Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Itivuttaka - Slik er det sagt
3. Tikanipata, 2. kapittel
3.2.1 Tre grunnlag for gode gjerninger
Puññakiriyavatthusutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Det finnes tre grunnlag for gode gjerninger, munker. Hvilke tre? Det er gaver, moral og meditasjon. Dette er de tre grunnlagene for gode gjerninger."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Du bør praktisere gode gjerninger
som gir gode resultater langt inn i fremtiden.
Gi gaver og finn ro i ditt indre.
Lær å ha medfølelse med andre.
Utvikler du disse tre som legger grunnen for lykke,
vil du leve lykkelig i en verden uten problemer."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
3.2.2 Øyet
Cakkhusutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Det finnes tre øyne, munker. Hvilke tre? Det kjødelige øye, det himmelske øye og visdommens øye. Dette er de tre øynene."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Det kjødelige øye, det himmelske øye
og det uforlignelige visdommens øye –
dette er de tre øynene, sa den store vismann.
Det kjødelige øye blir til,
og veien er det himmelske øye.
Men når kunnskapen inntreffer,
oppstår visdommens øye.
Den som har øyne og kan se,
frir seg fra alle lidelser."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
3.2.3 Tre evner
Indriyasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Det finnes tre evner, munker. Hvilke tre? Det er evnen til å ønske å få vite det man ikke vet, det er evnen til å ha kunnskap, og det er evnen til å være en person med kunnskap. Dette er de tre evnene."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Den som trener og praktiserer riktig,
utsletter uvitenheten og skaffer seg viten.
Dette fører direkte til kunnskap
og denne kunnskapen er frigjørende.
Han vet at hans frigjøring er urokkelig
og at tilblivelsens lenker er knust.
Han har virkelig brukt sine evner
og gleder seg over indre ro.
Han bærer sitt siste legeme
og har beseiret Mara med hele hans hær."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
3.2.4 Tre tider
Addhasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Det finnes tre tider, munker. Hvilke tre? Det er fortid, framtid og nåtid. Dette er de tre tidene."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Folk oppfatter verden ut fra ord og betegnelser,
og de baserer sin oppfattelse på disse.
De som ikke helt har forstått dette,
er bundet av tunge lenker.
Men den som forstår ord og betegnelser,
forestiller seg ikke at noen har uttalt dem.
Han har nådd fram til sinnets frihet,
til en uforlignelig ro i sitt indre.
Når han mestrer ord og betegnelser,
finner han en indre fred og glede.
Den som er befestet i sannheten,
gjør bruk av det han har overveid,
men når han har perfekt kunnskap,
er det ingen betegnelser som passer på ham."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
3.2.5 Ugjerninger
Duccaritasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Det finnes tre ugjerninger, munker. Hvilke tre? Det er ugjerninger med kroppen, ugjerninger med talen og onde tanker. Dette er de tre ugjerningene."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Den som begår ugjerninger med kroppen
ugjerninger med talen og onde tanker
eller annet som springer ut av hat,
som ikke har gjort noen gode gjerninger,
men har begått mange slags ugjerninger
den tosken havner i helvete etter døden."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
3.2.6 Velgjerninger
Sucaritasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Det finnes tre velgjerninger, munker. Hvilke tre? Det er velgjerninger med kroppen, velgjerninger med talen og gode tanker. Dette er de tre velgjerningene."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Den som avstår fra ugjerninger med kroppen
ugjerninger med talen og fra onde tanker
eller annet som springer ut av hat,
som ikke har gjort noen onde gjerninger,
men har begått mange slags velgjerninger
den vismannen kommer til himmelen etter døden."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
3.2.7 Renhet
Soceyyasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Det finnes tre former for renhet, munker. Hvilke tre? Renhet i kroppen, renhet i talen og renhet i sinnet. Dette er de tre formene for renhet."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Renhet i kroppen, renhet i talen
og renhet i tanker og sinn.
Den rene har oppnådd renhet
fordi han har sluppet taket i alt."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
3.2.8 Fullkommenhet
Moneyyasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Det finnes tre former for fullkommenhet, munker. Hvilke tre? Fullkommenhet i kroppen, fullkommenhet i talen og fullkommenhet i sinnet. Dette er de tre formene for fullkommenhet."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Fullkommenhet i kropp og i tale
og fullkommenhet i tanker og sinn.
Den vise har oppnådd fullkommenhet
fordi han har renset ut all ondskap."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
3.2.9 Første tekst om lidenskapelig begjær
Pathamaragasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Den som ikke har kvittet seg med lidenskapelig begjær, som ikke har kvittet seg med hat og som ikke har kvittet seg med vrangforestillinger, han kan sies å være Maras slave, munker. Han er lenket og bundet av Mara, og den onde kan gjøre som han vil med ham. Men den som har kvittet seg med lidenskapelig begjær, som har kvittet seg med hat og som har kvittet seg med vrangforestillinger, han er ikke Maras slave. Han er ikke lenket og bundet av Mara, og den onde kan ikke gjøre som han vil med ham."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Den som har sluppet taket
i lidenskap, hat og uvitenhet,
han har utviklet seg selv
og blitt Brahma, en oppvåknet,
en som har kommet fram til sannheten,
en som har lagt frykt og hat bak seg,
en som har lagt alt bak seg."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
3.2.10 Andre tekst om lidenskapelig begjær
Dutiyaragasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Den som ikke har kvittet seg med lidenskapelig begjær, som ikke har kvittet seg med hat og som ikke har kvittet seg med vrangforestillinger, om ham kan det sies at han ikke har krysset havet med dets bølger, brenninger, virvelstrømmer, haier og demoner. Men den som har kvittet seg med lidenskapelig begjær, som har kvittet seg med hat og som har kvittet seg med vrangforestillinger, om ham kan det sies at han har krysset havet med dets bølger, brenninger, virvelstrømmer, haier og demoner. Han er en brahman som står trygt på fast grunn."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Den som har sluppet taket
i lidenskap, hat og uvitenhet,
har krysset det farlige havet
med bølger, brenninger, haier,
virvelstrømmer og demoner.
Han er fri fra alle bindinger
og har beseiret døden.
Han har ikke lenger noe grunnlag,
men har lagt alle lidelser bak seg
og vil ikke oppleve noen ny tilblivelse.
Han har nådd målet og har ikke sin like.
Jeg vil si han har lurt dødens konge."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.