Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
32. Mahagosingasutta - Den store samtalen i Gosinga
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren var i en lund av sala-trær i Gosingaskogen sammen med mange av sine fremste og eldste elever. Sariputta var der, og det samme var Moggallana den store, Kassapa den store, Anuruddha, Revata og Ananda, samt mange andre av Mesterens fremste og eldste elever.
En kveld da Moggallana den store reiste seg fra sin meditasjon, gikk han bort til Kassapa den store og sa:
"Skal vi gå bort til Sariputta og lytte til læren?"
"Ja, la oss gjøre det," svarte Kassapa.
Så la de veien bort til Sariputta, og Anuruddha slo følge med dem.
Ananda fikk se dem, og han snudde seg til Revata og sa:
"Der er det flere gode menn som går bortover mot Sariputta for å lytte til læren. Kom, Revata, så går vi dit, vi også."
"Ja, det gjør vi, min venn," svarte Revata. Og dermed gikk også de bort til Sariputta for å lytte til læren.
Sariputta fikk se at Revata og Ananda kom, og sa:
"Kom hit, Ananda! Velkommen skal du være, du som er Mesterens følgesvenn og hjelper! Det er vakkert her i Gosingaskogen, månen lyser klart og sala-trærne blomstrer så det dufter helt guddommelig! Hva slags munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen?"
"Det er en munk som har hørt mye, som husker det han har hørt og som tar vare på det han har hørt, det vil si slike læresetninger som er vakre på begynnelsen, vakre på midten og vakre på slutten, som er hele og komplette både i form og innhold, og som forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv. Slike læresetninger har han hørt mange av og husker dem. Han tar vare på slike uttalelser, reflekterer over dem og forstår dem fullt ut. Han underviser de fire forsamlinger i læren og forklarer den godt og tydelig, slik at tilhørerne kan gripe tak i sine negative tendenser og rykke dem opp med roten, min venn Sariputta. En slik munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen!"
Da vendte Sariputta seg til Revata og sa:
"Nå har Ananda besvart dette spørsmålet ut fra sine forutsetninger. Men nå spør jeg deg, Revata: Det er vakkert her i Gosingaskogen, månen lyser klart og sala-trærne blomstrer så det dufter helt guddommelig! Hva slags munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen?"
"Det er en munk som liker ensomhet og trives i ensomhet, som er ivrig etter å bringe sinnet sitt til ro og sitter i stadig dypmeditasjon, en som har oppnådd innsikt og som taler vel om å være alene, min venn Sariputta. En slik munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen!"
Da vendte Sariputta seg til Anuruddha og sa:
"Nå har Revata besvart dette spørsmålet ut fra sine forutsetninger. Men nå spør jeg deg, Anuruddha: Det er vakkert her i Gosingaskogen, månen lyser klart og sala-trærne blomstrer så det dufter helt guddommelig! Hva slags munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen?"
"Det er en munk som med rent, himmelsk og overmenneskelig syn ser ut over tusen verdener, slik som en mann med godt syn ville kunne se tusen hjulfelger hvis han sto oppe på toppen av et hus. På samme måte ser en munk med rent, himmelsk og overmenneskelig syn ut over tusen verdener, min venn Sariputta. En slik munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen!"
Da vendte Sariputta seg til Kassapa den store og sa:
"Nå har Anuruddha besvart dette spørsmålet ut fra sine forutsetninger. Men nå spør jeg deg, Kassapa: Det er vakkert her i Gosingaskogen, månen lyser klart og sala-trærne blomstrer så det dufter helt guddommelig! Hva slags munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen?"
"Det er en munk som selv bor i skogen og som taler vel om det å bo i skogen, en som selv lever av den maten han får i gave og som taler vel om å leve av den maten man får i gave, en som selv går med kappe sammensydd av filler og som taler vel om å gå med kappe sammensydd av filler, en som selv bare har tre kapper og som taler vel om det å bare ha tre kapper, en som selv har få behov og som taler vel om det å ha få behov, en som selv er tilfreds og som taler vel om det å være tilfreds, en som selv er ubundet og som taler vel om det å være ubundet, en som selv er iherdig og som taler vel om det å være iherdig, en som selv har god moral og som taler vel om det å ha god moral, en som selv oppnår dyp konsentrasjon og som taler vel om det å oppnå dyp konsentrasjon, en som selv har visdom og som taler vel om det å ha visdom, en som selv har oppnådd frigjøring og som taler vel om det å oppnå frigjøring, en som selv har kunnskap og innsikt om frigjøring, og som taler vel om det å ha kunnskap og innsikt om frigjøring, min venn Sariputta. En slik munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen!"
