Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

12. Mahasihanadasutta - Den store teksten med løvebrølet


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 11-20


Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Vesali, oppholdt han seg i en skoglund vest for byen. Like i forveien hadde Sunakkhatta Licchaviputta gått ut av munkeordenen, og han sa følgende til folk i Vesali:

"Munken Gotama har ikke oppnådd noen overmenneskelig tilstand eller noen spesiell kunnskap og innsikt som man burde forvente hos de edle. Munken Gotama underviser i en lære som han selv har funnet på og tenkt ut, og han sier at den som praktiserer læren hans, vil bli helt fri fra lidelse."

En morgen da Sariputta stått og kledd på seg, gikk han inn til Vesali for å få mat. Der fikk han høre hva Sunakkhatta sa. Etter at han hadde gått matrunden, gikk han bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham.

Da Sariputta hadde satt seg, sa han:

"Sunakkhatta Licchaviputta har nylig forlatt munkeordenen, Mester, og nå sier han til folk i Vesali: ‘Munken Gotama har ikke oppnådd noen overmenneskelig tilstand eller noen spesiell kunnskap og innsikt som man burde forvente hos de edle. Munken Gotama underviser i en lære som han selv har funnet på og tenkt ut, og han sier at den som praktiserer læren hans, vil bli helt fri fra lidelse.'"

"Sunakkhatta er en hissig tosk, Sariputta. Nå snakker han ut fra sinne og prøver å si noe nedsettende om den som har kommet fram til sannheten, men siden han er en tosk, er det faktisk rosende ord han kommer med. For når noen sier at den som har kommet fram til sannheten, underviser i en lære som er slik at den som praktiserer den, vil bli helt fri fra lidelse – da er dette rosende ord.

Men den tosken Sunakkhatta kommer ikke til å trekke slutninger om meg ut fra læren og innse: ‘Dette er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden – en uforlignelig trener for folk som kan trenes – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Den tosken Sunakkhatta kommer heller ikke til å trekke slutninger om meg ut fra læren og innse: ‘Dette er en Mester som har oppnådd mange spesielle ferdigheter. Fra å være en gjør han seg til mange, og fra å være mange gjør han seg til en. Han gjør seg usynlig og kommer til syne igjen. Han går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Han dykker ned i jorda og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Han går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes han gjennom lufta som fuglen på vingene. Han berører og stryker over sola og månen med handa si, enda så mektige og veldige de er, og han ferdes i sitt legeme helt opp til Brahmas verden.'

Den tosken Sunakkhatta kommer heller ikke til å trekke slutninger om meg ut fra læren og innse: ‘Dette er en Mester som har oppnådd guddommelig hørsel. Med den rene, guddommelige og overmenneskelige hørsel kan han høre både guddommelige og menneskelige lyder, både nære og fjerne.'

Den tosken Sunakkhatta kommer heller ikke til å trekke slutninger om meg ut fra læren og innse: ‘Dette er en Mester som ut fra seg selv forstår andre menneskers sinn. Han erkjenner et grådig sinn som grådig, og et sinn uten grådighet erkjenner han som uten grådighet. Et hatefullt sinn erkjenner han som et hatefullt sinn, og et sinn uten hat erkjenner han som et sinn uten hat. Et forblindet sinn erkjenner han som et forblindet sinn, og et ikke forblindet sinn erkjenner han som et ikke forblindet sinn. Et innskrenket sinn erkjenner han som innskrenket, og et adspredt sinn erkjenner han som adspredt. Et avansert sinn erkjenner han som avansert, og et tilbakestående sinn erkjenner han som tilbakestående. Et laverestående sinn erkjenner han som laverestående, og et uovertruffent sinn erkjenner han som uovertruffent. Et konsentrert sinn erkjenner han som konsentrert, og et ukonsentrert sinn erkjenner han som ukonsentrert. Et frigjort sinn erkjenner han som frigjort, og et ikke frigjort sinn erkjenner han som ikke frigjort.'

Den som har kommet fram til sannheten, Sariputta, har ti spesielle krefter. Fordi han har disse kreftene, gjør han krav på å være leder, og han brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter Brahmas hjul i omdreining. Hvilke ti krefter er dette?

Den som har kommet fram til sannheten, Sariputta, ser hva som er mulig og hva som er umulig, og dette ser han slik det virkelig er. Dette er en av de spesielle kreftene som gjør at den som har kommet fram til sannheten, gjør krav på å være leder, brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter Brahmas hjul i omdreining.

Videre ser den som har kommet fram til sannheten, Sariputta, hvilke resultater som følger av muligheter, årsaker og utførte handlinger i fortid, nåtid og framtid, og dette ser han slik det virkelig er. Dette er en av de spesielle kreftene som gjør at den som har kommet fram til sannheten, gjør krav på å være leder, brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter Brahmas hjul i omdreining.

Videre ser den som har kommet fram til sannheten, Sariputta, hvilke veier som fører forskjellige mål, og dette ser han slik det virkelig er. Dette er en av de spesielle kreftene som gjør at den som har kommet fram til sannheten, gjør krav på å være leder, brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter Brahmas hjul i omdreining.

Videre kjenner den som har kommet fram til sannheten, Sariputta, verden med alle dens forskjellige elementer, og dette ser han slik det virkelig er. Dette er en av de spesielle kreftene som gjør at den som har kommet fram til sannheten, gjør krav på å være leder, brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter Brahmas hjul i omdreining.

Videre forstår den som har kommet fram til sannheten, Sariputta, levende vesener og deres mange forskjellige tilbøyeligheter, og dette ser han slik det virkelig er. Dette er en av de spesielle kreftene som gjør at den som har kommet fram til sannheten, gjør krav på å være leder, brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter Brahmas hjul i omdreining.

Videre ser den som har kommet fram til sannheten, Sariputta, de høyere og lavere evnene til andre personer og andre vesener, og dette ser han slik det virkelig er. Dette er en av de spesielle kreftene som gjør at den som har kommet fram til sannheten, gjør krav på å være leder, brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter Brahmas hjul i omdreining.

Videre ser den som har kommet fram til sannheten, Sariputta, forurensningen og renselsen i det man kan oppnå i dypmeditasjon, frigjøring og konsentrasjon, og hvordan man kan befri seg fra det, og dette ser han slik det virkelig er. Dette er en av de spesielle kreftene som gjør at den som har kommet fram til sannheten, gjør krav på å være leder, brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter Brahmas hjul i omdreining.

Videre husker den som har kommet fram til sannheten, Sariputta, mange tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og han kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og han husker følgende:

‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,' – og han husker like mange detaljer her – ‘Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'

Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk, og dette ser han slik det virkelig er. Dette er en av de spesielle kreftene som gjør at den som har kommet fram til sannheten, gjør krav på å være leder, brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter Brahmas hjul i omdreining.

Videre ser som har kommet fram til sannheten, Sariputta, med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.' Slik ser han med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger, og dette ser han slik det virkelig er. Dette er en av de spesielle kreftene som gjør at den som har kommet fram til sannheten, gjør krav på å være leder, brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter Brahmas hjul i omdreining.

Videre har som har kommet fram til sannheten, Sariputta, utslettet sinnets forurensninger, og fri fra forurensninger i sinnet har han selv forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Dette er også en av de spesielle kreftene som gjør at den som har kommet fram til sannheten, gjør krav på å være leder, brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter Brahmas hjul i omdreining.

Dette er de ti spesielle kreftene til den som har kommet fram til sannheten, Sariputta. Fordi han har disse kreftene, gjør han krav på å være leder, og han brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter Brahmas hjul i omdreining.

Siden jeg vet og ser dette, Sariputta, er det slik at hvis noen sier om meg at munken Gotama har ikke oppnådd noen overmenneskelig tilstand eller noen spesiell kunnskap og innsikt som man burde forvente hos de edle, og at munken Gotama underviser i en lære som han selv har funnet på og tenkt ut, da er det slik, Sariputta, at hvis han ikke trekker tilbake de ordene og den tanken, og hvis han ikke slipper taket i en slik synsmåte, så havner han i helvete på et blunk. Det er akkurat som når en munk som har moral, konsentrasjon og visdom, oppnår kunnskap her og nå, Sariputta. På samme måte vil den som ikke trekker tilbake de ordene og den tanken, og som ikke slipper taket i en slik synsmåte, havne i helvete på et blunk.
Den som har kommet fram til sannheten, Sariputta, har fire former for selvtillit. Fordi han har disse formene for selvtillit, gjør han krav på å være leder, og han brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter Brahmas hjul i omdreining. Hvilke fire former for selvtillit er dette?

Jeg ser ikke noe grunnlag for at noen filosof, brahman, gud, Mara, Brahma eller noen annen i verden med rette skal kunne kritisere meg og si: ‘Selv om du hevder å være en som har oppnådd fullkommen oppvåkning på egen hånd, så finnes det ting du ikke har våknet opp til.' Siden jeg ikke ser noe grunnlag for dette, lever jeg uten frykt, i trygghet og selvsikkerhet.

Jeg ser ikke noe grunnlag for at noen filosof, brahman, gud, Mara, Brahma eller noen annen i verden med rette skal kunne kritisere meg og si: ‘Selv om du hevder å ha utslettet forurensningene i sinnet, så finnes det forurensninger du ikke har utslettet.' Siden jeg ikke ser noe grunnlag for dette, lever jeg uten frykt, i trygghet og selvsikkerhet.

Jeg ser ikke noe grunnlag for at noen filosof, brahman, gud, Mara, Brahma eller noen annen i verden med rette skal kunne kritisere meg og si: ‘De tingene du sier det er skadelig å praktisere, er slett ikke skadelige.' Siden jeg ikke ser noe grunnlag for dette, lever jeg uten frykt, i trygghet og selvsikkerhet.

Jeg ser ikke noe grunnlag for at noen filosof, brahman, gud, Mara, Brahma eller noen annen i verden med rette skal kunne kritisere meg og si: ‘Når du underviser noen i læren, blir de ikke helt fri fra lidelse når de praktiserer slik du har sagt.' Siden jeg ikke ser noe grunnlag for dette, lever jeg uten frykt, i trygghet og selvsikkerhet.

Dette er de fire formene for selvtillit som den som har kommet fram til sannheten har, Sariputta. Fordi han har disse formene for selvtillit, gjør han krav på å være leder, og han brøler sitt løvebrøl i forsamlingene og setter Brahmas hjul i omdreining.

