Mahayanatekster
Nedstigningen på Lanka
[Utdrag]
Kap. 1
Alle levende vesener manifesterer seg som isolerte skyggebilder på en vegg, herre av Lanka. Alt som finnes i verden er inaktivt og uten funksjon fordi alle fenomener er uvirkelige. Her finnes ingen lyd og ingen som hører. Alt som finnes i verden, er som kunstige bilder. Uvettige ledere for andre religiøse sekter forstår ikke dette. Den som ser det slik, ser det rett, herre av Lanka. Den som ser det annerledes, følger en innbilning, og den som lager seg innbilninger, klamrer seg til dualisme. Det er som å se sitt eget bilde i speilet, sin egen skygge på vannet, sin egen skygge på veggen en månelys natt eller som å høre et ekko. Slik griper folk etter sine egne innbilninger og lager seg tanker om rett og galt. De lever sine liv uten å klare å slippe taket i disse innbilningene. Slik fortsetter de å leve på innbilninger, og de finner ikke sinnsro. Med sinnsro mener jeg å konsentrere sinnet i ett punkt, noe som fører til den dypeste konsentrasjonstilstand, til spiren til en som er kommet fram til sannheten, og til den edle visdommens hjemstavn i vårt indre.
Kap. 2
143.
Alle ting mangler egennatur.
Det finnes heller ingen sanne ord.
Tosken lever sitt liv uten å forstå
meningen med tomhet og ikke-tomhet.
144.
Alle ting mangler egennatur.
De er bare menneskers ord.
Begreper er uten innhold, og nirvana er bare en drøm.
Ingen blir gjenfødt, og ingen når nirvana.
145.
Slik en konge eller en rikmann
gir sine barn de vakreste leketøy,
dyr og vogner av malt keramikk,
og lar dem leke og more seg med dem,
men senere gir dem ekte saker,
146.
slik underviser jeg mine barn
med lignelser og fagre ord,
men den ytterste virkelighet
må de realisere i seg selv.
Den store bodhisattvaen Mahamati henvendte seg igjen til Mesteren og spurte:
"Man snakker om nirvana, Mester. Hva er dette som kalles nirvana?"
Mesteren svarte:
"Det kalles nirvana når alle bevissthetstilstander, forestillinger om egennatur, underbevisstheten, sinnet og den begrepsdannende sinnsbevisstheten gjennomgår en omveltning. Både jeg og alle andre oppvåknede sier at nirvanas funksjon og egennatur er tomhet, noe som er virkelighetens egentlige tilstand.
Videre er nirvana den edle visdommens hjemstavn i vårt indre, Mahamati, den som er fri fra innbilninger om evighet og avslutning og fra innbilninger om væren og ikke-væren. Hva menes med at den ikke er evig? Fordi den har kastet fra seg alle innbilninger om likheter og forskjeller, er den ikke evig. Og fordi alle vismenn i fortid, nåtid og framtid oppnår indre erkjennelse, er den heller ingen avslutning.
Dessuten er det store, endelige nirvana verken ødeleggelse eller død, Mahamati. Hvis det store, endelige nirvana hadde vært død, Mahamati, måtte det også ha vært fødsel og kontinuitet. Hvis det hadde vært ødeleggelse, måtte det også hatt karakter av å være sammensatt. Derfor er det store, endelige nirvana verken ødeleggelse eller død, Mahamati. Det er verken fødsel eller død, men noe som mediterende kan realisere. Det store, endelige nirvana er altså verken vinning eller tap, verken avslutning eller evighet, verken enhetlig eller pluralistisk. Slik er nirvana."
Når Buddha går inn med sin bevarende kraft, vil det være musikk ikke bare i musikkinstrumenter, men også i gress, busker, trær og fjell, Mahamati, og til og med i byer, hus, slott og palasser, for ikke å snakke om i bevisste vesener!
170.
De uvettige og naive
analyserer
bokstaver, ord og navn.
De synker til bunns
som elefanten
i hengemyra.
Kap. 3.
"Hva menes med at virkelighetens natur er som den har vært fra gammelt av?
Virkelighetens natur er som den alltid har vært, akkurat som gull, sølv og juveler alltid har ligget nede i gruven. Virkelighetens naturgrunnlag er som det alltid har vært. Uansett om en buddha står fram eller ikke, har virkeligheten og virkelighetens natur alltid vært den samme og fulgt sine naturlige lover.
Du kan sammenligne det med veien til en gammel by, Mahamati. Tenk deg en mann på vandring i urskogen. Plutselig kommer han til en gammel by med velordnede gater og veier. Han går inn i byen og kan nyte godt av alle de tjenester byen har å by på.
Hva sier du til dette, Mahamati: Var det denne mannen som laget veien inn til byen, og var det han som laget alle byens herligheter?"
"Nei, Mester," svarte Mahamati.
"Det stemmer, Mahamati," sa Mesteren.
"Det som jeg og andre buddhaer har realisert, er denne virkeligheten og dens uforanderlige natur, naturens lover, slikheten, realiteten og sannheten. Det er derfor jeg har sagt at fra oppvåkningsnatten og helt til den kvelden da han gikk inn i det endelige nirvana, har Den som er kommet fram til sannheten ikke uttalt et eneste ord, og kommer heller ikke til å gjøre det.
7.
Fra oppvåkningens natt
til det endelige nirvana
har jeg ikke forklart
noe som helst."
37.
Siden alle ting er uvirkelige,
finnes verken rent eller urent.
Tingene er ikke slik vi ser dem,
men de er heller ikke annerledes.
Nirvana er nettopp å se tingenes tilstand som den er, Mahamati!
Kap. 10
22.
Den som vet alt, vet ikke alt.
Midt i alt er alt uten eksistens.
Toskene tror de forstår verden.
Jeg, derimot, forstår ingenting,
og vekker ingen til forståelse.
181.
Siden det verken finnes begynnelse eller slutt,
er tingenes egenskaper som de alltid har vært.
Det finnes ingen skaper, og ingen som opprettholder verden,
men dette forstår ikke tenkerne.
268.
De forestiller seg en evig skaper
som bare farer med prat.
Sannheten er hinsides ord.
Når ordene stilner,
ser man tingene som de er.
366.
Intet blir født – likevel oppstår alt.
Intet dør – likevel forsvinner alt.
Som månen i et kortvarig glimt
speiler seg i vannet,
skimtes millioner
av verdenssystemer.
431.
Slikt som fødes av ord,
kan se ut som om det virkelig eksisterer.
Men når man innser at det er født av ord,
avslører det sin mangel på eksistens.
630.
Hvis alt dette er sinn,
hva består da verden av?
Hvordan kan vi se at mennesker
kommer og går her på jorden?
631.
Slik fuglene flyr som de vil
gjennom himmelrommet,
og uten underlag eller feste
ferdes som på fast grunn,
632.
slik ferdes alle levende vesener
og vandrer omkring som de vil
i selve ditt sinn
som fuglen i himmelrommet.
672.
I denne favnlange kroppen
er verden og dens begynnelse,
dens opphør og veien dit,
forteller jeg Buddhas barn.
Oversatt fra Saddharmalankavatarasutram, red. P.L. Vaidya, Darbhanga 1963.