. Disse seks tingene fører til framgang.

(7) Hvilke seks ting er vanskelig å trenge inn i? Seks faktorer som bidrar til frigjøring:

a) Sett at en munk sier:

‘Jeg har utviklet frigjøring av sinnet gjennom vennlighet. Jeg har utvidet den, gjort den til min farkost og mitt grunnlag, befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Likevel finnes det ondskapsfulle tanker i sinnet mitt!'

Da skal man svare ham slik:

‘Nei, snakk ikke slik! Ikke feilsiter Mesteren, ikke spre vranglære om ham, for Mesteren ville aldri ha sagt noe slik!'

For noe slikt er umulig, mine venner. Det kan umulig oppstå ondskapsfulle tanker i sinnet hos den som har utviklet frigjøring av sinnet gjennom vennlighet, som har utvidet den, gjort den til sin farkost og sitt grunnlag, som har befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Det er nettopp ved frigjøring av sinnet gjennom vennlighet at man blir fri fra ondskapsfulle tanker.

b) Sett at en annen munk sier:

‘Jeg har utviklet frigjøring av sinnet gjennom medfølelse. Jeg har utvidet den, gjort den til min farkost og mitt grunnlag, befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Likevel finnes det voldelige tanker i sinnet mitt!'

Da skal man svare ham slik:

‘Nei, snakk ikke slik! Ikke feilsiter Mesteren, ikke spre vranglære om ham, for Mesteren ville aldri ha sagt noe slik!'

For noe slikt er umulig, mine venner. Det kan umulig oppstå voldelige tanker i sinnet hos den som har utviklet frigjøring av sinnet gjennom medfølelse, som har utvidet den, gjort den til sin farkost og sitt grunnlag, som har befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Det er nettopp ved frigjøring av sinnet gjennom medfølelse at man blir fri fra voldelige tanker.

c) Sett at en annen munk sier:

‘Jeg har utviklet frigjøring av sinnet gjennom glede over andres framgang. Jeg har utvidet den, gjort den til min farkost og mitt grunnlag, befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Likevel finnes det misunnelse i sinnet mitt!'

Da skal man svare ham slik:

‘Nei, snakk ikke slik! Ikke feilsiter Mesteren, ikke spre vranglære om ham, for Mesteren ville aldri ha sagt noe slik!'

For noe slikt er umulig, mine venner. Det kan umulig oppstå misunnelse i sinnet hos den som har utviklet frigjøring av sinnet gjennom glede over andres framgang, som har utvidet den, gjort den til sin farkost og sitt grunnlag, som har befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Det er nettopp ved frigjøring av sinnet gjennom glede over andres framgang at man blir fri fra misunnelse.

d) Sett at en annen munk sier:

‘Jeg har utviklet frigjøring av sinnet gjennom sinnslikevekt. Jeg har utvidet den, gjort den til min farkost og mitt grunnlag, befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Likevel finnes det lidenskaper i sinnet mitt!'

Da skal man svare ham slik:

‘Nei, snakk ikke slik! Ikke feilsiter Mesteren, ikke spre vranglære om ham, for Mesteren ville aldri ha sagt noe slik!'

For noe slikt er umulig, mine venner. Det kan umulig oppstå lidenskaper i sinnet hos den som har utviklet frigjøring av sinnet gjennom sinnslikevekt, som har utvidet den, gjort den til sin farkost og sitt grunnlag, som har befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Det er nettopp ved frigjøring av sinnet gjennom sinnslikevekt at man blir fri fra lidenskaper.

e) Sett at en annen munk sier:

‘Jeg har utviklet frigjøring av sinnet gjennom det tegnløse. Jeg har utvidet den, gjort den til min farkost og mitt grunnlag, befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig. Likevel søker sinnet mitt etter tegn!'

Da skal man svare ham slik:

‘Nei, snakk ikke slik! Ikke feilsiter Mesteren, ikke spre vranglære om ham, for Mesteren ville aldri ha sagt noe slik!'

For noe slikt er umulig, mine venner. Den som har utviklet frigjøring av sinnet gjennom det tegnløse, som har utvidet den, gjort den til sin farkost og sitt grunnlag, som har befestet den, bygd den opp og praktisert den flittig, kan umulig søke etter tegn. Det er nettopp ved frigjøring av sinnet gjennom det tegnløse at man blir fri fra å søke etter tegn.

f) Sett at en annen munk sier:

‘Jeg har kvittet meg med forestillingen om at ‘jeg er'. Jeg mener ikke at det finnes noe ‘jeg'. Likevel er sinnet mitt plaget av uvisshet og forvirring!'

Da skal man svare ham slik:

‘Nei, snakk ikke slik! Ikke feilsiter Mesteren, ikke spre vranglære om ham, for Mesteren ville aldri ha sagt noe slik!'

For noe slikt er umulig, mine venner. Det kan umulig oppstå uvisshet og forvirring i sinnet hos den som har kvittet seg med forestillingen om at ‘jeg er', som ikke mener at det finnes noe ‘jeg'. Det er nettopp ved å slippe taket i vrangforestillingen om at ‘jeg er', at man blir fri fra uvisshet og forvirring. Disse seks tingene er vanskelig å trenge inn i.

(8) Hvilke seks ting bør erverves? Seks former for konstant praksis: Når du ser en form med øyet ditt, blir du verken glad eller trist, men observerer den med oppmerksomhet og klar forståelse. Når du hører en lyd med øret, kjenner en smak på tungen, kjenner en duft i nesen, kjenner en berøring mot kroppen eller registrerer en tanke i bevisstheten, blir du verken glad eller trist, men observerer den med oppmerksomhet og klar forståelse. Disse seks tingene bør erverves.

(9) Hvilke seks ting bør læres grundig? Seks uovertrufne: Uovertrufne ting å se, uovertrufne ting å høre, uovertruffen vinning, uovertruffen trening, uovertruffen tjeneste og uovertrufne ting å minnes. Disse seks tingene bør læres grundig.

