Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

48. Kosambiyasutta - Krangelen i Kosambi


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 41-50


Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Ghosita-parken i Kosambi. På den tiden var det mye debatt, strid og krangel mellom munkene i Kosambi, og de såret hverandre med skarpe ord. Den ene klarte ikke å overbevise den andre, og han ville heller ikke selv la seg overbevise. Den ene klarte ikke å overtale den andre, og han ville heller ikke selv la seg overtale.

Da gikk en munk til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så fortalte han hvordan situasjonen var i Kosambi. Da sa Mesteren:

"Gå til de munkene og si til dem at Læreren ber dem komme."

"Ja vel, Mester," svarte munken.

Så gikk han til de stridende munkene og sa:

"Læreren ber dere komme, mine venner."

"Ja vel, min venn," svarte munkene.

Så gikk de til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Da de hadde satt seg, sa Mesteren:

"Er det sant, munker, at det for tiden er mye debatt, strid og krangel mellom dere, og at dere sårer hverandre med skarpe ord? Er det sant at den ene ikke klarer å overbevise den andre, og han heller ikke selv vil la seg overbevise? Er det sant at den ene ikke klarer å overtale den andre, og at han heller ikke selv vil la seg overtale?"

"Ja, Mester."

"Men hvordan er det, munker – har dere vennlige ord, vennlige gjerninger og vennlige tanker til overs for hverandre, det være seg åpenlyst eller privat, nå som det er så stor debatt, strid og krangel mellom dere, og dere sårer hverandre med skarpe ord?"

"Nei, Mester."

"Så dere har altså ikke noen vennlige ord, vennlige gjerninger og vennlige tanker til overs for hverandre, det være seg åpenlyst eller privat, nå som det er så mye debatt, strid og krangel mellom dere, og dere sårer hverandre med skarpe ord. Så hva har dere da igjen for å ha så mye debatt, strid og krangel og såre hverandre med skarpe ord, når den ene ikke klarer å overbevise den andre, og heller ikke selv vil la seg overbevise, og når den ene ikke klarer å overtale den andre, og heller ikke selv vil la seg overtale? Dette kommer til å bli til skade og ulykke for dere i lang tid, tåpelige mennesker!"

Mesteren talte videre til munkene:

"Dere bør huske seks ting som skaper kjærlighet, respekt, god omgangstone, harmoni, samstemthet og enighet. Hvilke seks?

Når en munk utfører vennlige handlinger overfor sine medmunker, både åpenlyst og privat, skaper det kjærlighet, respekt, god omgangstone, harmoni, samstemthet og enighet.

Når en munk sier vennlige ord til sine medmunker, både åpenlyst og privat, skaper det kjærlighet, respekt, god omgangstone, harmoni, samstemthet og enighet.

Når en munk tenker vennlige tanker om sine medmunker, både åpenlyst og privat, skaper det kjærlighet, respekt, god omgangstone, harmoni, samstemthet og enighet.

Når en munk deler det han på rettmessig vis har mottatt, om det så bare er det han har fått i bollen sin, med sine gode medmunker, uten å holde noe tilbake til privat bruk, skaper det kjærlighet, respekt, god omgangstone, harmoni, samstemthet og enighet.

Når en munk sammen med sine medmunker både åpenlyst og privat etterfølger de frigjørende moralreglene som vismennene hyller og som bidrar til god konsentrasjon, uten å bryte dem, uten å tilsmusse dem, uten å krenke dem, uten å besudle dem, skaper det kjærlighet, respekt, god omgangstone, harmoni, samstemthet og enighet.

Når en munk sammen med sine medmunker både åpenlyst og privat har det edle syn som fører til løsrivelse og frigjøring og til full utslettelse av lidelse, skaper det kjærlighet, respekt, god omgangstone, harmoni, samstemthet og enighet.

Dette er de seks tingene dere bør huske som skaper kjærlighet, respekt, god omgangstone, harmoni, samstemthet og enighet. Og den høyeste, den viktigste og den bærende av disse seks tingene er det edle syn som fører til løsrivelse og frigjøring og til full utslettelse av lidelse. Det er som på et hus med spisse gavler, munker. Der er det mønsåsen som er den høyeste, den viktigste og den bærende. På samme måte er den høyeste, den viktigste og den bærende av disse seks tingene det edle syn som fører til løsrivelse og frigjøring og til full utslettelse av lidelse.

Og hvordan er så det edle syn som fører til løsrivelse og frigjøring og til full utslettelse av lidelse, munker? En munk går ut i skogen eller setter seg under et tre eller i enerom og tenker:

‘Er jeg opphengt i noe som binder sinnet mitt slik at jeg ikke kan se og forstå tingene som de er?'

Hvis han er opphengt i sansenytelser, er sinnet hans bundet. Hvis han er opphengt i vold, er sinnet hans bundet. Hvis han er opphengt i sløvhet, er sinnet hans bundet. Hvis han er opphengt i stress og bekymringer, er sinnet hans bundet. Hvis han er opphengt i uvisshet, er sinnet hans bundet. Hvis han er opphengt i tanker om denne verden, er sinnet hans bundet.
Hvis han er opphengt i tanker om en annen verden, er sinnet hans bundet. Hvis han er opphengt i debatt, strid og krangel og av å såre andre med skarpe ord, er sinnet hans bundet.

Da erkjenner han:

‘Jeg er ikke opphengt i noe som binder sinnet mitt slik at jeg ikke kan se og forstå tingene som de er. Sinnet mitt er fokusert på sannhetene og på oppvåkningen.'

Dette er den første edle erkjennelse han oppnår, og den hever seg over hva folk flest er i stand til og skiller seg ut fra vanlige menneskers forståelse.

Deretter tenker den edles elev:

‘Finner jeg konsentrasjon og nibbana i mitt indre når jeg utvikler dette synet, praktiserer det og lar det modnes?'

Han erkjenner:

‘Jeg finner konsentrasjon og nibbana i mitt indre når jeg utvikler dette synet, praktiserer det og lar det modnes.'

Dette er den andre edle erkjennelse han oppnår, og den hever seg over hva folk flest er i stand til og skiller seg ut fra vanlige menneskers forståelse.

Deretter tenker den edles elev:

‘Finnes det noen filosof eller brahman utenfor denne læren og disiplinen som har oppnådd et slikt edelt syn?'

Han erkjenner:

‘Det finnes ikke noen filosof eller brahman utenfor denne læren og disiplinen som har oppnådd et slikt edelt syn.'

Dette er den tredje edle erkjennelse han oppnår, og den hever seg over hva folk flest er i stand til og skiller seg ut fra vanlige menneskers forståelse.

Deretter tenker den edles elev:

‘Har jeg en slik karakter som den en person med rett syn har?'

Og hva slags karakter har den som har rett syn? Hvis han begår en overtredelse, så bekjenner han den hurtigst mulig overfor sin lærer eller overfor vise medmunker, for da er det lettere å unngå å gjenta denne overtredelsen siden.

Det er som når et lite barn som ligger på ryggen, raskt trekker til seg hånden eller foten hvis den har kommet borti ilden, munker. En slik karakter har også den som har rett syn. Hvis han begår en overtredelse, så bekjenner han den hurtigst mulig overfor sin lærer eller overfor vise medmunker, for da er det lettere å unngå å gjenta denne overtredelsen siden.

Han erkjenner:

‘Jeg har en slik karakter som den en person med rett syn har.'

Dette er den fjerde edle erkjennelse han oppnår, og den hever seg over hva folk flest er i stand til og skiller seg ut fra vanlige menneskers forståelse.

Deretter tenker den edles elev:

‘Har jeg en slik karakter som den en person med rett syn har?'

Og hva slags karakter har den som har rett syn? Selv om han er travelt opptatt med praktiske gjøremål for sine medmunker, er han likevel intenst opptatt av å øve høyere moral, dypere konsentrasjon og større visdom.

Det er som når en ku med en liten kalv går og beiter. Da holder den likevel øye med kalven sin. En slik karakter har også den som har rett syn. Selv om han er travelt opptatt med praktiske gjøremål for sine medmunker, er han likevel intenst opptatt av å øve høyere moral, dypere konsentrasjon og større visdom.

Han erkjenner:

‘Jeg har en slik karakter som den en person med rett syn har.'

Dette er den femte edle erkjennelse han oppnår, og den hever seg over hva folk flest er i stand til og skiller seg ut fra vanlige menneskers forståelse.

Deretter tenker den edles elev:

‘Har jeg en slik styrke som den en person med rett syn har?'

Og hva slags styrke har den som har rett syn? Når det blir gitt undervisning i den læren og den treningsdisiplinen som han som har kommet fram til sannheten har proklamert, lytter han med full oppmerksomhet og tenker over det han hører.

Han erkjenner:

‘Jeg har en slik styrke som den en person med rett syn har.'

Dette er den sjette edle erkjennelse han oppnår, og den hever seg over hva folk flest er i stand til og skiller seg ut fra vanlige menneskers forståelse.

Deretter tenker den edles elev:

‘Har jeg en slik styrke som den en person med rett syn har?'

Og hva slags styrke har den som har rett syn? Når det blir gitt undervisning i den læren og den treningsdisiplinen som han som har kommet fram til sannheten har proklamert, forstår han meningen, han forstår læren, og han oppnår den frigjøring som ligger i læren.

Han erkjenner:

‘Jeg har en slik styrke som den en person med rett syn har.'

Dette er den sjuende edle erkjennelse han oppnår, og den hever seg over hva folk flest er i stand til og skiller seg ut fra vanlige menneskers forståelse.

Når den edles elev på denne måten dtterstreber en karakter som preges av disse sju egenskapene, er han på god vei til å oppnå frukten av å gå ut i strømmen. Hvis den edles elev innehar alle disse sju egenskapene, har han oppnådd frukten av å gå ut i strømmen."

Slik talte Mesteren, og glade til sinns tok munkene imot Mesterens ord.