Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
24. Rathavinitasutta - Skysskiftene
Slik har jeg hørt det:
En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden ved Rajagaha. Det var mange munker som var født der i distriktet, og de hadde tilbrakt regntiden i sin hjemstavn. Siden regntiden var over, gikk til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned sammen med ham. Da de hadde satt seg, sa Mesteren:
"Hvilken lokal munk her i strøket blir hedret av sine medmunker som en som selv har få ønsker og som snakker med andre munker om å ha få ønsker, en som selv er tilfreds og som snakker med andre munker om å være tilfreds, en som selv lever tilbaketrukket og som snakker med andre munker om å leve tilbaketrukket, en som selv ikke omgås mange mennesker og som snakker med andre munker om ikke å omgås mange mennesker, en som selv trener iherdig og som snakker med andre munker om å trene iherdig, en som selv har god moral og som snakker med andre munker om god moral, en som selv har god konsentrasjon og som snakker med andre munker om god konsentrasjon, en som selv har oppnådd visdom og som snakker med andre munker om å oppnå visdom, en som selv har oppnådd frigjøring og som snakker med andre munker om å oppnå frigjøring, en som selv har oppnådd visdom, innsikt og frigjøring, og som snakker med andre munker om å oppnå visdom, innsikt og frigjøring, en som formaner, underviser, informerer, veileder, inspirerer og oppmuntrer sine medmunker?"
"Det er Punna, Mantanis sønn, Mester. Han er en som selv har få ønsker og som snakker med andre munker om å ha få ønsker, en som selv er tilfreds og som snakker med andre munker om å være tilfreds, en som selv lever tilbaketrukket og som snakker med andre munker om å leve tilbaketrukket, en som selv ikke omgås mange mennesker og som snakker med andre munker om ikke å omgås mange mennesker, en som selv trener iherdig og som snakker med andre munker om å trene iherdig, en som selv har god moral og som snakker med andre munker om god moral, en som selv har god konsentrasjon og som snakker med andre munker om god konsentrasjon, en som selv har oppnådd visdom og som snakker med andre munker om å oppnå visdom, en som selv har oppnådd frigjøring og som snakker med andre munker om å oppnå frigjøring, en som selv har oppnådd visdom, innsikt og frigjøring, og som snakker med andre munker om å oppnå visdom, innsikt og frigjøring, og han er en som formaner, underviser, informerer, veileder, inspirerer og oppmuntrer sine medmunker."
Sariputta satt like i nærheten av Mesteren, og han tenkte:
"Det er bra for Punna, Mantanis sønn, det er virkelig bra for ham at forstandige medmunker roser ham på punkt etter punkt i Mesterens nærvær, og at Mesteren gir ham anerkjennelse. Kanskje jeg kan få anledning til å treffe Punna og snakke litt med ham en eller annen gang?"
Da Mesteren syntes han hadde vært lenge nok i Rajagaha, ga han seg på vandring til Savatthi, og etter en tids vandring kom han fram dit. Mens Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park, Jetalunden.
Munken Punna, Mantanis sønn, fikk høre at Mesteren var i Savatthi og at han oppholdt seg i Anathapindikas park, Jetalunden. Da ryddet Punna soveplassen sin, tok bolle og kappe og ga seg på vandring til Savatthi. Da han kom fram, gikk han til Jetalunden og oppsøkte Mesteren. Han hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham.
Da Punna hadde satt seg, underviste, gledet, oppmuntret og inspirerte Mesteren ham med ord om læren. Punna gledet seg over dette og takket Mesteren. Så reiste han seg opp, gikk en respektfull runde rundt Mesteren og tok så avskjed med ham. Så trakk han seg tilbake til Blindmannskogen for resten av dagen.
En annen munk gikk bort til Sariputta og sa:
"Du vet den munken Punna, Mantanis sønn, han som du ofte omtaler med så stor respekt, Sariputta? Nå er han her i Savatthi. Mesteren har undervist, gledet, oppmuntret og inspirert ham med ord om læren, og etterpå gledet Punna seg over dette, takket Mesteren og tok respektfullt avskjed med ham. Akkurat nå er han på vei til Blindmannskogen for å være der resten av dagen."
Da skyndte Sariputta seg å ta sitteunderlaget sitt og fulgte etter Punna uten å tape ham av syne. Da Punna kom inn i Blindmannskogen, satte han seg under et tre for dagen. Sariputta gikk også inn i Blindmannskogen og satte seg under et tre for dagen.
Da kvelden kom, reiste Sariputta seg fra sin meditasjon, gikk bort til Punna, hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham. Så sa han:
"Praktiserer man det opphøyde liv under Mesteren, min venn?"
"Det stemmer, min venn."
"Praktiserer man det opphøyde liv under Mesteren for å oppnå en ren moral?"
"Nei, min venn."
"Praktiserer man da det opphøyde liv under Mesteren for å oppnå et rent sinn?"
"Nei, min venn."
"Praktiserer man da det opphøyde liv under Mesteren for å oppnå et rent syn?"
"Nei, min venn."
"Praktiserer man da det opphøyde liv under Mesteren for å fjerne all tvil?"
"Nei, min venn."
"Praktiserer man da det opphøyde liv under Mesteren for å få kunnskap og forståelse av hva som er veien og hva som ikke er veien?"
"Nei, min venn."
"Praktiserer man da det opphøyde liv under Mesteren for å få kunnskap og forståelse av hva som er den rette praksismetoden?"
"Nei, min venn."
"Praktiserer man da det opphøyde liv under Mesteren for å oppnå ren innsikt og forståelse?"
"Nei, min venn."
"Men når du nå svarer nei på alle disse spørsmålene, min venn – hvorfor praktiserer man da det opphøyde liv under Mesteren?"
"Man praktiserer det opphøyde liv under Mesteren for å oppnå det endelige nibbana uten involveringer."
"Er da en ren moral det endelige nibbana uten involveringer?"
"Nei, min venn."
"Er da et rent sinn det endelige nibbana uten involveringer?"
"Nei, min venn."
"Er et rent syn det endelige nibbana uten involveringer?"
"Nei, min venn."
"Er fjerning av all tvil det endelige nibbana uten involveringer?"
"Nei, min venn."
"Er kunnskap og forståelse av hva som er veien og hva som ikke er veien det endelige nibbana uten involveringer?"
"Nei, min venn."
"Er kunnskap og forståelse av hva som er den rette praksismetoden det endelige nibbana uten involveringer?"
"Nei, min venn."
"Er ren innsikt og forståelse det endelige nibbana uten involveringer?"
"Nei, min venn."
"Er da det endelige nibbana uten involveringer utenfor disse tilstandene?"
"Nei, min venn."
"Men når du blir spurt om det endelige nibbana uten involveringer er en ren moral, et rent sinn, et rent syn, fjerning av all tvil, kunnskap og forståelse av hva som er veien og hva som ikke er veien, kunnskap og forståelse av hva som er den rette praksismetoden eller ren innsikt og forståelse, så svarer du nei. Og når du blir spurt om det endelige nibbana uten involveringer er utenfor disse tilstandene, svarer du også nei. Hvordan skal da meningen med disse ordene forstås, min venn?"
"Hvis Mesteren hadde sagt at det endelige nibbana uten involveringer er en ren moral, ville han ha sagt at det endelige nibbana med involveringer var det samme som det endelige nibbana uten involveringer. Hvis Mesteren hadde sagt at det endelige nibbana uten involveringer er et rent sinn, ville han ha sagt at det endelige nibbana med involveringer var det samme som det endelige nibbana uten involveringer. Hvis Mesteren hadde sagt at det endelige nibbana uten involveringer er et rent syn, ville han ha sagt at det endelige nibbana med involveringer var det samme som det endelige nibbana uten involveringer. Hvis Mesteren hadde sagt at det endelige nibbana uten involveringer er å fjerne all tvil, ville han ha sagt at det endelige nibbana med involveringer var det samme som det endelige nibbana uten involveringer. Hvis Mesteren hadde sagt at det endelige nibbana uten involveringer er kunnskap og forståelse av hva som er veien og hva som ikke er veien, ville han ha sagt at det endelige nibbana med involveringer var det samme som det endelige nibbana uten involveringer. Hvis Mesteren hadde sagt at det endelige nibbana uten involveringer er kunnskap og forståelse av hva som er den rette praksismetoden, ville han ha sagt at det endelige nibbana med involveringer var det samme som det endelige nibbana uten involveringer. Hvis Mesteren hadde sagt at det endelige nibbana uten involveringer er ren innsikt og forståelse, ville han ha sagt at det endelige nibbana med involveringer var det samme som det endelige nibbana uten involveringer. Og hvis det endelige nibbana uten involveringer hadde vært utenfor disse tilstandene, ville vanlige mennesker ha oppnådd det endelige nibbana. For vanlige mennesker lever utenfor disse tilstandene. Men la meg fortelle en lignelse, min venn, for en lignelse kan hjelpe noen forstandige mennesker til å forstå meningen med det som er sagt.
Det er som om kong Pasenadi av Kosala skulle ha oppholdt seg i Savatthi og så fått en beskjed som gjorde det nødvendig for ham å reise til Saketa så fort som mulig. Det ble opprettet sju skysskifter mellom de to byene. Kong Pasenadi gikk ut av palasset sitt i Savatthi og steg opp i den første vognen, og så kjørte de til første skysskifte. Der steg kongen ut av den første vognen og opp i den andre. De kjørte til andre skysskifte, der kongen igjen byttet vogn, og slik fortsatte de inntil den sjuende vognen stanset ved porten til palasset i Saketa. Hvis venner og slektninger som ventet på ham der, da skulle spørre ham om han hadde kjørt helt fra Savatthi med denne vognen, hva ville kongen svare, hvis han skulle snakke sant?"
"Hvis kong Pasenadi av Kosala skulle svare som sant var, ville han si at han hadde oppholdt seg i Savatthi og så fått en beskjed som gjorde det nødvendig for ham å reise til Saketa så fort som mulig. Det ble opprettet sju skysskifter mellom de to byene. Og videre ville han fortelle: ‘Jeg gikk ut av palasset mitt i Savatthi og steg opp i den første vognen, og så kjørte vi til første skysskifte. Der steg jeg ut av den første vognen og opp i den andre. Vi kjørte til andre skysskifte, der jeg igjen byttet vogn, og slik fortsatte vi inntil den sjuende vognen stanset ved porten til palasset i Saketa.' Slik ville kongen svare.
På samme måte fører en ren moral fram til et rent sinn. Et rent sinn fører fram til et rent syn. Et rent syn fører fram til fjerning av all tvil. Fjerning av all tvil fører fram til kunnskap og forståelse av hva som er veien og hva som ikke er veien. Kunnskap og forståelse av hva som er veien og hva som ikke er veien, fører fram til kunnskap og forståelse av hva som er den rette praksismetoden. Kunnskap og forståelse av hva som er den rette praksismetoden fører fram til innsikt og forståelse. Innsikt og forståelse fører fram til det endelige nibbana uten involveringer. Og man praktiserer det opphøyde liv under Mesteren for å oppnå det endelige nibbana uten involveringer."
Da Punna hadde sagt dette, spurte Sariputta:
"Hva heter du, og hvilket navn er du kjent under blant dine medmunker?"
"Jeg heter Punna, og mine medmunker kjenner meg som Mantanis sønn"
"Det er vidunderlig, det er virkelig imponerende, min venn! Disse meget dype spørsmålene har du forklart skritt for skritt som en virkelig lærd elev som kjenner Mesterens lære ut og inn, Punna! Dine medmunker er virkelig heldige som har anledning til å se og møte Punna, Mantanis sønn! Om medmunkene dine skulle sette deg på en pute og bære deg omkring på hodene sine, slik at alle skulle få anledning til å se og møte deg, ville det være til stor nytte for dem. Det er også til stor nytte for meg at jeg har fått anledning til å se og møte deg, Punna, Mantanis sønn!"
Da Sariputta hadde sagt dette, spurte Punna:
"Hva heter du, og hvilket navn er du kjent under blant dine medmunker?"
"Jeg heter Upatissa, og mine medmunker kjenner meg som Sariputta."
"Jeg visste ikke at jeg snakket med Sariputta, den eleven som de sammenligner med selveste Mesteren! Hadde jeg visst det, hadde jeg ikke snakket så mye! Men det var vidunderlig, det var virkelig imponerende min venn, hvordan du stilte disse meget dype spørsmålene skritt for skritt, som en virkelig lærd elev som kjenner Mesterens lære ut og inn, min venn. Dine medmunker er virkelig heldige som har anledning til å se og møte Sariputta! Om medmunkene dine skulle sette deg på en pute og bære deg omkring på hodene sine, slik at alle skulle få anledning til å se og møte deg, ville det være til stor nytte for dem. Det er også til stor nytte for meg at jeg har fått anledning til å se og møte deg, Sariputta!"
På denne måten roste disse to store personlighetene hverandres uttalelser.