(10) Hvilke seks ting bør virkeliggjøres? Seks former for dyp kunnskap:

a) Fra å være én gjør munken seg til mange, og fra å være mange gjør han seg til én. Han gjør seg usynlig og kommer til syne igjen. Han går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Han dykker ned i jorden og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Han går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes han gjennom luften som fuglen på vingene. Han berører og stryker over sola og månen med handa si, enda så mektige og veldige de er, og han ferdes i sitt legeme helt opp til Brahmas verden.

b) Med den rene, guddommelige og overmenneskelige hørsel kan han høre både guddommelige og menneskelige lyder, både nære og fjerne.

c) Ut fra seg selv forstår han andre menneskers sinn, og erkjenner et grådig sinn som grådig, og et sinn uten grådighet erkjenner han som uten grådighet. Et hatefullt sinn erkjenner han som et hatefullt sinn, og et sinn uten hat erkjenner han som et sinn uten hat. Et forblindet sinn erkjenner han som et forblindet sinn, og et ikke forblindet sinn erkjenner han som et ikke forblindet sinn. Et innskrenket sinn erkjenner han som innskrenket, og et adspredt sinn erkjenner han som adspredt. Et avansert sinn erkjenner han som avansert, og et tilbakestående sinn erkjenner han som tilbakestående. Et laverestående sinn erkjenner han som laverestående, og et uovertruffent sinn erkjenner han som uovertruffent. Et konsentrert sinn erkjenner han som konsentrert, og et ukonsentrert sinn erkjenner han som ukonsentrert. Et frigjort sinn erkjenner han som frigjort, og et ikke frigjort sinn erkjenner han som ikke frigjort.

d) Han husker mange tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler:

‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det, – og han husker like mange detaljer her. – Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'

Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk.

d) Med rent, himmelsk og overmenneskelig syn ser han hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.' Slik ser han med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger.

f) Han utsletter forurensningene i sinnet sitt og erkjenner og virkeliggjør sinnets befrielse fra forurensninger gjennom visdom, og blir værende i en slik tilstand. Disse seks tingene bør virkeliggjøres.

Disse seksti tingene er ekte, virkelige, sanne og ikke usanne, og han som har kommet fram til sannheten, har våknet helt og fullt til dem.

VII.

Det finnes sju ting som er til stor hjelp, sju ting som bør utvikles, sju ting som bør forstås grundig, sju ting som bør elimineres, sju ting som fører til tilbakegang, sju ting som fører til framgang, sju ting som er vanskelig å trenge inn i, sju ting som bør erverves, sju ting som bør læres grundig og sju ting som bør virkeliggjøres.

(1) Hvilke sju ting er til stor hjelp? Sju rikdommer: Tillit, moral, selvrespekt, respekt for andre, lærdom, forsakelse og visdom. Disse sju tingene er til stor hjelp.

(2) Hvilke sju ting bør utvikles? Sju oppvåkningsfaktorer: Oppmerksomhet, utforskning av fenomenene, iherdighet, glede, indre fred, konsentrasjon og sinnslikevekt. Disse sju tingene bør utvikles.

(3) Hvilke sju ting bør forstås grundig? Sju bevissthetsnivåer:

a) Noen har forskjellige kropper og forskjellige sanseinntrykk, som for eksempel mennesker, noen guder og noen i pinetilstander. Dette er det første bevissthetsnivået.

b) Andre har forskjellige kropper, men ensartede sanseinntrykk, som for eksempel gudene i Brahmas følge og de som kommer dit i første dypmeditasjon. Dette er det andre bevissthetsnivået.

c) Noen har ensartede kropper, men forskjellige sanseinntrykk, som de strålende gudene. Dette er det tredje bevissthetsnivået.

d) Noen har ensartede kropper og ensartede sanseinntrykk, som de lysende gudene. Dette er det fjerde bevissthetsnivået.

e) Så er det noen som har lagt forminntrykkene helt bak seg og gått hinsides inntrykk faste former. De ser at rommet er uendelig og har gått inn på det uendelige roms plan. Dette er det femte bevissthetsnivået.

f) Andre har lagt det uendelige roms plan bak seg og ser at bevisstheten er uendelig, så de har gått inn på den uendelige bevissthets plan. Dette er det sjette bevissthetsnivået.

g) Og atter andre har lagt den uendelige bevissthets plan bak seg og ser at det ikke finnes noe som helst, og disse har gått inn på intethetens plan. Dette er det sjuende bevissthetsnivået. Disse sju tingene bør forstås grundig.

(4) Hvilke sju ting bør elimineres? Sju tendenser: Tendens til sanselige lidenskaper, tendens til motvilje, tendens til teoretisering, tendens til uvisshet, tendens til stolthet, tendens til å lengte etter gjenfødelse og tendens til uvitenhet. Disse sju tingene bør elimineres.

(5) Hvilke sju ting fører til tilbakegang? Sju dårlige egenskaper: Det er når en munk mangler tillit, ikke har selvrespekt og heller ikke respekt for andre, når han mangler lærdom, når han er doven, uoppmerksom og mangler visdom. Disse sju tingene fører til tilbakegang.

(6) Hvilke sju ting fører til framgang? Sju gode egenskaper: Det er når en munk har tillit, selvrespekt og respekt for andre, når han har lærdom, når han er flittig, oppmerksom og har visdom. Disse sju tingene fører til framgang.

(7) Hvilke sju ting er vanskelig å trenge inn i? Sju egenskaper hos en god person: Det er når en munk kjenner læren, kjenner betydningen av den, kjenner seg selv, viser måtehold, vet når det er rett tid for forskjellige gjøremål, og når han kjenner menneskene både gruppevis og individuelt. Disse sju tingene er vanskelig å trenge inn i.

(8) Hvilke sju ting bør erverves? Sju erkjennelser: Erkjennelsen av forgjengelighet, erkjennelsen av at vi ikke har full kontroll, erkjennelsen av urenhet, erkjennelsen av elendighet, erkjennelsen av å slippe taket, erkjennelsen av å slippe lidenskapene, og erkjennelsen av å gjøre slutt. Disse sju tingene bør erverves.

