Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

133. Mahaccanabhaddekarattasutta - Kaccana den stores samtale om én natt med dyp innsikt


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 131-142


Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Rajagaha, bodde han i Tapoda-parken. Tidlig en morgen sto munken Samiddhi opp og gikk til Tapoda for å bade. Etter at han hadde badet, sto han med en kappe på seg og tørket seg. Da kom en guddom og lyste opp hele Tapoda-parken. Han gikk bort til Samiddhi og sa:

"Husker du sammendraget og analysen av én natt med dyp innsikt, munk?"

"Nei, det gjør jeg ikke. Husker du det?"

"Nei, jeg husker det heller ikke. Men husker du selve versene?"

"Nei, jeg husker ikke selve versene heller. Husker du dem?"

"Nei, jeg husker heller ikke versene, munk. Men du bør lære deg sammendraget og analysen av én natt med dyp innsikt, bli godt kjent med dem og huske dem. For sammendraget og analysen av én natt med dyp innsikt peker på målet og er av grunnleggende betydning for den som vil leve et høyverdig liv."

Da guddommen hadde sagt dette, forsvant den.

Da det lysnet av dag, gikk Samiddhi bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så fortalte han om guddommens besøk og hva han hadde sagt.

"Derfor hadde det vært bra om du kunne lære meg sammendraget og analysen av én natt med dyp innsikt, Mester," avsluttet han.

"Så hør godt etter og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte Samiddhi.

Mesteren sa:

"Jag ikke etter det svunne.
Hig ikke etter det uoppnådde.
Det som er forbi, er forbi.
Og aldri kan du gripe
det som ennå ikke er kommet.
Betrakt heller det som skjer
fra øyeblikk til øyeblikk.
Da har du et grunnlag
som ikke kan rokkes.

Begynn nå i dag!
Hvem vet om vi lever i morgen?
Du kan ikke forhandle
med dødens budbringer.
Den som lever slik
iherdig både natt og dag,
ham vil det gå vel,
og han skal kalles
en vismann som har funnet fred."

Deretter reiste han seg fra plassen sin og gikk inn i huset. Litt etter at Mesteren hadde gått, sa munkene til hverandre:

"Mesteren ga oss et sammendrag, men gikk før han fikk gitt oss noen detaljert analyse av versene. Hvem kan gi oss en slik analyse, tro?"

Men så sa de:

"Kaccana den store blir rost både av Mesteren og av kloke medmunker. Han kan sikkert gi oss en slik analyse. La oss gå og spørre Kaccana den store om dette."

Dermed gikk til Kaccana den store, hilste høflig på ham og pratet litt med ham. Så satte de seg og sa:

"Mesteren har gitt oss et sammendrag, men reiste seg og gikk inn i huset før han fikk gitt oss noen detaljert analyse," og de gjentok de versene Mesteren hadde sagt.

"Men så kom vi til å tenke på at kanskje du kan gi oss en analyse av versene. Kan du forklare dem for oss?"

"Det er som om en mann skulle gå ut i skogen for å finne kjerneved, mine venner. Der får han øye på et stort, rett og kjempehøyt banantre. Men han overser kjerneveden og han overser roten og tror han skal finne kjerneved i kvistene og bladene. Slik er det også med dere. Dere var så heldige å sitte ansikt til ansikt med læremesteren, men likevel spurte dere ikke ham. I stedet mener dere at dere kan komme til meg og spørre. Men det er Mesteren som vet det som er å vite og ser det som er å se. Han som har kommet fram til sannheten kan se, han har kunnskap, han kjenner læren og er som en Brahma. Han er den som kan gi forklaringer og utredninger, som kan utdype innholdet og vise veien til det udødelige, det er han som er lærens herre. Dere skulle ha benyttet anledningen til å spørre Mesteren selv om dette, og det er hans forklaringer dere bør legge dere på hjertet."

"Ja, du har rett i alt dette, Kaccana. Vi skulle ha benyttet anledningen til å spørre Mesteren selv. Men du blir rost både av Mesteren og av kloke medmunker, Kaccana. Du kan sikkert gi oss en detaljert analyse av versene. Så om det ikke er for mye bry for deg, ville vi sette pris på å få dem forklart."

"Så hør godt etter og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel," svarte munkene.

Kaccana den store sa:

"Mesteren ga dere altså et sammendrag, men reiste seg og gikk inn i huset uten å forklare detaljene i disse versene: Jag ikke etter det svunne.

Hig ikke etter det uoppnådde.
Det som er forbi, er forbi.
Og aldri kan du gripe
det som ennå ikke er kommet.
Betrakt heller det som skjer
fra øyeblikk til øyeblikk.
Da har du et grunnlag
som ikke kan rokkes.

Begynn nå i dag!
Hvem vet om vi lever i morgen?
Du kan ikke forhandle
med dødens budbringer.
Den som lever slik
iherdig både natt og dag,
ham vil det gå vel,
og han skal kalles
en vismann som har funnet fred.

Jeg forstår meningen med disse versene slik, mine venner:

Hvordan jager man etter det svunne? Man tenker på hva man kunne se og former man kunne nyte før i tiden, og bevisstheten binder seg til lidenskapelig lengsel etter disse. På den måten jager man etter det svunne. Man tenker på hva man kunne høre og lyder man kunne nyte, hva man kunne lukte og dufter man kunne nyte, hva man kunne smake og smaker man kunne nyte før i tiden, og bevisstheten binder seg til lidenskapelig lengsel etter disse. På den måten jager man etter det svunne. Man tenker på hvordan kroppen var og hvilke berøringer man kunne nyte før i tiden, og man tenker på hvilket intellekt man hadde og hvilke ideer man kunne glede seg over før i tiden, og bevisstheten binder seg til lidenskapelig lengsel etter disse. På den måten jager man etter det svunne.

