Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
74. Dighanakhasutta - Samtalen med Dighanakha
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Rajagaha, holdt han til i Villsvingrotten på Gribbetoppen. Da kom den omvandrende asketen Dighanakha (Aggivessana) bort til ham og ble stående og snakke høflig med ham en stund. Så sa han:
"Jeg synes alt er utiltalende, Gotama. Dette er min mening."
"Synes du at denne meningen om at alt er utiltalende, også er utiltalende, Aggivessana?"
"Selv om jeg skulle finne denne meningen tiltalende, så ville det ikke gjøre noe til eller fra, Gotama."
"De aller fleste sier dette, at det ikke ville gjøre noe til eller fra, Aggivessana. Så derfor vil de heller ikke forandre mening. Men det er også noen få som sier at det ikke ville gjøre noe til eller fra, men så forandrer de mening likevel.
Det er noen filosofer og brahmaner som sier at de synes alt er tiltalende. Andre filosofer og brahmaner sier at de synes alt er utiltalende. Atter andre filosofer og brahmaner sier at de synes noe er tiltalende og noe er utiltalende.
De filosofene og brahmanene som sier at de synes alt er tiltalende, har en holdning som tenderer mot lidenskap, bundethet, nytelser, fastklamring og involveringer. Men de filosofene og brahmanene som sier at de synes alt er utiltalende, har en holdning som tenderer mot lidenskapsløshet, ubundethet, å ikke nyte, slippe taket og ikke involvere seg."
"Gotama er enig med meg! Han roser mine meninger!" utbrøt den omvandrende asketen Dighanakha.
"Så har vi de filosofene og brahmanene som synes at noe er tiltalende og noe er utiltalende, Aggivessana. Når det gjelder det som de synes er tiltalende, har de en holdning som tenderer mot lidenskap, bundethet, nytelser, fastklamring og involveringer. Men når det gjelder de synes er utiltalende, har de en holdning som tenderer mot lidenskapsløshet, ubundethet, å ikke nyte, slippe taket og ikke involvere seg.
Når det gjelder filosofer og brahmaner som synes at alt er tiltalende, vil en forstandig person tenke som så:
‘Hvis jeg mener at alt er tiltalende, må jeg bruke krefter og energi på å hevde dette, og jeg må si at bare dette er sannhet og at alt annet er feil. Da kommer jeg i disputt med to andre parter, både med dem som synes alt er utiltalende og med dem som synes at noe er tiltalende og noe er utiltalende. Disputten kan føre til krangel, og krangel er plagsomt.'
Når han tenker på de disputtene, den krangelen og de plagene dette kan føre til, slipper han taket i denne teorien, og han griper ikke tak i noen annen teori, heller. På denne måten kan vi slippe taket i meninger og teorier og kvitte oss med dem.
Når det gjelder filosofer og brahmaner som synes at alt er utiltalende, vil en forstandig person tenke som så:
‘Hvis jeg mener at alt er utiltalende, må jeg bruke krefter og energi på å hevde dette, og jeg må si at bare dette er sannhet og at alt annet er feil. Da kommer jeg i disputt med to andre parter, både med dem som synes alt er tiltalende og med dem som synes at noe er tiltalende og noe er utiltalende. Disputten kan føre til krangel, og krangel er plagsomt.'
Når han tenker på de disputtene, den krangelen og de plagene dette kan føre til, slipper han taket i denne teorien, og han griper ikke tak i noen annen teori, heller. På denne måten kan vi slippe taket i meninger og teorier og kvitte oss med dem.
Når det gjelder filosofer og brahmaner som synes at noe er tiltalende og noe er utiltalende, vil en forstandig person tenke som så:
‘Hvis jeg mener at noe er tiltalende og noe er utiltalende, må jeg bruke krefter og energi på å hevde dette, og jeg må si at bare dette er sannhet og at alt annet er feil. Da kommer jeg i disputt med to andre parter, både med dem som synes alt er tiltalende og med dem som synes at alt er utiltalende. Disputten kan føre til krangel, og krangel er plagsomt.'
Når han tenker på de disputtene, den krangelen og de plagene dette kan føre til, slipper han taket i denne teorien, og han griper ikke tak i noen annen teori, heller. På denne måten kan vi slippe taket i meninger og teorier og kvitte oss med dem.
Denne kroppen har form og består av de fire grunnegenskapene, Aggivessana. Den har sitt opphav i far og mor, ernærer seg av ris og melk og er av naturen forgjengelig og gebrekkelig. Den blir nedslitt med tiden og kommer til å bli ødelagt. Vi bør betrakte den som forgjengelig, lidelse, sykdom, en byll, en pil, en pest og en plage, som noe fremmed som ikke tilhører oss, som tomhet og som noe som ikke er vårt eget. Når vi betrakter kroppen slik, blir vi kvitt kroppslige lyster og kjærlighet til kroppen, og kroppen blir ikke lenger vår herre.
Det finnes tre slags følelser, Aggivessana: gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Når vi opplever en god følelse, opplever vi ikke en vond følelse eller en følelse som verken er vond eller god, men bare en god følelse der og da. Når vi opplever en vond følelse, opplever vi ikke en god følelse eller en følelse som verken er vond eller god, men bare en vond følelse der og da. Når vi opplever en følelse som verken er vond eller god, opplever vi ikke en god følelse eller en vond følelse, men bare en følelse som verken er vond eller god der og da.
Dessuten er gode følelser forgjengelige, sammensatte og betinget av andre faktorer, og i samsvar med sin natur vil de minske, svinne hen, ta slutt og bli borte. Vonde følelser er også forgjengelige, sammensatte og betinget av andre faktorer, og i samsvar med sin natur vil de minske, svinne hen, ta slutt og bli borte. Og følelser som verken er vonde eller gode er også forgjengelige, sammensatte og betinget av andre faktorer, og i samsvar med sin natur vil de minske, svinne hen, ta slutt og bli borte.
Når en elev av de edle har lært mye og ser dette, slipper han taket i gode følelser, han slipper taket i vonde følelser og han slipper taket i følelser som verken er vonde eller gode, og når han har sluppet taket, blir han fri. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Og når munken har et slikt frigjort sinn, Aggivessana, sier han seg verken enig eller uenig i noe som helst. Han gjør bruk av vanlige ord og uttrykk uten å henge seg opp i dem."
Sariputta sto bak Mesteren og viftet ham akkurat da, og han tenkte:
"Mesteren snakker om å kvitte seg med de og de egenskapene ved hjelp av høyere kunnskap. Den lykkelige snakker om å kvitte seg med de og de egenskapene ved hjelp av høyere kunnskap!"
Og mens Sariputta tenkte dette, ble sinnet hans befridd for forurensninger.
Den omvandrende asketen Dighanakha fikk øyet opp for sannheten, plettfritt og rent, og han innså at alt som har en begynnelse også har en slutt.
Nå som den omvandrende asketen Dighanakha hadde sett sannheten, nådd fram til den, forstått den og trengt inn i den, overvant han enhver tvil og usikkerhet, og han ble fylt med selvtillit og ble uavhengig av andre når det gjaldt Mesterens lære. Og han sa:
"Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt til deg, Gotama, til din lære og til munkefellesskapet, – og dette gjør jeg sammen med min kone, mine barn og alle som er i mitt følge. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."