(9) Hvilke sju ting bør læres grundig? Sju rosverdige egenskaper: Det er når en munk er ivrig etter å ta fatt på treningen og ikke mister lysten til å fortsette å trene. Det er når han er ivrig etter å studere læren og ikke mister lysten til å fortsette å studere læren. Det er når han er ivrig etter å temme sine ønsker og ikke mister lysten til å fortsette å temme sine ønsker. Det er når han er ivrig etter å meditere i ensomhet og ikke mister lysten til å fortsette å meditere i ensomhet. Det er når han er ivrig etter å sette kreftene inn og ikke mister lysten til å fortsette å sette kreftene inn. Det er når han er ivrig etter å utvikle oppmerksomhet og visdom og ikke mister lysten til å fortsette å utvikle oppmerksomhet og visdom. Og det er når han er ivrig etter å gjennomskue teoriene og ikke mister lysten til å fortsette å gjennomskue teoriene. Disse sju tingene bør læres grundig.

(10) Hvilke sju ting bør virkeliggjøres? Sju krefter hos en som har kvittet seg med sinnets forurensninger:

a) En munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, ser klart og med dyp visdom hvordan alle sammensatte ting er forgjengelige, nøyaktig som det er. Dette gir ham kraft til å vite at han virkelig har kvittet seg med sinnets forurensninger.

b) Videre ser en munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, klart og med dyp visdom at sansenytelser er som glødende kull, nøyaktig som det er. Dette gir ham kraft til å vite at han virkelig har kvittet seg med sinnets forurensninger.

c) Videre foretrekker en munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, ensomhet. Sinnet hans tenderer og heller mot ensomhet og går i retning av ensomhet. Når han dermed trives med å gi avkall, er han utilgjengelig for alt som kan skape forurensninger i sinnet. Dette gir ham kraft til å vite at han virkelig har kvittet seg med sinnets forurensninger.

d) Videre har en munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger i høy grad utviklet de fire festepunktene for oppmerksomheten. Dette gir ham kraft til å vite at han virkelig har kvittet seg med sinnets forurensninger.

e) Videre har en munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, i høy grad utviklet de fem evnene. Dette gir ham kraft til å vite at han virkelig har kvittet seg med sinnets forurensninger.

f) Videre har en munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, i høy grad utviklet de sju oppvåkningsfaktorene. Dette gir ham kraft til å vite at han virkelig har kvittet seg med sinnets forurensninger.

g) Videre har en munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, i høy grad utviklet den åttedelte veien. Dette gir ham kraft til å vite at han virkelig har kvittet seg med sinnets forurensninger. Disse sju tingene bør virkeliggjøres.

Disse sytti tingene er ekte, virkelige, sanne og ikke usanne, og han som har kommet fram til sannheten, har våknet helt og fullt til dem.

VIII.

Det finnes åtte ting som er til stor hjelp, åtte ting som bør utvikles, åtte ting som bør forstås grundig, åtte ting som bør elimineres, åtte ting som fører til tilbakegang, åtte ting som fører til framgang, åtte ting som er vanskelig å trenge inn i, åtte ting som bør erverves, åtte ting som bør læres grundig og åtte ting som bør virkeliggjøres.

(1) Hvilke åtte ting er til stor hjelp? Åtte årsaker, åtte betingelser for at den som har begynt å praktisere det opphøyde liv, skal vinne en visdom han ikke tidligere hadde, og for at han skal styrke, øke og videreutvikle denne visdom så den blir fullkommen:

a) Det er å bo i nærheten av Læremesteren eller en annen medpraktiserende som fungerer som lærer, en som kan hjelpe deg til å utvikle respekt for andre, selvrespekt, kjærlighet og respekt. Det er den første av de åtte betingelsene.

b) Den som bor i nærheten av en slik lærer, kan gå til ham av og til og spørre: ‘Hvordan er dette, Mester? Hva betyr dette?' Da vil læreren forklare det som er uklart for ham og gjøre det vanskelige lett å forstå, slik at han hjelper ham til å løse vanskelige problemer. Dette er den andre av de åtte betingelsene.

c) Når han således hører læren, får han ro i både kropp og sinn. Dette er den tredje av de åtte betingelsene.

d) Sett at en munk har god moral, lever i samsvar med munkereglene, holder seg innenfor rammene av god oppførsel, ser farene ved selv de minste overtredelser og trener i samsvar med treningsnormene. Dette er den fjerde av de åtte betingelsene.

e) Han studerer de læresetningene som er gode på begynnelsen, gode på midten og gode på slutten, som forklarer den fullkomne og rene opphøyde livsførsel, og husker dem, sier dem fram, samler dem, reflekterer over dem og trenger dypt inn i dem. Dette er den femte av de åtte betingelsene.

f) Videre arbeider han flittig for å kvitte seg med usunne tilstander og utvikle sunne tilstander, og han arbeider jevnt og iherdig for å utvikle det som er sunt, uten å slappe av. Dette er den sjette av de åtte betingelsene.

g) Sett videre at en munk har god hukommelse og et klart minne slik at han husker det som er sagt og gjort for lenge siden. Dette er den sjuende av de åtte betingelsene.

h) Videre betrakter munken hvordan de fem involveringsgruppene oppstår og går til grunne: ‘Slik er form, slik oppstår formene, slik forsvinner formene. Slik er følelser, slik oppstår følelsene, slik forsvinner følelsene. Slik er identifikasjon, slik oppstår identifikasjonene, slik forsvinner identifikasjonene. Slik er reaksjoner, slik oppstår reaksjonene, slik forsvinner reaksjonene. Slik er skjelneevnen, slik oppstår skjelneevnen, slik forsvinner skjelneevnen.' Dette er den åttende årsaken, den åttende betingelsen for at den som har begynt å praktisere det opphøyde liv, skal vinne en visdom han ikke tidligere hadde, og for at han skal styrke, øke og videreutvikle denne visdom så den blir fullkommen. Disse åtte tingene er til stor hjelp.

(2) Hvilke åtte ting bør utvikles? Den edle åttedelte veien: Rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Disse åtte tingene bør utvikles.

(3) Hvilke åtte ting bør forstås grundig? Åtte verdslige ting: Vinning, tap, å være berømt, å være beryktet, klander, ros, lykke og ulykke. Disse åtte tingene bør forstås grundig.

(4) Hvilke åtte ting bør elimineres? Åtte feilaktige faktorer: feilaktig syn, feilaktig beslutning, feilaktig tale, feilaktige handlinger, feilaktig levevei, feilaktig bestrebelse, feilaktig oppmerksomhet og feilaktig konsentrasjon. Disse åtte tingene bør elimineres.

(5) Hvilke åtte ting fører til tilbakegang? Åtte eksempler på latskap:

a) Sett at en munk skal utføre et arbeid, men tenker som så: ‘Jeg burde gjøre denne jobben, men da kommer jeg til å bli sliten. Jeg går heller og legger meg.' Dermed går han og legger seg. Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det første eksempelet på latskap.

b) Eller sett at en munk har utført et arbeid, og deretter tenker som så: ‘Nå har jeg gjort denne jobben, og jeg er sliten. Jeg tror jeg går og legger meg.' Dermed går han og legger seg. Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det andre eksempelet på latskap.

c) Eller sett at en munk skal gå en tur, men tenker som så: ‘Jeg burde gå denne turen, men da kommer jeg til å bli sliten. Jeg går heller og legger meg.' Dermed går han og legger seg. Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det tredje eksempelet på latskap.

d) Eller sett at en munk har gått en tur, og deretter tenker som så: ‘Nå har jeg gått denne turen, og jeg er sliten. Jeg tror jeg går og legger meg.' Dermed går han og legger seg. Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det fjerde eksempelet på latskap.

e) Eller sett at en munk går omkring i en by eller landsby for å motta matgaver. Der får han ikke nok mat, verken av god eller dårlig kvalitet, og deretter tenker han som så: ‘Nå fikk jeg ikke nok mat, verken av god eller dårlig kvalitet, i denne byen eller landsbyen. Jeg har blitt sliten og har ikke krefter nok. Jeg tror jeg går og legger meg.' Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det femte eksempelet på latskap.

f) Eller sett at en munk går omkring i en by eller landsby for å motta matgaver. Der får han nok mat av god eller dårlig kvalitet, og deretter tenker han som så: ‘Nå fikk jeg nok mat, av god eller dårlig kvalitet, i denne byen eller landsbyen. Kroppen min føles tung og treig som en sekk bønner. Jeg tror jeg går og legger meg.' Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det sjette eksempelet på latskap.

g) Eller sett at en munk får en liten snev av sykdom, og tenker som så: ‘Jeg har visst fått en liten snev av sykdom. Det er kanskje best å ligge? Jeg tror jeg går og legger meg.' Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det sjuende eksempelet på latskap.

h) Eller sett at en munk har vært syk og nettopp har stått opp igjen, og tenker som så: ‘Jeg har vært syk og har nettopp stått opp igjen, og kroppen min føles svak og duger ikke til noe. Jeg tror jeg går og legger meg.' Siden han ikke oppviser noen innsatsvilje, får han ikke gjort det som han burde ha gjort, han oppnår ikke det han burde ha oppnådd og får ikke virkeliggjort det som han burde ha virkeliggjort. Dette er det åttende eksempelet på latskap. Disse åtte tingene fører til tilbakegang.

(6) Åtte ting som fører til framgang: Åtte eksempler på energisk innsats:

a) Sett at en munk skal utføre et arbeid, men tenker som så: ‘Jeg burde gjøre denne jobben. Men det er ikke lett å ha Buddhas lære i tankene mens jeg arbeider. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det første eksempelet på energisk innsats.

b) Eller sett at en munk har utført et arbeid, og deretter tenker som så: ‘Nå har jeg gjort denne jobben. Men det var ikke lett å ha Buddhas lære i tankene mens jeg arbeidet. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det andre eksempelet på energisk innsats.

c) Eller sett at en munk skal gå en tur, men tenker som så: ‘Jeg burde gå denne turen. Men det er ikke lett å ha Buddhas lære i tankene mens jeg går. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det tredje eksempelet på energisk innsats.

d) Eller sett at en munk har gått en tur, og deretter tenker som så: ‘Nå har jeg gått denne turen. Men det var ikke lett å ha Buddhas lære i tankene mens jeg gikk. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det fjerde eksempelet på energisk innsats.

e) Eller sett at en munk går omkring i en by eller landsby for å motta matgaver. Der får han ikke nok mat, verken av god eller dårlig kvalitet, og deretter tenker han som så: ‘Nå fikk jeg ikke nok mat, verken av god eller dårlig kvalitet, i denne byen eller landsbyen. Kroppen min er lett og smidig. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det femte eksempelet på energisk innsats.

f) Eller sett at en munk går omkring i en by eller landsby for å motta matgaver. Der får han nok mat av god eller dårlig kvalitet, og deretter tenker han som så: ‘Nå fikk jeg nok mat, av god eller dårlig kvalitet, i denne byen eller landsbyen. Kroppen min er sterk og smidig. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det sjette eksempelet på energisk innsats.

g) Eller sett at en munk får en liten snev av sykdom, og tenker som så: ‘Jeg har visst fått en liten snev av sykdom. Det kan godt hende jeg snart blir verre. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det sjuende eksempelet på energisk innsats.

h) Eller sett at en munk har vært syk og nettopp har stått opp igjen, og tenker som så: ‘Jeg har vært syk og har nettopp stått opp igjen. Det kan godt hende at sykdommen kommer igjen snart. Derfor vil jeg gjøre en energisk innsats, slik at jeg får gjort det jeg burde gjøre, får oppnådd det jeg burde oppnå og får virkeliggjort det jeg burde få virkeliggjort.' Og som tenkt, så gjort. Dette er det åttende eksempelet på energisk innsats. Disse åtte tingene fører til framgang.

(7) Åtte ting som er vanskelig å trenge inn i: Åtte uheldige situasjoner der man ikke får anledning til å praktisere det opphøyde liv:

a ) Sett at en som har kommet fram til sannheten, en ærverdig person som har nådd fram til oppvåkning helt på egen hånd, står fram i verden og underviser i en lære som fører til fred, til nibbana og oppvåkning, mens en annen person lever i helvete, b) som dyr, c) som sultent spøkelse d) eller blant guder med langt liv.

e) Eller vedkommende kan være født i utlandet blant uvitende barbarer der det ikke finnes tilgang til verken munker, nonner eller mannlige eller kvinnelige legtilhengere.

f) Eller han kan være født i Midtlandet (Nord-India), men har feilaktige teorier og feil oppfatning om at gaver, ofringer ikke gir gode resultater, og at gode eller dårlige handlinger ikke har sin frukt og sine resultater, at verken denne verden eller en annen verden eksisterer, at det ikke har noen hensikt å respektere sin mor og sin far, at det ikke finnes vesener som blir spontant gjenfødt, at det ikke finnes filosofer eller brahmaner som har nådd fram til målet, som selv har erkjent og erfart både denne verden og en annen verden og som kan fortelle andre om det.

g) Eller han kan være født i Midtlandet, men er dum, blind eller døv og ute av stand til å vurdere om det han hører, er godt eller dårlig.

h) Eller han kan være født i Midtlandet og være forstandig, verken blind eller døv, og dermed fullt i stand til å vurdere om det han hører er godt eller dårlig – men det har ikke stått fram noen som har kommet fram til sannheten, en ærverdig person som har nådd fram til oppvåkning helt på egen hånd, står fram i verden og underviser i en lære som fører til fred, til nibbana og oppvåkning. Disse åtte tingene er vanskelig å trenge inn i.

(8) Åtte ting som bør erverves: Åtte tanker som kjennetegner en stor mann: Denne læren er for den som har få ønsker, ikke for den som har mange ønsker. Denne læren er for den som er tilfreds, ikke for den som er utilfreds. Denne læren er for den som liker å være alene, ikke for den som er selskapelig anlagt. Denne læren er for den som er iherdig, ikke for den som er lat. Denne læren er for den oppmerksomme, ikke for den uoppmerksomme. Denne læren er for den som er konsentrert, ikke for den som er ukonsentrert. Denne læren er for den som er intelligent, ikke for den som er uintelligent. Denne læren er for den som avstår fra å fabulere, ikke for den som liker å fabulere. Disse åtte tingene bør erverves.

(9) Åtte ting som bør læres grundig: Åtte mestringsstrategier:

a) Du er oppmerksom på at du selv har form og betrakter ytre, avgrensede former, stygge eller pene. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den første mestringsstrategien.

b) Du er oppmerksom på at du selv har form og betrakter ytre, ubegrensede former, stygge eller pene. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den andre mestringsstrategien.

c) Du er oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre, avgrensede former, stygge eller pene. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den tredje mestringsstrategien.

d) Du er oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre, ubegrensede former, stygge eller pene. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den fjerde mestringsstrategien.

e) Du er oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er blå, har blå farge, ser blå ut og reflekterer blått – som for eksempel blå linblomster eller førsteklasses blått musselinklede fra Baranasi som er like jevnt på begge sider. Slik er du oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er blå, har blå farge, ser blå ut og reflekterer blått. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den femte mestringsstrategien.

f) Du er oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er gule, har gul farge, ser gule ut og reflekterer gult – som for eksempel gule kanikarablomster eller førsteklasses gult musselinklede fra Baranasi som er like jevnt på begge sider. Slik er du oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er gule, har gul farge, ser gule ut og reflekterer gult. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den sjette mestringsstrategien.

g) Du er oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er røde, har rød farge, ser røde ut og reflekterer rødt – som for eksempel røde bandhujivakablomster eller førsteklasses rødt musselinklede fra Baranasi som er like jevnt på begge sider. Slik er du oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er røde, har rød farge, ser røde ut og reflekterer rødt. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den sjuende mestringsstrategien.

h) Du er oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er hvite, har hvit farge, ser hvite ut og reflekterer hvitt – som for eksempel den strålende hvite morgenstjernen eller førsteklasses hvitt musselinklede fra Baranasi som er like jevnt på begge sider. Slik er du oppmerksom på det formløse i deg selv og betrakter ytre former som er hvite, har hvit farge, ser hvite ut og reflekterer hvitt. Du vet at du ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den åttende mestringsstrategien. Disse åtte tingene bør læres grundig.

(10) Åtte ting som bør virkeliggjøres: Åtte frigjøringer:

a) Du betrakter former mens du er oppmerksom på din egen form. Dette er den første frigjøringen.

b) Du betrakter ytre former uten å bry deg om din egen form. Dette er den andre frigjøringen.

c) Du konsentrerer deg om det som er vakkert. Dette er den tredje frigjøringen.

d) Du legger forminntrykkene helt bak deg, går hinsides inntrykk faste former og er ikke opptatt av de mange forskjellige sanseinntrykkene. Du ser at rommet er uendelig og går inn på det uendelige roms plan. Dette er den fjerde frigjøringen.

e) Du legger det uendelige roms plan bak deg og ser at bevisstheten er uendelig, så du går inn på den uendelige bevissthets plan. Dette er den femte frigjøringen.

f) Du legger den uendelige bevissthets plan bak deg og ser at det ikke finnes noe som helst, og du går inn på intethetens plan. Dette er den sjette frigjøringen.

g) Du legger intethetens plan bak deg og går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. Dette er den sjuende frigjøringen.

h) Du legger det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk bak deg, slik at alle sanseinntrykk og følelser opphører. Dette er den åttende frigjøringen. Disse åtte tingene bør virkeliggjøres.

Disse åtti tingene er ekte, virkelige, sanne og ikke usanne, og han som har kommet fram til sannheten, har våknet helt og fullt til dem.

IX.

Det finnes ni ting som er til stor hjelp, ni ting som bør utvikles, ni ting som bør forstås grundig, ni ting som bør elimineres, ni ting som fører til tilbakegang, ni ting som fører til framgang, ni ting som er vanskelig å trenge inn i, ni ting som bør erverves, ni ting som bør læres grundig og ni ting som bør virkeliggjøres.

(1) Hvilke ni ting er til stor hjelp? Ni ting som har sin rot i systematisk tenkning: Systematisk tenkning skaper tilfredshet. Tilfredshet skaper glede. Den som er glad til sinns, får ro i kroppen. Den som har ro i kroppen, føler lykke. Den som er lykkelig, finner konsentrasjon i sinnet. Den som har et konsentrert sinn, ser og erkjenner tingene som de er. Den som ser og erkjenner tingene som de er, slipper taket. Den som slipper taket, frir seg fra lidenskapene. Disse ni tingene er til stor hjelp.

(2) Hvilke ni ting bør utvikles? Ni iherdighetsfaktorer som bidrar til renhet: Iherdighetsfaktoren som bidrar til ren moral, iherdighetsfaktoren som bidrar til rent sinn, iherdighetsfaktoren som bidrar til rent syn, iherdighetsfaktoren som bidrar til ren overvinnelse av tvil, iherdighetsfaktoren som bidrar til at man ser og vet hva som er veien og hva som ikke er veien, iherdighetsfaktoren som bidrar til at man ser og vet hva som er ren praksis, iherdighetsfaktoren som bidrar til ren kunnskap og innsikt, iherdighetsfaktoren som bidrar til at man ser og vet hva som er ren visdom og iherdighetsfaktoren som bidrar til ren frigjøring. Disse ni tingene bør utvikles.

(3) Hvilke ni ting bør forstås grundig? Ni eksistensplan: Noen har forskjellige kropper og forskjellige sanseinntrykk, som for eksempel mennesker, noen guder og noen i pinetilstander. Dette er det første eksistensplanet. Andre har forskjellige kropper, men ensartede sanseinntrykk, som for eksempel gudene i Brahmas følge og de som kommer dit i første dypmeditasjon. Dette er det andre eksistensplanet. Noen har ensartede kropper, men forskjellige sanseinntrykk, som de strålende gudene. Dette er det tredje eksistensplanet. Noen har ensartede kropper og ensartede sanseinntrykk, som de lysende gudene. Dette er det fjerde eksistensplanet. Noen har ingen sanseinntrykk og opplever intet, som gudene uten sanseinntrykk. Dette er det femte eksistensplanet. Så er det noen som har lagt forminntrykkene helt bak seg og gått hinsides inntrykk faste former. De ser at rommet er uendelig og har gått inn på det uendelige roms plan. Dette er det sjette eksistensplanet. Andre har lagt det uendelige roms plan bak seg og ser at bevisstheten er uendelig, så de har gått inn på den uendelige bevissthets plan. Dette er det sjuende eksistensplanet. Og atter andre har lagt den uendelige bevissthets plan bak seg og ser at det ikke finnes noe som helst, og disse har gått inn på intethetens plan. Dette er det åttende eksistensplanet. Og andre har lagt intethetens plan bak seg og gått inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. Dette er det niende eksistensplanet. Disse ni tingene bør forstås grundig.

(4) Hvilke ni ting bør elimineres? Ni ting som har sin rot i lengsel: Lengselen får oss til å søke, søkingen fører til at vi får tak i noe, det at vi får tak i noe fører til en følelse av forskjell på egen og andres eiendom, følelsen av forskjell på egen og andres eiendom fører til eiertrang, eiertrangen fører til at man binder seg til tingene, bindingen fører til eiendomsfølelse, eiendomsfølelsen fører til gjerrighet, gjerrigheten fører til at man ikke vil dele med andre, og når man ikke vil dele med andre, ender det med slag og hogg, kjefting og krangel, sladder og løgn og alle slags usunne handlinger og tilstander. Disse ni tingene bør elimineres.

(5) Hvilke ni ting fører til tilbakegang? Ni begrunnelser for å bli sint: Du tenker: ‘Han har gjort meg skade,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han gjør meg skade,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han kommer til å gjøre meg skade,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han har skadet noen jeg er glad i,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han skader noen jeg er glad i,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han kommer til å skade noen jeg er glad i,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han hjalp noen jeg ikke kan fordra,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han hjelper noen jeg ikke kan fordra,' og av den grunn blir du sint. Du tenker: ‘Han kommer til å hjelpe noen jeg ikke kan fordra,' og av den grunn blir du sint. Disse ni tingene fører til tilbakegang.

(6) Hvilke ni ting fører til framgang? Ni begrunnelser for ikke å bli sint: Du tenker: ‘Han har gjort meg skade, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han gjør meg skade, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han kommer til å gjøre meg skade, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han har skadet noen jeg er glad i, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han skader noen jeg er glad i, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han kommer til å skade noen jeg er glad i, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han hjalp noen jeg ikke kan fordra, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han hjelper noen jeg ikke kan fordra, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Du tenker: ‘Han kommer til å hjelpe noen jeg ikke kan fordra, men hva har vi igjen for å krangle om den saken?' og av den grunn blir du ikke sint. Disse ni tingene fører til framgang.

(7) Hvilke ni ting er vanskelig å trenge inn i? Ni forskjeller: Betinget av forskjellige elementer oppstår forskjellige sanseinntrykk. Betinget av forskjellige sanseinntrykk oppstår forskjellige følelser. Betinget av forskjellige følelser oppstår forskjellige identifikasjoner. Betinget av forskjellige identifikasjoner oppstår forskjellige reaksjoner. Betinget av forskjellige reaksjoner oppstår forskjellige lyster. Betinget av forskjellige lyster oppstår forskjellige former for feber. Betinget av forskjellige former for feber oppstår forskjellige søk. Betinget av forskjellige søk oppstår forskjellige vinninger. Disse ni tingene er vanskelig å trenge inn i.

(8) Hvilke ni ting bør erverves? Ni erkjennelser: Erkjennelse av det urene, erkjennelse av døden, erkjennelse av matens motbydelighet, erkjennelse av at det ikke finnes noe i verden å ønske seg, erkjennelse av forgjengelighet,erkjennelsen av lidelse i det forgjengelige, erkjennelsen av at lidelsen ikke tilhører oss, erkjennelsen av å slippe taket, erkjennelsen av å slippe lidenskapene. Disse ni tingene bør erverves.

(9) Hvilke ni ting bør læres grundig? Ni trinnvise tilstander:

a) Du isolerer deg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i den første dypmeditasjon, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den.

b) Deretter bringer du de innledende og fastholdende tanker til ro, og går inn i den andre dypmeditasjon, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den.

c) Deretter søker du ikke glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler du legemlig velvære, og går inn i den tredje dypmeditasjon, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den.

d) Deretter forlater du velvære og lidelse. Du legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i den fjerde dypmeditasjon, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den.

e) Du legger forminntrykkene helt bak deg, går hinsides inntrykk faste former og er ikke opptatt av de mange forskjellige sanseinntrykkene. Du ser at rommet er uendelig og går inn på det uendelige roms plan.

f) Du legger det uendelige roms plan bak deg og ser at bevisstheten er uendelig, så du går inn på den uendelige bevissthets plan.

g) Du legger den uendelige bevissthets plan bak deg og ser at det ikke finnes noe som helst, og du går inn på intethetens plan.

h) Du legger intethetens plan bak deg og går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk.

i) Du legger det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk bak deg, og går inn på det planet der alle sanseinntrykk og følelser opphører. Disse ni tingene bør læres grundig.

(10) Hvilke ni ting bør virkeliggjøres? Ni trinnvise avslutninger: I første dypmeditasjon opphører sanselige tanker. I andre dypmeditasjon opphører innledende og fastholdende tanker. I tredje dypmeditasjon opphører gleden. I fjerde dypmeditasjon opphører pusten. På det uendelige romsplan opphører forminntrykk. På den uendelige bevissthets plan opphører følelsen av uendelig rom. På intethetens plan opphører følelsen av uendelig bevissthet. På det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk, opphører følelsen av intethet. På det planet der alle sanseinntrykk og følelser opphører, opphører alle sanseinntrykk og følelser. Disse ni tingene bør virkeliggjøres.

Disse nitti tingene er ekte, virkelige, sanne og ikke usanne, og han som har kommet fram til sannheten, har våknet helt og fullt til dem.

X.

Det finnes ti ting som er til stor hjelp, ti ting som bør utvikles, ti ting som bør forstås grundig, ti ting som bør elimineres, ti ting som fører til tilbakegang, ti ting som fører til framgang, ti ting som er vanskelig å trenge inn i, ti ting som bør erverves, ti ting som bør læres grundig og ti ting som bør virkeliggjøres.

(1) Hvilke ti ting er til stor hjelp?

a) Sett at en munk har god moral, lever i samsvar med munkereglene, holder seg innenfor rammene av god oppførsel, ser farene ved selv de minste overtredelser og trener i samsvar med treningsnormene. Da er dette en faktor som er til god hjelp.

b) Sett videre at en munk er lærd, har stor kunnskap og stor lærdom. Han studerer de læresetningene som er gode på begynnelsen, gode på midten og gode på slutten, som forklarer den fullkomne og rene opphøyde livsførsel, og husker dem, sier dem fram, samler dem, reflekterer over dem og trenger dypt inn i dem. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

c) Sett videre at en munk er en god venn, en god kollega og har omgang med gode mennesker. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

d) Sett videre at en munk er lett å snakke med og har egenskaper som gjør ham lett å snakke med, at han er tålmodig og tar respektfullt imot veiledning. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

e) Sett videre at en munk er flink til å utføre forskjellige gjøremål for sine medmunker, at han ikke er lat, men utfører disse gjøremålene med omtanke, slik at han er flink både til å planlegge og til å få tingene gjort. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

f) Sett videre at en munk er glad i læren og liker å lytte til den, og at han finner stor glede i den essensielle læren og den essensielle treningsdisiplinen. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

g) Sett videre at en munk er tilfreds med det han måtte få av kapper, mat, bolig og medisiner. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

h) Sett videre at en munk er energisk når det gjelder å kvitte seg med usunne egenskaper og utvikle sunne egenskaper, at han er iherdig, anstrenger seg kraftig og ikke legger oppgaven til side når det gjelder å utvikle gode egenskaper. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

i) Sett videre at en munk har god hukommelse og et klart minne slik at han husker det som er sagt og gjort for lenge siden. Da er dette også en faktor som er til god hjelp.

j) Sett videre at en munk er intelligent, forstår hvordan ting oppstår og går til grunne og har en edel innsikt i hvordan man kan gjøre fullstendig slutt på lidelse. Da er dette også en faktor som er til god hjelp. Disse ti tingene er til stor hjelp.

(2) Hvilke ti ting bør utvikles? Ti meditasjonsobjekter: Du betrakter jord som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter vann som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter ild som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter luft som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter fargen blå som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter fargen gul som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter fargen rød som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter fargen hvit som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter rommet som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Du betrakter bevisstheten som enhetlig, oppover, nedover og på tvers, som udelt og ubegrenset. Disse ti tingene bør utvikles.

(3) Hvilke ti ting bør forstås grundig? Ti sansefelter: øyet og former, øret og lyder, nese og dufter, tunge og smaker, og kroppen og berøringer. Disse ti tingene bør forstås grundig.

(4) Hvilke ti ting bør elimineres? Ti feilaktige faktorer: feilaktig syn, feilaktig beslutning, feilaktig tale, feilaktige handlinger, feilaktig levevei, feilaktig bestrebelse, feilaktig oppmerksomhet, feilaktig konsentrasjon, feilaktig kunnskap og feilaktig frigjøring. Disse ti tingene bør elimineres.

(5) Hvilke ti ting fører til tilbakegang? Ti usunne handlingsmåter: Drap, tyveri, misbruk av seksualitet, løgn, baktalelse, skjellsord, tomprat, grådighet, vold og feilaktig syn. Disse ti tingene fører til tilbakegang.,

(6) Hvilke ti ting fører til framgang? Ti sunne handlingsmåter: Avstå fra drap, avstå fra tyveri, avstå fra misbruk av seksualitet, avstå fra løgn, avstå fra baktalelse, avstå fra skjellsord og avstå fra tomprat, dessuten gavmildhet, ikke-vold og rett syn. Disse ti tingene fører til framgang.