Hvordan jager man ikke etter det svunne? Man bryr seg ikke om hva man kunne se og former man kunne nyte før i tiden, og bevisstheten binder seg ikke til lidenskapelig lengsel etter disse. På den måten jager man ikke etter det svunne. Man bryr seg ikke om hva man kunne høre og lyder man kunne nyte, hva man kunne lukte og dufter man kunne nyte, hva man kunne smake og smaker man kunne nyte før i tiden, og bevisstheten binder seg ikke til lidenskapelig lengsel etter disse. På den måten jager man ikke etter det svunne. Man bryr seg ikke om hvordan kroppen var og hvilke berøringer man kunne nyte før i tiden, og man bryr seg ikke om hvilket intellekt man hadde og hvilke ideer man kunne glede seg over før i tiden, og bevisstheten binder seg ikke til lidenskapelig lengsel etter disse. På den måten jager man ikke etter det svunne.

Hvordan higer man etter det uoppnådde? Man tenker på hva man skal komme til å se og former man skal komme til å nyte i framtiden, og bevisstheten binder seg til lidenskapelig lengsel etter disse. På den måten higer man etter det uoppnådde. Man tenker på hva man skal komme til å høre og lyder man kan nyte, hva man kan lukte og dufter man kan nyte, hva man kan smake og smaker man kan nyte i framtiden, og bevisstheten binder seg til lidenskapelig lengsel etter disse. På den måten higer man etter det uoppnådde. Man tenker på hva slags kropp man kan komme til å få og hvilke berøringer man kan komme til å nyte i framtiden, og man tenker på hvilket intellekt man kan komme til å få og hvilke ideer man kan komme til å glede seg over i framtiden, og bevisstheten binder seg til lidenskapelig lengsel etter disse. På den måten higer man etter det uoppnådde.

Hvordan higer man ikke etter det uoppnådde? Man bryr seg ikke om hva man skal komme til å se og former man skal komme til å nyte i framtiden, og bevisstheten binder seg til lidenskapelig lengsel etter disse. På den måten higer man ikke etter det uoppnådde. Man bryr seg ikke om hva man skal komme til å høre og lyder man kan nyte, hva man kan lukte og dufter man kan nyte, hva man kan smake og smaker man kan nyte i framtiden, og bevisstheten binder seg til lidenskapelig lengsel etter disse. På den måten higer man ikke etter det uoppnådde. Man bryr seg ikke om hva slags kropp man kan komme til å få og hvilke berøringer man kan komme til å nyte i framtiden, og man bryr seg ikke om hvilket intellekt man kan komme til å få og hvilke ideer man kan komme til å glede seg over i framtiden, og bevisstheten binder seg til lidenskapelig lengsel etter disse. På den måten higer man ikke etter det uoppnådde.

Hvordan mangler man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk, som ikke kan rokkes, munker? Hvis man binder seg lidenskapelig til det man ser og de former man opplever i øyeblikket, mangler man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk. Hvis man binder seg lidenskapelig til det man hører og de lyder man opplever, til det man lukter og de dufter man opplever, til det man smaker og de smaker man opplever i øyeblikket, mangler man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk. Hvis man binder seg lidenskapelig til kroppen og til de berøringer man opplever i øyeblikket, og hvis man binder seg lidenskapelig til sitt intellekt og til de ideer man har i øyeblikket, mangler man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk, som ikke kan rokkes.

Hvordan har man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk, som ikke kan rokkes, munker? Hvis man ikke binder seg lidenskapelig til det man ser og de former man opplever i øyeblikket, har man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk. Hvis man ikke binder seg lidenskapelig til det man hører og de lyder man opplever, til det man lukter og de dufter man opplever, til det man smaker og de smaker man opplever i øyeblikket, har man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk. Hvis man ikke binder seg lidenskapelig til kroppen og til de berøringer man opplever i øyeblikket, og hvis man ikke binder seg lidenskapelig til sitt intellekt og til de ideer man har i øyeblikket, har man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk, som ikke kan rokkes.

Dette er en detaljert analyse av det sammendraget Mesteren ga med disse versene, mine venner:

Jag ikke etter det svunne.
Hig ikke etter det uoppnådde.
Det som er forbi, er forbi.
Og aldri kan du gripe
det som ennå ikke er kommet.
Betrakt heller det som skjer
fra øyeblikk til øyeblikk.
Da har du et grunnlag
som ikke kan rokkes.

Begynn nå i dag!
Hvem vet om vi lever i morgen?
Du kan ikke forhandle
med dødens budbringer.
Den som lever slik
iherdig både natt og dag,
ham vil det gå vel,
og han skal kalles
en vismann som har funnet fred.

Dette er hvordan jeg forstår meningen med disse versene, mine venner. Men hvis dere vil, kan dere gå til Mesteren og spørre hva han mener i denne saken. Og den forklaringen Mesteren gir, bør dere huske."

Munkene takket Kaccana den store for forklaringen. Så reiste de seg og gikk bort til Mesteren. De hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så fortalte de om hele denne samtalen med Kaccana.

"Kaccana den store er en vismann, munker, Kaccana den store er en meget klok mann. Hvis dere hadde spurt meg om dette, ville jeg ha gitt nøyaktig samme svar. Så dette er meningen med versene, og den bør dere huske."

Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord.