Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
139. Aranavibhangasutta - Analysen av det usunne
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. Der henvendte han seg til munkene og sa:
"Munker."
"Ja, Mester," svarte de.
Mesteren sa:
"Jeg skal lære dere en sammenfatning og en analyse, munker. Hør godt etter og legg merke til det jeg sier!"
"Ja vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Ikke hengi dere til sansenytelser, som er mindreverdig, simpelt, vulgært, uedelt og unyttig. Og ikke hengi dere til selvplaging, som er smertefullt, uedelt og unyttig. Den som har kommet fram til sannheten, går ikke til noen av disse ytterlighetene, munker, men har oppdaget en middelvei. Den åpner øynene og gir erkjennelse, og den fører til ro, dyp kunnskap, full oppvåkning og nibbana. Dere bør kjenne ros og dere bør kjenne kritikk. Når dere kjenner ros og kritikk, bør dere undervise i læren uten å gi verken ros eller kritikk. Dere bør forstå dere på lykke, og når dere gjør det, kan dere finne indre lykke. Dere bør ikke røpe hemmeligheter, og dere bør ikke si ubehagelige ting direkte til noen. Dere bør snakke i rolig tempo og ikke snakke for fort. Dere bør ikke tviholde på lokale dialektord, og dere bør ikke avvike fra standardspråket. Dette er en sammenfatning av analysen av det uplettede.
Jeg sa: ‘Ikke hengi dere til sansenytelser, som er mindreverdig, simpelt, vulgært, uedelt og unyttig. Og ikke hengi dere til selvplaging, som er smertefullt, uedelt og unyttig.' Hva mente jeg med dette? De gledene sansenytelser kan gi, er mindreverdige, simple, vulgære, uedle og unyttige. Slike ting medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet. Dette er feil vei å gå. Men det å slippe taket i sansenytelser og de mindreverdige, simple, vulgære, uedle og unyttige gledene disse medfører, er noe som verken medfører lidelse, smerte, jammer eller elendighet. Det er den rette vei å gå.
Selvplaging er smertefullt, uedelt og unyttig. Slike ting medfører også lidelse, smerte, jammer og elendighet. Dette er feil vei å gå. Men det å slippe taket i slik smertefull, uedel og unyttig selvplaging, er noe som verken medfører lidelse, smerte, jammer eller elendighet. Det er den rette vei å gå. Det var dette jeg mente da jeg sa: ‘Ikke hengi dere til sansenytelser, som er mindreverdig, simpelt, vulgært, uedelt og unyttig. Og ikke hengi dere til selvplaging, som er smertefullt, uedelt og unyttig.'
Jeg sa: ‘Den som har kommet fram til sannheten, går ikke til noen av disse ytterlighetene, men har oppdaget en middelvei. Den åpner øynene og gir erkjennelse, og den fører til ro, dyp kunnskap, full oppvåkning og nibbana.' Hva mente jeg med dette? Det er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett hensikt, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Det var dette jeg mente da jeg sa: ‘Den som har kommet fram til sannheten, går ikke til noen av disse ytterlighetene, men har oppdaget en middelvei. Den åpner øynene og gir erkjennelse, og den fører til ro, dyp kunnskap, full oppvåkning og nibbana.'
Jeg sa: ‘Dere bør kjenne ros og dere bør kjenne kritikk. Når dere kjenner ros og kritikk, bør dere undervise i læren uten å gi verken ros eller kritikk.' Hva mente jeg med dette? Hva menes med å gi ros og kritikk uten å gi undervisning i læren? Det er hvis du kritiserer noen ved å si at alle som hengir seg til de gledene sansenytelser kan gi, som er mindreverdige, simple, vulgære, uedle og unyttige og som medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, slik at de har slått inn på feil vei. Da kritiserer du dem.
