Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

123. Acchariyabbhutadhammasutta - Teksten om det som er enestående og storartet


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 121-130


Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. En dag da mange munker satt i forsamlingssalen etter at de hadde spist, gikk samtalen mellom dem slik:

"Det er enestående, venner, det er storartet, hvor store krefter og hvor store evner han har, han som har kommet fram til sannheten, siden han kjenner til fortidens buddhaer som har oppnådd det endelige nibbana, brutt illusjonene, brutt kretsløpet, gjort slutt på omløpet og overvunnet alle lidelser. Han vet jo hvilken slekt de kom fra, hva de het, hvilken klan de tilhørte, hvilken moral de hadde, hvordan deres vesen var, hvilken visdom de hadde, hva de praktiserte og hvordan de fant frigjøring."

"Ja, det er enestående hvilke egenskaper de som har kommet fram til sannheten, har, mine venner," sa Ananda. "Det er storartet hvilke egenskaper de som har kommet fram til sannheten, har."

Men så ble samtalen deres avbrutt, idet Mesteren kom fra sin kveldsmeditasjon og satte seg på den plassen som var gjort klar for ham inne i forsamlingssalen. Da han kom inn, spurte han:

"Hva snakket dere om da jeg kom inn, munker? Hvilken samtale var det jeg avbrøt dere i?"

Ananda og de andre munkene fortalte hva de hadde snakket om før Mesteren kom inn. Da sa Mesteren:

"Da kan du si mer om de enestående og storartede egenskapene til han som er kommet fram til sannheten, Ananda."

"Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at han som skulle nå oppvåkningen, oppsto i lykkens himmel med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette betrakter jeg som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at han som skulle nå oppvåkningen, levde i lykkens himmel med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at han som skulle nå oppvåkningen, levde et helt liv i lykkens himmel med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at han som skulle nå oppvåkningen, falt fra lykkens himmel og gikk inn i sin mors liv med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at da han som skulle nå oppvåkningen, hadde falt fra lykkens himmel og gikk inn i sin mors liv, da strålte det opp et veldig lysskjær uten grenser, en stråleglans som overgikk gudenes største herlighet, og som lyste opp hele verden, med alle dens engler, djevler, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Selv ute i de bunnløse, mørke og sorte rom mellom verdenene, der hvor ikke en gang solens og månens kraftige stråler når fram, selv der strålte dette veldige lysskjæret opp, med en stråleglans som overgikk gudenes største herlighet. Da de vesenene som holder til der ute, fikk se dette lysskjæret, sa de til hverandre at nå var det nok flere som var blitt født der. Og de ti tusen verdenssystemene rystet, skalv og bevet, og hele verden lå badet i den enorme stråleglansen som overgikk selv gudenes største herlighet. Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at da han som skulle nå oppvåkningen var kommet inn i sin mors liv, gikk fire gudesønner ut mot de fire verdenshjørner for å verne ham, og de sa: ‘Intet menneske eller umenneske skal gjøre noe vondt mot han som skal nå oppvåkningen, og heller ikke mot hans mor!' Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at da han som skulle nå oppvåkningen, var kommet inn i sin mors liv, fulgte det helt naturlig at hans mor holdt en høy etisk standard. Hun drepte ikke, stjal ikke, henfalt ikke til urette sansenytelser, sa ikke noe som var galt og lot være å bruke rusmidler. Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at da han som skulle nå oppvåkningen, var kommet inn i sin mors liv, hadde hun ikke lyst på seksuell omgang med menn, og hun lot seg ikke friste av selv den mest lidenskapelige mann. Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at da han som skulle nå oppvåkningen, var kommet inn i sin mors liv, kunne hun nyte livet i fulle drag gjennom alle sine sanser. Hun var omgitt av alt som skulle til for å glede de fem sansene. Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at da han som skulle nå oppvåkningen, var kommet inn i sin mors liv, ble hun ikke angrepet av noen sykdommer, men levde lykkelig med sunn kropp. Og inne i sin livmor kunne hun se han som skulle nå oppvåkningen, velskapt og uten feil på lemmer eller sanseevner.

Det er som en strålende vakker juvel, en smaragd av førsteklasses kvalitet med åtte velslepne fasetter, gjennomsiktig, pur og ren og perfekt på alle vis. Og denne juvelen er trædd inn på en blå, gul, hvit, rød eller beige snor. En mann med synet i behold som får den i hånden og ser på den, ville vite at dette er en strålende vakker juvel, en smaragd av førsteklasses kvalitet med åtte velslepne fasetter, gjennomsiktig, pur og ren og perfekt på alle vis, og at den er trædd inn på en blå, gul, hvit, rød eller beige snor.

Og slik var det også at da han som skulle nå oppvåkningen, var kommet inn i sin mors liv, ble hun ikke angrepet av noen sykdommer, men levde lykkelig med sunn kropp. Og inne i sin livmor kunne hun se han som skulle nå oppvåkningen, velskapt og uten feil på lemmer eller sanseevner. Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at sju dager etter at han som skal nå oppvåkningen, er blitt født, dør hans mor og blir gjenfødt i lykkens himmel. Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at andre kvinner bærer fosteret i ni eller ti måneder før de føder. Moren til han som skal nå oppvåkningen, derimot, bærer fosteret i nøyaktig ti måneder før hun nedkommer. Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at andre kvinner føder i sittende eller liggende stilling. Moren til han som skal nå oppvåkningen, derimot, føder mens hun står oppreist. Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at når han som skal nå oppvåkningen, kommer ut av sin mors liv, tar gudene først imot ham. Etterpå tar menneskene imot ham. Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at når han som skal nå oppvåkningen, er kommet ut av sin mors liv og ennå ikke har berørt marken, kommer fire gudesønner og tar imot ham. De setter ham ned foran moren og sier:

‘Gled deg, dronning! Du har fått en praktfull sønn!'

Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at når han som skal nå oppvåkningen, er kommet ut av sin mors liv, er han ren. Han er ikke tilsølt av urene væsker som blod eller slim. Ren og pur kommer han ut av sin mors liv.

Det er som når en kostbar juvel ligger på et klede av fineste bomull, munker. Ikke blir juvelen tilsølt av bomullstøyet, og ikke blir tøyet tilsølt av juvelen. Og hvorfor? Fordi begge er rene. Slik er det også når han som skal nå oppvåkningen er kommet ut av sin mors liv. Da er han ren. Han er ikke tilsølt av urene væsker som blod eller slim. Ren og pur kommer han ut av sin mors liv. Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at når han som skal nå oppvåkningen, er kommet ut av sin mors liv, kommer to regnskurer fra himmelen. Den ene er varm og den andre er kald, og de gir mor og barn det badet de trenger. Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at med det samme han som skal nå oppvåkningen, er født, setter han begge føttene på marken. Så vender han seg mot nord og går sju skritt, og mens en hvit parasoll blir holdt over ham, vender han seg til alle kanter og sier disse stolte ordene:

‘Jeg er den beste i verden! Jeg er den fremste i verden! Jeg er den ypperste i verden! Dette er min siste fødsel, nå blir det ingen flere tilværelser!'

Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester.

Jeg har hørt det fra Mesterens selv, ansikt til ansikt med ham, at når han som skal nå oppvåkningen, kommer ut av sin mors liv, da stråler det opp et veldig lysskjær uten grenser, en stråleglans som overgår gudenes største herlighet, og som lyser opp hele verden, med alle dens engler, djevler, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Selv ute i de bunnløse, mørke og sorte rom mellom verdenene, der hvor ikke en gang solens og månens kraftige stråler når fram, selv der stråler dette veldige lysskjæret opp, med en stråleglans som overgår gudenes største herlighet. Når de vesenene som holder til der ute, får se dette lysskjæret, sier de til hverandre at nå er det nok flere som er blitt født der. Og de ti tusen verdenssystemene ryster, skjelver og bever, og hele verden ligger badet i den enorme stråleglansen som overgår selv gudenes største herlighet. Dette betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester."

"Da kan du også betrakte dette som en enestående og storartet egenskap hos den som er kommet fram til sannheten, ânanda: Den som er kommet fram til sannheten, er fullt klar over sine følelser idet de oppstår, han er fullt klar over sine følelser mens de er til stede, og han er fullt klar over sine følelser idet de opphører. Han er fullt klar over sine sanseidentifikasjoner idet de oppstår, han er fullt klar over sine sanseidentifikasjoner mens de er til stede, og han er fullt klar over sine sanseidentifikasjoner idet de opphører. Han er fullt klar over sine tanker idet de oppstår, han er fullt klar over sine tanker mens de er til stede, og han er fullt klar over sine tanker idet de opphører. Dette kan du også regne som en enestående og storartet egenskap hos den som er kommet fram til sannheten, ânanda."

"Det at du er fullt klar over sine følelser idet de oppstår, du er fullt klar over sine følelser mens de er til stede, og du er fullt klar over sine følelser idet de opphører; at du er fullt klar over sine sanseidentifikasjoner idet de oppstår, du er fullt klar over sine sanseidentifikasjoner mens de er til stede, og du er fullt klar over sine sanseidentifikasjoner idet de opphører; og at du er fullt klar over sine tanker idet de oppstår, du er fullt klar over sine tanker mens de er til stede, og du er fullt klar over sine tanker idet de opphører, betrakter jeg også som en enestående og storartet egenskap hos han som er kommet fram til sannheten, Mester."

Slik talte Ananda, og Mesteren godkjente det. Munkene gledet seg over Anandas ord.