Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

147. Cularahulovadasutta - Den lille veiledningen for Rahula


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 143-152


Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. Mens han satt og mediterte for seg selv, kom han til å tenke på at Rahula nå var moden for en lære som kunne føre til frigjøring, så han bestemte seg for å hjelpe ham videre til å bli kvitt forurensninger i sinnet. Neste morgen kledde han på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Da han kom tilbake fra matrunden og var ferdig med å spise, sa han til Rahula:

"Ta med deg et sitteunderlag, Rahula, så går vi til Blindmannskogen og blir der i dag."

"Ja vel, Mester," svarte Rahula, tok et sitteunderlag og fulgte etter Mesteren. Samtidig var det flere tusen guder som fulgte etter Mesteren fordi de tenkte at i dag ville han hjelpe Rahula videre til å bli kvitt forurensninger i sinnet. Mesteren gikk inn i Blindmannskogen, ordnet seg en sitteplass under et tre og satte seg ned der. Rahula bøyde seg for Mesteren og satte seg ned ved siden av ham. Da de satt der, sa Mesteren:

"Hva mener du, Rahula, er øyet varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"

"Lidelse."

"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er meg selv'?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du Rahula, er synlige former varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"

"Lidelse."

"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er meg selv'?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du Rahula, er synsbevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"

"Lidelse."

"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er meg selv'?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du Rahula, er synspersepsjonen varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"

"Lidelse."

"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er meg selv'?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du Rahula, er følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet betinget av synspersepsjonen varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"

"Lidelse."

"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er meg selv'?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du, Rahula, er øre, nese, tunge, kropp eller sinn varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"

"Lidelse."

"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er meg selv'?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du Rahula, er lyder, dufter, smaker, berøringer eller tanker varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"

"Lidelse."

"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er meg selv'?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du Rahula, er hørselsbevisstheten, luktebevisstheten, smaksbevisstheten, kroppsbevisstheten eller sinnsbevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"

"Lidelse."

"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er meg selv'?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du Rahula, er hørselsspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen eller sinnsperspsjonen varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"

"Lidelse."

"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er meg selv'?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du Rahula, er følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet betinget av hørselsspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen eller sinnsperspsjonen varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"

"Lidelse."

"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er meg selv'?"

"Nei, Mester."

"Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra øyet, han vender seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra synsbevisstheten, han vender seg bort fra synspersepsjonen og han vender seg bort fra følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet betinget av synspersepsjonen. Han vender seg bort fra øre, nese, tunge, kropp og sinn, han vender seg bort fra lyder, dufter, smaker, berøringer og tanker, han vender seg bort fra hørselsbevisstheten, luktebevisstheten, smaksbevisstheten, kroppsbevisstheten og sinnsbevisstheten, han vender seg bort fra hørselsspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen og sinnsperspsjonen, og han vender seg bort fra følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet betinget av hørselsspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen og sinnsperspsjonen. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."

Slik talte Mesteren, og Rahula gledet seg over Mesterens ord. Mens Mesteren ga denne veiledningen, ga Rahula slipp på sine involveringer og forurensninger i sinnet, slik at sinnet hans ble frigjort. De mange tusener av guder fikk også øyet opp for sannheten, plettfritt og rent, og de innså at alt som har en begynnelse også har en slutt.