Eller du roser noen ved å si at alle de som har sluppet taket i sansenytelser og de mindreverdige, simple, vulgære, uedle og unyttige gledene disse medfører, og at dette verken medfører lidelse, smerte, jammer eller elendighet, slik at de har slått inn på den rette vei. Da roser du dem.
Du kritiserer noen ved å si at alle de som praktiserer selvplaging, som er smertefullt, uedelt og unyttig. Dette medfører også lidelse, smerte, jammer og elendighet, så de har slått inn på feil vei. Da kritiserer du dem.
Eller du roser noen ved å si at alle de som har sluppet taket i slik smertefull, uedel og unyttig selvplaging, som er noe som verken medfører lidelse, smerte, jammer eller elendighet, har slått inn på den rette vei. Da roser du dem.
Du kritiserer noen ved å si at alle de som ikke har sluppet taket i det som binder dem til videre eksistens, som medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, har slått inn på feil vei. Da kritiserer du dem.
Du roser noen ved å si at alle de som har sluppet taket i det som binder dem til videre eksistens, unngår lidelse, smerte, jammer og elendighet, så de har slått inn på den rette vei. Da roser du dem. Dette er å gi ros og kritikk uten å gi undervisning i læren.
Hva menes med å undervise i læren uten å gi verken ros eller kritikk? Du sier ikke at alle som hengir seg til de gledene sansenytelser kan gi, som er mindreverdige, simple, vulgære, uedle og unyttige og som medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, slik at de har slått inn på feil vei. Du underviser i læren ved å si at det å hengi seg til noe, medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, slik at dette er feil vei å gå.
Du sier ikke at alle de som har sluppet taket i sansenytelser og de mindreverdige, simple, vulgære, uedle og unyttige gledene disse medfører, og at dette verken medfører lidelse, smerte, jammer eller elendighet, slik at de har slått inn på den rette vei. Du underviser i læren ved å si at det å slippe taket, verken medfører lidelse, smerte, jammer eller elendighet, slik at dette er den rette vei å gå.
Du sier ikke at alle de som praktiserer selvplaging, som er smertefullt, uedelt og unyttig og at dette medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, så de har slått inn på feil vei. Du underviser i læren ved å si at det å hengi seg til noe, medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, slik at dette er feil vei å gå.
Du sier ikke at alle de som har sluppet taket i slik smertefull, uedel og unyttig selvplaging, som er noe som verken medfører lidelse, smerte, jammer eller elendighet, har slått inn på den rette vei. Du underviser i læren ved å si at det å slippe taket, verken medfører lidelse, smerte, jammer eller elendighet, slik at dette er den rette vei å gå.
Du sier ikke at alle de som ikke har sluppet taket i det som binder dem til videre eksistens, som medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, har slått inn på feil vei. Du underviser i læren ved å si at så lenge man ikke slipper taket i det som binder til videre eksistens, har man heller ikke sluppet taket i videre eksistens.
Du sier ikke at alle de som har sluppet taket i det som binder dem til videre eksistens, unngår lidelse, smerte, jammer og elendighet, så de har slått inn på den rette vei. Du underviser i læren ved å si at når man slipper taket i det som binder til videre eksistens, har man også sluppet taket i videre eksistens. Slik underviser du i læren uten å gi verken ros eller kritikk. Det var dette jeg mente sa jeg sa: ‘Dere bør kjenne ros og dere bør kjenne kritikk. Når dere kjenner ros og kritikk, bør dere undervise i læren uten å gi verken ros eller kritikk.'
Jeg sa: ‘Dere bør forstå dere på lykke, og når dere gjør det, kan dere finne indre lykke.' Hva mente jeg med det? Sanse-egenskaper kan deles inn i fem kategorier. Hvilke fem? Tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende; tiltalende lyder som øret kan høre, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, dufter som nesa kan kjenne, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, smaksinntrykk som tunga kan kjenne, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, og tiltalende berøringer som kroppen kan føle, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende – dette er de fem kategoriene av sanse-egenskaper. Den glede eller lykke som oppstår ut fra disse fem sanse-egenskapene, kalles sanselig lykke, en skitten lykke, en vulgær lykke og en uedel lykke. Min mening er at dette er en lykke vi ikke bør hige etter, ikke utvikle, ikke gjøre mye ut av, men heller vokte oss for.
Men sett nå at munken isolerer seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og blir der.
Deretter lar han innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og blir der.
Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!‘ – og blir der.
Deretter gir han slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag – og blir der. Dette kalles lykken ved å gi avkall, ensomhetens lykke, sinnslikevektens lykke og oppvåkningens lykke. Min mening er at dette er en lykke vi bør hige etter, utvikle, gjøre mye ut av og ikke frykte. Det var dette jeg mente da jeg sa: ‘Dere bør forstå dere på lykke, og når dere gjør det, kan dere finne indre lykke.'
Jeg sa: ‘Dere bør ikke røpe hemmeligheter, og dere bør ikke si ubehagelige ting direkte til noen.' Hva mente jeg med dette? Hvis du kjenner til noen løgner eller usannheter som ikke er til nytte for andre, så bør du absolutt ikke røpe slike hemmeligheter. Hvis du vet om noe som er sant, men som ikke er til nytte for andre, bør du trene deg til ikke å røpe slike hemmeligheter. Hvis du vet om noe som er sant og som er til nytte for andre, bør du velge det rette tidspunkt for å røpe hemmeligheten.
Hvis du kjenner til noen ubehagelige løgner eller usannheter som ikke er til nytte for andre, så bør du absolutt ikke si dem direkte til noen. Hvis du vet om noe ubehagelig som er sant, men som ikke er til nytte for andre, bør du trene deg til ikke å si det direkte til noen. Hvis du vet om noe ubehagelig som er sant og som er til nytte for andre, bør du velge det rette tidspunktet til å si det direkte til noen. Det var dette jeg mente da jeg sa: ‘Dere bør ikke røpe hemmeligheter, og dere bør ikke si ubehagelige ting direkte til noen.'
Jeg sa: ‘Dere bør snakke i rolig tempo og ikke snakke for fort.' Hva mente jeg med dette? Den som snakker for fort, blir sliten i kroppen og stresset i sinnet. Stemmen blir hes og strupen blir overanstrengt, og talen blir utydelig og vanskelig å forstå. Men den som snakker langsomt, unngår å slite seg ut og han unngår å bli stresset. Stemmen blir ikke hes og strupen blir ikke overanstrengt, og talen blir tydelig og lett å forstå. Det var dette jeg mente da jeg sa: ‘Dere bør snakke i rolig tempo og ikke snakke for fort.'
Jeg sa: ‘Dere bør ikke tviholde på lokale dialektord, og dere bør ikke avvike fra standardspråket.' Hva mente jeg med dette? Hva vil det si å tviholde på lokale dialektord og avvike fra standardspråket? Forskjellige distrikter har forskjellige ord for "bolle". Det kan hete pati, patta, vitta, sarava, dharopa, pona eller pisila. Hvis man tviholder steilt på den ene eller den andre dialektvarianten og påstår at det er det eneste riktige ordet og at alt annet er feil, da tviholder man på lokale dialektord og avviker fra standardspråket.
Hva vil det si å ikke tviholde på lokale dialektord og ikke avvike fra standardspråket? Forskjellige distrikter har forskjellige ord for "bolle". Det kan hete pati, patta, vitta, sarava, dharopa, pona eller pisila. Hvis man kjenner de forskjellige dialektene slik at man forstår hva andre snakker om, tviholder man ikke på lokale dialektord og avviker ikke fra standardspråket. Det var dette jeg mente da jeg sa: ‘Dere bør ikke tviholde på lokale dialektord, og dere bør ikke avvike fra standardspråket.'
Derfor er det slik, munker at det å hengi seg til de gledene sansenytelser kan gi, som er mindreverdige, simple, vulgære, uedle og unyttige, medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, så det er feil vei å gå. Derfor er dette en usunn metode. Men det å slippe taket i sansenytelser og de mindreverdige, simple, vulgære, uedle og unyttige gledene disse medfører, er noe som verken medfører lidelse, smerte, jammer eller elendighet, så det er den rette vei. Derfor er dette en sunn metode.
Det å praktisere selvplaging, som er smertefullt, uedelt og unyttig, medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, så det er feil vei å gå. Derfor er dette en usunn metode. Men det å slippe taket i slik smertefull, uedel og unyttig selvplaging, er noe som verken medfører lidelse, smerte, jammer eller elendighet, så det er den rette vei å gå. Derfor er dette en sunn metode.
Den middelveien som han som har kommet fram til sannheten har oppdaget, går ikke til noen av disse ytterlighetene. Den åpner øynene og gir erkjennelse, og den fører til ro, dyp kunnskap, full oppvåkning og nibbana. Den medfører verken lidelse, smerte, jammer eller elendighet, så det er den rette vei. Derfor er dette en sunn metode.
Det å gi ros og kritikk uten å gi undervisning i læren medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, så det er feil vei å gå. Derfor er dette en usunn metode. Men det å undervise i læren uten å gi verken ros eller kritikk, medfører verken lidelse, smerte, jammer eller elendighet, så det er den rette vei. Derfor er dette en sunn metode.
Den glede eller lykke som oppstår ut fra de fem sanse-egenskapene, kalles sanselig lykke, en skitten lykke, en vulgær lykke og en uedel lykke, medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, så det er feil vei å gå. Derfor er dette en usunn metode. Men lykken ved å gi avkall, ensomhetens lykke, sinnslikevektens lykke og oppvåkningens lykke, medfører verken lidelse, smerte, jammer eller elendighet, så det er den rette vei. Derfor er dette en sunn metode.
Det å røpe hemmeligheter som er løgnaktige, usanne og ikke til nytte for andre, medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, så det er feil vei å gå. Derfor er dette en usunn metode. Det å røpe hemmeligheter som inneholder sannhet, men som ikke er til nytte for andre, medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, så det er feil vei å gå. Derfor er dette en usunn metode. Det å røpe hemmeligheter som inneholder sannhet og som er til nytte for andre, medfører verken lidelse, smerte, jammer eller elendighet, så det er den rette vei. Derfor er dette en sunn metode.
Det å si ubehagelige løgner eller usannheter som ikke er til nytte for andre, direkte til noen, medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, så det er feil vei å gå. Derfor er dette en usunn metode. Det å si noe ubehagelig som er sant, men som ikke er til nytte for andre, direkte til noen, medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, så det er feil vei å gå. Derfor er dette en usunn metode. Det å si noe ubehagelig som er sant og som er til nytte for andre, medfører verken lidelse, smerte, jammer eller elendighet, så det er den rette vei. Derfor er dette en sunn metode.
Det å snakke for fort medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, så det er feil vei å gå. Derfor er dette en usunn metode. Men det å snakke i rolig tempo medfører verken lidelse, smerte, jammer eller elendighet, så det er den rette vei. Derfor er dette en sunn metode.
Det å tviholde på lokale dialektord og avvike fra standardspråket medfører lidelse, smerte, jammer og elendighet, så det er feil vei å gå. Derfor er dette en usunn metode. Men det å ikke tviholde på lokale dialektord og avvike fra standardspråket medfører verken lidelse, smerte, jammer eller elendighet, så det er den rette vei. Derfor er dette en sunn metode.
Derfor bør dere trene dere slik, munker: ‘ Vi vil finne ut hva som er sunt og hva som er usunt. Når vi har funnet ut hva som er sunt og hva som er usunt, vil vi følge en sunn praksis.'
Men Subhuti er en mann som allerede følger en sunn praksis, munker."
Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord.