Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
Sutta 121 - 130
121. Den lille teksten om tomhet. Culasuññatasutta
Buddha forklarer hvordan man kan gi suksessivt slipp på grovere meditasjonsobjekter og rette oppmerksomheten mot et stadig finere meditasjonsobjekt.
122. Den store teksten om tomhet. Mahasuññatasutta
Buddha anbefaler å bryte ut fra flokken, gå inn i tomheten og samle sinnet om ett punkt.
123. Teksten om det som er enestående og storartet. Acchariyabbhutadhammasutta
Ananda forteller myten om Buddhas fødsel.
124. Samtalen med Bakkula. Bakkulasutta
Den gamle munken Bakkula forteller hvor disiplinert hans praksis har vært, og at han ble en arahant etter åtte dager.
125. Om å bli temmet. Dantabhumisutta
Prins Jayasena hevder det er umulig å konsentrere sinnet på ett punkt. Buddha sier at prinsen lever et liv i nytelser og ikke er i stand til å forstå hva man kan oppnå gjennom å gi avkall.
126. Samtalen med Bhumija. Bhumijasutta
Munken Bhumija forteller prins Jayasena at den som vil oppnå et resultat, bør ha en vel gjennomtenkt praksis og en klar målsetting. Senere bekrefter Buddha dette.
127. Samtalen med Anuruddha. Anuruddhasutta
Munken Anuruddha forklarer forskjellige typer frigjøring.
128. Om forurensninger i sinnet. Upakkilesasutta
Munkene i Kosambi krangler og vil ikke la seg snakke til rette av Buddha, så han går fra dem. Senere treffer han tre andre munker som forteller hvordan de lever i harmoni og vennskap med hverandre. De har et spørsmål om meditasjon, og Buddha forklarer det for dem.
129. Om tosker og vismenn. Balapanditasutta
Buddha illustrere konsekvensene for toskete oppførsel med beskrivelser av kongens straffemetoder, som må ha vært temmelig brutale i den tidens India, samt fargerike beskrivelser av helvete og det å bli født som dyr. Tilsvarende blir konsekvensene av vismannens oppførsel illustrert med beskrivelser av kongelig prakt og et liv i himmelen. En viktig forskjell på buddhismens og kristendommens forestillinger om himmel og helvete er at buddhismens himler og helveter ikke er evigvarende oppholdssteder. Før eller senere forlater man dem igjen.
130. Dødens sendebud. Devadutasutta
Buddha sier at fødsel, alderdom, sykdom og død bør minne om oss å gjøre gode gjerninger, ha gode ord og gode tanker mens vi lever. Deretter gir han en enda mer detaljert og fantasifull beskrivelse av forskjellige helveter.