Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
130. Devadutasutta - Dødens sendebud
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. Der henvendte han seg til munkene og sa:
"Munker."
"Ja, Mester," svarte de.
Mesteren sa:
"Tenk dere to hus med dører, munker. Midt mellom dem står en mann med godt syn. Da kan han se folk gå inn og ut av husene, og han kan se folk spasere fram og tilbake og gå fra det ene huset til det andre. Slik ser jeg med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Jeg ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander i himmelen. Disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt som mennesker. Men disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt som spøkelser. Disse andre vesenene oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt som dyr. Disse andre vesenene oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i smerte og lidelse i helvete.'
Etter at han er død, kommer han til helvete, der han opplever pine og smerter. Helvetes voktere griper ham i begge armene og sleper ham fram for kong Yama, dødens fyrste, og sier:
‘Her er en mann som ikke brydde seg om sin mor og sin far og som ikke hadde respekt for asketer og brahmaner. Ikke tok han hensyn til slektens eldste, heller. Hvilken straff skal han få, herre?'
Dødens fyrste forhører ham om det første sendebudet, og sier:
‘Men så du ikke det første sendebudet som jeg sendte ut blant menneskene da, mann?'
‘Nei, jeg så ham ikke, herre!'
‘Har du da aldri sett en svak og nyfødt baby som ligger på ryggen og sover midt i sine egne ekskrementer?'
‘Jo, det har jeg sett, herre.'
‘Men du er jo en voksen og forstandig mann. Tenkte du da aldri at jeg er også underlagt fødsel, det er ingen vei utenom, så la meg gjøre gode gjerninger, si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?'
‘Nei, jeg tenkte meg ikke om, herre!'
‘Så du var for tankeløs til gode gjerninger, gode ord og gode tanker? Nåvel, du skal få som fortjent for tankeløsheten din. Disse dumhetene dine kan du ikke gi noen andre ansvaret for, verken mor eller far, bror eller søster, slekt eller venner, guder, prester eller filosofer har skylden. Ansvaret er ditt eget, og du høster som du har sådd!'
Etter at dødens fyrste har forhørt ham om det første sendebudet, forhører han ham om det andre sendebudet, og sier:
‘Men så du ikke det andre sendebudet som jeg sendte ut blant menneskene da, mann?'
‘Nei, jeg så ham ikke, herre!'
‘Har du da aldri sett en mann eller kvinne som var åtti, nitti eller hundre år gammel, som stavret seg skjelvende bortover med krum rygg, rynkete og uten tenner, svak og kraftløs, gråhåret eller skallete?'
‘Jo, det har jeg sett, herre.'
‘Men du er jo en voksen og forstandig mann. Tenkte du da aldri at jeg kommer også til å bli gammel, det er ingen vei utenom, så la meg gjøre gode gjerninger, si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?'
‘Nei, jeg tenkte meg ikke om, herre!'
‘Så du var for tankeløs til gode gjerninger, gode ord og gode tanker? Nåvel, du skal få som fortjent for tankeløsheten din. Disse dumhetene dine kan du ikke gi noen andre ansvaret for, verken mor eller far, bror eller søster, slekt eller venner, guder, prester eller filosofer har skylden. Ansvaret er ditt eget, og du høster som du har sådd!'
Etter at dødens fyrste har forhørt ham om det andre sendebudet, forhører han ham om det tredje sendebudet, og sier:
‘Men så du ikke det tredje sendebudet som jeg sendte ut blant menneskene da, mann?'
‘Nei, jeg så ham ikke, herre!'
‘Har du da aldri sett en mann eller kvinne som var alvorlig syk og hadde store smerter, som lå i sin egen urin og avføring og som måtte ha hjelp for å komme opp og hjelp for å legge seg?'
‘Jo, det har jeg sett, herre.'
‘Men du er jo en voksen og forstandig mann. Tenkte du da aldri at jeg kommer også til å bli syk, det er ingen vei utenom, så la meg gjøre gode gjerninger, si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?'
‘Nei, jeg tenkte meg ikke om, herre!'
‘Så du var for tankeløs til gode gjerninger, gode ord og gode tanker? Nåvel, du skal få som fortjent for tankeløsheten din. Disse dumhetene dine kan du ikke gi noen andre ansvaret for, verken mor eller far, bror eller søster, slekt eller venner, guder, prester eller filosofer har skylden. Ansvaret er ditt eget, og du høster som du har sådd!'
Etter at dødens fyrste har forhørt ham om det tredje sendebudet, forhører han ham om det fjerde sendebudet, og sier:
‘Men så du ikke det fjerde sendebudet som jeg sendte ut blant menneskene da, mann?'
‘Nei, jeg så ham ikke, herre!'
‘Har du da aldri sett at kongens menn lar en tyv eller forbryter arrestere og dømmer ham til forskjellig slags straff? De pisker og slår ham med bambuskjepper og stokker. De hogger hånden eller foten av ham, eller de hogger både hånden og foten av ham. De kutter av ørene eller nesen av ham, eller de kutter både ørene og nesen av ham. Eller de utsetter ham for suppegrytetortur, skjelltortur, Rahus munn, ildkranstortur, flammehåndtortur, høyvridningstortur, barkkappetortur, antilopetortur og kjøttkroktortur. De skjærer mange små stykker ut av kroppen hans med skarpe kniver, senker ham ned i lut, stikker et spidd gjennom hodet på ham, knuser knoklene hans med klubber, heller kokende olje over ham, lar hundene spise ham, spidder ham levende på en stake og hogger hodet av ham med et sverd.'
‘Jo, det har jeg sett, herre.'
‘Men du er jo en voksen og forstandig mann. Tenkte du da aldri at jeg kommer også til å bli syk, det er ingen vei utenom, så la meg gjøre gode gjerninger, si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?'
‘Nei, jeg tenkte meg ikke om, herre!'
‘Så du var for tankeløs til gode gjerninger, gode ord og gode tanker? Nåvel, du skal få som fortjent for tankeløsheten din. Disse dumhetene dine kan du ikke gi noen andre ansvaret for, verken mor eller far, bror eller søster, slekt eller venner, guder, prester eller filosofer har skylden. Ansvaret er ditt eget, og du høster som du har sådd!'
Etter at dødens fyrste har forhørt ham om det fjerde sendebudet, forhører han ham om det femte sendebudet, og sier:
‘Men så du ikke det femte sendebudet som jeg sendte ut blant menneskene da, mann?'
‘Nei, jeg så ham ikke, herre!'
‘Har du da aldri sett en mann eller kvinne som var død, som hadde vært død i flere dager og som var blitt et blåsvart lik med oppsvulmede lemmer som allerede var kommet langt i forråtnelse?'
‘Jo, det har jeg sett, herre.'
‘Men du er jo en voksen og forstandig mann. Tenkte du da aldri at jeg kommer også til å dø, det er ingen vei utenom, så la meg gjøre gode gjerninger, si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?'
‘Nei, jeg tenkte meg ikke om, herre!'
‘Så du var for tankeløs til gode gjerninger, gode ord og gode tanker? Nåvel, du skal få som fortjent for tankeløsheten din. Disse dumhetene dine kan du ikke gi noen andre ansvaret for, verken mor eller far, bror eller søster, slekt eller venner, guder, prester eller filosofer har skylden. Ansvaret er ditt eget, og du høster som du har sådd!'
Etter at dødens fyrste hadde forhørt mannen om disse fem budbringerne, ble han taus og overlot ham til helvetes voktere. De drev jernspidd gjennom hender, føtter og mage på ham så han led de frykteligste smerter. Men han døde ikke før han hadde sonet sine onde handlinger.
Deretter kuttet helvetes voktere ham opp med skarpe økser, så han led de frykteligste smerter, men han døde ikke. De hengte ham opp med hodet ned og skar ham opp med skarpe kniver, men han døde ikke. De spente ham for en vogn og lot ham slepe den fram og tilbake over glødende og brennende marker. De jaget ham opp og ned på et berg av glødende kull. De kastet ham med hodet ned i en glødende og brennende bronsekjele. Der ble han kokt i fosskokende vann som kastet ham opp og ned, fram og tilbake i kjelen. Han led de frykteligste smerter, men døde ikke før han hadde sonet sine onde handlinger. Da tok helvetes voktere og kastet ham ned i stor-helvete. Og stor-helvete, munker, har
fire hjørner og fire porter,
delt inn i like store deler,
omgitt av en jernmur,
dekt av et jerntak.
Golvet er av glødende jern,
og hundre mil i omkrets.
Når ilden flammer opp langs østveggen i stor-helvete, slår den tilbake helt til vestveggen, og når den flammer opp langs vestveggen, slår den tilbake helt til østveggen. Når ilden flammer opp langs nordveggen i stor-helvete, slår den tilbake helt til sørveggen, og når den flammer opp langs sørveggen, slår den tilbake helt til nordveggen. Når ilden flammer opp langs golvet, slår den opp i taket, og når den flammer opp i taket, slår den ned i golvet. Han som er kastet ned der, lider de frykteligste smerter. Men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger.
En sjelden gang skjer det at østporten til stor-helvete blir åpnet. Da løper han dit alt han kan. Mens han løper, blir huden svidd, kjøtt og sener brenner, og det damper av knoklene. Men like før han kommer fram, blir porten stengt igjen. Da lider han de frykteligste smerter. Men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger.
En sjelden gang skjer det at vestporten til stor-helvete blir åpnet. Da løper han dit alt han kan. Mens han løper, blir huden svidd, kjøtt og sener brenner, og det damper av knoklene. Men like før han kommer fram, blir porten stengt igjen. Da lider han de frykteligste smerter. Men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger.
En sjelden gang skjer det at nordporten til stor-helvete blir åpnet. Da løper han dit alt han kan. Mens han løper, blir huden svidd, kjøtt og sener brenner, og det damper av knoklene. Men like før han kommer fram, blir porten stengt igjen. Da lider han de frykteligste smerter. Men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger.
En sjelden gang skjer det at nordporten til stor-helvete blir åpnet. Da løper han dit alt han kan. Mens han løper, blir huden svidd, kjøtt og sener brenner, og det damper av knoklene. Men like før han kommer fram, blir porten stengt igjen. Da lider han de frykteligste smerter. Men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger.
En sjelden gang skjer det at sørporten til stor-helvete blir åpnet. Da løper han dit alt han kan. Mens han løper, blir huden svidd, kjøtt og sener brenner, og det damper av knoklene. Men like før han kommer fram, blir porten stengt igjen. Da lider han de frykteligste smerter. Men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger.
Så, etter lang tid kan det hende at østporten blir åpnet igjen. Da løper han dit alt han kan. Mens han løper, blir huden svidd, kjøtt og sener brenner, og det damper av knoklene. Og denne gangen rekker han å komme ut av porten.
Men ved siden av stor-helvete ligger det store møkkahelvete, munker, og nå faller han ned i det. Der i møkkahelvete finnes det vesener med munn som nåler, og de skjærer huden av ham. Etter at de har skåret huden av ham, skjærer de kjøttet av ham. Etter at de har skåret kjøttet av ham, skjærer de senene av ham. Etter at de har skåret senene av ham, skjærer de opp knoklene hans og eter beinmargen. Da lider han de frykteligste smerter. Men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger.
Ved siden av møkkahelvete ligger det store helvete med glødende kull, munker, og nå faller han ned i det. Da lider han de frykteligste smerter. Men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger.
Ved siden av det store helvete med glødende kull ligger det store tornehelvete, munker. Der er det en skog som brer seg over en mil, og trærne har glødende og brennende torner på over seksten fingerbredders lengde. Der tvinger de ham til å klatre opp og ned. Da lider han de frykteligste smerter. Men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger.
Ved siden av det store tornehelvete ligger den store sverdskogen, munker, og dit inn må han. Der vokser det trær med blader som sverd, og når disse vaier i vinden, skjærer de av ham en hånd, en fot, både hender og føtter, et øre, nesen, eller både ører og nese. Da lider han de frykteligste smerter. Men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger.
Ved siden av sverdskogen renner den store syreelven, munker, og han faller ut i den. Han blir ført med strømmen, han blir ført mot strømmen og han blir ført både med og mot strømmen. Da lider han de frykteligste smerter. Men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger.
Vokterne i helvete drar ham opp på land med en fiskekrok og spør ham:
‘Nå, min gode mann, hva vil du ha?'
‘Jeg er sulten, mine herrer,' svarer han.
Da åpner helvetes voktere munnen hans med en rødglødende og ildsprutende jernkrok og tvinger en rødglødende og ildsprutende metallkule ned i halsen på ham. Den brenner leppene hans, munnen hans, spiserøret og magen hans og kommer ut igjen nedentil mens den drar med seg magesekken og tarmene. Da lider han de frykteligste smerter. Men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger.
Så spør helvetes voktere:
‘Nå, min gode mann, hva vil du ha?'
‘Jeg er tørst, mine herrer,' svarer han. Da åpner helvetes voktere munnen hans med en rødglødende og ildsprutende jernkrok og heller smeltet og rødglødende metall ned i halsen på ham. Det brenner leppene hans, munnen hans, spiserøret og magen hans og kommer ut igjen nedentil mens det drar med seg magesekken og tarmene. Da lider han de frykteligste smerter. Men han dør ikke før han har sonet sine onde handlinger. Etterpå kaster de ham ned i stor-helvete igjen.
Det var en gang da kong Yama tenkte følgende, munker:
‘De som har begått onde og usunne handlinger i verden, blir utsatt for alle disse straffemetodene. Tenk om jeg kunne bli født som menneske mens en arahant, en som har oppnådd fullkommen oppvåkning og som har kommet fram til sannheten, står fram i verden! Da ville jeg gå og lytte til hans undervisning, og jeg håper at jeg da ville forstå den læren han legger fram!'
Dette har jeg ikke hørt fra noen annen filosof eller brahman, munker. Jeg forteller dere bare det jeg selv har funnet ut, selv har sett og selv har forstått."
Slik talte Mesteren. Deretter uttalte han dette verset:
De som ikke reagerer på dødens budbringere,
må sørge i lange tider i de lavere sfærer.
Men de gode menneskene som tar på alvor
budskapet fra dødens budbringere,
som ser farene ved involveringer
som fører til tilblivelse og undergang,
når lykkelig fram til trygghet og fred
og oppnår nibbana her og nå.
De legger alle farer og all frykt bak seg
og frir seg fra alle lidelser.