Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
17. Vanapatthasutta - Skogholtet
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park, Jetalunden. Der henvendte Mesteren seg til munkene:
"Munker!"
"Ja, Mester" svarte munkene.
Mesteren sa:
"Jeg skal lære dere om skogholtet, munker. Hør godt etter og legg merke til det jeg sier!"
"Ja vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Sett at en munk holder til i et skogholt. Mens han er der, er han uoppmerksom og får ikke etablert oppmerksomhet, sinnet hans er ukonsentrert og han får ikke etablert konsentrasjonen, han blir ikke kvitt sinnets forurensninger, og han oppnår ikke den høyeste frihet fra bindinger. Det er også vanskelig for ham å få slikt som en munk trenger til daglig der, som kappe, mat, bolig og medisiner.
Derfor bør munken forlate dette skogholtet, uansett om det er natt eller dag, og ikke bli værende der.
Sett at en munk holder til i et annet skogholt. Mens han er der, er han uoppmerksom og får ikke etablert oppmerksomhet, sinnet hans er ukonsentrert og han får ikke etablert konsentrasjonen, han blir ikke kvitt sinnets forurensninger, og han oppnår ikke den høyeste frihet fra bindinger. Men det er lett for ham å få slikt som en munk trenger til daglig der, som kappe, mat, bolig og medisiner.
Når munken innser dette som det er, bør han tenke som så:
‘Jeg gikk ikke ut i hjemløshet for å få kappe, mat, bolig og medisiner. Her i dette skogholtet er jeg uoppmerksom og får ikke etablert oppmerksomhet, sinnet mitt er ukonsentret og jeg får ikke etablert konsentrasjonen, jeg blir ikke kvitt sinnets forurensninger, og jeg oppnår ikke den høyeste frihet fra bindinger.'
Derfor bør munken forlate dette skogholtet.
Sett at en munk holder til i et annet skogholt. Mens han er der, overvinner han sin uoppmerksomhet og får etablert oppmerksomhet, han får samlet sitt ukonsentrerte sinn og etablert konsentrasjonen, han blir kvitt sinnets forurensninger, og han oppnår den høyeste frihet fra bindinger. Men det er vanskelig for ham å få slikt som en munk trenger til daglig der, som kappe, mat, bolig og medisiner.
Når munken innser dette som det er, bør han tenke som så:
‘Her i dette skogholtet er det vanskelig å få det jeg trenger til daglig. Men jeg gikk ikke ut i hjemløshet for å få kappe, mat, bolig og medisiner. Derimot overvinner jeg min uoppmerksomhet og får etablert oppmerksomhet, jeg får samlet mitt ukonsentrerte sinn og etablert konsentrasjonen, jeg blir kvitt sinnets forurensninger, og jeg oppnår den høyeste frihet fra bindinger.'
Derfor bør munken bli værende der i skogholtet og ikke forlate det.
Sett at en munk holder til i et annet skogholt. Mens han er der, overvinner han sin uoppmerksomhet og får etablert oppmerksomhet, han får samlet sitt ukonsentrerte sinn og etablert konsentrasjonen, han blir kvitt sinnets forurensninger, og han oppnår den høyeste frihet fra bindinger. Det er også lett for ham å få slikt som en munk trenger til daglig der, som kappe, mat, bolig og medisiner.
Når munken innser dette som det er, bør han tenke som så:
‘Her i dette skogholtet er det lett å få det jeg trenger til daglig. Dessuten overvinner jeg min uoppmerksomhet og får etablert oppmerksomhet, jeg får samlet mitt ukonsentrerte sinn og etablert konsentrasjonen, jeg blir kvitt sinnets forurensninger, og jeg oppnår den høyeste frihet fra bindinger.'
Derfor bør han bli værende der i skogholtet resten av livet og ikke forlate det.
Tilsvarende er det hvis en munk bor i en bestemt landsby, småby, storby eller et bestemt land, eller om han oppholder seg i nærheten av en bestemt person. Mens han er der, er han uoppmerksom og får ikke etablert oppmerksomhet, sinnet hans er ukonsentrert og han får ikke etablert konsentrasjonen, han blir ikke kvitt sinnets forurensninger, og han oppnår ikke den høyeste frihet fra bindinger. Det er også vanskelig for ham å få slikt som en munk trenger til daglig der, som kappe, mat, bolig og medisiner.
Derfor bør munken forlate denne personen uten å spørre om lov, uansett om det er natt eller dag, og ikke lenger pleie omgang med ham.
Sett at en munk holder til i nærheten av en annen person. Mens han er der, er han uoppmerksom og får ikke etablert oppmerksomhet, sinnet hans er ukonsentrert og han får ikke etablert konsentrasjonen, han blir ikke kvitt sinnets forurensninger, og han oppnår ikke den høyeste frihet fra bindinger. Men det er lett for ham å få slikt som en munk trenger til daglig der, som kappe, mat, bolig og medisiner.
Når munken innser dette som det er, bør han tenke som så:
‘Jeg gikk ikke ut i hjemløshet for å få kappe, mat, bolig og medisiner. Her i hos denne personen er jeg uoppmerksom og får ikke etablert oppmerksomhet, sinnet mitt er ukonsentret og jeg får ikke etablert konsentrasjonen, jeg blir ikke kvitt sinnets forurensninger, og jeg oppnår ikke den høyeste frihet fra bindinger.'
Derfor bør munken forlate denne personen uten å spørre om lov, uansett om det er natt eller dag, og ikke lenger pleie omgang med ham.
Sett at en munk holder til i nærheten av en annen person. Mens han er der, overvinner han sin uoppmerksomhet og får etablert oppmerksomhet, han får samlet sitt ukonsentrerte sinn og etablert konsentrasjonen, han blir kvitt sinnets forurensninger, og han oppnår den høyeste frihet fra bindinger. Men det er vanskelig for ham å få slikt som en munk trenger til daglig der, som kappe, mat, bolig og medisiner.
Når munken innser dette som det er, bør han tenke som så:
‘Her hos denne personen er det vanskelig å få det jeg trenger til daglig. Men jeg gikk ikke ut i hjemløshet for å få kappe, mat, bolig og medisiner. Derimot overvinner jeg min uoppmerksomhet og får etablert oppmerksomhet, jeg får samlet mitt ukonsentrerte sinn og etablert konsentrasjonen, jeg blir kvitt sinnets forurensninger, og jeg oppnår den høyeste frihet fra bindinger.'
Derfor bør munken pleie omgang med denne personen og ikke forlate ham.
Sett at en munk holder til i nærheten av en annen person. Mens han er der, overvinner han sin uoppmerksomhet og får etablert oppmerksomhet, han får samlet sitt ukonsentrerte sinn og etablert konsentrasjonen, han blir kvitt sinnets forurensninger, og han oppnår den høyeste frihet fra bindinger. Det er også lett for ham å få slikt som en munk trenger til daglig der, som kappe, mat, bolig og medisiner.
Når munken innser dette som det er, bør han tenke som så:
‘Her hos denne personen er det lett å få det jeg trenger til daglig. Dessuten overvinner jeg min uoppmerksomhet og får etablert oppmerksomhet, jeg får samlet mitt ukonsentrerte sinn og etablert konsentrasjonen, jeg blir kvitt sinnets forurensninger, og jeg oppnår den høyeste frihet fra bindinger.'
Derfor bør han pleie omgang med denne personen resten av livet og ikke forlate ham selv om han blir jaget bort."
Slik talte Mesteren, og glade til sinns tok munkene imot Mesterens ord.