Mahayanatekster

Shantideva: Treningshåndboken


Startside Mahayanatekster



[Utdrag]

Treningshåndboken
Shikshasamuccaya


Innledningsversene

1.
Smerte og angst vil jeg selv ikke ha.
Andre må føle det samme som meg.
Men hvorfor tenker jeg da på meg selv,
uten å bry meg om andres behov?

7.
Hvordan beskytter du altså deg selv?
Holder deg unna de dårlige ting.
Hvordan kan dette bli oppnådd, mon tro?
Unngå all fruktesløs masing og kav.

8.
Best med oppmerksomhet oppnår du det,
ivrig oppmerksomhet skarp som en kniv.
Iveren oppstår med styrke og kraft
når du ser stillhetens dype essens.

9.
Mesteren sa at med konsentrasjon
fatter du alt slik det virkelig er.
Driver du ytre forstyrrelser bort,
senker ditt sinn seg i stillheten ned.


Kapittel 2. Om å fatte den sanne lære

I Bodhisattvapratimoksha står det:

"Hvis du vil ta vare på andre, må du ta vare på deg selv, Shariputra!"

Kapittel 6. Om å beskytte seg

Når det nå er sagt at du bør unngå fruktesløst mas og kav, hvordan skal du så oppnå det? Jo, som verset sier:

8.
Best med oppmerksomhet oppnår du det,

Det er tolv slags anvendelse av oppmerksomhet som fører til at du blir kvitt fruktesløst mas og kav:

1. Respektfull oppmerksomhet på at du følger Mesterens oppfordringer uten overtredelser.

2. Pass på å holde hele kroppen ubevegelig.

3. Hvis det er grunn til å bevege seg, prøv da å vente så lenge som mulig, og styrk oppmerksomheten. Når du vet at du ikke kan sitte stille lenger, vær da oppmerksom og beveg deg med største omhu, så du passer på at du ikke bare reagerer blindt ut fra dine behov.

4. Nybegynneren bør være oppmerksom på denne måten når det oppstår spesielt forstyrrende situasjoner, som for eksempel festivaler eller faresituasjoner.

5. Oppmerksom betraktning av de fire stillingene: gå, stå, sitte og ligge.

6. Husk å kontrollere kroppens stilling av og til, så ikke holdningen blir feilaktig.

7. Pass på å unngå unødige grimaser og overdrevne bevegelser med hode, hender og føtter som følge av begeistring, irritasjon eller medfølelse mens du snakker.

8. Snakk slik at den som hører på, kan oppfatte hva du mener, men pass på at du ikke snakker med unødig høy stemme, for da begår du den feil at du prøver å dupere ham.

9. Når du befinner deg i en trengt situasjon sammen med folk som ikke har denne formen for trening, vær da oppmerksom på at du gjør dine tanker forståelige og anvendelige for deres sinn.

10. Vær oppmerksom slik at sinnet, som er like ustyrlig som en elefant i brunst, alltid står bundet til den indre roens påle.

11. Oppmerksom observasjon av sinnets tilstand fra øyeblikk til øyeblikk.

12. Når du er sammen med andre mennesker bør du ta vare på oppmerksomheten som beskrevet over, selv om det betyr at du må gi avkall på andre aktiviteter.

Er man oppmerksom slik det her er forklart, unngår man fruktesløst mas og kav. Men det bør være ivrig oppmerksomhet skarp som en kniv. "Ivrig" vil her si å delta fullt og helt, med hele seg, i alt en gjør. Dette er det motsatte av å være likegyldig. Og denne

iveren oppstår med styrke og kraft
når du ser stillhetens dype essens.


Hva menes her med "stillhet"? Det er den indre stillhet som den edle Akshayamatisutra omtaler på denne måten:

"Hva menes med urokkelig indre stillhet? Det er fred i sinnet, inderlig fred og urokkelig kontroll over sansene, uten opphisselse, uten sinnsopprør, uten rastløshet og uten angst. Det er å være mild, beskjeden, imøtekommende, kultivert og konsentrert. Det er å like å være alene og sky sammenstimlinger. Det er å trives i ensomhet, en fysisk ensomhet som gjør at sinnet ikke blir distrahert, og det er å foretrekke å leve i nøysomhet ute i skogen. Og videre er det slikt som å følge med på kroppens stillinger, kjenne rette tid og anledning, kjenne sin begrensning, sikte mot frigjøring og å være fornøyd med lite og lett å tilfredsstille."