Siden jeg vet og ser dette, Sariputta, er det slik at hvis noen sier om meg at munken Gotama har ikke oppnådd noen overmenneskelig tilstand eller noen spesiell kunnskap og innsikt som man burde forvente hos de edle, og at munken Gotama underviser i en lære som han selv har funnet på og tenkt ut, da er det slik, Sariputta, at hvis han ikke trekker tilbake de ordene og den tanken, og hvis han ikke slipper taket i en slik synsmåte, så havner han i helvete på et blunk. Det er akkurat som når en munk som har moral, konsentrasjon og visdom, oppnår kunnskap her og nå, Sariputta. På samme måte vil den som ikke trekker tilbake de ordene og den tanken, og som ikke slipper taket i en slik synsmåte, havne i helvete på et blunk.

Det finnes åtte forsamlinger, Sariputta. Hvilke åtte? Det er forsamlingen av adelige, forsamlingen av brahmaner, forsamlingen av borgere, forsamlingen av munker, asketer og filosofer, forsamlingen i de fire store kongene følge, forsamlingen i de trettitre gudenes følge, forsamlingen i Maras følge og forsamlingen i Brahmas følge.

Når den som har kommet fram til sannheten, har de fire formene for selvtillit, går han bort til disse åtte forsamlingene og går inn blant dem. Jeg kan huske at jeg har gått bort til flere hundre slike forsamlinger av adelige, Sariputta. Jeg kan også huske at jeg har gått bort til flere hundre forsamlinger av brahmaner, flere hundre forsamlinger av borgere, flere hundre forsamlinger av munker, asketer og filosofer, flere hundre forsamlinger i de fire store kongene følge, flere hundre forsamlinger i de trettitre gudenes følge, flere hundre forsamlinger i Maras følge og flere hundre forsamlinger i Brahmas følge. Og jeg kunne ikke finne noe grunnlag for å være redd eller sjenert for å sette meg ned sammen med dem og snakke med dem og føre samtaler med dem. Siden jeg ikke ser noe grunnlag for dette, lever jeg uten frykt, i trygghet og selvsikkerhet.

Siden jeg vet og ser dette, Sariputta, er det slik at hvis noen sier om meg at munken Gotama har ikke oppnådd noen overmenneskelig tilstand eller noen spesiell kunnskap og innsikt som man burde forvente hos de edle, og at munken Gotama underviser i en lære som han selv har funnet på og tenkt ut, da er det slik, Sariputta, at hvis han ikke trekker tilbake de ordene og den tanken, og hvis han ikke slipper taket i en slik synsmåte, så havner han i helvete på et blunk. Det er akkurat som når en munk som har moral, konsentrasjon og visdom, oppnår kunnskap her og nå, Sariputta. På samme måte vil den som ikke trekker tilbake de ordene og den tanken, og som ikke slipper taket i en slik synsmåte, havne i helvete på et blunk.

Det finnes fire måter å bli født på, Sariputta. Hvilke fire? Noen blir født fra egg, noen fra en livmor, noen fra fuktighet og noen oppstår spontant. Hva vil det si at noen blir født fra egg, Sariputta? Det er når noen vesener blir født ved at de bryter gjennom eggeskallet. Slike vesener er født fra egg. Hva vil det si at noen blir født fra en livmor, Sariputta? Det er når noen vesener blir født ved at fosterhinnen brister. Slike vesener er født fra en livmor. Hva vil det si at noen blir født fra fuktighet, Sariputta? Det er når noen vesener blir født ved at de kommer ut av råtten fisk, av et råttent kadaver, råtten ris eller oppstår i en dam med råttent vann ved inngangen til en landsby. Slike vesener er født fra fuktighet. Hva vil det si at noen oppstår spontant, Sariputta? Det er gudene, beboerne i helvete, noen mennesker og noen som er på vei til pinen. Slike vesener oppstår spontant. Og dette er de fire måtene å bli født på, Sariputta.

Siden jeg vet og ser dette, Sariputta, er det slik at hvis noen sier om meg at munken Gotama har ikke oppnådd noen overmenneskelig tilstand eller noen spesiell kunnskap og innsikt som man burde forvente hos de edle, og at munken Gotama underviser i en lære som han selv har funnet på og tenkt ut, da er det slik, Sariputta, at hvis han ikke trekker tilbake de ordene og den tanken, og hvis han ikke slipper taket i en slik synsmåte, så havner han i helvete på et blunk. Det er akkurat som når en munk som har moral, konsentrasjon og visdom, oppnår kunnskap her og nå, Sariputta. På samme måte vil den som ikke trekker tilbake de ordene og den tanken, og som ikke slipper taket i en slik synsmåte, havne i helvete på et blunk.

Det finnes fem eksistensplan, Sariputta. Hvilke fem? Det er helvete, dyrenes eksistensplan, de sultne spøkelsenes eksistensplan, menneskenes verden og gudenes verden.

Jeg kjenner helvete, Sariputta, jeg kjenner veien til helvete og jeg vet hvilken kurs som fører til vonde kår, smerter, fordervelse og helvete etter døden, når kroppen går i oppløsning.

Jeg kjenner dyrenes eksistensplan, Sariputta, jeg kjenner veien til dyrenes eksistensplan og jeg vet hvilken kurs som fører til at man blir født på dyrenes eksistensplan etter døden, når kroppen går i oppløsning.

Jeg kjenner de sultne spøkelsenes eksistensplan, Sariputta, jeg kjenner veien til de sultne spøkelsenes eksistensplan og jeg vet hvilken kurs som fører til at man blir født på de sultne spøkelsenes eksistensplan etter døden, når kroppen går i oppløsning.

Jeg kjenner menneskenes verden, Sariputta, jeg kjenner veien til menneskenes verden og jeg vet hvilken kurs som fører til at man blir født i menneskenes verden etter døden, når kroppen går i oppløsning.

