Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
129. Balapanditasutta - Om tosker og vismenn
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. Der henvendte han seg til munkene og sa:
"Munker."
"Ja, Mester," svarte de.
Mesteren sa:
"Det er tre ting som kjennetegner en tosk, munker. Hvilke tre? En tosk tenker dumme tanker, sier dumme ord og utfører dumme handlinger. Hvis tosken ikke hadde tenkt dumme tanker, sagt dumme ord og utført dumme handlinger, hvordan skulle en vismann da ha forstått at han var en tosk? Men ettersom tosken tenker dumme tanker, sier dumme ord og utfører dumme handlinger, forstår vismannen at han er en tosk.
Tosken opplever sorg og lidelse her og nå på tre måter, munker. Hvis en tosk sitter i en forsamling, ved veien eller på et gatehjørne, kan det hende folk der snakker om slike ting som er tåpelige. Hvis tosken da er en som dreper levende vesener, stjeler, begår seksuelle overtredelser, fører urett tale eller beruser seg, så vil han tenke som så: ‘Disse menneskene snakker om slikt som jeg driver med. For det er nettopp slikt jeg gjør, og dette er noe folk vet!' Dette er den ene måten tosken opplever sorg og lidelse på her og nå, munker.
Videre kan det hende at en tosk får se at kongens menn lar en tyv eller forbryter arrestere og dømmer ham til forskjellig slags straff. De pisker og slår ham med bambuskjepper og stokker. De hogger hånden eller foten av ham, eller de hogger både hånden og foten av ham. De kutter av ørene eller nesen av ham, eller de kutter både ørene og nesen av ham. Eller de utsetter ham for suppegrytetortur, skjelltortur, Rahus munn, ildkranstortur, flammehåndtortur, høyvridningstortur, barkkappetortur, antilopetortur og kjøttkroktortur. De skjærer mange små stykker ut av kroppen hans med skarpe kniver, senker ham ned i lut, stikker et spidd gjennom hodet på ham, knuser knoklene hans med klubber, heller kokende olje over ham, lar hundene spise ham, spidder ham levende på en stake og hogger hodet av ham med et sverd. Da tenker tosken: ‘Jeg har også begått slike handlinger som den mannen ble arrestert for. Hvis kongen får vite det, kommer jeg også til å bli straffet slik!' Dette er den andre måten tosken opplever sorg og lidelse på her og nå, munker.
Videre vil toskens ugjerninger, vonde ord og vonde tanker hvile tungt og trykkende på sinnet hans og formørke det uansett om han sitter eller ligger. Det er akkurat som når skyggen av et stort fjell hviler tungt og trykkende på jorden og formørker den. Slik vil også toskens ugjerninger, vonde ord og vonde tanker hvile tungt og trykkende på sinnet hans og formørke det uansett om han sitter eller ligger. Da tenker han som så: ‘Jeg har ikke oppført meg bra, jeg har ikke gjort det som er godt, og jeg har intet sted å flykte til. Jeg har handlet ille, jeg har vært grusom og jeg har vært voldelig. Etter døden kommer jeg til å svi for at jeg ikke har oppført meg bra, at jeg ikke har gjort det som er godt, og at jeg ikke har noe sted å flykte til. Jeg kommer til å få svi fordi jeg har handlet ille, jeg har vært grusom og jeg har vært voldelig.' Han sørger, jamrer og gremmer seg, og han slår seg på brystet i fortvilelse. Dette er den tredje måten tosken opplever sorg og lidelse på her og nå, munker.
En tosk som har begått ugjerninger, uttalt vonde ord og tenkt vonde tanker, blir gjenfødt i lidelse og elendighet i helvete etter døden, når kroppen går i oppløsning. Om man skal si at noe er ekstremt ubehagelig, ekstremt utrivelig og ekstremt motbydelig, så kan dette med rette sies om helvete. Det er ekstremt ubehagelig, ekstremt utrivelig og ekstremt motbydelig, så det er vanskelig å beskrive det med noen lignelse."