Og hva menes med stillhetens dype essens? Det er evnen til å oppnå forståelse av tingene slik de virkelig er. For

9.
Mesteren sa at med konsentrasjon
fatter du alt slik det virkelig er.


Som det står i Dharmasangiti:

"Den som samler tanken, ser tingene slik de virkelig er. Det er fordi han ser tingene slik de virkelig er, at bodhisattvaen føler så dyp medlidenhet med alle levende vesener. Da tenker han: ‘Denne meditasjonsmetoden som gir innsikt i alle fenomener slik de virkelig er, må jeg stille til rådighet for alle levende vesener!' Denne dype medfølelsen motiverer ham til å fullføre treningen i den høyeste etikk, den høyeste meditasjon og den høyeste visdom, slik at han snart kan nå fram til den fullkomne oppvåkning. ‘Derfor må jeg etablere en fast etisk holdning uten å slappe av eller bli lat,' tenker han."

Ved hjelp av stillhetens dype essens kan du både for din egen og for andres del overvinne uendelige lidelser, som for eksempel fortvilelsestilstander , og oppnå uendelig lykke, både verdslig og oververdslig, samt at du selv kan nå fram til den herlige andre bredden. Søk derfor utrettelig etter denne stillheten, slik du ville søke etter kaldt vann hvis du var inne i et brennende hus. Da blir du svært ivrig etter å trene, og dermed etablerer du en fast oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten holder det som er fruktesløst, unna, og dermed unngår du slikt som ikke er til noen nytte. Den som ønsker å beskytte seg selv, bør derfor gå ned til røttene, som er oppmerksomhet, og alltid sørge for å ta vare på denne oppmerksomheten.
...
I den edle Ratnameghasutra står det:
"Tanken går forut for alle ting. Kjenner du tanken, kjenner du alle ting. Og dessuten:

Verden blir ledet av tankenes strøm,
tanker som ikke kan skue seg selv.
Tanken er kilde til handlingene
rene og urene uten forskjell.

Tankene virvler som en fakkel som svinges i sirkel, de velter fram som havets bølger, flammer opp som en skogbrann og river deg av sted som en flodbølge. Den som tenker grundig gjennom dette, sørger for å ha oppmerksomhet rettet mot tankene til enhver tid. Da blir ikke tankene herre over ham. Det er tvert imot han som er herre over tankene. Og når han er herre over tankene, er han herre over alle ting."

Driver du ytre forstyrrelser bort,
senker ditt sinn seg i stillheten ned.

Hvis klar forståelse mangler og oppmerksomheten svikter, blir tanken urolig fordi den blir avledet fra det objektet den egentlig foretrekker. Men hvis oppmerksomhet og klar forståelse holder de ytre forstyrrelsene borte, kan du, takket være disse, holde fast på et enkelt objekt så lenge du måtte ønske det.
...
I den edle Sagaramatisutra sies det:

"Det er en annen læresetning som inneholder essensen av hele mahayana: Vil du hjelpe andre, må du se til at du ikke snubler selv."

Kapittel 13. Om hovedområdene for oppmerksomheten

Når sinnet nå er blitt smidig og lett å arbeide med, kan du begynne å øve oppmerksomhet på hovedområdene. Ett av disse er oppmerksomhet på kroppen, som også er omtalt som betraktning av det som ikke er vakkert. Dharmasangitisutra gir en detaljanalyse av dette:

"Deretter retter bodhisattvaen oppmerksomheten mot kroppen på denne måten, unge mann:

Denne kroppen består ikke av annet enn føtter, tær, bein, bryst, hofter, mage, navle, ryggrad, hjerte, ribbein, hender, armer, skuldrer, hals, kjever, panne, hode, hodeskalle og en rekke andre materielle bestanddeler. Den er blitt bygd opp av begjæret, som forårsaker all handlingsbetinget eksistens, og er blitt bolig for hundre tusener av mentale forurensninger... Hva er det så som er kropp, når den består av så mange enkeltelementer?

Denne kroppen er ikke kommet fra fortiden og går ikke videre inn i framtiden. Den har ingen annen eksistens i fortid og framtid enn det våre feilaktige forestillinger gir den. Den har ingen sjel som opplever omverdenen eller utfører aktiviteter. Dens begynnelse, varighet og slutt har ingen røtter noe som helst sted. Den har ingen herre, den er ikke min og den eier ikke noe selv. Etter hvert har den kommet til å få en del konvensjonelle navn, som for eksempel kropp, legeme, korpus, skrott, lik osv. Denne kroppen har ikke noen kjerne. Den er vokst fram fra mors blod og fars sæd og er fra naturens side uren, råtnende og stinkende; plaget av røvere som grådighet, hat, forblindelse, angst og fortvilelse; til stadighet utsatt for forfall og undergang, oppløsning, sammenbrudd og ødeleggelse; en yngleplass for hundre tusener av sykdommer."

...