Jeg kjenner gudenes verden, Sariputta, jeg kjenner veien til gudenes verden og jeg vet hvilken kurs som fører til at man blir født i gudenes verden etter døden, når kroppen går i oppløsning.

Jeg kjenner nibbana, Sariputta, jeg kjenner veien til nibbana og jeg vet hvilken kurs som fører til nibbana, for den som oppnår dette, gjør slutt på sinnets forurensninger. Når sinnet ikke lenger inneholder forurensninger, blir sinnet fritt her og nå gjennom visdom, slik at man selv erfarer og innser det, og kan bli værende i den tilstanden.

Nå hender det at jeg lodder et annet menneskes sinn, Sariputta, og da ser jeg kanskje at denne personen er på vei mot vonde kår, smerter, fordervelse og helvete etter døden, når kroppen går i oppløsning. En tid senere ser jeg med himmelsk og overmenneskelig klarsyn at han er død og at han har kommet til vonde kår, smerter, fordervelse og helvete, der han har det bare fryktelig og opplever mye vondt. Tenk deg en kullgrop mer enn en mannshøyde dyp, full av glødende kull uten flammer eller røyk, Sariputta. Sett så at en mann kommer vandrende. Han er utslitt og utmattet av hete, han er tørst, uttørret og utslitt, og han følger en vei som fører direkte til kullgropen. Hvis en annen da skulle få øye på ham, ville han kunne si at den mannen er på vei mot kullgropen. Litt senere får han så se denne mannen ligge der i kullgropen, der han har det bare fryktelig og opplever mye vondt. Slik hender det også at jeg lodder et annet menneskes sinn, Sariputta, og da ser jeg kanskje at denne personen er på vei mot vonde kår, smerter, fordervelse og helvete etter døden, når kroppen går i oppløsning. En tid senere ser jeg med himmelsk og overmenneskelig klarsyn at han er død og at han har kommet til vonde kår, smerter, fordervelse og helvete, der han har det bare fryktelig og opplever mye vondt.

Nå hender det at jeg lodder et annet menneskes sinn, Sariputta, og da ser jeg kanskje at denne personen er på vei mot dyrenes eksistensplan etter døden, når kroppen går i oppløsning. En tid senere ser jeg med himmelsk og overmenneskelig klarsyn at han er død og at han er gjenfødt som dyr, og at han har det vondt. Tenk deg en møkkagrop mer enn en mannshøyde dyp, full av møkk, Sariputta. Sett så at en mann kommer vandrende. Han er utslitt og utmattet av hete, han er tørst, uttørret og utslitt, og han følger en vei som fører direkte til møkkagropen. Hvis en annen da skulle få øye på ham, ville han kunne si at den mannen er på vei mot møkkagropen. Litt senere får han så se denne mannen ligge der i møkkagropen, der har det vondt.. Slik hender det også at jeg lodder et annet menneskes sinn, Sariputta, og da ser jeg kanskje at denne personen er på vei mot dyrenes eksistensplan etter døden, når kroppen går i oppløsning. En tid senere ser jeg med himmelsk og overmenneskelig klarsyn at han er død og at han er gjenfødt som dyr, og at han har det vondt.

Nå hender det at jeg lodder et annet menneskes sinn, Sariputta, og da ser jeg kanskje at denne personen er på vei mot de sultne spøkelsenes eksistensplan etter døden, når kroppen går i oppløsning. En tid senere ser jeg med himmelsk og overmenneskelig klarsyn at han er død og at han har kommet til de sultne spøkelsenes eksistensplan, og at han har det vondt. Tenk deg et tre som står i skrinn jord og som har et glissent løvverk som bare kaster litt skygge her og der. Sett så at en mann kommer vandrende. Han er utslitt og utmattet av hete, han er tørst, uttørret og utslitt, og han følger en vei som fører direkte til dette treet. Hvis en annen da skulle få øye på ham, ville han kunne si at den mannen er på vei mot dette treet. Litt senere får han så se denne mannen sitte eller ligge der i skyggen av treet, der han har det vondt. Slik hender det også at jeg lodder et annet menneskes sinn, Sariputta, og da ser jeg kanskje at denne personen er på vei mot de sultne spøkelsenes eksistensplan etter døden, når kroppen går i oppløsning. En tid senere ser jeg med himmelsk og overmenneskelig klarsyn at han er død og at han har kommet til de sultne spøkelsenes eksistensplan, og at han har det vondt.

Nå hender det at jeg lodder et annet menneskes sinn, Sariputta, og da ser jeg kanskje at denne personen er på vei mot menneskenes verden etter døden, når kroppen går i oppløsning. En tid senere ser jeg med himmelsk og overmenneskelig klarsyn at han er død og at han er gjenfødt som menneske, og at han opplever mye godt. Tenk deg et tre som står i god jord og som har et fyldig løvverk som kaster tette skygger. Sett så at en mann kommer vandrende. Han er utslitt og utmattet av hete, han er tørst, uttørret og utslitt, og han følger en vei som fører direkte til dette treet. Hvis en annen da skulle få øye på ham, ville han kunne si at den mannen er på vei mot dette treet. Litt senere får han så se denne mannen sitte eller ligge der i skyggen av treet, der han har det godt og behagelig. Slik hender det også at jeg lodder et annet menneskes sinn, Sariputta, og da ser jeg kanskje at denne personen er på vei mot menneskenes verden etter døden, når kroppen går i oppløsning. En tid senere ser jeg med himmelsk og overmenneskelig klarsyn at han er død og at han er gjenfødt som menneske, og at han opplever mye godt.

Nå hender det at jeg lodder et annet menneskes sinn, Sariputta, og da ser jeg kanskje at denne personen er på vei mot himmelens lykkeverden etter døden, når kroppen går i oppløsning. En tid senere ser jeg med himmelsk og overmenneskelig klarsyn at han er død og at han er gjenfødt i himmelens lykkeverden, og der har han det godt og er meget lykkelig. Tenk deg et palass med spisse gavler og vegger som er pusset både på innsiden og utsiden, med gode og tette dører og vinduer som stenger for trekken. Der inne står det en divan med langraggede pledd, hvite ullpledd og ullpledd med innvevd blomstermønster. Den er trukket med førsteklasses antilopeskinn, over den strekker det seg en baldakin og den har røde puter ved hode- og fotende. Sett så at en mann kommer vandrende. Han er utslitt og utmattet av hete, han er tørst, uttørret og utslitt, og han følger en vei som fører direkte til dette palasset. Hvis en annen da skulle få øye på ham, ville han kunne si at den mannen er på vei mot dette palasset. Litt senere får han så se denne mannen sitte eller ligge der på divanen, der han har det godt og er meget lykkelig. Slik hender det også at jeg lodder et annet menneskes sinn, Sariputta, og da ser jeg kanskje at denne personen er på vei mot himmelens lykkeverden etter døden, når kroppen går i oppløsning. En tid senere ser jeg med himmelsk og overmenneskelig klarsyn at han er død og at han er gjenfødt i himmelens lykkeverden, og der har han det godt og er meget lykkelig.

Nå hender det at jeg lodder et annet menneskes sinn, Sariputta, og da ser jeg kanskje at denne personen er på vei mot å gjøre slutt på sinnets forurensninger. Når sinnet ikke lenger inneholder forurensninger, blir sinnet fritt her og nå gjennom visdom, slik at man selv erfarer og innser det, og da kan han bli værende i den tilstanden. En tid senere ser jeg at han har gjort at han har gjort slutt på sinnets forurensninger. Siden sinnet ikke lenger inneholder forurensninger, er sinnet hans blitt fritt her og nå gjennom visdom, slik at han selv erfarer og innser det, og han blir værende i den tilstanden og har det meget godt og er meget lykkelig. Tenk deg et vannliljetjern med klart, friskt, kjølig og krystallklart vann, Sariputta. Det er vakkert der, og det er lett å komme ut i tjernet. Og like ved ligger et skyggefullt skogholt. Sett så at en mann kommer vandrende. Han er utslitt og utmattet av hete, han er tørst, uttørret og utslitt, og han følger en vei som fører direkte til dette tjernet. Hvis en annen da skulle få øye på ham, ville han kunne si at den mannen er på vei mot dette tjernet. Litt senere får han så se at denne mannen har hoppet ut i tjernet der han har badet, slukket tørsten og kjølt seg ned, slik at all tretthet er blitt lindret. Etterpå sitter eller ligger han der i skogholtet, har det godt og er meget lykkelig. Slik hender det også at jeg lodder et annet menneskes sinn, Sariputta, og da ser jeg kanskje at denne personen er på vei mot å gjøre slutt på sinnets forurensninger. Når sinnet ikke lenger inneholder forurensninger, blir sinnet fritt her og nå gjennom visdom, slik at man selv erfarer og innser det, og da kan han bli værende i den tilstanden. En tid senere ser jeg at han har gjort at han har gjort slutt på sinnets forurensninger. Siden sinnet ikke lenger inneholder forurensninger, er sinnet hans blitt fritt her og nå gjennom visdom, slik at han selv erfarer og innser det, og han blir værende i den tilstanden og har det meget godt og er meget lykkelig. Og dette er de fem eksistensplanene, Sariputta.

Siden jeg vet og ser dette, Sariputta, er det slik at hvis noen sier om meg at munken Gotama har ikke oppnådd noen overmenneskelig tilstand eller noen spesiell kunnskap og innsikt som man burde forvente hos de edle, og at munken Gotama underviser i en lære som han selv har funnet på og tenkt ut, da er det slik, Sariputta, at hvis han ikke trekker tilbake de ordene og den tanken, og hvis han ikke slipper taket i en slik synsmåte, så havner han i helvete på et blunk. Det er akkurat som når en munk som har moral, konsentrasjon og visdom, oppnår kunnskap her og nå, Sariputta. På samme måte vil den som ikke trekker tilbake de ordene og den tanken, og som ikke slipper taket i en slik synsmåte, havne i helvete på et blunk.

Jeg har praktisert de fire opphøyde treningsmåtene, Sariputta. Jeg har praktisert askese, den strengeste askese. Jeg har praktisert skittenferdighet, den største skittenferdighet. Jeg har praktisert aktsomhet, den største aktsomhet. Jeg har praktisert i ensomhet, i den største ensomhet.

Nå skal du få høre hvordan jeg praktiserte askese, Sariputta. Jeg gikk naken, jeg fulgte ikke vanlig skikk og bruk (jeg sto oppreist mens jeg spiste, drakk og tømte meg for urin og avføring, i stedet for å sette meg som skikkelige folk gjør). Jeg slikket hendene mine (etter å ha spist eller tørket meg bak, i stedet for å vaske meg). Jeg kom ikke når andre ba meg (til et måltid) og jeg stoppet ikke når andre ba meg om det. Jeg tok ikke imot mat som folk brakte meg eller som var laget spesielt for meg, og jeg tok ikke imot invitasjoner. Jeg tok ikke imot mat direkte fra gryter og kar, mat satt innenfor dørstokken, plassert innenfor gjerdet eller rett fra kjøkkenet. Jeg tok ikke imot mat der to satt og spiste (hvis bare en av dem ville gi). Jeg tok ikke imot mat fra en gravid kvinne (av hensyn til det ufødte barnet), eller fra en ammende kvinne (av hensyn til barnet). Jeg tok ikke imot mat fra en kvinne som var hos en mann (så ikke paret skulle bli forstyrret). Jeg tok ikke imot mat ved innsamling. Jeg tok ikke imot mat der det sto en hund (av hensyn til hunden) eller der fluesvermer surret omkring (av hensyn til fluene). Jeg tok ikke imot kjøtt eller fisk, og drakk verken øl, andre rusdrikker eller velling. Jeg nøyde meg med ett hus (dvs. jeg vendte om når jeg hadde fått noe mat i ett hus), eller med en håndfull mat, med to hus eller to håndfuller, med sju hus eller med sju håndfuller. Jeg nøyde meg med én almisse, med to almisser, med sju almisser. Jeg spiste én gang om dagen, en gang annen hver dag, en gang hver sjuende dag. På denne måten forpliktet jeg meg til å spise bare til fastsatte tider, for perioder på opp til fjorten dager av gangen.

Jeg spiste bare grønnsaker, hirse, villris, daddula-ris, vannplanter, agnepulver, oppskum fra kokende ris, sesam-mel, gras, kumøkk, røtter og frukter fra skogen, og nedfallsfrukt. Dette nøyde jeg meg med.

Jeg kledde meg i grov hamp, hamp vevd sammen med andre materialer, gamle liksvøp, filler fra avfallshaugen, barkeklær, hele antilopeskinn, klær laget av strimler av antilopeskinn, klær laget av kusagrasfibre, av barkfibre, av trebiter, hårkappe laget av menneskehår eller av hestehår, eller i en drakt av uglefjær. Jeg var en ‘hår– og skjeggnapper', som brukte å nappe ut hår og skjegg, jeg var en som sto og takket nei til en sitteplass, jeg var en ‘hæl-huker' som satt og hoppet omkring på huk. Jeg sov på spikerseng eller jeg satt og sto på den. Jeg sov på planker, og jeg var en ‘tredje-gang-om-kvelden' som bader tre ganger om dagen.

På denne måten utsatte jeg kroppen min for de største plager, Sariputta. Slik var min askese.

Nå skal du få høre hvordan jeg praktiserte skittenferdighet, Sariputta. Skitt og svette samlet seg på kroppen min gjennom flere år, så skitten til slutt hang og slang i remser og flak som barken på et gammelt tinduka-tre. Men likevel tenkte jeg ikke på å tørke vekk skitten og svetten, og jeg tenkte heller ikke på å la noen andre gjøre det for meg. Så skittenferdig var jeg.

Nå skal du få høre hvordan jeg praktiserte aktsomhet, Sariputta. Jeg gikk fram og tilbake med full oppmerksomhet. Jeg hadde medfølelse med selv de minste vesener i en vanndråpe, og prøvde å unngå å skade dem. Slik praktiserte jeg aktsomhet.

Nå skal du få høre hvordan jeg praktiserte i ensomhet, Sariputta. Jeg trakk meg tilbake i skogen og bodde der. Når jeg fikk øye på en gjeter, en tømmerhogger eller en som plukket frukt og røtter i skogen, flyktet jeg fra skogholt til skogholt, fra kratt til kratt, fra dal til dal og fra åsrygg til åsrygg. Og hvorfor? Det var for at de ikke skulle se meg og at jeg ikke skulle se dem. Jeg var som en hjort i skogen, som flykter fra skogholt til skogholt, fra kratt til kratt, fra dal til dal og fra åsrygg til åsrygg for at menneskene ikke skal få øye på den. Slik flyktet også jeg fra skogholt til skogholt, fra kratt til kratt, fra dal til dal og fra åsrygg til åsrygg når jeg fikk øye på en gjeter, en tømmerhogger eller en som plukket frukt og røtter i skogen. Og hvorfor? Det var for at de ikke skulle se meg og at jeg ikke skulle se dem. Slik praktiserte jeg i ensomhet.

Når kuene var ute av kvea og gjeterne ikke var der, krøp jeg dit på alle fire og spiste det jeg fant av avføring fra diekalvene. Så lenge min egen urin og avføring varte, overlevde jeg på dette. Slik levde jeg av skitt, Sariputta.

Jeg gikk inn i en nifs skog og slo meg til der, Sariputta. Skogen er nifs fordi de fleste som går inn der uten å ha sluppet taket i lidenskapene, får gåsehud. De åtte frostnettene om vinteren da det faller snø, satt jeg under åpen himmel om natten og inne i skogholtet om natten. Den siste måneden om sommeren satt jeg under åpen himmel om dagen og inne i skogholtet om natten. Da kom jeg på dette verset som ingen har hørt før, Sariputta:

Alene i den nifse skog,
alene i hete og kulde,
naken og uten ild –
slik var vismannens søken.

Jeg la meg til å sove på en gravplass med knokler som hodepute, Sariputta. Da kom det noen gjetergutter forbi. De spyttet på meg, pisset på meg, kastet sand på meg og stakk meg i ørene med pinner. Men jeg ble ikke sint på dem, Sariputta. Jeg klarte å bevare sinnsroen.

Det finnes noen prester og filosofer som mener og sier at renheten ligger i kostholdet, Sariputta. De sier at de lever av jujubefrukter som de tilbereder på forskjellige måter. De spiser hele jujubefrukter og knust jujube og de drikker jujubesaft. Men jeg klarte meg med bare én jujubefrukt om dagen. Da kan det hende noen vil spørre om jujubefruktene kanskje var større den gangen. Men slik er det ikke, Sariputta, for jujubefruktene den gangen var ikke noe større enn de er nå. Siden jeg ikke spiste mer enn én jujubefrukt om dagen, ble jeg uhyre utmagret, og armer og bein ble som visne stilker. Bakenden min ble som en kamelfot, ryggvirvlene stakk ut som en kjede med kuler, ribbeina ble som skrøpelige takbjelker i ei falleferdig rønne, øynene ble så innsunkne at pupillene så ut til å ligge på bunnen av dype brønner og huden i hodebunnen min ble så inntørket og skrukkete som umodne og avskårne gresskar som ligger og tørker i den varme vinden. Hvis jeg skulle klø meg på magen, var det ryggraden jeg fikk tak i, og hvis jeg skulle klø meg på ryggen, var det mageskinnet jeg fikk tak i, for siden jeg spiste så lite, lå mageskinnet som klistret til ryggraden, Sariputta. Når jeg skulle tømme meg for urin eller avføring, falt jeg hodestups framover. Hvis jeg prøvde å massere armer eller bein, løsnet kroppshårene og falt av, fordi røttene deres hadde råtnet.

Det finnes noen prester og filosofer som mener og sier at renheten ligger i kostholdet, Sariputta. De sier at de lever av bønner som de tilbereder på forskjellige måter. De spiser hele bønner og knuste bønner og de drikker bønnevelling. Men jeg klarte meg med bare én bønne om dagen. Da kan det hende noen vil spørre om bønnene kanskje var større den gangen. Men slik er det ikke, Sariputta, for bønnene den gangen var ikke noe større enn de er nå. Siden jeg ikke spiste mer enn én bønne om dagen, ble kroppen min uhyre utmagret, og armer og bein ble som visne stilker. Bakenden min ble som en kamelfot, ryggvirvlene stakk ut som en kjede med kuler, ribbeina ble som skrøpelige takbjelker i ei falleferdig rønne, øynene ble så innsunkne at pupillene så ut til å ligge på bunnen av dype brønner og huden i hodebunnen min ble så inntørket og skrukkete som umodne og avskårne gresskar som ligger og tørker i den varme vinden. Hvis jeg skulle klø meg på magen, var det ryggraden jeg fikk tak i, og hvis jeg skulle klø meg på ryggen, var det mageskinnet jeg fikk tak i, for siden jeg spiste så lite, lå mageskinnet som klistret til ryggraden, Sariputta. Når jeg skulle tømme meg for urin eller avføring, falt jeg hodestups framover. Hvis jeg prøvde å massere armer eller bein, løsnet kroppshårene og falt av, fordi røttene deres hadde råtnet.

Det finnes noen prester og filosofer som mener og sier at renheten ligger i kostholdet, Sariputta. De sier at de lever av sesamfrø som de tilbereder på forskjellige måter. De spiser hele sesamfrø og knuste sesamfrø og de drikker sesamvelling. Men jeg klarte meg med bare ett sesamfrø om dagen. Da kan det hende noen vil spørre om sesamfrøene kanskje var større den gangen. Men slik er det ikke, Sariputta, for sesamfrøene den gangen var ikke noe større enn de er nå. Siden jeg ikke spiste mer enn ett sesamfrø om dagen, ble kroppen min uhyre utmagret, og armer og bein ble som visne stilker. Bakenden min ble som en kamelfot, ryggvirvlene stakk ut som en kjede med kuler, ribbeina ble som skrøpelige takbjelker i ei falleferdig rønne, øynene ble så innsunkne at pupillene så ut til å ligge på bunnen av dype brønner og huden i hodebunnen min ble så inntørket og skrukkete som umodne og avskårne gresskar som ligger og tørker i den varme vinden. Hvis jeg skulle klø meg på magen, var det ryggraden jeg fikk tak i, og hvis jeg skulle klø meg på ryggen, var det mageskinnet jeg fikk tak i, for siden jeg spiste så lite, lå mageskinnet som klistret til ryggraden, Sariputta. Når jeg skulle tømme meg for urin eller avføring, falt jeg hodestups framover. Hvis jeg prøvde å massere armer eller bein, løsnet kroppshårene og falt av, fordi røttene deres hadde råtnet.

Det finnes noen prester og filosofer som mener og sier at renheten ligger i kostholdet, Sariputta. De sier at de lever av riskorn som de tilbereder på forskjellige måter. De spiser hele riskorn og knuste riskorn og de drikker risvelling. Men jeg klarte meg med bare ett riskorn om dagen. Da kan det hende noen vil spørre om riskornene kanskje var større den gangen. Men slik er det ikke, Sariputta, for riskornene den gangen var ikke noe større enn de er nå. Siden jeg ikke spiste mer enn ett riskorn om dagen, ble kroppen min uhyre utmagret, og armer og bein ble som visne stilker. Bakenden min ble som en kamelfot, ryggvirvlene stakk ut som en kjede med kuler, ribbeina ble som skrøpelige takbjelker i ei falleferdig rønne, øynene ble så innsunkne at pupillene så ut til å ligge på bunnen av dype brønner og huden i hodebunnen min ble så inntørket og skrukkete som umodne og avskårne gresskar som ligger og tørker i den varme vinden. Hvis jeg skulle klø meg på magen, var det ryggraden jeg fikk tak i, og hvis jeg skulle klø meg på ryggen, var det mageskinnet jeg fikk tak i, for siden jeg spiste så lite, lå mageskinnet som klistret til ryggraden, Sariputta. Når jeg skulle tømme meg for urin eller avføring, falt jeg hodestups framover. Hvis jeg prøvde å massere armer eller bein, løsnet kroppshårene og falt av, fordi røttene deres hadde råtnet.

Men enda jeg praktiserte disse opphøyde treningsmåtene og en slik streng askese, oppnådde jeg ikke noen overmenneskelig tilstand eller noen spesiell kunnskap og innsikt som man burde forvente hos de edle. Og hvorfor? Det er fordi de ikke fører fram til den edle visdommen som fører til edel frigjøring og som gjør fullstendig slutt på lidelsene for dem som praktiserer den.

Det finnes noen prester og filosofer som mener og sier at renheten ligger i kretsløpet av mange gjenfødelser, Sariputta. Men det er ikke lett å finne noe kretsløp som jeg ikke allerede har gjennomløpt i lang tid, bortsett fra de rene gudenes boliger. For hvis jeg hadde gjennomløpt et kretsløp i de rene gudenes boliger, kunne jeg ikke ha kommet tilbake til denne verden.

Det finnes noen prester og filosofer som mener og sier at renheten ligger i hva man blir gjenfødt som, Sariputta. Men det er ikke lett å finne noen gjenfødelse som jeg ikke allerede har opplevd mange ganger, bortsett fra de rene gudenes boliger. For hvis jeg hadde blitt gjenfødt i de rene gudenes boliger, kunne jeg ikke ha kommet tilbake til denne verden.

Det finnes noen prester og filosofer som mener og sier at renheten ligger i å bli født på det eller det eksistensplanet, Sariputta. Men det er ikke lett å finne noe eksistensplan der jeg ikke allerede har levd i lang tid, bortsett fra de rene gudenes boliger. For hvis jeg hadde levd i de rene gudenes boliger, kunne jeg ikke ha kommet tilbake til denne verden.

Det finnes noen prester og filosofer som mener og sier at renheten ligger i ofringer, Sariputta. Men det er ikke lett å finne noen ofring som jeg ikke allerede har utført i lang tid den gangen da jeg var konge, salvet adelsmann eller velstående brahman.

Det finnes noen prester og filosofer som mener og sier at renheten ligger i å tilbe ilden, Sariputta. Men det er ikke lett å finne noen ild som jeg ikke allerede har tilbedt i lang tid den gangen da jeg var konge, salvet adelsmann eller velstående brahman.

Det finnes noen prester og filosofer som mener og sier at en person besitter lysende visdom bare så lenge han er ung og sterk, mens han er i sin beste ungdom og før håret begynner å bli grått. Men når han eldes, blir gammel og kommer langt opp i årene, når han blir åtti, nitti eller hundre år gammel og nærmer seg livets slutt, da mister han denne lysende visdommen.
Men det er ikke slik dette skal ses, Sariputta. Jeg er eldet, gammel og langt opp i årene – nå er jeg åtti år gammel og nærmer meg livets slutt, Sariputta. Sett at jeg hadde fire elever som kunne bli hundre år gamle, som kunne leve i hundre år med klar oppmerksomhet, god hukommelse, god forstand og lysende visdom. De kan sammenlignes med en sterk, dyktig og veltrent bueskytter som med største letthet skyter skyte en pil gjennom skyggen av et tre. Slik er deres fremragende oppmerksomhet, hukommelse, forstand og lysende visdom. Sett videre at de stiller meg stadige spørsmål om de fire festepunktene for oppmerksomheten. Hvis jeg da får det ene spørsmålet etter det andre og svarer på hvert av dem og gir forklaringer, og de husker svarene på hvert spørsmål så de ikke trenger å spørre igjen om det samme, og vi fortsetter slik bare med avbrudd for å spise, drikke, gå på do og sove, så ville de fire elevene som kunne bli hundre år gamle, som kunne leve i hundre år, bli hundre år gamle og dø før han som har kommet fram til sannheten var blitt ferdig med å besvare spørsmålene og forklare læren. Selv om jeg må bæres rundt på en båre, vil ikke den lysende visdommen til ham som har kommet fram til sannheten, bli svekket.

Hvis derfor noen med rette skulle si at det har stått fram en person som ikke lar seg forvirre, en som har medfølelse med verden og som er til glede og nytte for mange mennesker, til glede, nytte og hjelp for guder og mennesker, da kan dette med rette sies om meg, for jeg lar meg ikke forvirre, jeg har medfølelse med verden og er til glede og nytte for mange mennesker, til glede, nytte og hjelp for guder og mennesker, Sariputta."

Mens dette foregikk, sto munken Nagasamala bak Mesteren og viftet ham. Og Nagasamala utbrøt:

"Enestående, Mester! Storartet, Mester! Jeg fikk gåsehud av å høre deg tale! Og hvilket navn har så denne utlegning av læren, Mester?"

"Ut fra det som er sagt, kan du huske denne utlegningen av læren som Gåsehudtalen, Nagasamala"

Slik talte Mesteren, og glad til sinns tok Nagasamala imot Mesterens ord.