Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

95. Cankisutta - Samtalen med Canki


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 91-100


Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var på vandring i Kosala sammen med en stor flokk munker, kom han til en brahmanlandsby som het Opasada. Der holdt han til i en lund av sala-trær nord for Opasada som ble kalt Devalunden.

På den tiden bodde brahmanen Canki i Opasada, et sted som myldret av mennesker, og som var rikt på gressganger, skog, vann og korn. Stedet var krongods som kong Pasenadi av Kosala hadde gitt ham å styre med kongelige fullmakter.

Så fikk borgerne og brahmanene i Opasada høre at den ærverdige filosofen Gotama Sakyasønn, som har utgått fra Sakyaklanen, var på vandring i landet Kosala sammen med en stor flokk munker, og at han var kommet til Opasada og bodde der i Devalunden.

Og disse lovord hørte de om Gotama:

"Han er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og levemåte, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester. Han forstår denne verden til fullkommenhet med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Han underviser i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og han forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv. Det er sannelig godt å se slike ærverdige!"

Da dro brahmanene og borgerne i Opasada gruppevis ut av byen og vandret i flokk og følge nordover mot Devalunden.

Brahmanen Canki, som hadde gått opp på takterrassen på huset sitt for å hvile middag, fikk øye på disse flokkene med brahmaner og borgere på vei fra Opasada nordover mot Devalunden, og han sa til oppasseren sin:

"Hva skal dette bety, oppasser, at brahmaner og borgere i Opasada går gruppevis ut av byen og vandrer i flokk og følge nordover mot Devalunden?"

Oppasseren fortalte det han hadde hørt om Gotama, og la til:

"Så nå er de på vei for å se filosofen Gotama."

"Gå bort til dem, oppasser, og hils dem fra meg og be dem vente, for jeg vil også være med og se filosofen Gotama."

"Ja vel, herre," svarte oppasseren. Og han gikk bort til de andre og sa:

"Vent, mine herrer! Brahmanen Canki vil også være med til filosofen Gotama!"

På den tiden oppholdt fem hundre brahmaner fra forskjellige distrikter seg i Opasada. Da disse brahmanene fikk høre at Canki ville besøke Gotama, gikk de bort til ham og sa:

"Er det sant det vi hører, at du skal gå og se filosofen Gotama, Canki?"

"Ja visst, jeg har også lyst til å treffe ham."

"Det skulle du ikke gjøre. Det sømmer seg ikke at du går for å se filosofen Gotama, Canki. Det var bedre om han kom for å se deg.

Du er jo av beste familie både mors- og farssiden, Canki, av edleste avstamning gjennom sju generasjoner, du er av uklanderlig og nobel byrd. Derfor sømmer det seg ikke at du går for å se filosofen Gotama, Canki. Det var bedre om han kom for å se deg.

Dessuten er du rik og velstående, Canki, med store eiendommer. Derfor sømmer det seg ikke at du går for å se filosofen Gotama, Canki. Det var bedre om han kom for å se deg.

Du er lærd og fortrolig med tekstene. De tre vedaer kjenner du ut og inn, og kan forklare og utlegge hvert ord og hvert ritual i dem. Du kan analysere hvert grammatikalsk og fonetisk problem i dem, og er fortrolig med alt det historiske og legendariske stoffet som hører til, og du har også fullt kjennskap til de tradisjonelle kjennetegn på en stor mann.

Du er pen og kjekk og tiltalende å se på, Canki. Du har den fineste ansiktsfarge, en imponerende holdning og et guddommelig utseende, ja, et lytefritt ytre.

Du er et moralsk menneske, Canki, og har en fast karakter.

Du taler vakkert, Canki. Du er veltalende og høflig, du taler distinkt og velartikulert, og du uttrykker deg klart.

Du har mange elever og har utdannet mange lærere, Canki. Tre hundre unge brahmaner studerer tekstene under deg, og mange unge brahmaner som gjerne vil lære tekstene kommer fra mange land og distrikter for å studere tekstene under deg.

Kong Pasenadi av Kosala gjør ære på deg, Canki. Han respekterer, hedrer og høyakter deg, og setter deg høyt.