En munk sa:
"Kan du likevel mulig gi en lignelse, Mester?"
"Det kan jeg, munk," sa Mesteren. "Det er som når en tyv, en forbryter, blir arrestert og ført fram for kongen, og de sier:
‘Denne mannen er en tyv, en forbryter, herre konge. Gi ham den straffen du synes han fortjener!'
‘Ta denne mannen og spidd ham på hundre spyd ved daggry!'
De spidder ham på hundre spyd ved daggry. Midt på dagen spør kongen:
‘Hvordan er med den mannen?'
‘Han er i live, herre konge.'
‘Så ta ham og spidd ham på hundre spyd ved middagstid!'
De spidder ham på hundre spyd ved middagstid. Utpå kvelden spør kongen:
‘Hvordan er det med den mannen?'
‘Han er i live, herre konge.'
‘Så ta ham og spidd ham på hundre spyd om kvelden!'
De spidder ham på hundre spyd om kvelden. Hva tror dere munker? Kommer den mannen til å føle smerte og skrekk når han tre ganger blir spiddet på hundre spyd?"
"Han ville føle ekstrem smerte og skrekk om han ble spiddet på ett spyd, Mester, for ikke da å snakke om tre ganger hundre spyd!"
Så tok Mesteren en stein som ikke var større enn neven hans og spurte munkene:
"Hva mener dere, munker? Hvilken er størst av denne steinen og Himalaya-fjellene?"
"Den steinen du holder i hånden er da ikke så stor, Mester. Den kan overhodet ikke sammenlignes med Himalaya!"
"Nettopp, munker. På samme måte kan de smertene den mannen opplever når han blir spiddet av tre ganger hundre spyd, overhodet ikke sammenlignes med lidelsene i helvete. De er ikke som en liten brøkdel av dem, engang.
Helvetes voktere griper ham og binder ham med femdobbelte bånd, munker. De driver et rødglødende jernspidd gjennom den ene hånden hans, de driver et rødglødende jernspidd gjennom den andre hånden hans, de driver et rødglødende jernspidd gjennom den ene foten hans, de driver et rødglødende jernspidd gjennom den andre foten hans og de driver et rødglødende jernspidd gjennom magen hans. Han lider de frykteligste smerter, men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger.
Deretter kuttet helvetes voktere ham opp med skarpe økser, så han lider de frykteligste smerter, men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger. De henger ham opp med hodet ned og skjærer ham opp med skarpe kniver, men han lider de frykteligste smerter, men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger. De lenker ham til en vogn og lar ham slepe den fram og tilbake over glødende og brennende marker, så han lider de frykteligste smerter, men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger. De jager ham opp og ned på et berg av glødende kull så han lider de frykteligste smerter, men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger. De kaster ham med hodet ned i en glødende og brennende bronsekjele. Der blir han kokt i fosskokende vann som kaster ham opp og ned, fram og tilbake i kjelen. Han lider de frykteligste smerter, men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger. Da tark helvetes voktere og kaster ham ned i Stor-helvete. Og Stor-helvete, munker, har
fire hjørner og fire porter,
delt inn i like store deler,
omgitt av en jernmur,
dekt av et jerntak.
Golvet er av glødende jern,
og hundre mil i omkrets.
Jeg kunne si mye om helvete, munker, men det er ikke lett å beskrive helvetes lidelser.
Noen levende vesener er dyr som eter gras. De tygger saftig gras og tørt gras og svelger det. Hvilke dyr er det som er eter gras? Det er elefanter, hester, kuer, esler, sauer, hjort og andre dyr som eter gras. En tosk som her har gledet seg over mange forskjellige smaksnyanser, men som har begått onde handlinger, blir født blant de dyrene som eter gras etter at han er død, etter at kroppen har gått i oppløsning.
Noen levende vesener er dyr som eter møkk. De lukter møkk på langt hold og kommer løpende idet de tenker: ‘Her vil vi ete, her vil vi ete!' Det er akkurat som brahmaner som lukter en ofring og kommer løpende idet de tenker: ‘Her vil vi ete, her vil vi ete'. På samme måte er det med de dyrene som eter møkk, munker. De lukter møkk på langt hold og kommer løpende idet de tenker: ‘Her vil vi ete, her vil vi ete!' Og hvilke dyr er det som eter møkk? Det er haner, svin, hunder og sjakaler og andre dyr som eter møkk. En tosk som her har gledet seg over mange forskjellige smaksnyanser, men som har begått onde handlinger, blir født blant de dyrene som eter møkk etter at han er død, etter at kroppen har gått i oppløsning.
Noen levende vesener er dyr som blir født i mørket, lever i mørket og dør i mørket. Hvilke dyr er det som blir født i mørket, lever i mørket og dør i mørket, munker? Det er insekter, meitemarker og andre marker og andre dyr dyr som blir født i mørket, lever i mørket og dør i mørket. En tosk som her har gledet seg over mange forskjellige smaksnyanser, men som har begått onde handlinger, blir født blant de dyrene som blir født i mørket, lever i mørket og dør i mørket, etter at han er død, etter at kroppen har gått i oppløsning.
Noen levende vesener er dyr som blir født i vann, lever i vann og dør i vann. Hvilke dyr er det som blir født i vann, lever i vann og dør i vann, munker? Det er fisker, skilpadder og krokodiller og andre dyr som blir født i vann, lever i vann og dør i vann. En tosk som her har gledet seg over mange forskjellige smaksnyanser, men som har begått onde handlinger, blir født blant de dyrene som blir født i vann, lever i vann og dør i vann, etter at han er død, etter at kroppen har gått i oppløsning.
Noen levende vesener er dyr som blir født i urenheter, lever i urenheter og dør i urenheter. Hvilke dyr er det som blir født i urenheter, lever i urenheter og dør i urenheter, munker? Det er vesener som blir født i råtten fisk, lever i råtten fisk og dør i råtten fisk, vesener som blir født i åtsler, lever i åtsler og dør i åtsler, vesener som blir født i bedervet mat, lever i bedervet mat og dør i bedervet mat, vesener som blir født i en kloakkpøl, lever i en kloakkpøl og dør i en kloakkpøl. En tosk som her har gledet seg over mange forskjellige smaksnyanser, men som har begått onde handlinger, blir født blant de dyrene som blir født i urenheter, lever i urenheter og dør i urenheter, etter at han er død, etter at kroppen har gått i oppløsning.
Jeg kunne si mye om det å bli født som dyr, munker, men det er ikke lett å beskrive de lidelsene det medfører.
Tenk dere at en mann kastet et åk med bare ett hull i ut i havet. Østavinden ville blåse det vestover, vestavinden ville blåse det østover, nordavinden ville blåse det sørover og sønnavinden ville blåse det nordover.
I havet lever det en blind skilpadde. En gang hvert hundrede år stikker den hodet opp av vannet. Hva tror dere, munker – ville den blinde skilpadden kunne komme til å stikke hodet gjennom hullet i åket når den dukker opp over vannet?"
"Hvis den skulle slumpe til å gjøre det, ville det skje meget sjelden, Mester."
"Det er mye større sjanser for at den blinde skilpadden skal komme til å stikke hodet opp gjennom hullet i åket enn det for å bli født som menneske hvis man først har falt ned på et av de lavere planene, munker. Og hvorfor? Det er ingen som praktiserer en høyverdig levemåte der, det er ingen som oppfører seg bra mot hverandre, det er ingen som utfører sunne handlinger og det er ingen som samler seg opp gode fortjenester. Der spiser man hverandre, munker, og det er de svakeste som blir spist.
