Suttapitaka
Dighanikaya - De lange tekstene
4. Sonadandasutta - Samtalen med Sonadanda
Innledning
Temaet for denne teksten er å definere begrepet brahman. Hvilke krav må en oppfylle for rettelig å kunne erklære seg som brahman, og bli anerkjent som sådan av andre brahmaner? Men her begynner vi også å skimte drag av humor og ironi. Det er ikke lett å holde seg helt alvorlig når vi ser hvordan brahmanenes fremste og mest respekterte representant, Sonadanda, gjennom sitt eget logiske resonnement ender opp med å forfekte Buddhas standpunkt: at det er moral og visdom som foredler et menneske, og ikke klasse, familiebakgrunn eller formell lærdom.
Et annet ironisk trekk er at brahmanene, som jo var spesialister på religiøs kunnskap, innrømmer sin uvitenhet. Det var ille nok da den arrogante brahmanbroileren Ambattha blamerte seg så grundig, men når teksten lar en av de fremste brahmanene erklære offentlig at han ikke har den ringeste ide om hva moral og visdom er for noe, spørs det om vi ikke er langt på vei inn i den parodiske tendenslitteratur. Denne tendensen forsterker seg enda mer i neste tekst, samtalen med Kutadanta.
Serien fra Munkelivets frukter, som i samtalen med Ambattha ble inndelt i atferd og kunnskap, sees her fra en litt annen synsvinkel: moral (sila) og visdom (pañña). De to måtene å dele inn serien på, overlapper hverandre, bortsett fra dypmeditasjonenes plassering. Denne forskjellen kaster imidlertid interessant lys over disse meditasjonsmetodene.
Dypmeditasjonene, eller jhana, skal Gotama ha lært av de ansette meditasjonsmestrene Alara Kalama og Uddaka Ramaputta før han ble en våken, en buddha, – mens han fremdeles var en søkende. De har mye til felles med yogateknikkene, og må regnes som en del av den fellesindiske kulturarven. Han fant imidlertid at deres metoder ikke førte fram til innsikt og frihet fra det som gjør vondt, og derfor forlot han dem. Tekstene forteller imidlertid også at Buddha selv oppdaget dypmeditasjonene, så opphavet deres er omdiskutert. Disse dypmeditasjonene var likevel et viktig ledd i hans egen utvikling, og han vurderte dem så positivt at han inkorporerte dem i sin senere undervisning, som et nyttig utviklingsredskap. Når læren skal deles i moral og visdom, kommer dypmeditasjonene under visdom, for noen direkte etisk funksjon har de ikke. Men når læren blir delt i atferd og kunnskap, slik den ble i foregående tekst, kommer de under atferd. For de hører med til den praktiske treningen av sinnet, og er ikke en del av den høyeste befriende kunnskap.
Middelalderens theravada la stor vekt på dypmeditasjonene, og de systematiske kommentarverkene Vimuttimagga av Upatissa og Visuddhimagga av Buddhaghosa inneholder detaljerte anvisninger for hvordan disse skal øves. Noen theravadalærere vektlegger fortsatt disse dypmeditasjonene. Andre theravadalærere i nyere tid har imidlertid i stor utstrekning lagt dypmeditasjonene til side, og underviser heller i oppmerksomhetstrening (satipatthana), også kalt innsiktsmeditasjon (vipassana), etter Mahasatipatthanasutta (Digha Nikaya nr. 22), som de mener er en mindre tidkrevende og mer direkte vei til psykologisk og eksistensiell innsikt.
Samtalen med Sonadanda
Slik har jeg hørt det.
En gang Mesteren var på vandring i landet Anga sammen med en stor flokk på omtrent fem hundre munker, kom han til Campa. Mens han var der, bodde Mesteren ved bredden av Gaggaras lotusdam.
På den tiden bodde brahmanen Sonadanda i Campa, et sted som myldret av mennesker, og som var rikt på gressganger, skog, vann og korn. Stedet var krongods som kong Seniya Bimbisara av Magadha hadde gitt ham å styre med kongelige fullmakter.
Så fikk brahmaner og borgere i Campa høre at den ærverdige filosofen Gotama Sakyasønn, som har utgått fra Sakyaklanen, var på vandring i Anga sammen med en stor flokk på omtrent fem hundre munker, og at han var kommet til Campa og bodde ved bredden av Gaggaras lotusdam. Og disse lovord hørte de om Gotama:
"Han er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og levemåte, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester. Han forstår denne verden til fullkommenhet med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Han underviser i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og han forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv. Det er sannelig godt å se slike ærverdige!"
Da dro brahmanene og borgerne i Campa gruppevis ut av byen og vandret i flokk og følge til Gaggaras lotusdam.
Brahmanen Sonadanda, som hadde gått opp på takterrassen på huset sitt for å hvile middag, fikk øye på disse flokkene med brahmaner og borgere på vei fra Campa ut til Gaggaras lotusdam, og han sa til oppasseren sin:
"Hva skal dette bety, oppasser, at brahmaner og borgere i Campa går gruppevis ut av byen og vandrer i flokk og følge til Gaggaras lotusdam?"
Oppasseren fortalte det han hadde hørt om Gotama, og la til:
"Så nå er de på vei for å se filosofen Gotama."
"Gå bort til dem, oppasser, og hils dem fra meg og be dem vente, for jeg vil også være med og se filosofen Gotama."
"Ja vel, herre," svarte oppasseren. Og han gikk bort til de andre og sa:
"Vent, mine herrer! Brahmanen Sonadanda vil også være med til filosofen Gotama!"
På den tiden oppholdt fem hundre brahmaner seg i Campa. Da disse brahmanene fikk høre at Sonadanda ville besøke Gotama, gikk de bort til ham og sa:
"Er det sant det vi hører, at du skal gå og se filosofen Gotama, Sonadanda?"
"Ja visst, jeg har også lyst til å treffe ham."
"Det skulle du ikke gjøre. Det sømmer seg ikke at du går for å se filosofen Gotama, Sonadanda. Hvis du gjør det, vil ditt ry minke og Gotamas ry vil øke. Derfor sømmer det seg ikke at du går for å se filosofen Gotama, Sonadanda. Det var bedre om han kom for å se deg.
Du er jo av beste familie både mors- og farssiden, Sonadanda, av edleste avstamning gjennom sju generasjoner, du er av uklanderlig og nobel byrd. Derfor sømmer det seg ikke at du går for å se filosofen Gotama, Sonadanda. Det var bedre om han kom for å se deg.
Dessuten er du rik og velstående, Sonadanda, med store eiendommer. Derfor sømmer det seg ikke at du går for å se filosofen Gotama, Sonadanda. Det var bedre om han kom for å se deg.
Du er lærd og fortrolig med tekstene. De tre vedaer kjenner du ut og inn, og kan forklare og utlegge hvert ord og hvert ritual i dem. Du kan analysere hvert grammatikalsk og fonetisk problem i dem, og er fortrolig med alt det historiske og legendariske stoffet som hører til, og du har også fullt kjennskap til de tradisjonelle kjennetegn på en stor mann.
Du er pen og kjekk og tiltalende å se på, Sonadanda. Du har den fineste ansiktsfarge, en imponerende holdning og et guddommelig utseende, ja, et lytefritt ytre.
Du er et moralsk menneske, Sonadanda, og har en fast karakter.
Du taler vakkert, Sonadanda. Du er veltalende og høflig, du taler distinkt og velartikulert, og du uttrykker deg klart.
Du har mange elever og har utdannet mange lærere, Sonadanda. Tre hundre unge brahmaner studerer tekstene under deg, og mange unge brahmaner som gjerne vil lære tekstene kommer fra mange land og distrikter for å studere tekstene under deg.
Du er gammel og erfaren, Sonadanda, eldet og langt oppe i årene, mens Gotama derimot er ung, og det er ikke så lenge siden han gikk ut i hjemløsheten.
Kong Seniya Bimbisara av Magadha gjør ære på deg, Sonadanda. Han respekterer, hedrer og høyakter deg, og setter deg høyt.
Brahmanen Pokkharasati gjør ære på deg, Sonadanda. Han respekterer, hedrer og høyakter deg, og setter deg høyt.
Kong Seniya Bimbisara av Magadha har gitt deg Campa å styre over med kongelige fullmakter, her hvor det myldrer av mennesker, og det er rikdom på gressganger, skog, vann og korn.
Ut fra hver og en av disse grunnene sømmer det seg ikke at du går for å se filosofen Gotama, Sonadanda. Det var bedre om han kom for å se deg."
"Så får dere lytte til meg, mine herrer og høre hvorfor det sømmer seg at vi går for å se filosofen Gotama, og hvorfor det ikke ville sømme seg om han kom for å se oss.
Filosofen Gotama er av edleste avstamning gjennom sju generasjoner, han er av uklanderlig og nobel byrd. Derfor sømmer det seg ikke at filosofen Gotama kommer for å se oss. Det er bedre at vi går og besøker filosofen Gotama.
Filosofen Gotama ga avkall på en stor slekt da han gikk ut.
Filosofen Gotama ga avkall på mye gull og sølv da han gikk ut, han ga avkall på skatter både over og under jorda.
Filosofen Gotama gikk ut da han var ung, lenge før det første grå hår kom til syne. I sin beste ungdom og kraftigste alder forlot han hjemmet og gikk ut i hjemløsheten.
Til tross for at hans foreldre var imot det, og sto der gråtende med tårevåte ansikter, rakte filosofen Gotama av seg hår og skjegg, iførte seg den gule kappen, forlot hjemmet og gikk ut i hjemløsheten.
Filosofen Gotama er pen og kjekk og tiltalende å se på, han har den fineste ansiktsfarge, en imponerende holdning og et guddommelig utseende, ja, et lytefritt ytre.
Filosofen Gotama er et moralsk menneske, han har en fast karakter.
Filosofen Gotama taler vakkert, han er veltalende og høflig. Han taler distinkt og velartikulert og uttrykker seg klart.
Filosofen Gotama har mange elever og har utdannet mange lærere.
Filosofen Gotama har utslettet alt lidenskapelig begjær i sitt indre, og er ferdig med all forfengelighet.
Filosofen Gotama taler om årsak og virkning, om handling, han holder det gode fram for brahmanenes slekt.
Filosofen Gotama kommer fra en høy ætt, fra en gammel adelsfamilie.
Filosofen Gotama kommer fra en rik familie, med mye gods og eiendom.
Folk kommer langveis fra gjennom land og riker for å legge fram spørsmål for filosofen Gotama.
Mange tusen guder og åndevesener har tatt tilflukt til filosofen Gotama, til beste for alle levende vesener.
Disse lovord går om filosofen Gotama: ‘Han er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'
Filosofen Gotama har de trettito kjennetegn på en stor mann.
Filosofen Gotama ønsker hvert menneske velkommen. Han er vennlig, forekommende og imøtekommende, han er ikke overlegen og snakker gjerne med folk.
Både munker, nonner, legmenn og legkvinner gjør ære på filosofen Gotama. De respekterer, hedrer og høyakter ham og setter ham høyt.
Mange guder og mennesker har tillit til filosofen Gotama.
Når filosofen Gotama oppholder seg i en by eller landsby, får menneskene der være i fred for ånder og demoner.
Filosofen Gotama har grunnlagt et fellesskap, han er en folkelærer med stor tilslutning, og regnes som den fremste av de som har etablert en frigjøringsvei som er åpen for alle.
Mange filosofer og brahmaner har vunnet seg ry for enkeltsaker, men slik er det ikke med filosofen Gotama. Hans ry baserer seg på fullendelsen av visdom og atferd.
Kong Seniya Bimbisara av Magadha, med koner og barn og hele sitt følge, har tatt tilflukt til filosofen Gotama, til beste for alle levende vesener.
Kong Pasenadi av Kosala, med koner og barn og hele sitt følge, har tatt tilflukt til filosofen Gotama, til beste for alle levende vesener.
Brahmanen Pokkharasati, med koner og barn og hele sitt følge, har tatt tilflukt til filosofen Gotama, til beste for alle levende vesener.
Kong Seniya Bimbisara av Magadha gjør ære på filosofen Gotama. Han respekterer, hedrer og høyakter ham og setter ham høyt.
Kong Pasenadi av Kosala gjør ære på filosofen Gotama. Han respekterer, hedrer og høyakter ham og setter ham høyt.
Brahmanen Pokkharasati gjør ære på filosofen Gotama. Han respekterer, hedrer og høyakter ham og setter ham høyt.
Filosofen Gotama har kommet hit til Campa og bor ved bredden av Gaggaras lotusdam. Enhver filosof eller brahman som kommer hit til vår landsby og vårt distrikt er vår gjest, og alle gjester bør vi gjøre ære på. Vi bør respektere dem, hedre og høyakte dem og sette dem høyt.
Ut fra hver og en av disse grunnene sømmer det seg ikke at filosofen Gotama kommer for å se oss. Det er bedre at vi går for å se filosofen Gotama. Dette er filosofen Gotamas fortrinn så langt som jeg kjenner dem, men dette er ikke Gotamas eneste fortrinn, – hans fortrinn er uten grenser!"
Da sa de andre brahmanene:
"Alle de lovordene du har å si om filosofen Gotama, Sonadanda, burde være nok til å få en tillitsfull mann av bra familie til å slenge sekken på ryggen og legge i vei for å oppsøke Gotama, om han så bodde hundre mil borte! Så la oss da gå og besøke ham alle sammen!"
Dermed slo resten av brahmanene følge med Sonadanda på vei mot Gaggaras lotusdam. Men som de gikk der gjennom skoglunden, tenkte Sonadanda:
"Hvis jeg nå spør Gotama om noe, og han sier: ‘Det er ikke slik dette spørsmålet skal stilles, brahman. Slik skal du spørre!' – da kommer folk til å se ned på meg. ‘Brahmanen Sonadanda er dum og naiv,' kommer de til å si, – ‘han kunne ikke engang stille filosofen Gotama et riktig spørsmål!' Og hvis folk her omkring begynner å se ned på meg, vil mitt ry minke, og da minker inntektene mine også, for de er basert på mitt ry. Eller hvis nå Gotama spør meg om noe, og jeg ikke kan svare så han blir fornøyd! Da sier han kanskje: ‘Det er ikke slik dette spørsmålet skal besvares, brahman! Slik skal du svare!' Da kommer også folk til å se ned på meg. ‘Brahmanen Sonadanda er dum og naiv,' kommer de til å si, – ‘han kunne ikke gi Gotama noe tilfredsstillende svar!' Og hvis folk her omkring begynner å se ned på meg, vil mitt ry minke, og da minker inntektene mine også, for de er basert på mitt ry. Eller hvis jeg vender om uten å se ham nå som det ikke er lang vei igjen, kommer også folk til å se ned på meg. ‘Brahmanen Sonadanda er dum og naiv,' kommer de til å si, – ‘han torde ikke besøke Gotama. Hvorfor skulle han ellers vende om uten å se Gotama enda han var like i nærheten?' Og hvis folk her omkring begynner å se ned på meg, vil mitt ry minke, og da minker inntektene mine også, for de er basert på mitt ry."
Så kom brahmanen Sonadanda fram dit hvor Mesteren var. Han gikk bort til Mesteren og hilste høflig på ham, og så satte han seg ned ved siden av ham. Noen av brahmanene og borgerne fra Campa hilste ham ærbødig og satte seg ned, andre hilste høflig på ham før de satte seg, og noen hilste ham med løftede, sluttede hender og satte seg deretter ned. Andre presenterte seg før de satte seg, og atter andre satte seg uten å si noe.
Sonadanda bekymret seg fortsatt med de samme tankene han hadde hatt på veien dit, og tenkte videre:
"Tenk om Gotama bare kunne spørre meg om noe innen mitt eget fagområde, angående den trefoldige kunnskap om de tre vedaer! Da skulle jeg nok kunne svare godt for meg!"
Nå kunne Mesteren se hva Sonadanda hadde i tankene, og han tenkte:
"Denne brahmanen Sonadanda er nervøs. Kanskje jeg skulle spørre ham om noe innen hans eget fagområde, noe angående den trefoldige kunnskap?"
Og til Sonadanda sa han:
"Hvor mange krav må en oppfylle, brahman, for å bli anerkjent som brahman av andre brahmaner, slik at man med full rett kan erklære seg som brahman?"
Da tenkte Sonadanda:
"Jeg ønsket og håpet at Gotama skulle spørre meg om noe innen mitt eget fagområde, og nå gjør han det! Nå skal jeg nok kunne svare så han blir fornøyd!"
Så rettet han seg opp, så seg om i forsamlingen og sa:
"Det er fem krav en må oppfylle, Gotama, for å bli anerkjent som brahman av andre brahmaner, slik at man med full rett kan erklære seg som brahman.
Hvilke fem?
En brahman er av beste familie både på mors– og farssiden, Gotama, av edleste avstamning gjennom sju generasjoner, av uklanderlig og nobel byrd.
Han er lærd og fortrolig med tekstene. De tre vedaer kjenner han ut og inn, og kan forklare og utlegge hvert ord og hvert ritual i dem. Han kan analysere hvert grammatikalsk og fonetisk problem i dem, og er fortrolig med alt det historiske og legendariske stoffet som hører til, og han har også fullt kjennskap til de tradisjonelle kjennetegn på en stor mann.
Han er pen og kjekk og tiltalende å se på, han har den fineste ansiktsfarge, en imponerende holdning og et guddommelig utseende, ja, et lytefritt ytre.
Han er et moralsk menneske, og har en fast karakter.
Han er vis og klok, og er første– eller andremann blant de som foretar ofringene.
Dette er de fem krav som må oppfylles, Gotama, for å bli anerkjent som brahman av andre brahmaner, slik at man med full rett kan erklære seg som brahman."
"Går det an å utelate et av disse fem kravene, brahman, slik at en som oppfyller de resterende fire kan bli anerkjent som brahman av andre brahmaner, og med full rett kan erklære seg som brahman?"
"Det går nok an, Gotama, vi kan utelate et av disse kravene. For hva har vel fargen å si? Hvis en bare tilfredsstiller kravene til nobel byrd, kjennskap til tekstene, moral og visdom, kan man bli anerkjent som brahman av andre brahmaner, og kan med full rett erklære seg som brahman."
"Men går det an å utelate et av disse fire kravene, brahman, slik at en som oppfyller de resterende tre kan bli anerkjent som brahman av andre brahmaner, og med full rett kan erklære seg som brahman?"
"Det går nok an, Gotama, vi kan utelate et av disse kravene. For hva betyr vel tekstene? Hvis en bare tilfredsstiller kravene til nobel byrd, moral og visdom, kan han bli anerkjent som brahman av andre brahmaner, og kan med full rett erklære seg som brahman."
"Men går det an å utelate et av disse tre kravene, brahman, slik at en som oppfyller de resterende to kan bli anerkjent som brahman av andre brahmaner, og med full rett kan erklære seg som brahman?"
"Det går nok an, Gotama, vi kan utelate et av disse kravene. For hva betyr vel byrd? Hvis en bare tilfredsstiller kravene til moral og visdom, kan han bli anerkjent som brahman av andre brahmaner, og kan med full rett erklære seg som brahman."
Men da han hadde sagt dette, sa de andre brahmanene til ham:
"Snakk ikke slik, Sonadanda, snakk ikke slik! Når du forkaster både farge, tekster og byrd på denne måten, går du jo faktisk over til Gotamas lære!"
Da sa Mesteren til dem:
"Hvis dere, brahmaner, mener at Sonadanda er uskolert, snakker dårlig for seg og er dum, og at han ikke er i stand til å gi meg svar i denne diskusjonen, – da bør Sonadanda tie og la dere fortsette denne samtalen med meg. Men hvis dere mener at Sonadanda er lærd, veltalende og klok, og at han vet å gi meg svar, – da bør dere tie og la Sonadanda få fortsette samtalen med meg."
Men Sonadanda grep ordet og sa til Mesteren:
"Vent, Gotama, ikke si mer. Jeg skal gi dem et saklig svar."
Til brahmanene sa han:
"Ikke si at jeg forkaster farge, tekster og byrd, mine herrer, eller at jeg går over til Gotamas lære. For jeg forkaster verken farge, tekster eller byrd."
Like ved siden av ham satt Sonadandas søstersønn, en ung brahman ved navn Angaka. Sonadanda sa til de andre:
"Ser dere min søstersønn, den unge brahmanen Angaka, mine herrer?"
"Ja, det gjør vi."
"Unge Angaka er pen og kjekk og tiltalende å se på, han har den fineste ansiktsfarge, en imponerende holdning og et guddommelig utseende, ja, et lytefritt ytre. Når det gjelder utseende kan ingen her i forsamlingen sammenliknes med ham, bortsett fra filosofen Gotama.
Unge Angaka er lærd og fortrolig med tekstene. De tre vedaer kjenner han ut og inn, og kan forklare og utlegge hvert ord og hvert ritual i dem. Han kan analysere hvert grammatikalsk og fonetisk problem i dem, og er fortrolig med alt det historiske og legendariske stoffet som hører til, og han har også fullt kjennskap til de tradisjonelle kjennetegn på en stor mann. Jeg har selv lært ham tekstene.
Unge Angaka er av beste familie både på mors– og farssiden, mine herrer, av edleste avstamning gjennom sju generasjoner, av uklanderlig og nobel byrd. Jeg kjenner både faren og moren hans.
Men hvis nå unge Angaka skulle begynne å drepe, stjele, gå til andres kvinner, lyve og bruke rusmidler, hva ville vel farge, tekster og byrd kunne hjelpe ham da? Men ettersom Angaka både er vis og klok, og er et moralsk menneske og har en fast karakter, i tillegg til at han er første– eller andremann blant de som foretar ofringene, oppfyller han de to kravene som er mest nødvendig for å bli anerkjent som brahman av andre brahmaner, slik at han kan med full rett erklære seg som brahman."
"Men går det an å utelate et av disse to kravene, brahman, slik at en som oppfyller det ene resterende kravet kan bli anerkjent som brahman av andre brahmaner, og med full rett kan erklære seg som brahman?"
"Nei, det går ikke an, Gotama. For visdommen blir lutret av moral, og moralen blir lutret av visdom. Der det er moral er det visdom, og der det er visdom er det moral. Den moralske er vis og den vise er moralsk, og til sammen regnes visdom og moral som det høyeste i verden. For liksom den ene handa vasker den andre, og den ene foten hjelper den andre, slik blir visdommen lutret av moral, og moralen blir lutret av visdom. Der det er moral er det visdom, og der det er visdom er det moral. Den moralske er vis og den vise er moralsk, og til sammen regnes visdom og moral som det høyeste i verden."
"Slik er det, brahman, slik er det. For visdommen blir lutret av moral, og moralen blir lutret av visdom. Der det er moral er det visdom, og der det er visdom er det moral. Den moralske er vis og den vise er moralsk, og til sammen regnes visdom og moral som det høyeste i verden. Men hvordan er denne moralen, brahman, og hvordan er denne visdommen?"
