Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
148. Chachakkasutta - Seks grupper med seks i hver
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. Der henvendte han seg til munkene og sa:
"Munker."
"Ja, Mester," svarte de.
Mesteren sa:
"Jeg skal gi dere undervisning i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og jeg skal forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv, og jeg skal spesifisere dette i seks grupper med seks i hver. Hør godt etter og legg merke til det jeg sier!"
"Ja vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Dere bør kjenne de seks indre sansefeltene, de seks ytre sansefeltene, de seks bevissthetsgruppene, de seks persepsjonsgruppene, de seks følelsesgruppene og de seks begjærgruppene.
Jeg sa at dere bør kjenne de seks indre sansefeltene. Hva mente jeg med det? Det er øyets sansefelt, ørets sansefelt, nesens sansefelt, tungens sansefelt, kroppens sansefelt og sinnets sansefelt. Da jeg sa at dere bør kjenne de seks indre sansefeltene, var det dette jeg mente. Dette er den første gruppen på seks.
Jeg sa at dere bør kjenne de seks ytre sansefeltene. Hva mente jeg med det? Det er formenes sansefelt, lydenes sansefelt, duftenes sansefelt, smakenes sansefelt, berøringenes sansefelt og tankenes sansefelt. Da jeg sa at dere bør kjenne de seks ytre sansefeltene, var det dette jeg mente. Dette er den andre gruppen på seks.
Jeg sa at dere bør kjenne de seks bevissthetsgruppene. Hva mente jeg med det? Synsbevisstheten oppstår betinget av øyet og synlige former, hørselsbevisstheten oppstår betinget av øret og lyder, luktebevisstheten oppstår betinget av nesen og dufter, smaksbevisstheten oppstår betinget av tungen og smaker, kroppsbevisstheten oppstår betinget av kroppen og berøringer og sinnsbevisstheten oppstår betinget av sinnet og tanker. Da jeg sa at dere bør kjenne de seks bevissthetsgruppene, var det dette jeg mente. Dette er den tredje gruppen på seks.
Jeg sa at dere bør kjenne de seks persepsjonsgruppene. Hva mente jeg med det? Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon. Betinget av øret og lyder oppstår hørselsbevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon. Betinget av nesen og lyder oppstår luktebevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon. Betinget av tungen og smaker oppstår smaksbevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon. Betinget av kroppen og berøringer oppstår kroppsbevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon. Betinget av sinnet og tankene oppstår sinnsbevissthten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon. Da jeg sa at dere bør kjenne de seks persepsjonsgruppene, var det dette jeg mente. Dette er den fjerde gruppen på seks.
Jeg sa at dere bør kjenne de seks følelsesgruppene. Hva mente jeg med det? Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon som igjen forårsaker en følelse. Betinget av øret og lyder oppstår hørselsbevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon som igjen forårsaker en følelse. Betinget av nesen og lyder oppstår luktebevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon som igjen forårsaker en følelse. Betinget av tungen og smaker oppstår smaksbevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon som igjen forårsaker en følelse. Betinget av kroppen og berøringer oppstår kroppsbevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon som igjen forårsaker en følelse. Betinget av sinnet og tankene oppstår sinnsbevissthten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon som igjen forårsaker en følelse. Da jeg sa at dere bør kjenne de seks følelsesgruppene, var det dette jeg mente. Dette er den femte gruppen på seks.
Jeg sa at dere bør kjenne de seks begjærgruppene. Hva mente jeg med det? Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon som igjen forårsaker en følelse som i sin tur skaper et begjær. Betinget av øret og lyder oppstår hørselsbevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon som igjen forårsaker en følelse som i sin tur skaper et begjær. Betinget av nesen og lyder oppstår luktebevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon som igjen forårsaker en følelse som i sin tur skaper et begjær. Betinget av tungen og smaker oppstår smaksbevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon som igjen forårsaker en følelse som i sin tur skaper et begjær. Betinget av kroppen og berøringer oppstår kroppsbevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon som igjen forårsaker en følelse som i sin tur skaper et begjær. Betinget av sinnet og tankene oppstår sinnsbevissthten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon som igjen forårsaker en følelse som i sin tur skaper et begjær. Da jeg sa at dere bør kjenne de seks begjærgruppene, var det dette jeg mente. Dette er den sjette gruppen på seks.
Hvis noen skulle si ‘øyet er mitt selv,' så stemmer det ikke, for vi kan se at øyet oppstår og går til grunne. En som ville hevde at ‘øyet er mitt selv', ville derfor måtte si at hans selv oppstår og går til grunne. Derfor stemmer det ikke at ‘øyet er mitt selv'. Øyet er altså ikke ens selv. Hvis noen skulle si at ‘synlige former er mitt selv,' så stemmer det ikke, for vi kan se at synlige former oppstår og går til grunne. Derfor stemmer det ikke at ‘synlige former er mitt selv. Synlige former er altså ikke ens selv. Hvis noen skulle si ‘synsbevisstheten er mitt selv,' så stemmer det ikke, for vi kan se at synsbevisstheten oppstår og går til grunne. En som ville hevde at ‘synsbevisstheten er mitt selv', ville derfor måtte si at hans selv oppstår og går til grunne. Derfor stemmer det ikke at ‘synsbevisstheten er mitt selv'. Synsbevisstheten er altså ikke ens selv. Hvis noen skulle si ‘synspersepsjonen er mitt selv,' så stemmer det ikke, for vi kan se at synspersepsjonen oppstår og går til grunne. En som ville hevde at ‘synspersepsjonen er mitt selv', ville derfor måtte si at hans selv oppstår og går til grunne. Derfor stemmer det ikke at ‘synspersepsjonen er mitt selv'. Synspersepsjonen er altså ikke ens selv. Hvis noen skulle si ‘følelsene er mitt selv,' så stemmer det ikke, for vi kan se at følelsene oppstår og går til grunne. En som ville hevde at ‘følelsene er mitt selv', ville derfor måtte si at hans selv oppstår og går til grunne. Derfor stemmer det ikke at ‘følelsene er mitt selv'. Følelsene er altså ikke ens selv. Hvis noen skulle si ‘begjæret er mitt selv,' så stemmer det ikke, for vi kan se at begjæret oppstår og går til grunne. En som ville hevde at ‘begjæret er mitt selv', ville derfor måtte si at hans selv oppstår og går til grunne. Derfor stemmer det ikke at ‘begjæret er mitt selv'. Begjæret er altså ikke ens selv.
Hvis noen skulle si ‘øret, nesen, tungen, kroppen eller sinnet er mitt selv,' så stemmer det ikke, for vi kan se at øret, nesen, tungen, kroppen og sinnet oppstår og går til grunne. En som ville hevde at ‘øret, nesen, tungen, kroppen eller sinnet er mitt selv', ville derfor måtte si at hans selv oppstår og går til grunne. Derfor stemmer det ikke at ‘øret, nesen, tungen, kroppen eller sinnet er mitt selv'. Verken øret, nesen, tungen, kroppen eller sinnet er altså ens selv. Hvis noen skulle si at ‘lyder, dufter, smaker, berøringer eller tanker er mitt selv,' så stemmer det ikke, for vi kan se at lyder, dufter, smaker, berøringer og tanker oppstår og går til grunne. Derfor stemmer det ikke at ‘lyder, dufter, smaker, berøringer eller tanker er mitt selv. Verken lyder, dufter, smaker, berøringer eller tanker er altså ens selv. Hvis noen skulle si ‘hørselsbevisstheten, luktebevisstheten, smaksbevisstheten, kroppsbevisstheten eller sinnsbevisstheten er mitt selv,' så stemmer det ikke, for vi kan se at hørselsbevisstheten, luktebevisstheten, smaksbevisstheten, kroppsbevisstheten og sinnsbevisstheten oppstår og går til grunne. En som ville hevde at ‘hørselsbevisstheten, luktebevisstheten, smaksbevisstheten, kroppsbevisstheten eller sinnsbevisstheten er mitt selv', ville derfor måtte si at hans selv oppstår og går til grunne. Derfor stemmer det ikke at ‘hørselsbevisstheten, luktebevisstheten, smaksbevisstheten, kroppsbevisstheten eller sinnsbevisstheten er mitt selv'. Verken hørselsbevisstheten, luktebevisstheten, smaksbevisstheten, kroppsbevisstheten eller sinnsbevisstheten er altså ens selv. Hvis noen skulle si ‘hørselspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen eller sinnspersepsjonen er mitt selv,' så stemmer det ikke, for vi kan se at hørselspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen og sinnspersepsjonen oppstår og går til grunne. En som ville hevde at ‘hørselspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen eller sinnspersepsjonen er mitt selv', ville derfor måtte si at hans selv oppstår og går til grunne. Derfor stemmer det ikke at ‘hørselspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen eller sinnspersepsjonen er mitt selv'. Verken hørselspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen eller sinnspersepsjonen er altså ens selv. Hvis noen skulle si ‘følelsene er mitt selv,' så stemmer det ikke, for vi kan se at følelsene oppstår og går til grunne. En som ville hevde at ‘følelsene er mitt selv', ville derfor måtte si at hans selv oppstår og går til grunne. Derfor stemmer det ikke at ‘følelsene er mitt selv'. Følelsene er altså ikke ens selv. Hvis noen skulle si ‘begjæret er mitt selv,' så stemmer det ikke, for vi kan se at begjæret oppstår og går til grunne. En som ville hevde at ‘begjæret er mitt selv', ville derfor måtte si at hans selv oppstår og går til grunne. Derfor stemmer det ikke at ‘begjæret er mitt selv'. Begjæret er altså ikke ens selv.
Det er veien som fører til personlighetsteorier, munker, hvis man mener at øyet er mitt, det er meg, det er mitt selv, eller hvis man mener at synlige former er mine, de er meg, de er mitt selv, eller at synsbevisstheten er min, den er meg, den er mitt selv, eller at synspersepsjonen er min, den er meg, den er mitt selv, eller at følelsen er min, den er meg, den er mitt selv, eller at begjæret er mitt, det er meg, det er mitt selv. Det samme gjelder for øret, nesen, tungen, kroppen eller sinnet, for lyder, dufter, smaker, berøringer eller tanker, for hørselsbevisstheten, luktebevisstheten, smaksbevisstheten, kroppsbevisstheten eller sinnsbevisstheten, for hørselspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen eller sinnspersepsjonen, for følelser og for begjær, hvis man mener at noe av dette er mitt, det er meg, det er mitt selv.
Men det er veien som fører til at man slipper taket i personlighetsteorier, munker, hvis man innser at øyet er ikke mitt, det er ikke meg, det er ikk mitt selv, eller hvis man innser at synlige former er ikke mine, de er ikke meg, de er ikke mitt selv, eller at synsbevisstheten er ikke min, den er ikke meg, den er ikke mitt selv, eller at synspersepsjonen er ikke min, den er ikke meg, den er ikke mitt selv, eller at følelsen er ikke min, den er ikke meg, den er ikke mitt selv, eller at begjæret er ikke mitt, det er ikke meg, det er ikke mitt selv. Det samme gjelder for øret, nesen, tungen, kroppen eller sinnet, for lyder, dufter, smaker, berøringer eller tanker, for hørselsbevisstheten, luktebevisstheten, smaksbevisstheten, kroppsbevisstheten eller sinnsbevisstheten, for hørselspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen eller sinnspersepsjonen, for følelser og for begjær, hvis man innser at alt dette er ikke mitt, det er ikke meg, det er ikke mitt selv.
Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon som igjen forårsaker en følelse som er god, vond eller verken god eller vond. Hvis en som opplever denne gode følelsen, har latente tendenser til lidenskap, vil han nyte denne følelsen, hilse den velkommen og bli bundet til den. Hvis en som opplever denne vonde følelsen, har latente tendenser til motvilje, vil han sørge, føle seg plaget, jamre, slå seg på brystet, gråte og bli forvirret. Hvis en som opplever denne følelsen som verken er god eller vond, har latente tendenser til uvitenhet, forstår han ikke følelsen som det den er. Han forstår ikke hvordan følelsen oppstår og blir borte, han forstår ikke fordelene ved den, farene ved den eller hvordan han skal slippe taket i den. Det er umulig for ham å slippe taket i de latente tendensene til lidenskap som den gode følelsen vekker. Det er umulig for ham å slippe taket i de latente tendensene til motvilje som den vonde følelsen vekker. Og det er umulig for ham å slippe taket i de latente tendensene til uvitenhet som den følelsen som verken er god eller vond vekker. Det er umulig for ham å slippe taket i uvitenhet og vinne innsikt slik at han kan gjøre slutt på lidelsen her og nå.
Likedan er det med øret, lyder og hørselsbevisstheten, med nesen, dufter og luktebevisstheten, med tungen, smaker og smaksbevisstheten, med kroppen, berøringer og kroppsbevisstheten, og med sinnet, tanker og sinnsbevisstheten. Til sammen skaper de persepsjoner som forårsaker en følelse som er god, vond eller verken god eller vond. Hvis en som opplever denne gode følelsen, har latente tendenser til lidenskap, vil han nyte denne følelsen, hilse den velkommen og bli bundet til den. Hvis en som opplever denne vonde følelsen, har latente tendenser til motvilje, vil han sørge, føle seg plaget, jamre, slå seg på brystet, gråte og bli forvirret. Hvis en som opplever denne følelsen som verken er god eller vond, har latente tendenser til uvitenhet, forstår han ikke følelsen som det den er. Han forstår ikke hvordan følelsen oppstår og blir borte, han forstår ikke fordelene ved den, farene ved den eller hvordan han skal slippe taket i den. Det er umulig for ham å slippe taket i de latente tendensene til lidenskap som den gode følelsen vekker. Det er umulig for ham å slippe taket i de latente tendensene til motvilje som den vonde følelsen vekker. Og det er umulig for ham å slippe taket i de latente tendensene til uvitenhet som den følelsen som verken er god eller vond vekker. Det er umulig for ham å slippe taket i uvitenhet og vinne innsikt slik at han kan gjøre slutt på lidelsen her og nå.
Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten, og disse tre til sammen skaper en persepsjon som igjen forårsaker en følelse som er god, vond eller verken god eller vond. Hvis en som opplever denne gode følelsen, ikke har latente tendenser til lidenskap, vil han ikke nyte denne følelsen og han vil verken hilse den velkommen eller bli bundet til den. Hvis en som opplever denne vonde følelsen, ikke har latente tendenser til motvilje, vil han verken sørge, føle seg plaget, jamre, slå seg på brystet, gråte eller bli forvirret. Hvis en som opplever denne følelsen som verken er god eller vond, ikke har latente tendenser til uvitenhet, forstår han følelsen som det den er. Han forstår hvordan følelsen oppstår og blir borte, han forstår fordelene ved den, farene ved den og hvordan han skal slippe taket i den. Det er mulig for ham å slippe taket i de latente tendensene til lidenskap som den gode følelsen vekker. Det er mulig for ham å slippe taket i de latente tendensene til motvilje som den vonde følelsen vekker. Og det er mulig for ham å slippe taket i de latente tendensene til uvitenhet som den følelsen som verken er god eller vond vekker. Det er mulig for ham å slippe taket i uvitenhet og vinne innsikt slik at han kan gjøre slutt på lidelsen her og nå.
Likedan er det med øret, lyder og hørselsbevisstheten, med nesen, dufter og luktebevisstheten, med tungen, smaker og smaksbevisstheten, med kroppen, berøringer og kroppsbevisstheten, og med sinnet, tanker og sinnsbevisstheten. Til sammen skaper de persepsjoner som forårsaker en følelse som er god, vond eller verken god eller vond. Hvis en som opplever denne gode følelsen, ikke har latente tendenser til lidenskap, vil han ikke nyte denne følelsen og han vil verken hilse den velkommen eller bli bundet til den. Hvis en som opplever denne vonde følelsen, ikke har latente tendenser til motvilje, vil han verken sørge, føle seg plaget, jamre, slå seg på brystet, gråte eller bli forvirret. Hvis en som opplever denne følelsen som verken er god eller vond, ikke har latente tendenser til uvitenhet, forstår han følelsen som det den er. Han forstår hvordan følelsen oppstår og blir borte, han forstår fordelene ved den, farene ved den og hvordan han skal slippe taket i den. Det er mulig for ham å slippe taket i de latente tendensene til lidenskap som den gode følelsen vekker. Det er mulig for ham å slippe taket i de latente tendensene til motvilje som den vonde følelsen vekker. Og det er mulig for ham å slippe taket i de latente tendensene til uvitenhet som den følelsen som verken er god eller vond vekker. Det er mulig for ham å slippe taket i uvitenhet og vinne innsikt slik at han kan gjøre slutt på lidelsen her og nå.
Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra øyet, han vender seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra synsbevisstheten, han vender seg bort fra synspersepsjonen og han vender seg bort fra følelser og begjær. Han vender seg bort fra øre, nese, tunge, kropp og sinn, han vender seg bort fra lyder, dufter, smaker, berøringer og tanker, han vender seg bort fra hørselsbevisstheten, luktebevisstheten, smaksbevisstheten, kroppsbevisstheten og sinnsbevisstheten, han vender seg bort fra hørselsspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen og sinnsperspsjonen, og han vender seg bort fra følelser og begjær. Når han vender seg bort, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, er han fri – og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord. Mens Mesteren ga denne veiledningen, ga seksti munker slipp på sine involveringer og forurensninger i sinnet, slik at sinnene deres ble frigjort.