Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
54. Potaliyasutta - Samtalen med Potaliya
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Anguttarapa, holdt han til i en av byene der som het Apana. En morgen sto Mesteren som vanlig opp, kledde på seg, tok bollen sin og gikk inn til byen for å motta matgaver. Da Mesteren hadde kommet tilbake fra matrunden i Apana og hadde spist, trakk han seg tilbake til en lund for å tilbringe dagen der. Han gikk inn i lunden og satte seg under et tre.
Da kom husherren Potaliya gående. Han likte å gå tur, og han var iført både kappe og ytterkappe og bar en parasoll. Han gikk inn i lunden og bort til Mesteren. Der hilste han høflig på ham og ble stående og prate litt med ham. Etter en stund sa Mesteren:
"Det er nok av sitteplasser her, husherre. Du må gjerne sitte ned, hvis du vil."
Men Potaliya ble sint og ergerlig over å bli kalt husherre, så han svarte ikke.
Mesteren gjentok sitt forslag, men Potaliya svarte ikke.
Så gjentok Mesteren nok en gang:
"Det er nok av sitteplasser her, husherre. Du må gjerne sitte ned, hvis du vil."
Men Potaliya var fortsatt sint og ergerlig over å bli kalt husherre, så han sa:
"Det passer seg ikke at du kaller meg husherre, Gotama!"
"Men du bærer jo alle ytre tegn på å være en husherre."
"Jeg har trukket meg tilbake og avsluttet min yrkeskarriere, Gotama."
"Hva mener du med at du har trukket deg tilbake og avsluttet din yrkeskarriere, husherre?"
"Jeg har overlatt alt jeg hadde av eiendommer, gull og sølv som arv til sønnene mine, Gotama. Nå blander jeg meg ikke inn i forretningene lenger, men får bare det jeg trenger av mat og husly."
"Det er nå én måte å avslutte sin yrkeskarriere på, husherre. I den edles treningssystem avslutter man sin yrkeskarriere på en annen måte."
"Og hvordan avslutter man sin yrkeskarriere i den edles treningssystem, Mester? Det ville være fint om du kunne forklare det for meg."
"Så hør godt etter, husherre, og legg merke til det jeg sier!"
"Ja vel, Mester," svarte Potaliya.
Mesteren sa:
"I den edles treningssystem er det åtte ting som bidrar til å avslutte yrkeskarrieren. Hvilke åtte?
Ved å bestemme seg for ikke å drepe levende vesener, slutter man å drepe levende vesener.
Ved å bestemme seg for å nøye seg med det som blir gitt, slutter man å ta det som ikke blir gitt.
Ved å bestemme seg for å snakke sant, slutter man å lyve.
Ved å bestemme seg for ikke å fare med sladder, slutter man å fare med sladder.
Ved å bestemme seg for ikke å være grådig, slutter man å være grådig.
Ved å bestemme seg for ikke å skjelle ut andre, slutter man å skjelle ut andre.
Ved bestemme seg for ikke å være sint og oppfarende, slutter man å være sint og oppfarende.
Ved å bestemme seg for ikke å være arrogant, slutter man å være arrogant.
Dette er en kortfattet liste, men ikke noen detaljert analyse, av de åtte tingene som ifølge den edles treningssystem bidrar til å avslutte yrkeskarrieren."
"Det hadde vært fint om du ville gi en detaljert analyse av disse åtte tingene som ifølge den edles treningssystem bidrar til å avslutte yrkeskarrieren, Mester."
"Så hør godt etter, husherre, og legg merke til det jeg sier!"
"Ja vel, Mester," svarte Potaliya.
Mesteren sa:
"Hva mente jeg så da jeg sa at ved å bestemme seg for ikke å drepe levende vesener, slutter man å drepe levende vesener? Den edles elev tenker som så: ‘Hvis jeg dreper levende vesener, binder jeg meg bare i slike lenker som jeg praktiserer for å bli kvitt. Hvis jeg dreper andre, kommer jeg til å bebreide meg selv, og hvis forstandige mennesker finner ut at jeg har gjort det, kommer de til å bebreide meg. Dessuten kommer det sannsynligvis til å gå meg ille etter at jeg er død og kroppen går i oppløsning. Det å drepe levende vesener er sannelig en binding og et hinder. Det å drepe levende vesener skaper ødeleggende forurensninger i sinnet, men ved å avstå fra å drepe levende vesener, oppstår ikke noen slike ødeleggende forurensninger i sinnet.' Det var dette jeg mente da jeg sa at ved å bestemme seg for ikke å drepe levende vesener, slutter man å drepe levende vesener.
Hva mente jeg så da jeg sa at ved å bestemme seg for å nøye seg med det som ikke blir gitt, slutter man å ta det som ikke blir gitt? Den edles elev tenker som så: ‘Hvis jeg tar det som ikke blir gitt, binder jeg meg bare i slike lenker som jeg praktiserer for å bli kvitt. Hvis jeg tar det som ikke blir gitt, kommer jeg til å bebreide meg selv, og hvis forstandige mennesker finner ut at jeg har gjort det, kommer de til å bebreide meg. Dessuten kommer det sannsynligvis til å gå meg ille etter at jeg er død og kroppen går i oppløsning. Det å ta det som ikke blir gitt, er sannelig en binding og et hinder. Det å ta det som ikke blir gitt, skaper ødeleggende forurensninger i sinnet, men ved å avstå fra å ta det som ikke blir gitt, oppstår ikke noen slike ødeleggende forurensninger i sinnet.' Det var dette jeg mente da jeg sa at ved å bestemme seg for å nøye seg med det som ikke blir gitt, slutter man å ta det som ikke blir gitt.
Hva mente jeg så da jeg sa at ved å bestemme seg for å snakke sant, slutter man å lyve? Den edles elev tenker som så: ‘Hvis jeg lyver, binder jeg meg bare i slike lenker som jeg praktiserer for å bli kvitt. Hvis jeg lyver, kommer jeg til å bebreide meg selv, og hvis forstandige mennesker finner ut at jeg har gjort det, kommer de til å bebreide meg. Dessuten kommer det sannsynligvis til å gå meg ille etter at jeg er død og kroppen går i oppløsning. Det å lyve er sannelig en binding og et hinder. Det å lyve skaper ødeleggende forurensninger i sinnet, men ved å avstå fra å lyve oppstår ikke noen slike ødeleggende forurensninger i sinnet.' Det var dette jeg mente da jeg sa at ved å bestemme seg for å snakke sant, slutter man å lyve.
Hva mente jeg så da jeg sa at ved å bestemme for ikke å fare med sladder, slutter man å fare med sladder? Den edles elev tenker som så: ‘Hvis jeg farer med sladder, binder jeg meg bare i slike lenker som jeg praktiserer for å bli kvitt. Hvis jeg farer med sladder, kommer jeg til å bebreide meg selv, og hvis forstandige mennesker finner ut at jeg har gjort det, kommer de til å bebreide meg. Dessuten kommer det sannsynligvis til å gå meg ille etter at jeg er død og kroppen går i oppløsning. Det å fare med sladder er sannelig en binding og et hinder. Det å fare med sladder skaper ødeleggende forurensninger i sinnet, men ved å avstå fra å fare med sladder oppstår ikke noen slike ødeleggende forurensninger i sinnet.' Det var dette jeg mente da jeg sa at ved å bestemme seg for ikke å fare med sladder, slutter man å fare med sladder.
Hva mente jeg så da jeg sa at ved å bestemme seg for ikke å være grådig, slutter man å være grådig? Den edles elev tenker som så: ‘Hvis jeg er grådig, binder jeg meg bare i slike lenker som jeg praktiserer for å bli kvitt. Hvis jeg er grådig, kommer jeg til å bebreide meg selv, og hvis forstandige mennesker finner ut at jeg har gjort det, kommer de til å bebreide meg. Dessuten kommer det sannsynligvis til å gå meg ille etter at jeg er død og kroppen går i oppløsning. Det å være grådig er sannelig en binding og et hinder. Det å være grådig skaper ødeleggende forurensninger i sinnet, men ved å avstå fra å være grådig oppstår ikke noen slike ødeleggende forurensninger i sinnet.' Det var dette jeg mente da jeg sa at ved å bestemme seg for ikke å være grådig, slutter man å være grådig.
Hva mente jeg så da jeg sa at ved å bestemme seg for ikke å skjelle ut andre, slutter man å skjelle ut andre? Den edles elev tenker som så: ‘Hvis jeg skjeller ut andre, binder jeg meg bare i slike lenker som jeg praktiserer for å bli kvitt. Hvis jeg skjeller ut andre, kommer jeg til å bebreide meg selv, og hvis forstandige mennesker finner ut at jeg har gjort det, kommer de til å bebreide meg. Dessuten kommer det sannsynligvis til å gå meg ille etter at jeg er død og kroppen går i oppløsning. Det å skjelle ut andre er sannelig en binding og et hinder. Det å skjelle ut andre skaper ødeleggende forurensninger i sinnet, men ved å avstå fra å skjelle ut andre oppstår ikke noen slike ødeleggende forurensninger i sinnet.' Det var dette jeg mente da jeg sa at ved å bestemme seg for ikke å skjelle ut andre, slutter man å skjelle ut andre.
Hva mente jeg så da jeg sa at ved å bestemme seg for ikke å være sint og oppfarende, slutter man å være sint og oppfarende? Den edles elev tenker som så: ‘Hvis jeg er sint og oppfarende, binder jeg meg bare i slike lenker som jeg praktiserer for å bli kvitt. Hvis jeg er sint og oppfarende, kommer jeg til å bebreide meg selv, og hvis forstandige mennesker finner ut at jeg har gjort det, kommer de til å bebreide meg. Dessuten kommer det sannsynligvis til å gå meg ille etter at jeg er død og kroppen går i oppløsning. Det å være sint og oppfarende er sannelig en binding og et hinder. Det å være sint og oppfarende skaper ødeleggende forurensninger i sinnet, men ved å avstå fra å være sint og oppfarende oppstår ikke noen slike ødeleggende forurensninger i sinnet.' Det var dette jeg mente da jeg sa at ved å bestemme seg for ikke å være sint og oppfarende, slutter man å være sint og oppfarende.
Hva mente jeg så da jeg sa at ved å bestemme seg for ikke å være arrogant, slutter man å være arrogant? Den edles elev tenker som så: ‘Hvis jeg er arrogant, binder jeg meg bare i slike lenker som jeg praktiserer for å bli kvitt. Hvis jeg er arrogant, kommer jeg til å bebreide meg selv, og hvis forstandige mennesker finner ut at jeg har gjort det, kommer de til å bebreide meg. Dessuten kommer det sannsynligvis til å gå meg ille etter at jeg er død og kroppen går i oppløsning. Det å være arrogant er sannelig en binding og et hinder. Det å være arrogant skaper ødeleggende forurensninger i sinnet, men ved å avstå fra å være arrogant oppstår ikke noen slike ødeleggende forurensninger i sinnet.' Det var dette jeg mente da jeg sa at ved å bestemme seg for ikke å være arrogant, slutter man å være arrogant.
Dette er en detaljert analyse, av de åtte tingene som ifølge den edles treningssystem bidrar til å avslutte yrkeskarrieren. Men det er ikke slik man ifølge den edles treningssystem setter en endelig strek for yrkeskarrieren."
"Hvordan setter man da en endelig strek for yrkeskarrieren ifølge den edles treningssystem, Mester? Det hadde vært fint om du ville si meg hvordan man ifølge den edles treningssystem setter en endelig strek for yrkeskarrieren, Mester."
"Så hør godt etter, husherre, og legg merke til det jeg sier!"
"Ja vel, Mester," svarte Potaliya.
Mesteren sa:
"Tenk deg en hund som er svak og avkreftet av sult. Den kommer til et slakteri, og slakteren eller slaktersvennen slenger et blodig bein, som er helt reinskrapet for kjøtt, bort til den.
Tror du denne hunden kan få stillet sulten og bli mett bare ved å slikke på dette beinet?"
"Nei, Mester."
"Hvorfor ikke?"
"Selv om beinet er blodig, er det jo helt reinskrapet for kjøtt, Mester. Hunden ville bli helt utmattet før den fikk noe som helst ut av det."
"Nettopp. Og den edles elev vet at Mesteren har sammenlignet sansenytelser med knokler, siden de ikke bare gir mange lidelser og problemer, men innebærer store farer. Når han har innsett dette som det er, unngår han den formen for sinnslikevekt som er basert på mange inntrykk, og utvikler heller den formen for sinnslikevekt som er basert på indre samling, der alle involveringer i all verdens forskjellige ting faller helt til ro.
Tenk deg at en gribb, hauk eller falk har grepet et kjøttstykke og flyr til værs med det. Så kommer det andre gribber, hauker eller falker og river og sliter i det. Hvis ikke den gribben, hauken eller falken da slipper taket i kjøttstykket temmelig raskt, tror du ikke den da snart blir drept eller får dødelige skader?"
"Jo, Mester."
"Nettopp. Og den edles elev vet at Mesteren har sammenlignet sansenytelser med et kjøttstykke, siden de ikke bare gir mange lidelser og problemer, men innebærer store farer. Når han har innsett dette som det er, unngår han den formen for sinnslikevekt som er basert på mange inntrykk, og utvikler heller den formen for sinnslikevekt som er basert på indre samling, der alle involveringer i all verdens forskjellige ting faller helt til ro.
"Tenk deg en mann som bærer en grasfakkel i sterk motvind. Hvis han ikke slipper den fakkelen temmelig raskt, tror du ikke at han da kommer til å brenne seg på hånden eller andre steder så han enten blir drept eller dødelig skadet?"
"Jo, Mester."
"Nettopp. Og den edles elev vet at Mesteren har sammenlignet sansenytelser med en grasfakkel, siden de ikke bare gir mange lidelser og problemer, men innebærer store farer. Når han har innsett dette som det er, unngår han den formen for sinnslikevekt som er basert på mange inntrykk, og utvikler heller den formen for sinnslikevekt som er basert på indre samling, der alle involveringer i all verdens forskjellige ting faller helt til ro.
Tenk deg en mer enn mannsdyp grav fylt av glødende kull uten røyk. Så kommer det en mann som vil leve og ikke dø, som vil ha det godt og ikke vondt. Han blir grepet av to sterke menn som holder ham i armene og sleper ham bort mot graven full av glør. Tror du ikke han kommer til å vri seg hit og dit?"
"Jo, Mester."
"Hvorfor det?"
"Han forstår jo at hvis han faller ned i denne graven full av glør, så blir han enten drept eller dødelige skadet."
"Nettopp. Og den edles elev vet at Mesteren har sammenlignet sansenytelser med en grav full av glør, siden de ikke bare gir mange lidelser og problemer, men innebærer store farer. Når han har innsett dette som det er, unngår han den formen for sinnslikevekt som er basert på mange inntrykk, og utvikler heller den formen for sinnslikevekt som er basert på indre samling, der alle involveringer i all verdens forskjellige ting faller helt til ro.
Tenk deg en mann som drømmer om en vakker hage, en vakker park eller et annet vakkert sted. Men når han våkner, ser han ikke noe av dette lenger. Og den edles elev vet at Mesteren har sammenlignet sansenytelser med en drøm, siden de ikke bare gir mange lidelser og problemer, men innebærer store farer. Når han har innsett dette som det er, unngår han den formen for sinnslikevekt som er basert på mange inntrykk, og utvikler heller den formen for sinnslikevekt som er basert på indre samling, der alle involveringer i all verdens forskjellige ting faller helt til ro.
Tenk deg en mann som låner rikdommer, vogner eller kostbare smykker. Så går han på markedet og pranger med alle sine lånte rikdommer, og folk sier: ‘Den mannen er sannelig rik, som har så mye fint!' Men så kommer eieren av rikdommene og tar tilbake det som er hans. Tror du ikke den mannen vil ha fått nok av å pynte seg med lånte fjær?"
"Jo, Mester."
"Og hvorfor det?"
"Eieren kommer jo og tar tilbake det som er hans, Mester."
"Nettopp. Og den edles elev vet at Mesteren har sammenlignet sansenytelser med lånegods, siden de ikke bare gir mange lidelser og problemer, men innebærer store farer. Når han har innsett dette som det er, unngår han den formen for sinnslikevekt som er basert på mange inntrykk, og utvikler heller den formen for sinnslikevekt som er basert på indre samling, der alle involveringer i all verdens forskjellige ting faller helt til ro.
Tenk deg et tett kratt der det stå et tre fullt av modne frukter. Men ingen av fruktene har falt ned på marken. Så kommer det en mann som ser etter frukt og har god lyst på den. Han går inn i krattet og får øye på dette treet, og tenker: ‘Her er et tre fullt av moden frukt. Men ingen av fruktene har falt ned. Kanskje jeg skulle klatre opp i treet og spise så mye jeg har lyst på der, og fylle lommene så godt jeg kan?' Og som tenkt, så gjort. Han klatrer opp i treet og plukker frukt som han spiser, og han fyller lommene med frukt..
Så kommer en annen mann gående på leting etter frukt. Han får også øye på treet og tenker: ‘Her er et tre fullt av moden frukt. Men ingen av fruktene har falt ned. Jeg er ikke noe flink til å klatre, så jeg hogger heller ned treet og forsyner meg med frukt etterpå.' Og dermed hogger han ned treet. Hvis han som hadde klatret opp i treet, ikke er rask til å klatre ned igjen, tror du han da kan komme til å skade seg når treet faller, slik at han blir drept eller dødelig såret?"
"Ja, Mester."
"Nettopp. Og den edles elev vet at Mesteren har sammenlignet sansenytelser med fruktene i et tre, siden de ikke bare gir mange lidelser og problemer, men innebærer store farer. Når han har innsett dette som det er, unngår han den formen for sinnslikevekt som er basert på mange inntrykk, og utvikler heller den formen for sinnslikevekt som er basert på indre samling, der alle involveringer i all verdens forskjellige ting faller helt til ro.
Når den edles elev har oppnådd denne rene oppmerksomheten og sinnslikevekten, husker han mange tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og han kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og han husker følgende:
‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,' – og han husker like mange detaljer her – ‘Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'
Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk, og dette ser han slik det virkelig er.
Når den edles elev har oppnådd denne rene oppmerksomheten og sinnslikevekten, ser han med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger, og dette ser han slik det virkelig er.
Når den edles elev har oppnådd denne rene oppmerksomheten og sinnslikevekten, frir han seg fra forurensninger i sinnet slik at han selv forstår og virkeliggjør sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Slik setter man ifølge den edles treningssystem endelig strek for yrkeskarrieren.
Så hva sier du til dette, husherre? Har du satt endelig strek for yrkeskarrieren ifølge den edles treningssystem?"
"Hvem er vel jeg, Mester? Hvordan kan jeg vel si at jeg har satt endelig strek for yrkeskarrieren ifølge den edles treningssystem? Jeg står langt fra å ha satt en endelig strek for yrkeskarrieren ifølge den edles treningssystem. Tidligere trodde vi at omvandrende asketer fra andre skoler var av høyeste kvalitet, til tross for at de er av laveste kvalitet, og derfor ga vi disse mindreverdige asketene mat av beste kvalitet. Og vi trodde at munkene var av laveste kvalitet, til tross for at de er av høyeste kvalitet, så derfor ga vi disse høyverdige munkene mat av laveste kvalitet. Men nå vet vi at omvandrende asketer fra andre skoler er av laveste kvalitet, så derfor kommer vi til å gi dem mat av laveste kvalitet. Og nå vet vi også at munkene er av høyeste kvalitet, så fra nå av kommer vi derfor til å gi dem mat av høyeste kvalitet. Du har virkelig fått meg til å respektere munkene, Mester, du har gitt meg kjærlighet og tillit til dem.
Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."