(7) Hvilke ti ting er vanskelig å trenge inn i? Ti edle levemåter: Her a) kvitter munken seg med fem faktorer, b) utruster seg med seks faktorer, c) setter ut en vakt, d) oppretter fire støttefunksjoner, e) legger bort private tolkninger, f) gir opp all søken, g) har rene motiver, h) lar følelsene falle til ro, i) er helt befridd i sinn j) og er helt befridd gjennom visdom.

a) Hvordan kvitter munken seg med fem faktorer? Her kvitter munken seg med sansenytelsebegjær, motvilje, sløvhet og treghet, uro og bekymringer, og forvirring.

b) Hvordan utruster munken seg med seks faktorer? Når munken ser en form med øyet, blir han verken glad eller trist, men observerer den med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han hører en lyd med øret, kjenner en smak på tungen, kjenner en duft i nesen, kjenner en berøring mot kroppen eller registrerer en tanke i sinnet, blir han verken glad eller trist, men observerer den med oppmerksomhet og klar forståelse.

c) Hvordan setter munken ut en vakt? Munken beskytter sinnet med oppmerksomhet.

d) Hvordan oppretter munken fire støttefunksjoner? Munken tenker seg om og finner at en ting bør han praktisere, en annen ting bør han holde ut, en tredje ting bør han unngå og en fjerde ting bør han drive bort.

e) Hvordan legger munken bort private tolkninger? Han legger bort alle private tolkninger som vanlige mennesker, filosofer og brahmaner kommer med, forkaster dem, fordriver dem, avviser dem, kaster vrak på dem, viser dem bort og slipper taket i dem.

f) Hvordan gir munken opp all søken? Munken lar all søken etter sansenytelser, søken etter tilblivelse og søken etter det opphøyde liv falle bort.

g) Hvordan har munken rene motiver? Munken er ikke motivert av ønske om sansenytelser, ikke motivert av ønske om å gjøre skade og ikke motivert av ønske om å begå vold.

h) Hvordan lar munken følelsene falle til ro? Munken slipper taket i lykke og lidelse, lar tidligere følelser av lykke og lidelse falle til ro og går inn i den fjerde dypmeditasjon som verken inneholder lykke eller lidelse, men bare ren betraktning og oppmerksomhet.

i) Hvordan er munken helt befridd i sinnet? Munken har et sinn som er befridd fra lidenskap, hat og vrangforestillinger.

j) Hvordan er munken helt befridd gjennom visdom? Munken vet: ‘Lidenskapen er rykket opp med roten i meg. Den er som en død stubbe, den er utslettet og den vil ikke oppstå på nytt i framtiden.' Videre vet han: ‘Hatet er rykket opp med roten i meg. Det er som en død stubbe, det er utslettet og det vil ikke oppstå på nytt i framtiden.' Og han vet: ‘Vrangforestillingene er rykket opp med roten i meg. De er som en død stubbe, de er utslettet og de vil ikke oppstå på nytt i framtiden.' Disse ti tingene er vanskelig å trenge inn i.

(8) Hvilke ti ting bør erverves? Ti erkjennelser: Erkjennelse av det urene, erkjennelse av døden, erkjennelse av matens motbydelighet, erkjennelse av at det ikke finnes noe i verden å ønske seg, erkjennelse av forgjengelighet erkjennelsen av lidelse i det forgjengelige, erkjennelsen av at lidelsen ikke tilhører oss, erkjennelsen av å slippe taket, erkjennelsen av å slippe lidenskapene, og erkjennelsen av å gjøre slutt. Disse ti tingene bør erverves.

(9) Hvilke ti ting bør læres grundig? Ti grunnlag for overvinnelse:

a) Med rett syn overvinnes feilaktig syn, og alle usunne og skadelige tilstander som oppstår som følge av feilaktig syn, blir også overvunnet, mens sunne tilstander som skyldes rett syn, utvikles til fullkommenhet.

b) Med rett beslutning overvinnes feilaktig beslutning, og alle usunne og skadelige tilstander som oppstår som følge av feilaktig beslutning, blir også overvunnet, mens sunne tilstander som skyldes rett beslutning, utvikles til fullkommenhet.

c) Med rett tale overvinnes feilaktig tale, og alle usunne og skadelige tilstander som oppstår som følge av feilaktig tale, blir også overvunnet, mens sunne tilstander som skyldes rett tale, utvikles til fullkommenhet.

d) Med rett handling overvinnes feilaktige handlinger, og alle usunne og skadelige tilstander som oppstår som følge av feilaktige handlinger, blir også overvunnet, mens sunne tilstander som skyldes rett handling, utvikles til fullkommenhet.

e) Med rett levevei overvinnes feilaktig levevei, og alle usunne og skadelige tilstander som oppstår som følge av feilaktig levevei, blir også overvunnet, mens sunne tilstander som skyldes rett levevei, utvikles til fullkommenhet.

f) Med rett bestrebelse overvinnes feilaktig bestrebelse, og alle usunne og skadelige tilstander som oppstår som følge av feilaktig bestrebelse, blir også overvunnet, mens sunne tilstander som skyldes rett bestrebelse, utvikles til fullkommenhet.

g) Med rett oppmerksomhet overvinnes feilaktig oppmerksomhet, og alle usunne og skadelige tilstander som oppstår som følge av feilaktig oppmerksomhet, blir også overvunnet, mens sunne tilstander som skyldes rett oppmerksomhet, utvikles til fullkommenhet.

h) Med rett konsentrasjon overvinnes feilaktig konsentrasjon, og alle usunne og skadelige tilstander som oppstår som følge av feilaktig konsentrasjon, blir også overvunnet, mens sunne tilstander som skyldes rett konsentrasjon, utvikles til fullkommenhet.

i) Med rett kunnskap overvinnes feilaktig kunnskap, og alle usunne og skadelige tilstander som oppstår som følge av feilaktig kunnskap, blir også overvunnet, mens sunne tilstander som skyldes rett kunnskap, utvikles til fullkommenhet.

j) Med rett frigjøring overvinnes feilaktig frigjøring, og alle usunne og skadelige tilstander som oppstår som følge av feilaktig frigjøring, blir også overvunnet, mens sunne tilstander som skyldes rett frigjøring, utvikles til fullkommenhet. Disse ti tingene bør læres grundig.

(10) Hvilke ti ting bør virkeliggjøres? Ti egenskaper hos en som er ferdig utlært: Den som er ferdig utlært, har rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet, rett konsentrasjon, rett kunnskap og rett frigjøring. Disse ti tingene bør virkeliggjøres.

Disse hundre tingene er ekte, virkelige, sanne og ikke usanne, og han som har kommet fram til sannheten, har våknet helt og fullt til dem.

Slik talte Sariputta. Glade til sinns frydet munkene seg over Sariputtas ord.