Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

44. Culavedallasutta - Den lille teksten med spørsmål og svar


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 41-50


Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden ved Rajagaha. Da kom legmannen Visakha bort til nonnen Dhammadinna. Han hilste høflig på henne og satte seg ned ved siden av henne. Så sa han:

"Man snakker om ‘personlighet', høystærede. Hva er det Mesteren omtaler som ‘personlighet'?"

"Mesteren sier at personligheten består av de fem involveringsgruppene, det vil si forminvolveringsgruppen, følelsesinvolveringsgruppen, identifikasjonsinvolveringsgruppen, reaksjonsinvolveringsgruppen og bevissthetsinvolveringsgruppen. Det er disse fem involveringsgruppene Mesteren omtaler som ‘personlighet', Visakha."

"Det er bra, høystærede," sa Visakha og gledet seg over Dhammadinnas svar. Så stilte han et nytt spørsmål:

"Hva sier så Mesteren er personlighetens opphav?"

"Det er dette begjæret, som fører til videre eksistens, som henger sammen med nytelseslyst, og som søker nytelser her og der; nemlig sansebegjær, eksistensbegjær og ødeleggelsestrang. Det er dette Mesteren sier er personlighetens opphav."

"Hva sier så Mesteren er personlighetens opphør?"

"Det er den fullstendige lidenskapsløshet overfor dette begjæret og opphevelsen av det, det er å gi det opp, vise det bort, slippe taket i det og bli fri. Det er dette Mesteren sier er personlighetens opphør."

"Hva sier så Mesteren er veien som fører til personlighetens opphør?"

"Det er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett hensikt, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Det er dette Mesteren sier er veien som fører til lidelsens opphør."

"Omfatter disse fem gruppene alle involveringer, eller finnes det andre involveringer enn de som er nevnt i disse fem involveringsgruppene?"

"Det er dette som er involveringene. Det finnes ikke noen flere involveringer enn dem som er nevnt i disse fem gruppene. Det som finnes av lidenskap og begjær i disse fem involveringsgruppene, utgjør involveringene."

"Hvordan oppstår personlighetsteoriene?"

"Et vanlig menneske, en person som ikke har fått opplæring, som ikke har møtt en edel person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de edles lære, som ikke har møtt en opphøyd person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de opphøydes lære, betrakter form som sitt selv, eller han mener at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Han betrakter følelsene som sitt selv, eller han mener at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene. Han betrakter identifikasjoner som sitt selv, eller han mener at selvet har identifikasjoner, at identifikasjonene er i selvet eller at selvet er i identifikasjonene. Han betrakter reaksjoner som sitt selv, eller han mener at selvet har reaksjoner, at reaksjonene er i selvet eller at selvet er i reaksjonene Og han betrakter bevisstheten som sitt selv, eller han mener at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten. Slik oppstår personlighetsteoriene."

"Hvordan unngår man at det oppstår noen personlighetsteorier?"

"En som har fått opplæring, en som er elev av de edle, som har møtt edle personer, som har god kjennskap til de opphøyde personers lære, som er vel bevandret i de opphøyde personers lære, betrakter ikke form som sitt selv, og han mener ikke at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Han betrakter ikke følelsene som sitt selv, og han mener ikke at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene. Han betrakter ikke identifikasjoner som sitt selv, og han mener ikke at selvet har identifikasjoner, at identifikasjonene er i selvet eller at selvet er i identifikasjonene. Han betrakter ikke reaksjoner som sitt selv, og han mener ikke at selvet har reaksjoner, at reaksjonene er i selvet eller at selvet er i reaksjonene Og han betrakter ikke bevisstheten som sitt selv, og han mener ikke at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten. Slik unngår han at det oppstår noen personlighetsteorier."

"Hvordan er den edle åttedelte veien?"

"Dette er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett hensikt, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon."

"Er den edle åttedelte veien sammensatt eller er den ikke sammensatt?"

"Den edle åttedelte veien er sammensatt."

"Er de tre gruppene ordnet i samsvar med den edle åttedelte veien, eller er den edle åttedelte veien ordnet i samsvar med de tre gruppene?"

"De tre gruppene er ikke ordnet i samsvar med den edle åttedelte veien. Det er den edle åttedelte veien som er ordnet i samsvar med de tre gruppene. Rett tale, rett handling og rett levevei hører med i moralgruppen. Rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon hører med i meditasjonsgruppen. Og rett syn og rett hensikt hører med i visdomsgruppen."

"Hva er konsentrasjon? Hva er det som kjennetegner den, hvilke faktorer støtter konsentrasjonen og hvordan utvikler vi den?"

"Konsentrasjon er å samle sinnet i ett punkt, og den kjennetegnes av de fire festepunktene for oppmerksomheten. De fire rette bestrebelsene støtter konsentrasjonen, og vi utvikler den ved å praktistere disse tingene med flid og iherdighet."

"Hvilke aktiviteter finnes det?"

""Det er tre slags aktiviteter, og det er kroppens aktiviteter, talens aktiviteter og sinnets aktiviteter."

"Men hva er kroppens aktiviteter, hva er talens aktiviteter og hva er sinnets aktiviteter?"

"Kroppens aktiviteter er innpust og utpust, talens aktiviteter er innledende og fastholdende tanker og sinnets aktiviteter er identifikasjoner og følelser."

"Men hvorfor regnes innpust og utpust som kroppens aktiviteter? Hvorfor regnes innledende og fastholdende tanker som talens aktiviteter, og hvorfor regnes identifikasjoner og følelser som sinnets aktiviteter?"

"Innpust og utpust regnes som kroppens aktiviteter fordi de skjer i kroppen og er knyttet til kroppen. Innledende og fastholdende tanker regnes som talens aktiviteter fordi ordene oppstår i tankene og bearbeides der før de bryter ut i tale. Identifikasjoner og følelser regnes som sinnets aktiviteter fordi de skjer i sinnet og er knyttet til sinnet."

"Og hvordan oppstår den tilstanden av dyp meditasjon der sansing og følelser har stoppet opp?"

"En munk som går inn i den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp, tenker ikke: ‘jeg skal gå inn i den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp', eller: ‘jeg går inn i den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp', og heller ikke: ‘jeg har gått inn i den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp'. Siden sinnet hans allerede er blitt utviklet i den retningen, fører det ham inn i denne tilstanden."

"Hvilke funksjoner er det som først stopper hos en munk som går inn i den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp? Er det kroppens aktiviteter, talens aktiviteter eller sinnets aktiviteter?"

"Hos en munk som går inn i den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp, er det først talens aktiviteter som stopper. Deretter stopper kroppens aktiviteter, og til slutt stopper sinnets aktiviteter."

"Hvordan kommer han så ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp?"

"En munk som kommer ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp, tenker ikke: ‘jeg skal komme ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp', eller: ‘jeg kommer ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp', og heller ikke: ‘jeg har kommet ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp'. Siden sinnet hans allerede er blitt utviklet i den retningen, fører det ham ut av denne tilstanden."

"Hvilke funksjoner er det som først kommer i gang igjen hos en munk som kommer ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp? Er det kroppens aktiviteter, talens aktiviteter eller sinnets aktiviteter?"

"Hos en munk som kommer ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp, er det først sinnets aktiviteter som kommer i gang igjen. Deretter følger kroppens aktiviteter, og til slutt kommer talens aktiviteter i gang igjen."

"Hvilke sanseinntrykk har en munk som er kommet ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp?"

"En munk som kommer ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp, har tre sanseinntrykk. Han sanser tomhet, objektløshet og åpenhet."

"Hva har en munk lyst til når han kommer ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp? Hva tenderer han mot, hva føler han seg tiltrukket av?"

"En munk som kommer ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp, har lyst til å være alene. Han tenderer mot ensomhet, han føler seg tiltrukket av ensomhet."

"Hvor mange slags følelser finnes det?"

"Det finnes tre slags følelser. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode."

"Men hva er gode følelser, hva er vonde følelser og hva er følelser som verken er vonde eller gode?"

"Gode følelser er følelser i kropp eller sinn som er behagelige. Vonde følelser er følelser i kropp eller sinn som er ubehagelige. Og følelser som verken er vonde eller gode, er følelser i kropp eller sinn som verken er behagelige eller ubehagelige."

"I hvilken forstand er gode følelser gode, og i hvilken forstand er de vonde? I hvilken forstand er vonde følelser gode, og i hvilken forstand er de vonde? Og følelser som verken er vonde eller gode, i hvilken forstand er de gode og i hvilken forstand er de vonde?"

"Gode følelser er stabilt gode, og i varierende grad vonde. Vonde følelser er stabilt vonde, og i varierende grad gode. Følelser som verken er vonde eller gode, er gode når vi erkjenner dem, og vonde når vi ikke erkjenner dem."

"Hvilke tendenser ligger latent i gode følelser, hvilke tendenser ligger latent i vonde følelser og hvilke tendenser ligger latent i følelser som verken er vonde eller gode?"

"I gode følelser ligger latente tendenser til lidenskap, i vonde følelser ligger latente tendenser til motvilje, og i følelser som verken er vonde eller gode, ligger latente tendenser til uvitenhet."

"Ligger det latente tendenser til lidenskap i alle gode følelser? Ligger det latente tendenser til motvilje i alle vonde følelser? Og ligger det latente tendenser til uvitenhet i alle følelser som verken er vonde eller gode?"

"Nei, det ligger ikke latente tendenser til lidenskap i alle gode følelser. Det ligger ikke latente tendenser til motvilje i alle vonde følelser, og det ligger ikke latente tendenser til uvitenhet i alle følelser som verken er vonde eller gode."

"Hva bør man slippe taket i når det gjelder gode følelser? Hva bør slippe taket i når det gjelder vonde følelser? Og hva bør man slippe taket i når det gjelder følelser som verken er vonde eller gode?"

"I gode følelser bør man slippe taket i tendenser til lidenskap. I vonde følelser bør man slippe taket i tendenser til motvilje. Og i følelser som verken er vonde eller gode, bør man slippe taket i tendenser til uvitenhet."

"Er alle gode følelser slik at man bør slippe taket i tendenser til lidenskap? Er alle vonde følelser slik at man bør slippe taket i tendenser til motvilje? Og er alle følelser som verken er vonde eller gode, slik at man bør slippe taket i tendenser til uvitenhet?"

"Det er ikke alle gode følelser som er slik at man bør slippe taket i tendenser til lidenskap. Ikke alle vonde følelser er slik at man bør slippe taket i tendenser til motvilje. Og ikke alle følelser som verken er vonde eller gode, er slik at man bør slippe taket i tendenser til uvitenhet.

Når en munk isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i den første dypmeditasjon, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den, da slipper han taket i lidenskapen, og det er ingen latente tendenser til lidenskap der.

Sett at en munk tenker: ‘Når skal jeg oppnå den tilstanden de edle har oppnådd?' Når han på den måten vekker en lengsel etter å oppnå en uforlignelig frigjøring, gjør denne lengselen ham trist. Da slipper han taket i motviljen, og det er ingen latente tendenser til motvilje der.

Når en munk slipper taket i lykke og lidelse, legger tidligere gleder og sorger bak seg og går så inn i den fjerde dypmeditasjon, da slipper han taket i uvitenheten, og det er ingen latente tendenser til uvitenhet der."

"Hva er det motsatte av gode følelser?"

"Det motsatte av gode følelser er vonde følelser."

"Hva er det motsatte av vonde følelser?"

"Det motsatte av vonde følelser er gode følelser."

"Hva er det motsatte av følelser som verken er vonde eller gode?"

"Det motsatte av følelser som verken er vonde eller gode, er uvitenhet."

"Hva er det motsatte av uvitenhet?"

"Det motsatte av uvitenhet, er viten."

"Hva er det som ligner mest på viten?"

"Det som ligner mest på viten, er frigjøring."

"Hva er det som ligner mest på frigjøring?"

"Det som ligner mest på frigjøring, er nibbana."

"Hva er det som ligner mest på nibbana?"

"Dette spørsmålet går for langt, Visakha. Du har ikke fattet grensene for hva det går an å spørre om. Den opphøyde livsførsel fordyper seg i nibbana, den topper seg i nibbana og har nibbana som sitt endelige mål. Hvis du vil, kan du gå bort til Mesteren selv og spørre ham om dette, og så kan du legge deg på sinne hva han svarer."

Visakha gledet seg over Dhammadinnas svar og takket henne for samtalen. Så reiste han seg, tok høflig avskjed med henne og gikk medsols rundt henne. Deretter gikk han bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham.

Så fortalte han Mesteren hva han og nonnen Dhammadinna hadde snakket om. Mesteren svarte:

"Dhammadinna er klok, Visakha, hun er meget vis. Hvis du hadde stilt disse spørsmålene til meg, ville du ha fått de samme svarene som du fikk av Dhammadinna. Hun har forklart det som det er, så slik kan du legge deg det på sinne."

Slik talte Mesteren, og glad til sinns tok legmannen Visakha imot Mesterens ord.