Hvis tosken etter lang tid blir født som menneske, blir han født i usle kår, i en familie av uberørbare, en familie av jegere, en familie av bambusarbeidere, en familie av vognmakere eller en familie av søppeltømmere, munker. Han blir født i en familie som er fattig og har lite mat og drikke, i en familie som har vanskelig for å skaffe seg mat og tak over hodet. Han kommer til å ha en gusten hudfarge og er ikke noe for øyet, han blir uanselig og deformert, blind, forkrøplet, pukkelrygget eller lam, og han klarer verken å få mat eller drikke, klær, kjøretøy, kranser, parfyme, seng, bolig eller lys. Han begår ugjerninger, sier vonde ord og tenker vonde tanker, og som en følge av dette havner han i lidelse og smerte i helvete etter døden, når kroppen går i oppløsning.
Tenk dere en spiller som setter alt over styr på sitt første kast og spiller bort sønn, hustru og alt han eier, og som i tillegg selv blir kastet i fengsel, munker. Men dette blir likevel bare småtterier sammenlignet med den tosken som begår ugjerninger, sier vonde ord og tenker vonde tanker, for som en følge av dette havner han i lidelse og smerte i helvete etter døden, når kroppen går i oppløsning. Og dette er alt vi trenger å si om tosker, munker.
Det er tre ting som kjennetegner en vismann, munker. Hvilke tre? En vismann tenker kloke tanker, uttaler veloverveide ord og gjør gode gjerninger. Hvis en vismann ikke hadde tenkt kloke tanker, uttalt veloverveide ord og gjort gode gjerninger, hvordan skulle da andre vismenn ha forstått at han var en vismann? Men ettersom han tenker kloke tanker, uttaler veloverveide ord og gjør gode gjerninger, kan andre vismenn forstå at han er en vismann.
Den som er vis, opplever tre lykke og glede her og nå på tre måter, munker. Hvis en vismann sitter i en forsamling, ved veien eller på et gatehjørne, kan det hende folk der snakker om slike ting som er gode. Hvis vismannen da er en som avstår fra å drepe levende vesener, stjele, begå seksuelle overtredelser, føre urett tale eller beruse seg, så vil han tenke som så: ‘Disse menneskene snakker om slikt som jeg driver med. For det er nettopp slikt jeg gjør, og dette er noe folk vet!' Dette er den ene måten vismannen opplever lykke og glede på her og nå, munker.
Videre kan det hende at en vismann får se at kongens menn lar en tyv eller forbryter arrestere og dømmer ham til forskjellig slags straff. De pisker og slår ham med bambuskjepper og stokker. De hogger hånden eller foten av ham, eller de hogger både hånden og foten av ham. De kutter av ørene eller nesen av ham, eller de kutter både ørene og nesen av ham. Eller de utsetter ham for suppegrytetortur, skjelltortur, Rahus munn, ildkranstortur, flammehåndtortur, høyvridningstortur, barkkappetortur, antilopetortur og kjøttkroktortur. De skjærer mange små stykker ut av kroppen hans med skarpe kniver, senker ham ned i lut, stikker et spidd gjennom hodet på ham, knuser knoklene hans med klubber, heller kokende olje over ham, lar hundene spise ham, spidder ham levende på en stake og hogger hodet av ham med et sverd. Da tenker den vise: ‘Jeg har ikke begått slike handlinger som den mannen ble arrestert for, så jeg kommer ikke til å bli straffet slik!' Dette er den andre måten vismannen opplever lykke og glede på her og nå, munker.
Videre vil vismannens gode gjerninger, gode ord og gode tanker hvile over sinnet hans og uansett om han sitter eller ligger. Det er akkurat som når skyggen av et stort fjell hviler over jorden den. Slik vil også vismannens gode gjerninger, gode ord og gode tanker hvile over sinnet hans uansett om han sitter eller ligger. Da tenker han som så: ‘Jeg har ikke handlet ille, jeg har ikke vært grusom og jeg har ikke vært voldelig. Jeg har en tilflukt. Og siden jeg ikke har handlet ille, ikke har vært grusom og ikke har vært voldelig, og siden jeg har en tilflukt, så har jeg et sted å søke tilflukt etter døden.' Han verken sørger, jamrer eller gremmer seg, og han slår seg ikke på brystet i fortvilelse. Dette er den tredje måten vismannen opplever lykke og glede på her og nå, munker.
En vismann som har tenkt kloke tanker, uttalt veloverveide ord og gjort gode gjerninger, blir gjenfødt i lykkelige kår i himmelen etter døden, når kroppen går i oppløsning. Om man skal si at noe er ekstremt behagelig, ekstremt trivelig og ekstremt tiltalende, så kan dette med rette sies om himmelen. Den er ekstremt behagelig, ekstremt trivelig og ekstremt tiltalende, så det er vanskelig å beskrive det med noen lignelse."
En munk sa:
"Kan du likevel mulig gi en lignelse, Mester?"
"Det kan jeg, munk," sa Mesteren. "Tenk deg en konge som har sju verdifulle skatter og fire vidunderlige egenskaper, og tenk deg den lykke og glede de gir ham.
Hvilke sju?
En helligdag den femtende i måneden dar den salvede kongen har vasket hodet og gått opp på palassets takterrasse for å helligholde dagen, viste det himmelske hjulet seg for ham med nav, felg og tusen eiker, helt og fullkomment på alle vis.
Da kongen så dette, tenkte han: ‘Jeg har hørt at når det himmelske hjulet viser seg i all sin glans for en konge som feirer helligdagen, vil han bli keiser. Så nå er jeg altså keiser!'
Kongen reiste seg, ordnet kappen over skulderen og grep et beger med venstre hånd. Så stenket han vann over hjulet og sa:
‘Rull, du hjul! Vinn seier, du hjul!'
Da rullet det verdifulle hjulet mot øst, munker, og kongen fulgte det med hele hæren sin. Der hjulet stanset, slo kongen leir med hæren sin.
Alle de rivaliserende fyrstene i øst gikk ham i møte og sa:
‘Kom, store konge, velkommen skal du være! Alt her er ditt, så gi oss veiledninger, store konge!'
Da sa kongen til dem:
‘Dere bør ikke drepe noe levende vesen, ikke stjele, ikke begå sanselige misgjerninger, ikke føre urett tale og ikke innta rusmidler, men nyte som det sømmer seg.'
Og alle fyrstene i øst underkastet seg kongen.
Da det verdifulle hjulet hadde rullet helt ut i havet i øst, snudde det opp på land igjen og rullet sørover ... ut i havet i sør, snudde det mot vest ... ut i havet i vest, snudde det mot nord, munker, og kongen fulgte det med hele hæren sin. Der hjulet stanset, slo kongen leir med hæren sin.
Alle de rivaliserende fyrstene i nord gikk ham i møte og sa:
‘Kom, store konge, velkommen skal du være! Alt her er ditt, så gi oss veiledninger, store konge!'
Da sa kongen til dem:
‘Dere bør ikke drepe noe levende vesen, ikke stjele, ikke begå sanselige misgjerninger, ikke føre urett tale og ikke innta rusmidler, men nyte som det sømmer seg.'
Og alle fyrstene i nord underkastet seg kongen.
Etter at det verdifulle hjulet hadde underlagt seg hele den havomkransede jord, rullet det tilbake til hovedstaden Kusavati. Der stoppet det foran porten til kongens palass, der han satt og ordnet med sine regjeringssaker, slik at det ble til pryd for palasset. Slik var det verdifulle hjulet til kongen, munker.