I den edle Ratnacudasutra står det:

"Når bodhisattvaen trener oppmerksomhet ved å betrakte følelsene som følelser, får han den dypeste medfølelse med alle dem som er avhengige av lykkefølelser. Da ser han tydelig at lykken er der hvor følelsene ikke er, og han øver oppmerksomhet på følelsene for å hjelpe alle levende vesener til å bli uavhengige av følelser. Han ruster seg for å hjelpe andre til å oppnå frihet fra følelser, men tar ikke sikte på selv å bli følelsesløs. Enhver følelse han opplever, er gjennomstrømmet av den dypeste medfølelse. Når han opplever en god følelse, får han den dypeste medfølelse med alle dem som ligger under for sine lidenskaper, og han utrydder alle lidenskapelige tendenser i seg selv. Når han opplever en vond følelse, får han den dypeste medfølelse med alle dem som ligger under for hat, og han utrydder alle tendenser til hat i seg selv. Når han opplever en følelse som verken er vond eller god, får han den dypeste medfølelse med alle dem som ligger under for forblindelse, og han utrydder alle tendenser til forblindelse i seg selv.

Han blir ikke tiltrukket av gode følelser, men prøver å gjøre slutt på til trekning. Han blir ikke frastøtt av vonde følelser, men prøver å gjøre slutt på frastøtning. Han blir ikke sittende i uvitenhet om følelser som verken er vonde eller gode, men prøver å gjøre slutt på uvitenheten.

Uansett hvilke følelser han opplever, registrerer han dem som uvarige, ubehagelige og uten noen eier. Han opplever gode følelser som uvarige, vonde følelser som en plage og følelser som verken er vonde eller gode, opplever han som fredelige. Det behagelige er altså forgjengelig og det samme er det ubehagelige, mens det som verken er behagelig eller ubehagelig, ikke tilhører ham i det hele tatt."

...

I den edle Ratnakutasutra står det:

"Slik undersøker han tankene sine: Hvordan er tanken? Er den grådig, ondsinnet eller dum? Har den med fortid, framtid eller nåtid å gjøre?

Men fortiden er forbi, framtiden er ikke kommet ennå og nået står ikke stille. Tanken finnes verken innvendig, utvendig eller noe sted midt i mellom, Kashyapa. Tanken er immateriell, Kashyapa, den er usynlig og umulig å gripe fatt i, den kan ikke fattes og den har intet fundament og ingen bolig. Selv ikke noen av de våkne har sett tanken, Kashyapa, og ikke ser de den og de vil heller ikke komme til å se den. Og når ikke engang noen av de våkne makter det, hvordan kan man så forvente at tankeprosessen skal være synlig, annet enn i vrangforestillinger? Tanken er som en tryllekunstners forestilling, Kashyapa, der man innbiller seg å se mange ting som i virkeligheten ikke finnes. Tanken er som elvestrømmen, Kashyapa – den står ikke still, men bryter fram, bøyes unna og forsvinner igjen. Tanken er som lyset fra en lampe, Kashyapa, som brenner så lenge årsak og betingelser er til stede. Tanken er som lynet, Kashyapa – den forsvinner i løpet av et øyeblikk og har ingen varighet. Tanken er som det tomme rom, som blir forurenset av drivende urenheter. Tanken er som en dårlig venn, kashyapa, for den forårsaker alle slags vanskeligheter. Tanken er som agnet på en fiskekrok, Kashyapa, der smerten ligger på lur under et tynt overtrekk av nytelser, og den er som en spyflue, som oppfatter møkk som en delikatesse. Tanken er som en fiende, Kashyapa, som bare er til plage. Tanken er som en vampyr som suger ut kreftene og stadig leter etter svake punkter der den kan få innpass, og tanken er også som en tyv, som stikker av gårde med alle gode forsetter."

...

I den edle Ratnacudasutra står det:

"En bodhisattva som praktiserer oppmerksomhet på fenomenene, tenker som så, unge mann:

Når fenomener oppstår, er det bare fenomener som oppstår. Når fenomener opphører, er det bare fenomener som opphører. Her er det ikke noe jeg, noe levende vesen, sjel, mann, person, individ, subjekt eller menneske som oppstår, eldes, dør og blir gjenfødt. Slik er fenomenene ifølge naturens orden. De oppstår hvis det foreligger en årsak til det, og hvis årsaken ikke foreligger, så oppstår de ikke. Årsakens karakter avgjør hva slags fenomener som oppstår, om de blir sunne, usunne eller passive. Fenomenene har ingen skaper, og de kan ikke oppstå hvis ikke det foreligger en rotårsak."

I den samme sutraen står det også:

"Selv om han betrakter temmelig overfladiske fenomener, glemmer han ikke tanken på å våkne opp til allvitenhet."

Oversatt fra Shikshasamuccaya, red. P.L. Vaidya, Darbhanga 1961.