Da vendte Sariputta seg til Moggallana den store og sa:
"Nå har Kassapa besvart dette spørsmålet ut fra sine forutsetninger. Men nå spør jeg deg, Moggallana: Det er vakkert her i Gosingaskogen, månen lyser klart og sala-trærne blomstrer så det dufter helt guddommelig! Hva slags munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen?"
"Det er når to munker sitter og snakker sammen om den essensielle læren og utveksler spørsmål og svar med hverandre uten å bli trette av det, slik at samtalen deres virkelig utforsker læren. Slike munker vil være til pryd for denne Gosingaskogen!"
Og Moggallana den store fortsatte:
"Nå har vi alle besvart dette spørsmålet, min venn Sariputta, hver av oss ut fra sine egne forutsetninger. Men nå spør vi deg, Sariputta: Det er vakkert her i Gosingaskogen, månen lyser klart og sala-trærne blomstrer så det dufter helt guddommelig! Hva slags munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen?"
"Det er en munk som har herredømme over sitt sinn – sinnet hans har ikke herredømme over ham. Den sinnstilstanden han ønsker å oppnå om morgenen, den oppnår han om morgenen. Den sinnstilstanden han ønsker å oppnå midt på dagen, den oppnår han midt på dagen. Og den sinnstilstanden han ønsker å oppnå om kvelden, den oppnår han om kvelden. Det er som når en konge eller minister har en kleskiste full av klær i forskjellige farger, Moggallana. Da kan han iføre seg de klærne han vil om morgenen, han kan iføre seg de klærne han vil midt på dagen, og han kan iføre seg de klærne han vil om kvelden. Slik er det også med en munk som har herredømme over sitt sinn – sinnet hans har ikke herredømme over ham. Den sinnstilstanden han ønsker å oppnå om morgenen, den oppnår han om morgenen. Den sinnstilstanden han ønsker å oppnå midt på dagen, den oppnår han midt på dagen. Og den sinnstilstanden han ønsker å oppnå om kvelden, den oppnår han om kvelden. En slik munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen!"
Og Sariputta fortsatte:
"Nå har vi alle besvart dette spørsmålet, mine venner, hver av oss ut fra sine egne forutsetninger. La oss gå og fortelle dette til Mesteren. Det som han forklarer for oss, skal vi deretter legge oss på minne."
"Ja, la oss gjøre det," svarte de andre.
Så gikk de alle bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Da de hadde satt seg, sa Sariputta:
"Jeg fikk se at Revata og Ananda kom, Mester, og jeg sa:
‘Kom hit, Ananda! Velkommen skal du være, du som er Mesterens følgesvenn og hjelper! Det er vakkert her i Gosingaskogen, månen lyser klart og sala-trærne blomstrer så det dufter helt guddommelig! Hva slags munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen?'
Og Ananda svarte:
‘Det er en munk som har hørt mye, som husker det han har hørt og som tar vare på det han har hørt, det vil si slike læresetninger som er vakre på begynnelsen, vakre på midten og vakre på slutten, som er hele og komplette både i form og innhold, og som forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv. Slike læresetninger har han hørt mange av og husker dem. Han tar vare på slike uttalelser, reflekterer over dem og forstår dem fullt ut. Han underviser de fire forsamlinger i læren og forklarer den godt og tydelig, slik at tilhørerne kan gripe tak i sine negative tendenser og rykke dem opp med roten, min venn Sariputta. En slik munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen!'"
"Det er virkelig bra, Sariputta. Ananda ga et meget godt svar. For Ananda er en munk som har hørt mye, som husker det han har hørt og som tar vare på det han har hørt, det vil si slike læresetninger som er vakre på begynnelsen, vakre på midten og vakre på slutten, som er hele og komplette både i form og innhold, og som forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv. Slike læresetninger har han hørt mange av og husker dem. Han tar vare på slike uttalelser, reflekterer over dem og forstår dem fullt ut. Han underviser de fire forsamlinger i læren og forklarer den godt og tydelig, slik at tilhørerne kan gripe tak i sine negative tendenser og rykke dem opp med roten."
"Etter at Ananda hadde sagt dette, Mester, vendte jeg meg til Revata og sa:
‘Nå har Ananda besvart dette spørsmålet ut fra sine forutsetninger. Men nå spør jeg deg, Revata: Det er vakkert her i Gosingaskogen, månen lyser klart og sala-trærne blomstrer så det dufter helt guddommelig! Hva slags munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen?'
Og Revata svarte:
‘Det er en munk som liker ensomhet og trives i ensomhet, som er ivrig etter å bringe sinnet sitt til ro og sitter i stadig dypmeditasjon, en som har oppnådd innsikt og som taler vel om å være alene, min venn Sariputta. En slik munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen!'"
"Det er virkelig bra, Sariputta. Revata ga et meget godt svar. For Revata er en munk som liker ensomhet og trives i ensomhet, som er ivrig etter å bringe sinnet sitt til ro og sitter i stadig dypmeditasjon, en som har oppnådd innsikt og som taler vel om å være alene."
"Etter at Revata hadde sagt dette, vendte jeg meg til Anuruddha og sa:
‘Nå har Revata besvart dette spørsmålet ut fra sine forutsetninger. Men nå spør jeg deg, Anuruddha: Det er vakkert her i Gosingaskogen, månen lyser klart og sala-trærne blomstrer så det dufter helt guddommelig! Hva slags munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen?'
Og Anuruddha svarte:
‘Det er en munk som med rent, himmelsk og overmenneskelig syn ser ut over tusen verdener, slik som en mann med godt syn ville kunne se tusen hjulfelger hvis han sto oppe på toppen av et hus. På samme måte ser en munk med rent, himmelsk og overmenneskelig syn ut over tusen verdener, min venn Sariputta. En slik munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen!'"
"Det er virkelig bra, Sariputta. Anuruddha ga et meget godt svar. For Anuruddha er en munk som med rent, himmelsk og overmenneskelig syn ser ut over tusen verdener."
"Etter at Anuruddha hadde sagt dette, vendte jeg meg til Kassapa den store og sa:
‘Nå har Anuruddha besvart dette spørsmålet ut fra sine forutsetninger. Men nå spør jeg deg, Kassapa: Det er vakkert her i Gosingaskogen, månen lyser klart og sala-trærne blomstrer så det dufter helt guddommelig! Hva slags munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen?'
Og Kassapa svarte:
‘Det er en munk som selv bor i skogen og som taler vel om det å bo i skogen, en som selv lever av den maten han får i gave og som taler vel om å leve av den maten man får i gave, en som selv går med kappe sammensydd av filler og som taler vel om å gå med kappe sammensydd av filler, en som selv bare har tre kapper og som taler vel om det å bare ha tre kapper, en som selv har få behov og som taler vel om det å ha få behov, en som selv er tilfreds og som taler vel om det å være tilfreds, en som selv er ubundet og som taler vel om det å være ubundet, en som selv er iherdig og som taler vel om det å være iherdig, en som selv har god moral og som taler vel om det å ha god moral, en som selv oppnår dyp konsentrasjon og som taler vel om det å oppnå dyp konsentrasjon, en som selv har visdom og som taler vel om det å ha visdom, en som selv har oppnådd frigjøring og som taler vel om det å oppnå frigjøring, en som selv har kunnskap og innsikt om frigjøring, og som taler vel om det å ha kunnskap og innsikt om frigjøring, min venn Sariputta. En slik munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen!'"
"Det er virkelig bra, Sariputta. Kassapa ga et meget godt svar. For Kassapa er en munk som selv bor i skogen og som taler vel om det å bo i skogen, en som selv lever av den maten han får i gave og som taler vel om å leve av den maten man får i gave, en som selv går med kappe sammensydd av filler og som taler vel om å gå med kappe sammensydd av filler, en som selv bare har tre kapper og som taler vel om det å bare ha tre kapper, en som selv har få behov og som taler vel om det å ha få behov, en som selv er tilfreds og som taler vel om det å være tilfreds, en som selv er ubundet og som taler vel om det å være ubundet, en som selv er iherdig og som taler vel om det å være iherdig, en som selv har god moral og som taler vel om det å ha god moral, en som selv oppnår dyp konsentrasjon og som taler vel om det å oppnå dyp konsentrasjon, en som selv har visdom og som taler vel om det å ha visdom, en som selv har oppnådd frigjøring og som taler vel om det å oppnå frigjøring, en som selv har kunnskap og innsikt om frigjøring, og som taler vel om det å ha kunnskap og innsikt om frigjøring."
"Etter at Kassapa hadde sagt dette, vendte jeg meg til Moggallana den store og sa:
‘Nå har Kassapa besvart dette spørsmålet ut fra sine forutsetninger. Men nå spør jeg deg, Moggallana: Det er vakkert her i Gosingaskogen, månen lyser klart og sala-trærne blomstrer så det dufter helt guddommelig! Hva slags munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen?'
Og Moggallana svarte:
‘Det er når to munker sitter og snakker sammen om den essensielle læren og utveksler spørsmål og svar med hverandre uten å bli trette av det, slik at samtalen deres virkelig utforsker læren. Slike munker vil være til pryd for denne Gosingaskogen!'"
"Det er virkelig bra, Sariputta. Moggallana ga et meget godt svar. For Moggallana er en som snakker om læren."
Da sa Moggallana:
"Da sa jeg til Sariputta, Mester:
‘Nå har vi alle besvart dette spørsmålet, min venn Sariputta, hver av oss ut fra sine egne forutsetninger. Men nå spør vi deg, Sariputta: Det er vakkert her i Gosingaskogen, månen lyser klart og sala-trærne blomstrer så det dufter helt guddommelig! Hva slags munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen?'
Og Sariputta svarte:
‘Det er en munk som har herredømme over sitt sinn – sinnet hans har ikke herredømme over ham. Den sinnstilstanden han ønsker å oppnå om morgenen, den oppnår han om morgenen. Den sinnstilstanden han ønsker å oppnå midt på dagen, den oppnår han midt på dagen. Og den sinnstilstanden han ønsker å oppnå om kvelden, den oppnår han om kvelden. Det er som når en konge eller minister har en kleskiste full av klær i forskjellige farger, Moggallana. Da kan han iføre seg de klærne han vil om morgenen, han kan iføre seg de klærne han vil midt på dagen, og han kan iføre seg de klærne han vil om kvelden. Slik er det også med en munk som har herredømme over sitt sinn – sinnet hans har ikke herredømme over ham. Den sinnstilstanden han ønsker å oppnå om morgenen, den oppnår han om morgenen. Den sinnstilstanden han ønsker å oppnå midt på dagen, den oppnår han midt på dagen. Og den sinnstilstanden han ønsker å oppnå om kvelden, den oppnår han om kvelden. En slik munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen!'"
"Det er virkelig bra, Moggallana. Sariputta ga et meget godt svar. For Sariputta er en munk som har herredømme over sitt sinn – sinnet hans har ikke herredømme over ham. Den sinnstilstanden han ønsker å oppnå om morgenen, den oppnår han om morgenen. Den sinnstilstanden han ønsker å oppnå midt på dagen, den oppnår han midt på dagen. Og den sinnstilstanden han ønsker å oppnå om kvelden, den oppnår han om kvelden."
Da spurte Sariputta:
"Hvem ga det beste svaret, Mester?"
"Dere svarte meget godt, alle sammen. Men nå skal dere høre hva slags munk jeg mener vil være til pryd for denne Gosingaskogen: Det er en munk som setter seg ned med korslagte bein etter at han har kommet tilbake fra matrunden og spist maten sin. Så holder han kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor seg. Og han tenker: ‘Jeg reiser meg ikke opp igjen før mitt sinn er blitt fritt fra alle forurensninger og det ikke lenger involverer seg i alle slags ting.' En slik munk vil være til pryd for denne Gosingaskogen, Sariputta!"
Slik talte Mesteren, og glade til sinns tok de imot Mesterens ord.