Deretter kom den verdifulle elefanten til syne for kongen, munker. Den var hvit over det hele og hadde sjufoldig styrke. Den hadde magiske krefter så den kunne fly gjennom luften, og denne kongen over alle elefanter het Fullmåne. Da kongen fikk se den, ble han glad, og tenkte:
‘Så fint det ville være om denne elefanten var tam nok til å ri på!'
Og den verdifulle elefanten viste seg å være like tam som om den skulle ha vært trent og dressert i lang tid. Da kongen skulle prøve den ut, satte han seg opp på den tidlig om morgenen og red rundt hele den havomkransede jord og var hjemme i Kusavati igjen tidsnok til frokost. Slik var den verdifulle elefanten til kongen, munker.
Deretter kom den verdifulle hesten til syne for kongen, munker. Den var hvit over det hele og kullsort man og hode som en kråke. Den hadde magiske krefter så den kunne fly gjennom luften, og denne kongen over alle hester het Tordensky. Da kongen fikk se den, ble han glad, og tenkte:
‘Så fint det ville være om denne hesten var tam nok til å ri på!'
Og den verdifulle hesten viste seg å være like tam som om den skulle ha vært veldressert fullblodshest. Da kongen skulle prøve den ut, satte han seg opp på den tidlig om morgenen og red rundt hele den havomkransede jorden og var hjemme i Kusavati igjen tidsnok til frokost. Slik var den verdifulle hesten til kongen, munker.
Deretter kom den verdifulle juvelen til syne for kongen, munker. Det var en ren og fullkommen smaragd med åtte fasetter, feilfritt slipt, gjennomsiktig, klar og fullkommen på alle vis. Denne verdifulle juvelen lyste opp alt som fantes i en mils omkrets.
Da kongen skulle prøve den ut, mønstret han hele hæren og løftet juvelen opp i toppen av merkestangen sin. Da kunne de marsjere ut selv om det var midt på natten. Folk i landsbyene i nærheten trodde det lysnet av dag og tok fatt på arbeidet sitt. Slik var den verdifulle juvelen til kongen, munker.
Deretter kom den verdifulle kvinnen til syne for kongen, munker. Hun var vakker, skjønn og tiltalende, og hudfargen hennes var som den mest delikate lotusblomst. Hun var verken for høy eller for liten, verken for tykk eller for tynn, verken for mørk eller for lys. I sin himmelske skjønnhet overstrålte hun alle andre mennesker. Berøringen hennes var lett og myk som den fineste bomull. I varmt vær var berøringen hennes kjølig, og i kaldt vær var berøringen hennes varm. Kroppen hennes duftet som sandeltre og munnen duftet som lotus.
Denne verdifulle kvinnen sto opp før kongen og la seg senere enn ham. Hun var alltid tjenestevillig, og hun var høflig og vennlig i sin tale. Hun var aldri utro mot kongen, ikke engang i tankene, og langt mindre med kroppen. Slik var den verdifulle kvinnen til kongen, munker.
Deretter kom den verdifulle skattmesteren til syne for kongen, munker. Han var født med et skarpt blikk for skjulte skatter, både herreløse og slike som hadde en eier. Han gikk fram for kongen og sa:
‘Ta det bare med ro, herre konge. Jeg skal ta meg av finansene dine på profesjonelt vis.'
Da kongen ville prøve ham ut, tok han ham med seg ut i en båt og rodde midt ut på floden Ganges. Så sa han:
‘Jeg trenger gull av prima kvalitet, skattmester!'
‘Da kan du bare styre båten inn mot en av elvebreddene, herre konge.'
‘Jeg vil ha gullet nå, skattmester.'
Da stakk skattmesteren begge hendene ned i vannet og løftet opp en krukke fylt av gull til randen. Denne ga han til kongen og sa:
‘Er dette nok, herre konge?'
‘Det er nok,' svarte kongen. ‘Du har gjort godt arbeid, skattmester!'
Slik var den verdifulle skattmesteren til kongen, munker.
