Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
150. Nagaravindeyyasutta - Samtalen i Nagaravinda
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var på vandring i Kosala sammen med mange munker, kom han til en brahmanlandsby som het Nagaravinda. Og brahmanene og borgerne i Nagaravinda fikk høre følgende:
"Filosofen Gotama, som ble født i Sakya-klanen, men forlot sin slekt og ble eneboer, er på vandring i Kosala sammen med mange munker, og nå har han kommet til Nagaravinda. Det blir sagt mye pent om ham. Han er en arahant, en Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og levemåte, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester! Han forstår denne verden til fullkommenhet med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Han underviser i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og han forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv. Det er sannelig godt å se slike arahanter."
Så gikk brahmanene og borgerne i Nagaravinda dit hvor Mesteren var. Noen av dem hilste ham ærbødig og satte seg ned, andre hilste høflig på ham før de satte seg, og noen hilste ham med løftede, sluttede hender og satte seg deretter ned. Andre presenterte seg før de satte seg, og atter andre satte seg uten å si noe. Da de hadde satt seg, sa Mesteren:
"Hvis omvandrende asketer som følger andre læremestre, spør dere hvilke brahmaner og filosofer som ikke fortjener respekt, heder, ærbødighet og aktelse, kan dere svare slik:
‘Det er brahmaner og filosofer som ikke har sluppet taket i lidenskapelig begjær, hat og forvirring overfor former øyet kan se, som ikke har ro i sinnet og som er dels redelige og dels uredelige i handlinger, tale og sinn. Slike brahmaner og filosofer fortjener ikke respekt, heder, ærbødighet og aktelse. Og hvorfor ikke? Det er fordi vi selv ikke har sluppet taket i lidenskapelig begjær, hat og forvirring overfor former øyet kan se, fordi vi selv ikke har ro i sinnet og er dels redelige og dels uredelige i handlinger, tale og sinn. Siden vi ser at de er som oss, og ikke noe bedre, fortjener de ikke respekt, heder, ærbødighet og aktelse.
Det samme gjelder brahmaner og filosofer som ikke har sluppet taket i lidenskapelig begjær, hat og forvirring overfor lyder øret kan høre, dufter nesen kan lukte, smaker tungen kan smake, berøringer kroppen kan kjenne og tanker sinnet kan tenke, slik at de ikke har ro i sinnet og er dels redelige og dels uredelige i handlinger, tale og sinn. Slike brahmaner og filosofer fortjener ikke respekt, heder, ærbødighet og aktelse. Og hvorfor ikke? Det er fordi vi selv ikke har sluppet taket i lidenskapelig begjær, hat og forvirring overfor former øyet kan se, fordi vi selv ikke har ro i sinnet og er dels redelige og dels uredelige i handlinger, tale og sinn. Siden vi ser at de er som oss, og ikke noe bedre, fortjener de ikke respekt, heder, ærbødighet og aktelse.'
Slik kan dere svare hvis omvandrende asketer som følger andre læremestre, stiller dere et slikt spørsmål, husherrer.
Men hvis omvandrende asketer som følger andre læremestre, spør dere hvilke brahmaner og filosofer som fortjener respekt, heder, ærbødighet og aktelse, kan dere svare slik:
‘Det er brahmaner og filosofer som har sluppet taket i lidenskapelig begjær, hat og forvirring overfor former øyet kan se, som har ro i sinnet og som er redelige i handlinger, tale og sinn. Slike brahmaner og filosofer fortjener respekt, heder, ærbødighet og aktelse. Og hvorfor? Det er fordi vi selv ikke har sluppet taket i lidenskapelig begjær, hat og forvirring overfor former øyet kan se, fordi vi selv ikke har ro i sinnet og er dels redelige og dels uredelige i handlinger, tale og sinn. Siden vi ser at de er bedre enn oss, fortjener de respekt, heder, ærbødighet og aktelse.
Det samme gjelder brahmaner og filosofer som har sluppet taket i lidenskapelig begjær, hat og forvirring overfor lyder øret kan høre, dufter nesen kan lukte, smaker tungen kan smake, berøringer kroppen kan kjenne og tanker sinnet kan tenke, slik at de har ro i sinnet og er redelige i handlinger, tale og sinn. Slike brahmaner og filosofer fortjener ikke respekt, heder, ærbødighet og aktelse. Og hvorfor ikke? Det er fordi vi selv ikke har sluppet taket i lidenskapelig begjær, hat og forvirring overfor former øyet kan se, fordi vi selv ikke har ro i sinnet og er dels redelige og dels uredelige i handlinger, tale og sinn. Siden vi ser at de er bedre enn oss, fortjener de respekt, heder, ærbødighet og aktelse.'
Slik kan dere svare hvis omvandrende asketer som følger andre læremestre, stiller dere et slikt spørsmål, husherrer.
Men kanskje omvandrende asketer som følger andre læremestre, spør dere videre og sier:
‘Hvilket grunnlag har dere for å si dette, mine herrer? Hvordan kan dere vite med sikkerhet at disse brahmanene eller filosofene har sluppet taket i lidenskapelig begjær, hat og forvirring, eller at de er på vei til å slippe taket?'
Da kan dere svare slik:
‘Det er fordi disse ærverdige personene holder til i avsidesliggende skogstrakter. Der finnes det ikke noen synlige former som de kan bli betatt av, der finnes det ingen lyder de kan bli betatt av, der finnes det ingen dufter de kan bli betatt av og der finnes det ingen berøringer de kan bli betatt av. Derfor kan vi vite med sikkerhet at de har sluppet taket i lidenskapelig begjær, hat og forvirring, eller at de er på vei til å slippe taket.'
Slik kan dere svare hvis omvandrende asketer som følger andre læremestre, stiller dere et slikt spørsmål, husherrer."
Da Mesteren hadde sagt dette, sa kong brahmanene og borgerne fra Nagaravinda:
"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar vi tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne oss som legvenner, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge vi lever."