Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
63. Culamalunkyasutta - Den lille samtalen med Malunkyaputta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park, Jetalunden.
En dag da munken Malunkyaputta satt for seg selv og mediterte, tenkte han som så:
"Det er en del teoretiske spørsmål Mesteren ikke har forklart noe om. Han har bare satt dem til side og avvist dem. Det er spørsmålene om verden er evig eller ikke, om verden er begrenset eller ubegrenset, om sjel og legeme er det samme eller om sjelen er en ting og legemet en annen ting, og spørsmålet om en som er kommet fram til sannheten eksisterer etter døden. Eller eksisterer han ikke etter døden? Kan man si at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, eller er det slik at en som er kommet fram til sannheten verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden?
Jeg liker ikke det at han ikke har forklart noe om dette, jeg synes slett ikke noe om det! Derfor vil jeg gå og spørre ham om disse tingene nå. Hvis han vil oppklare disse spørsmålene for meg, vil jeg fortsette som munk under hans veiledning. Hvis ikke, bryter jeg treningen og går tilbake til det verdslige liv."
Da kvelden kom reiste Malunkyaputta seg fra sin meditasjon, gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham. Så sa han:
"Da jeg satt for meg selv og mediterte, kom jeg til å tenke på noe, Mester. Det er en del teoretiske spørsmål som du ikke har forklart noe om. Du har bare satt dem til side og avvist dem. Det er spørsmålene om verden er evig eller ikke, om verden er begrenset eller ubegrenset, om sjel og legeme er det samme eller om sjelen er en ting og legemet en annen ting, og spørsmålet om en som er kommet fram til sannheten eksisterer etter døden. Eller eksisterer han ikke etter døden? Kan man si at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, eller er det slik at en som er kommet fram til sannheten verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden?
Jeg liker ikke det at du ikke har forklart noe om dette, jeg synes slett ikke noe om det! Derfor tenkte jeg at jeg ville spørre deg om disse tingen nå. Hvis du vil oppklare disse spørsmålene for meg, vil jeg fortsette som munk under din veiledning. Hvis ikke, bryter jeg treningen og går tilbake til det verdslige liv. Hvis du vet at verden er evig, så si at den er det, Mester. Hvis du vet at den ikke er evig, så si at den ikke er det. Men hvis du ikke vet om verden er evig eller ikke, er det en ærlig sak å innrømme at du ikke vet det. Og det samme gjelder resten av spørsmålene mine!"
"Har jeg noen gang sagt at jeg skal forklare deg om verden er evig eller ikke, osv., hvis du kommer og lever som munk under min veiledning, Malunkyaputta?"
"Nei, Mester."
"Eller har du noen gang sagt at du ville bli munk under min veiledning forutsatt at jeg forklarte hvorvidt verden var evig eller ikke, osv.?"
"Nei, Mester."
"Så er du altså enig i at jeg ikke har lovt deg å forklare disse metafysiske teoriene, og du stilte det heller ikke som noen forutsetning for å bli munk. Hva er det da du er misfornøyd med, du uforstandige menneske?
Hvis noen skulle si at han ikke ville bli munk under min veiledning før jeg har forklart ham om verden er evig eller ikke, osv., da ville han dø, Malunkyaputta, før jeg fikk forklart det.
Det er som om en mann var blitt truffet av ei forgifta pil, og familie og venner hentet en lege. Da sier han kanskje: ‘Jeg vil ikke ha denne pila trukket ut før jeg vet hvem som traff meg, hvilken samfunnsklasse han hører til, hva han heter, hvilken slekt han tilhører, om han er lang, kort eller middels høy, om han er svart, hvit eller brun, og hvilken by eller landsby han kommer fra. Jeg vil ikke ha denne pila trukket ut før jeg vet om jeg ble skutt med langbue eller armbrøst. Jeg vil ikke ha denne pila trukket ut før jeg vet hva slags buestreng og hva slags pil jeg ble skutt med, og hvilke materialer pilskaftet, fjærene og pilspissen var laget av.'
Den mannen ville dø før han fant svarene, Malunkyaputta. På samme måte er det hvis noen skulle si at han ikke ville bli munk under min veiledning før jeg har forklart ham om verden er evig eller ikke, osv. Han ville dø før jeg fikk forklart det, Malunkyaputta.
Det opphøyde liv er ikke avhengig av om verden er evig eller ikke, Malunkyaputta. Uansett om verden er evig eller ikke, så opplever vi fødsel, alderdom, forfall, død, sorg, jammer, smerte, sorg og lidelser, men det sier jeg, at det går an å gjøre slutt på dette ennå mens vi lever. Det opphøyde liv er ikke avhengig av om verden er begrenset eller ubegrenset, Malunkyaputta. Uansett om verden er begrenset eller ubegrenset, så opplever vi fødsel, alderdom, forfall, død, sorg, jammer, smerte, sorg og lidelser, men det sier jeg, at det går an å gjøre slutt på dette ennå mens vi lever. Det opphøyde liv er ikke avhengig av om sjel og legeme er det samme eller om sjelen er en ting og legemet en annen ting, Malunkyaputta. Uansett om sjel og legeme er det samme eller om sjelen er en ting og legemet en annen ting, så opplever vi fødsel, alderdom, forfall, død, sorg, jammer, smerte, sorg og lidelser, men det sier jeg, at det går an å gjøre slutt på dette ennå mens vi lever. Det opphøyde liv er ikke avhengig av spørsmålet om en som er kommet fram til sannheten eksisterer etter døden, eller om han ikke eksisterer etter døden, om han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, eller om han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden, Malunkyaputta. Uansett hvordan dette forholder seg, så opplever vi fødsel, alderdom, forfall, død, sorg, jammer, smerte, sorg og lidelser, men det sier jeg, at det går an å gjøre slutt på dette ennå mens vi lever.
Husk derfor at det jeg ikke har forklart, det har jeg ikke forklart, Malunkyaputta, og det jeg har forklart, det har jeg forklart.
Og hva er det jeg ikke har forklart? Jeg har ikke forklart om verden er evig eller ikke, om verden er begrenset eller ubegrenset, om sjel og legeme er det samme eller om sjelen er en ting og legemet en annen ting, og spørsmålet om en som er kommet fram til sannheten eksisterer etter døden eller ikke, eller om man kan si at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, eller om det er slik at en som er kommet fram til sannheten verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden. Disse tingene har jeg ikke forklart. Og hvorfor har jeg ikke gjort det? Fordi disse forklaringene ikke fører til edlere livsførsel. De fører ikke til at man føler man har fått nok og ønsker fred, og heller ikke til innsikt, oppvåkning eller nibbana. Derfor har jeg ikke forklart noe om slike spørsmål.
Men hva er det jeg har forklart, Malunkyaputta? Jeg har forklart om lidelsen, om årsaken til lidelsen, om slutten på lidelsen og om veien til å gjøre slutt på lidelsen. Dette har jeg forklart, Malunkyaputta. Og hvorfor? Fordi det fører til det opphøyde liv, det fører til at man føler man har fått nok og ønsker fred, og det fører til innsikt, oppvåkning eller nibbana. Derfor har jeg forklart disse tingene."
Slik talte Mesteren, og glad til sinns tok Malunkyaputta imot Mesterens ord.