Deretter kom den verdifulle rådgiveren til syne for kongen, munker. Han var klok, forstandig og vis, og han visste å gi kongen gode råd slik at kongen gjorde det som burde gjøres og lot være å gjøre det som ikke burde gjøres. Han gikk fram for kongen og sa:
‘Ta det bare med ro, herre konge. Jeg skal veilede deg.'
Slik var den verdifulle rådgiveren til kongen, munker. Dette var de sju verdifulle skattene hans.
Videre hadde kongen fire vidunderlige egenskaper, munker.
Hvilke fire?
Kongen var pen, kjekk og tiltalende å se på, og hudfargen hans var som den mest delikate lotusblomst, så han overgikk alle andre mennesker. Dette var den første av de vidunderlige egenskapene hans.
Dessuten levde kongen til han ble svært gammel, munker. Han levde mye lengre enn andre mennesker. Dette var den andre av de vidunderlige egenskapene hans.
Kongen hadde også god helse og var lite plaget av sykdom. Han hadde god fordøyelse og stoffskiftet var verken overopphetet eller for kjølig. I dette overgikk han alle andre mennesker. Dette var den tredje av de vidunderlige egenskapene hans.
Dessuten var kongen elsket og populær, munker. Både brahmaner og borgere elsket ham slik barn elsker sin far. Han elsket også folket sitt som en far elsker sine barn. Når kongen dro ut til parken i følge med hæren sin, strømmet brahmanene og borgerne til langs veien og ropte:
‘Kjør langsomt, herre konge, så vi kan få gleden av å se deg lenge.'
Kongen sa til vognstyreren sin:
‘Kjør langsomt, så jeg kan få gleden av å se brahmanene og borgerne lenge.'
Dette var den fjerde av de vidunderlige egenskapene hans, og slik var altså de fire vidunderlige egenskapene kongen hadde, munker.
Hva mener dere om dette, munker? Vil de sju verdifulle skattene og de fire vidunderlige egenskapene til denne kongen gi ham lykke og glede?"
"Han ville føle ekstrem lykke og glede om han bare hadde en av disse skattene eller egenskapene, Mester, for ikke da å snakke om sju verdifulle skatter og fire vidunderlige egenskaper!"
Så tok Mesteren en stein som ikke var større enn neven hans og spurte munkene:
"Hva mener dere, munker? Hvilken er størst av denne steinen og Himalaya-fjellene?"
"Den steinen du holder i hånden er da ikke så stor, Mester. Den kan overhodet ikke sammenlignes med Himalaya!"
"Nettopp, munker. På samme måte kan den lykken og gleden kongen opplever fordi han har de sju verdifulle skattene og de fire vidunderlige egenskapene , overhodet ikke sammenlignes med lykken og gleden i himmelen. De er ikke som en liten brøkdel av den, engang.
Hvis vismannen etter lang tid blir født som menneske, blir han født i gode kår, i en adelsfamilie, en brahmanfamilie eller en rik borgerfamilie, i en velstående og rik familie med store eiendommer, med mye gull og sølv, med stor rikdom og mye penger og korn. Han kommer til å bli kjekk og pen å se på, med klar og fin hudfarge, og han kommer til å være vel forsynt med mat og drikke, klær, kjøretøy, kranser, parfyme, seng, bolig og lys. Han gjør gode gjerninger, uttaler veloverveide ord og tenker kloke tanker, og som en følge av dette havner han i himmelen, i lykke og glede, etter døden, når kroppen går i oppløsning.
Tenk dere en spiller som vinner den store gevinsten på sitt første kast. Men dette blir likevel bare småtterier sammenlignet med en vismann som gjør gode gjerninger, uttaler veloverveide ord og tenker kloke tanker, for som en følge av dette havner han i himmelen, i lykke og glede, etter døden, når kroppen går i oppløsning. Og dette er alt vi trenger å si om vismenn, munker."
Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord.