Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

107. Ganakamoggallanasutta - Samtalen med regnskapsføreren Moggallana


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 101-110


Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, holdt han til i palasset til Migaras mor i Østparken. En dag kom brahmanen og regnskapsføreren Moggallana bort til ham, og de snakket høflig sammen en liten stund før han satte seg. Da regnskapsføreren Moggallana hadde satt seg, sa han:

"Her i palasset til Migaras mor kan vi tydelig se hvordan veiene og trappene fører trinn for trinn, skritt for skritt opp til det øverste trinnet, Gotama. Brahmanene har også en trinnvis trening som fører dem trinn for trinn, skritt for skritt inn i studiet av vedaene. Bueskytterne har likeså en trinnvis trening som fører dem trinn for trinn, skritt for skritt til å mestre bueskytingskunsten. Vi gir også en trinnvis opplæring til dem som skal bli regnskapsførere og leve av å føre regnskap, slik at de trinn for trinn, skritt for skritt lærer å behandle tall. Vi begynner med å lære elevene å telle slik: én er en ener, to er en toer, tre er en treer, fire er en firer, fem er en femmer, seks er en sekser, sju er en sjuer, åtte er en åtter, ni er en nier og ti er en tier. Vi lærer dem å telle til hundre og vi lærer dem også videre tallbehandling.

Kan du vise til en tilsvarende trinnvis opplæring i din lære og treningsdisiplin som går trinn for trinn og skritt for skritt, Gotama?"

"Ja, jeg kan vise til en tilsvarende trinnvis opplæring i læren og treningsdisiplinen, brahman, som går trinn for trinn og skritt for skritt. Det er som når en dyktig hestetemmer først venner en fullblodshest til å ha på seg bittet, og deretter gir den videre trening. På tilsvarende vis er det når han som er kommet fram til sannheten trener opp mennesker. Først trener han ham slik: ‘Kom her, munk, og oppfør deg i samsvar med de etiske treningsreglene, slik at du blir beskyttet av munkenes treningsnorm. Oppfør deg bra og ikke gå ut over grensene, men se farene ved selv den minste overtredelse. Da trener du i samsvar med treningsreglene.'

Når så en munk oppfører seg i samsvar med de etiske treningsreglene og er beskyttet av munkenes treningsnorm, oppfører seg bra og ikke går ut over grensene , men ser farene ved selv den minste overtredelse, slik at han trener i samsvar med treningsreglene, vil han som er kommet fram til sannheten gi ham videre opplæring: ‘Pass godt på sanseportene dine, munk. Når du ser en synlig form med øyet ditt, griper du ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på synssansen sin, skal du gå inn for å passe på den. Vokt synssansen din vel, og pass godt på. Og likedan når du hører en lyd med øret, eller fornemmer en duft med nesa, eller kjenner en smak på tunga, eller føler en berøring mot kroppen, eller når han fornemmer en ide med sinnet, da griper du ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på sinnets sans, skal du gå inn for å passe på den. Vokt sinnets sans vel, og pass godt på.'

Når munken vokter sanseportene sine, vil han som er kommet fram til sannheten gi ham videre opplæring: ‘Spis med måte, munk. Når du har tenkt deg godt om, spiser du ikke for fornøyelsens skyld. Du lar være å proppe deg med mat. Du spiser ikke for å se godt ut og bli vakker, men bare for å holde kroppen ved like og holde den frisk så den ikke tar skade, og slik at du kan fortsette treningen av sinnet. Mens du spiser, skal du tenker på at nå slukker du sulten og forhindrer at den oppstår igjen, slik at du kan leve uten plager og problemer.'

Når munken spiser med måte, vil han som er kommet fram til sannheten gi ham videre opplæring: ‘Vær våken, munk. Når du går fram og tilbake eller sitter ned på dagtid, renser du bort hindrende tilstander i sinnet, og det samme gjør du når du går fram og tilbake eller sitter ned under første nattevakt. Under andre nattevakt legger du deg ned i løvestilling på høyre side, med det ene beinet oppå det andre, og hviler i oppmerksomhet og klar forståelse med tanken rettet mot å stå opp igjen. Når siste nattevakt kommer, står du opp igjen og går fram og tilbake eller sitter ned mens du renser bort hindrende tilstander i sinnet.'

Når munken har vent seg til å være våken, vil han som er kommet fram til sannheten gi ham videre opplæring: ‘Øv oppmerksomhet og klar forståelse, munk. Når du går fram og tilbake, så gjør det med klar forståelse. Når du ser på noe eller ser deg omkring, gjør det med klar forståelse. Når du bøyer eller retter ut deler av kroppen, gjør det med klar forståelse. Når du er iført dine kapper og bærer matbollen din, gjør det med klar forståelse. Når du spiser, drikker, tygger og smaker, gjør det med klar forståelse. Når du tømmer deg for avføring og urin, gjør det med klar forståelse. Uansett om du går, står, sitter, sovner, våkner, taler eller tier, så gjør det med klar forståelse.'

Når munken har opparbeidet oppmerksomhet og klar forståelse, vil han som er kommet fram til sannheten gi ham videre opplæring: ‘Nå skal du finne et sted der du kan være for seg selv, munk. Det kan være i skogen, under et tre, på en ås, i ei kløft, i ei hule, på en gravplass, i en lund, ute i det fri eller i ei enkel stråhytte.' Dermed finner han seg et sted der han kan være for seg selv. Det kan være i skogen, under et tre, på en ås, i ei kløft, i ei hule, på en gravplass, i en lund, ute i det fri eller i ei enkel stråhytte. Etter at han er kommet tilbake fra matrunden setter han seg ned med korslagte bein, holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor seg. Han kvitter seg med all grådighet overfor verden, lever uten grådighet i sinnet og renser sinnet for all grådighet. Han kvitter seg med hat og ondskap, lever med sinnet fylt av omsorg for alle levende veseners beste i stedet for ondskap, og renser sinnet for hat og ondskap. Han kvitter seg med sløvhet og treghet og streber mot lyset mens han lever med oppmerksomhet og klar forståelse og renser sinnet for sløvhet og treghet. Han kvitter seg med uro og bekymringer og lever med ro i sinnet, uten indre uro, og renser sinnet for uro og bekymringer. Han kvitter seg med uvisshet, idet han legger all uvisshet bak seg og ikke lenger er det minste usikker på hva som er sunt, og han renser sinnet for all usikkerhet.

Når han har kvittet seg med disse fem hindringene som forurenser sinnet og svekker forståelse, isolerer han seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og blir der.

Deretter lar han innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og blir der.

Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!‘ – og blir der.

Deretter gir han slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag – og blir der.

Slik er min undervisning overfor munker som er under opplæring og ennå ikke har nådd målet, men lengter etter den uforlignelige frigjøring fra alt som binder, brahman. Men for en munk som er blitt en arahant, som har kvittet seg med sinnets forurensninger, gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og nådd frihet gjennom fullkommen forståelse, vil oppmerksomhet og klar forståelse føre til at han lever lykkelig her og nå."

Da regnskapsføreren Moggallana hørte dette, sa han:

"Men si meg, Gotama, kommer alle de som du gir råd og veiledning, fram til nibbana, eller er det bare noen som klarer det?"

"Noen av dem som jeg gir råd og veiledning, kommer fram til nibbana, brahman, men andre kommer ikke fram."

"Men hva er grunnen til det, Gotama? Hvis nibbana finnes, hvis veien til nibbana finnes og hvis du gir råd og veiledninger – hvorfor kommer da ikke alle de som lytter til dine veiledninger, dit?"

"La meg spørre deg om noe først, brahman. Vet du veien til Rajagaha?"

"Ja, den kjenner jeg godt."

"Hvis det nå kommer en mann til deg og spør om veien til Rajagaha, så forklarer du veien for ham: ‘Følg denne veien rett fram. Når du har gått et stykke, kommer du til en landsby. Når du har gått et stykke til, kommer du til en småby. Og fortsetter du rett fram, vil du snart få øye på byen Rajagaha med alle dens vakre parker, lotusdammer og skogholt omkring.' Likevel kan det hende mannen tar feil vei og ikke finner Rajagaha.

Så kommer det en annen og spør om veien, og du gir ham samme forklaring. Og denne mannen kommer fram til Rajagaha. Hvordan kan det ha seg, brahman? Rajagaha finnes, veien dit finnes, og du har forklart veien for begge. Hvordan kan det ha seg at den ene går seg vill mens den andre kommer trygt fram til Rajagaha?"

"Hva kan jeg gjøre med det, Gotama? Jeg er bare en som viser veien."

"Nettopp, brahman. Nibbana finnes, veien til nibbana finnes og jeg gir råd og veiledninger. Noen av elevene mine kommer fram, andre kommer ikke fram. Hva kan jeg gjøre med det, brahman? Jeg er bare en som viser veien."

Da regnskapsføreren Moggallana hørte dette, sa han:

"Det finnes personer som ikke har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløsheten ut fra tillit, men bare for å få noe å leve av, Gotama. De er falske svindlere og juksemakere. De er arrogante, frekke og upålitelige skravlebøtter som prater om alt og ingenting. De vokter ikke sanseportene sine, de viser ikke noe måtehold i matveien og de har ikke vent seg til å være våkne. De oppfører seg ikke slik munker bør gjøre og har ingen respekt for treningen. De lever i overflod og lediggang, de tar ledelsen i å utvikle dårlige vaner, de gidder ikke praktisere i ensomhet, de er late, sløve og uoppmerksomme. Ikke har de noen klar forståelse og ikke har de konsentrasjon. De er tanketomme tosker og idioter. Men du omgås ikke slike, Gotama.

Men så finnes det sønner av god familie som har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløsheten ut fra tillit, Gotama. De er verken falske svindlere eller juksemakere. De er ikke arrogante, frekke eller upålitelite skravlebøtter som prater om alt og ingenting. De ikke sanseportene sine, de viser måtehold i matveien og de har vent seg til å være våkne. De oppfører seg slik munker bør gjøre og har respekt for treningen. De lever verken i overflod eller lediggang, de tar ikke ledelsen i å utvikle dårlige vaner, de praktiserer i ensomhet og de er verken late eller sløve. De praktiserer oppmerksomhet og klar forståelse. De har god konsentrasjon, og de er kloke og slett ikke noen idioter. Slike er det du omgås, Gotama.

Det er akkurat som duften av sort fiolrot, for den dufter best av alle røtter. Eller som duften av sandeltre, for det dufter best av alle treslag. Eller som duften av jasmin, for den dufter best av alle blomster. På samme måte er din lære den beste av alt som undervises i dag, Gotama.

Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."