Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

43. Mahavedallasutta - Den store teksten med spørsmål og svar


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 41-50


Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalund i Savatthi, reiste munken Kotthika den store seg fra sin meditasjon utpå kvelden og gikk bort til Sariputta. Han hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham.

Da Kotthika hadde satt seg, sa han:

"Man snakker om ‘den som har lite visdom', min venn. Hva vil det si å ha lite visdom?"

"Det er en som ikke forstår. Derfor sier man at han har lite visdom. Og hva er det han ikke forstår? Han forstår ikke: ‘Dette er lidelse'. Han forstår ikke: ‘Dette er lidelsens årsak'. Han forstår ikke: ‘Dette er lidelsens opphør'. Og han forstår ikke: ‘Dette er veien til lidelsens opphør.' Derfor sier man han har lite visdom, min venn."

"Det er bra," sa Kotthika og gledet seg over Sariputtas svar. Så stilte han et nytt spørsmål:

"Man snakker om ‘den som er vis'. Hva vil det si å være vis?"

"Det er en som forstår. Derfor sier man at han er vis. Og hva er det han forstår? Han forstår: ‘Dette er lidelse'. Han forstår: ‘Dette er lidelsens årsak'. Han forstår: ‘Dette er lidelsens opphør'. Og han forstår: ‘Dette er veien til lidelsens opphør.' Derfor sier man at han er vis."

"Man snakker om ‘den skjelnende bevissthet'. Hva er den skjelnende bevissthet?"

"Den skjelner, den ser forskjell. Derfor kaller man det den skjelnende bevissthet. Og hva er det den skjelner? Den ser forskjellen på lykke, lidelse og en følelse av verken lykke eller lidelse. Dette er det den skjelner, og derfor kalles det den skjelnende bevissthet."

"Det som kalles visdom og det som kalles skjelnende bevissthet – er disse knyttet til hverandre eller er de ikke knyttet til hverandre? Er det mulig å se noen forskjell på dem hvis man foretar omhyggelige analyser av dem?"

"Visdom og skjelnende bevissthet er knyttet til hverandre, og det er hvis man foretar omhyggelige analyser av dem, er det ikke mulig å se noen forskjell. For det vi forstår, det skiller vi ut fra andre ting, og det vi skiller ut fra andre ting, det forstår vi. Derfor er visdom og skjelnende bevissthet er knyttet til hverandre, og hvis man foretar omhyggelige analyser av dem, er det ikke mulig å se noen forskjell."

"Men hva er da forskjellen mellom visdom og skjelnende bevissthet, når de er så tett knyttet til hverandre?"

"Forskjellen mellom visdom og skjelnende bevissthet, som er så tett knyttet til hverandre, er at visdom er noe som kan utvikles, mens skjelnende bevissthet er noe som kan oppleves. Det er dette som er forskjellen mellom dem."

"Man snakker om ‘følelser'. Hva er følelser?"

"Følelser er det man føler. Og hva er det man føler? Man føler lykke, man føler lidelse, og man føler noe som verken er lykke eller lidelse. Det er derfor det kalles følelser."

"Man snakker om ‘identifikasjoner'. Hva er identifikasjoner?"

"Identifikasjoner er det man identifiserer noe som. Vi identifiserer noe som blått, noe som gult, noe som rødt eller noe som hvitt. Det er derfor det kalles identifikasjoner."

"Det som kalles følelser, identifikasjoner og skjelnende bevissthet – er disse knyttet til hverandre eller er de ikke knyttet til hverandre? Er det mulig å se noen forskjell på dem hvis man foretar omhyggelige analyser av dem?"

"Følelser, identifikasjoner og skjelnende bevissthet er knyttet til hverandre, og hvis man foretar omhyggelige analyser av dem, er det ikke mulig å se noen forskjell. Det vi føler, identifiserer vi, og det vi identifiserer, skiller vi ut fra andre ting. Derfor er disse sinnsfunksjonene knyttet til hverandre, og hvis man foretar omhyggelige analyser av dem, er det ikke mulig å se noen forskjell."

"Hva kan observeres av den rene bevisstheten uten noen kobling til de fem sansene?"

"Den rene bevisstheten kan observere det uendelige rom, den uendelige bevissthet og intethetens plan uten noen kobling til de fem sansene."

"Hva observerer man en sinnstilstand med?"

"En sinnstilstand observerer man med visdommens øye."

"Men hvilken funksjon har visdommen?"

"Visdommen har som funksjon at den erkjenner, gjennomskuer og slipper taket."

"Hvilke betingelser må til for at rett syn skal oppstå?"

"Det er to betingelser som må til for at rett syn skal oppstå. Det er et utsagn fra en annen person, og det er fornuftig gjennomtenkning. Dette er de to betingelsene som må til for at rett syn skal oppstå."

"Hvor mange faktorer er det som støtter rett syn slik at den resulterer i sinnets frigjøring samt de fordeler som følger med sinnets frigjøring, og i frigjøring gjennom visdom samt de fordeler som følger med frigjøring gjennom visdom?"

"Det er fem faktorer som støtter rett syn slik at den resulterer i sinnets frigjøring samt de fordeler som følger med sinnets frigjøring, og i frigjøring gjennom visdom samt de fordeler som følger med frigjøring gjennom visdom. Rett syn støttes av moral, lærdom, samtale, indre ro og innsikt. Dette er de fem faktorene som støtter rett syn slik at den resulterer i sinnets frigjøring samt de fordeler som følger med sinnets frigjøring, og i frigjøring gjennom visdom samt de fordeler som følger med frigjøring gjennom visdom."

"Hvor mange slags forventningsmønstre finnes det?"

"Det finnes tre slags forventningsmønstre. Det er forventninger om sansenytelser, forventninger om former og forventninger om formløshet."

"Hvordan oppstår nye forventninger?"

"Levende vesener blir hindret av uvitenhet, og når de befinner seg i begjærets lenker, søker de nytelser her og der. Slik oppstår nye forventninger."

"Men hvordan skal vi unngå å skape nye forventninger?"

"Når uvitenheten forsvinner og kunnskapen vokser fram, tar begjæret slutt. Slik unngår vi å skape nye forventninger."

"Hvordan er første dypmeditasjon?"

"Det er når en munk isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i den første dypmeditasjon, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Det er dette som kalles første dypmeditasjon."

"Hvor mange faktorer inneholder første dypmeditasjon?"

"Første dypmeditasjon inneholder fem faktorer. En munk som har gått inn i første dypmeditasjon, har innledende tanker, fastholdende tanker, glede, velvære og konsentrasjon på ett punkt. Dette er de fem faktorene som første dypmeditasjon inneholder."

"Hvor mange faktorer slipper man tak i under første dypmeditasjon, og hvor mange faktorer tar man vare på?"

"I første dypmeditasjon slipper man tak i fem faktorer og tar vare på fem faktorer. En munk som har gått inn i første dypmeditasjon slipper taket i begjær etter sansenytelser, ondsinnethet, sløvhet og treghet, rastløshet og bekymringer og ubesluttsomhet. Men han tar vare på innledende tanker, fastholdende tanker, glede, velvære og konsentrasjon på ett punkt. Dette er de fem faktorene man slipper tak i og de fem faktorene man tar vare på i første dypmeditasjon."

"Det finnes fem sanseorganer med forskjellige funksjoner som mottar forskjellige inntrykk. De overlapper ikke hverandres funksjonsfelter. Det er syn, hørsel, luktesans, smakssans og kroppsfølelse. Hvor samles inntrykkene fra disse fem sansene, og hva er det som mottar disse inntrykkene?"

"Det stemmer at det finnes fem sanseorganer med forskjellige funksjoner som mottar forskjellige inntrykk. De overlapper ikke hverandres funksjonsfelter. Det er syn, hørsel, luktesans, smakssans og kroppsfølelse. Inntrykkene fra disse fem sansene samles i sinnet. Det er sinnet som mottar disse inntrykkene."

"Hva er grunnlaget for disse fem sansene?"

"Det er livsfunksjonen som er grunnlaget deres."

"Og hva er grunnlaget for livsfunksjonen?"

"Det er varme."

"Og hva er grunnlaget for varme?"

"Det er livsfunksjonen."

"Du sier altså at varme er grunnlaget for livsfunksjonen, og at livsfunksjonen er grunnlaget for varme, Sariputta. Men hva mener du egentlig med det?"

"La meg illustrere det med en lignelse, for det hender at forstandige folk forstår det bedre på den måten. Tenk deg en oljelampe som er tent. Da er flammen grunnlaget for at vi kan se lyset, og lyset er grunnlaget for at vi kan se flammen. På samme måte er varme er grunnlaget for livsfunksjonen, og livsfunksjonen er grunnlaget for varme."

"Kan livsfunksjonens egenskaper observeres direkte? Eller er livsfunksjonens egenskaper én ting og observerbare tilstander noe annet?

"Livsfunksjonens egenskaper kan ikke observeres direkte. Livsfunksjonens egenskaper er én ting og observerbare tilstander noe annet. Hvis det hadde vært mulig å observere livsfunksjonenes egenskaper direkte, ville en munk som hadde gått inn i dyp meditasjon der sansing og følelser stoppet opp, ikke være i stand til å komme ut av den igjen. Men siden livsfunksjonens egenskaper er én ting og observerbare tilstander noe annet, klarer han det."

"Hvor mange ting må bli borte for at denne kroppen skal ligge livløs og uten bevissthet som en trestokk?"

"Hvis denne kroppen skal ligge livløs og uten bevissthet som en trestokk, er det tre ting som må bli borte, nemlig livsfunksjonene, varmen og bevisstheten."

"Men hva er forskjellen på en som er død, og en munk som har gått inn i dyp meditasjon der sansing og følelser har stoppet opp?"

"Når man er død, har kroppens funksjoner stoppet og tatt helt slutt, talens funksjoner har stoppet og tatt helt slutt, og sinnets funksjoner har stoppet og tatt helt slutt. Livsfunksjonene er kommet til ende, varmen har sluknet og sansene er gått i oppløsning. Hos en munk som har gått inn i dyp meditasjon der sansing og følelser har stoppet opp, har kroppens funksjoner stoppet og tatt helt slutt, talens funksjoner har stoppet og tatt helt slutt, og sinnets funksjoner har stoppet og tatt helt slutt. Men livsfunksjonene er ikke avsluttet, varmen har ikke sluknet og sansene har ikke gått i oppløsning. Dette er forskjellen på en som er død, og en munk som har gått inn i dyp meditasjon der sansing og følelser har stoppet opp."

"Hvor mange betingelser er det for å oppnå en sinnets frigjøring som verken inneholder lykke eller lidelse?"

"Det er fire betingelser for å oppnå en sinnets frigjøring som verken inneholder lykke eller lidelse. Munken slipper taket i lykke og lidelse, legger tidligere gleder og sorger bak seg og går så inn i den fjerde dypmeditasjon, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. Dette er de fire betingelsene for å oppnå en sinnets frigjøring som verken inneholder lykke eller lidelse."

"Hvor mange betingelser er det for å oppnå en objektløs frigjøring av sinnet?"

"Det er to betingelser for å oppnå en objektløs frigjøring av sinnet. Den ene er å ikke fokusere på noe objekt, og den andre er å fokusere på det objektløse element. Dette er de to betingelsene for å oppnå en objektløs frigjøring av sinnet."

"Hvor mange betingelser er det for å bevare en objektløs frigjøring av sinnet?"

"Det er tre betingelser for å bevare en objektløs frigjøring av sinnet. Den ene er å ikke fokusere på noe objekt, den andre er å fokusere på det objektløse element, og den tredje er å være godt forberedt. Dette er de tre betingelsene for å bevare en objektløs frigjøring av sinnet."

"Hvor mange betingelser er det for å komme ut av en objektløs frigjøring av sinnet?"

"Det er to betingelser for å komme ut av en objektløs frigjøring av sinnet. Den ene er å fokusere på alle objekter, og den andre er å ikke fokusere på det objektløse element. Dette er de tre betingelsene for å komme ut av en objektløs frigjøring av sinnet."

"Den grenseløse frigjøringen av sinnet, frigjøringen av sinnet på intethetens plan, frigjøringen av sinnet i tomhet og den objektløse frigjøringen av sinnet – er disse tilstandene forskjellige og har forskjellige betegnelser, eller er de identiske og har bare forskjellige betegnelser?"

"Den grenseløse frigjøringen av sinnet, frigjøringen av sinnet på intethetens plan, frigjøringen av sinnet i tomhet og den objektløse frigjøringen av sinnet er i en viss forstand forskjellige og har forskjellige betegnelser, men i en annen forstand er de identiske og har bare forskjellige betegnelser.

Og i hvilken forstand er de forskjellige og har forskjellige betegnelser?

Sett at en munk fyller først den ene himmelretningen med vennlige tanker, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. På samme måte fyller han den ene himmelretningen med medlidenhet ... medglede ... sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløse tanker fulle av sinnslikevekt om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Dette kalles grenseløs frigjøring av sinnet.

Og hva er frigjøringen av sinnet på intethetens plan?

Det er når en munken hever seg over den uendelige bevissthets plan. Han ser at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går han inn på intethetens plan og blir der. Dette kalles frigjøringen av sinnet på intethetens plan.

Og hva er frigjøringen av sinnet i tomhet?

Det er når munken går ut i skogen eller setter seg under et tre eller i enerom og tenker: ‘Dette er tomt for selvet eller slikt som hører selvet til.' Dette kalles frigjøringen av sinnet i tomhet.
Og hva er den objektløse frigjøringen av sinnet?

Det er når munken ikke fokuserer på noe objekt, men fokuserer på det objektløse element. Dette er den objektløse frigjøringen av sinnet. Og i denne forstand er disse tilstandene forskjellige og har forskjellige betegnelser.

I hvilken forstand er disse tilstandene identiske og har bare forskjellige betegnelser?

Lidenskap virker begrensende, hat virker begrensende og vrangforestillinger virker begrensende. Når en munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, slipper taket i disse, når han har skåret dem over ved roten og rykket dem opp slik at de ikke kan komme opp igjen, så de ikke kan vokse fram på nytt, da har han oppnådd den grenseløse frigjøringen av sinnet. Da sier man at hans urokkelige frigjøring av sinnet har nådd toppen. Denne urokkelige frigjøringen av sinnet er tom for lidenskap, tom for hat og tom for vrangforestillinger.

Lidenskapene er en hindring, hatet er en hindring og vrangforestillingene er en hindring. Når en munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, slipper taket i disse, når han har skåret dem over ved roten og rykket dem opp slik at de ikke kan komme opp igjen, så de ikke kan vokse fram på nytt, da har han oppnådd frigjøringen av sinnet på intethet. Da sier man at hans urokkelige frigjøring av sinnet har nådd toppen. Denne urokkelige frigjøringen av sinnet er tom for lidenskap, tom for hat og tom for vrangforestillinger.

Lidenskapen skaper objekter, hatet skaper objekter og vrangforestillingene skaper objekter. Når en munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, slipper taket i disse, når han har skåret dem over ved roten og rykket dem opp slik at de ikke kan komme opp igjen, så de ikke kan vokse fram på nytt, da har han oppnådd den objektløse frigjøringen av sinnet. Da sier man at hans urokkelige frigjøring av sinnet har nådd toppen. Denne urokkelige frigjøringen av sinnet er tom for lidenskap, tom for hat og tom for vrangforestillinger. I denne forstand er disse tilstandene identiske og har bare forskjellige betegnelser, min venn."

Slik talte Sariputta, og Kotthika den store gledet seg over Sariputtas ord.