Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

58. Abhayarajakumarasutta - Samtalen med prins Abhaya


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 51-60


Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. Da gikk prins Abhaya bort til Nigantha Nataputta, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Nigantha Nataputta sa til ham:

"Gå til Gotama og gjendriv argumentasjonen hans, prins. Da kommer du til å bli berømt for å ha gjendrevet den sterke og mektige Gotamas argumenter."

"Men hvordan skal jeg kunne gjendrive den sterke og mektige Gotamas argumenter, Mester?"

"Gå og spør ham om en som har kommet fram til sannheten kan si noe som andre ikke vil like å høre. Hvis han da svarer at han kan si noe som andre ikke vil like å høre, skal du spørre ham hva som da er forskjellen på ham og vanlige mennesker. Men hvis han svarer at han ikke kan si noe som andre ikke vil like å høre, skal du si: ‘Men da du sa at Devadatta ville havne i helvete og bli der meget lenge, fordi han var uforbederlig, ble jo Devadatta sint og misfornøyd.' Når du stiller Gotama et slikt tveegget spørsmål, klarer han verken å svelge det eller spytte det ut igjen. Spørsmålet kommer til å sitte fast i strupen på ham som en jernkrok som han verken klarer å svelge eller spytte ut igjen."

"Ja vel, Mester," svarte prins Abhaya.
Så tok han høflig avskjed med Nigantha Nataputta ved å gå medsols rundt ham. Deretter gikk han til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Men da han så hvor langt solen var kommet på himmelen, tenkte han at det ikke var tid nok til å diskutere med ham den dagen, og at han heller ville gjendrive ham hjemme hos seg selv neste dag. Derfor sa han:

"Vil du komme og spise hos meg i morgen, Mester? Du kan ta med deg tre andre."

Mesteren samtykket i taushet. Da prins Abhaya så at han samtykket, reiste han seg og tok høflig avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham.

Neste morgen tok Mesteren kappe og bolle og gikk til prinsens residens. Der satte han seg på den sitteplassen som var gjort klar for ham, og prinsen serverte egenhendig alle slags gode retter for Buddha og hele munkeflokken. Da prinsen så at Mesteren var ferdig med å spise og hadde tatt hendene bort fra matbollen, satte han seg på et lavere sete i nærheten av ham. Så sa han:

"Kan en som har kommet fram til sannheten kan si noe som andre ikke vil like å høre, Mester?"

"Det spørsmålet finnes det ikke noe entydig svar på, prins."

"Da har jainene tapt, Mester."

"Hvorfor sier du at jainene har tapt?"

"Jeg besøkte nylig Nigantha Nataputta, Mester. Og da sa han til meg: ‘Gå til Gotama og gjendriv argumentasjonen hans, prins. Da kommer du til å bli berømt for å ha gjendrevet den sterke og mektige Gotamas argumenter.'

‘Men hvordan skal jeg kunne gjendrive den sterke og mektige Gotamas argumenter?' spurte jeg. Og han svarte:

‘Gå og spør ham om en som har kommet fram til sannheten kan si noe som andre ikke vil like å høre. Hvis han da svarer at han kan si noe som andre ikke vil like å høre, skal du spørre ham hva som da er forskjellen på ham og vanlige mennesker. Men hvis han svarer at han ikke kan si noe som andre ikke vil like å høre, skal du si: ‘Men da du sa at Devadatta ville havne i helvete og bli der meget lenge, fordi han var uforbederlig, ble jo Devadatta sint og misfornøyd.' Når du stiller Gotama et slikt tveegget spørsmål, klarer han verken å svelge det eller spytte det ut igjen. Spørsmålet kommer til å sitte fast i strupen på ham som en jernkrok som han verken klarer å svelge eller spytte ut igjen.'"

Mens de snakket sammen hadde prins Abhaya et lite spedbarn på fanget. Og Mesteren sa:

"Hvis du eller barnepiken skulle glemme å holde øye med denne lille gutten slik at han kom til å putte en pinne eller en stein i munnen, hva ville du gjøre da?"

"Jeg ville ta den ut, Mester. Og hvis jeg ikke fikk den ut med det samme, ville jeg holde hodet hans fast med venstre hånd, bøye pekefingeren på høyre hånd og stikke den inn i munnen på ham og plukke ut pinnen eller steinen, om han så skulle komme til å blø mens jeg gjorde det. Og hvorfor? Jo, fordi jeg har omsorg for den lille gutten, Mester."

"Nettopp, prins. Og når den som har kommet fram til sannheten vet at noe er usant, ikke i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke vil føre til noe godt, og at andre ikke vil like å høre det, da lar han være å si det. Når han ved at noe er sant og i samsvar med de faktiske forhold, men at det ikke vil føre til noe godt og at andre ikke vil like å høre det, da sier han det heller ikke. Hvis han vet at noe er sant og i samsvar med de faktiske forhold, og at det vil føre til noe godt å si det, men at andre ikke vil like å høre det, da ser han situasjonen an og velger et passende tidspunkt for å si det. Hvis han vet at noe er usant og ikke i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke vil føre til noe godt, men at andre vil like å høre det, lar han være å si det. Hvis han vet at noe er sant og i samsvar med de faktiske forhold, men at det ikke vil føre til noe godt til tross for at andre vil like å høre det, da lar han også være å si det. Men hvis han vet at noe er sant og i samsvar med de faktiske forhold, at det vil føre til noe godt å si det og at andre vil like å høre det, da ser han situasjonen an og velger et passende tidspunkt for å si det. Og hvorfor? Fordi den som har kommet fram til sannheten, har omsorg for andre."

"Når vise adelsmenn, brahmaner, husherrer eller filosofer har tenkt ut et spørsmål og kommer og stiller det til deg, Mester, har du da tenkt ut på forhånd hva du vil svare hvis de spør om det eller det? Eller tar du det på sparket og finner svarene der og da?"

"La meg få stille deg et motspørsmål, prins, så kan du svare slik du finner det best. Hvordan er det, prins, har du greie på de forskjellige delene på ei stridsvogn?"

"Ja, Mester, det er noe jeg har god greie på."

"Hvis da noen kommer og spør deg om de forskjellige delene på ei stridsvogn, prins, har du da tenkt ut på forhånd hva du vil svare hvis de spør om det eller det? Eller tar du det på sparket og finner svarene der og da?"

"Jeg er en erfaren vognstyrer og har god greie på de forskjellige delene på ei stridsvogn, Mester. Så jeg tar spørsmålene på sparket og finner svarene der og da."

"Slik er det også når vise adelsmenn, brahmaner, husherrer eller filosofer har tenkt ut et spørsmål og kommer og stiller det til meg, prins. Da tar jeg spørsmålene på sparket og finner svarene der og da. Og hvorfor? Jo, fordi jeg har lang erfaring med de forskjellige elementene av læren og kjenner dem ut og inn. Derfor finner jeg svarene der og da."

Da prins Abhaya hørte dette, sa han:

"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."