"Vi har ingen videre opplysninger i denne saken, Gotama. Det ville være bra om du kunne forklare meningen med denne uttalelsen."
"Så hør da godt etter, brahman, og legg deg vel på sinne hva jeg sier."
"Ja vel," svarte Sonadanda.
Mesteren sa:
"Sett nå, brahman, at en som er kommet fram til sannheten står fram her i verden. Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.
(Videre som i Munkelivets frukter.)
På denne måten har en munk fullkommen moral. Det er dette som menes med moral, brahman.
(Videre som i Munkelivets frukter.)
Når han således ser hvordan disse fem hindringene blir borte fra hans indre, blir han tilfreds. Den som er tilfreds finner glede, og den som har glede i sinnet, får ro i kroppen. Den som har ro i kroppen føler velvære, og den som føler velvære får samlet tankene. Han isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i den første dypmeditasjon, ...
(Videre som i Munkelivets frukter.)
Nå som sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, anvender han dette sinnet og retter det mot innsikt og visdom.
(Videre som i Munkelivets frukter.)
Slik er hans visdom.
Når han vet og ser dette, blir sinnet hans befridd fra forurensninger i sinnet knyttet til sanselige nytelser, fra forurensninger i sinnet knyttet til forventningsmønstre og fra forurensninger i sinnet knyttet til uvitenhet.
Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.
Slik er også hans visdom. Det er dette som menes med visdom, brahman."
Da Mesteren hadde sagt dette, sa brahmanen Sonadanda til ham:
"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever. Får jeg invitere deg, Gotama, og hele munkefellesskapet til å komme og spise hos meg i morgen?"
Mesteren samtykket i taushet, og da Sonadanda så at han samtykket, reiste han seg fra plassen sin, hilste ærbødig og gikk.
Da natten var omme, gjorde brahmanen Sonadanda klar all slags god mat i huset sitt, og da tiden var inne, sendte han bud:
"Tiden er inne, Gotama, maten er klar."
Dette var om morgenen, og Mesteren, som hadde kledd på seg og tatt kappe og bolle, ga seg på vei til Sonadandas bolig sammen med alle munkene. Vel framme satte han seg ned på den sitteplassen som var gjort klar for ham, og brahmanen Sonadanda serverte egenhendig munkefellesskapet med Buddha i spissen, og forsynte ham med all slags god mat.
Da Mesteren var forsynt og hadde vasket bollen og hendene, tok Sonadanda et lavere sete og satte seg ned ved siden av ham. Som han nå satt der, sa han til Mesteren:
"Hvis jeg skulle reise meg fra plassen min og hilse på deg når alle ser det, da ville folk se ned på meg, Gotama. Og hvis folk her omkring begynner å se ned på meg, vil mitt ry minke, og da minker inntektene mine også, for de er basert på mitt ry. Men hvis jeg sitter i forsamlingen og løfter mine sluttede hender mot deg, så regn det som om jeg hadde reist meg for deg, Gotama. Og hvis jeg sitter i forsamlingen og tar av meg hodekledet, så regn det som om jeg hadde bøyd hodet til marken for deg.
Hvis jeg kjører i vogn og skulle stige ned fra vognen for å hilse på deg, ville folk se ned på meg, Gotama. Og hvis folk her omkring begynner å se ned på meg, vil mitt ry minke, og da minker inntektene mine også, for de er basert på mitt ry. Men hvis jeg står i vognen og løfter pisken, så regn det som om jeg hadde steget ned fra vognen og hilst på deg. Og hvis jeg står i vognen mi og senker handa, så regn det som om jeg hadde bøyd hodet til marken for deg."
Deretter underviste Mesteren brahmanen Sonadanda, og gledet, oppmuntret og inspirerte ham med ord om den sanne lære, før han reiste seg og gikk.