Brahmanen Pokkharasati gjør ære på deg, Canki. Han respekterer, hedrer og høyakter deg, og setter deg høyt.

Kong Pasenadi av Kosala har gitt deg Opasada å styre over med kongelige fullmakter, her hvor det myldrer av mennesker, og det er rikdom på gressganger, skog, vann og korn.

Ut fra hver og en av disse grunnene sømmer det seg ikke at du går for å se filosofen Gotama, Canki. Det var bedre om han kom for å se deg."

Da brahmanen Canki hørte dette, sa han:

"Så får dere lytte til meg, mine herrer og høre hvorfor det sømmer seg at vi går for å se filosofen Gotama, og hvorfor det ikke ville sømme seg om han kom for å se oss.

Filosofen Gotama er av edleste avstamning på både mors- og farssiden gjennom sju generasjoner, han er av uklanderlig og nobel byrd. Derfor sømmer det seg ikke at filosofen Gotama kommer for å se oss. Det er bedre at vi går og besøker filosofen Gotama.

Filosofen Gotama ga avkall på mye gull og sølv da han gikk ut, han ga avkall på skatter både over og under jorda.

Filosofen Gotama gikk ut da han var ung, lenge før det første grå hår kom til syne. I sin beste ungdom og kraftigste alder forlot han hjemmet og gikk ut i hjemløsheten.

Til tross for at hans foreldre var imot det, og sto der gråtende med tårevåte ansikter, rakte filosofen Gotama av seg hår og skjegg, iførte seg den gule kappen, forlot hjemmet og gikk ut i hjemløsheten.

Filosofen Gotama er pen og kjekk og tiltalende å se på, han har den fineste ansiktsfarge, en imponerende holdning og et guddommelig utseende, ja, et lytefritt ytre.

Filosofen Gotama er et moralsk menneske, han har en fast karakter.

Filosofen Gotama taler vakkert, han er veltalende og høflig. Han taler distinkt og velartikulert og uttrykker seg klart.

Filosofen Gotama har mange elever og har utdannet mange lærere.

Filosofen Gotama har utslettet alt lidenskapelig begjær i sitt indre, og er ferdig med all forfengelighet.

Filosofen Gotama taler om årsak og virkning, om handling, han holder det gode fram for brahmanenes slekt.

Filosofen Gotama kommer fra en høy ætt, fra en gammel adelsfamilie.

Filosofen Gotama kommer fra en rik familie, med mye gods og eiendom.

Folk kommer langveis fra gjennom land og riker for å legge fram spørsmål for filosofen Gotama.

Mange tusen guder og åndevesener har tatt tilflukt til filosofen Gotama, til beste for alle levende vesener.

Disse lovord går om filosofen Gotama: ‘Han er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Filosofen Gotama har de trettito kjennetegn på en stor mann.

Filosofen Gotama ønsker hvert menneske velkommen. Han er vennlig, forekommende og imøtekommende, han er ikke overlegen og snakker gjerne med folk.

Både munker, nonner, legmenn og legkvinner gjør ære på filosofen Gotama. De respekterer, hedrer og høyakter ham og setter ham høyt.

Mange guder og mennesker har tillit til filosofen Gotama.

Kong Seniya Bimbisara av Magadha, med koner og barn og hele sitt følge, har tatt tilflukt til filosofen Gotama, til beste for alle levende vesener.

Kong Pasenadi av Kosala, med koner og barn og hele sitt følge, har tatt tilflukt til filosofen Gotama, til beste for alle levende vesener.

Brahmanen Pokkharasati, med koner og barn og hele sitt følge, har tatt tilflukt til filosofen Gotama, til beste for alle levende vesener.

Filosofen Gotama har kommet hit til Opasada og bor i Devalunden. Enhver filosof eller brahman som kommer hit til vår landsby og vårt distrikt er vår gjest, og alle gjester bør vi gjøre ære på. Vi bør respektere dem, hedre og høyakte dem og sette dem høyt.

Ut fra hver og en av disse grunnene sømmer det seg ikke at filosofen Gotama kommer for å se oss. Det er bedre at vi går for å se filosofen Gotama.

Dette er det som kan sies til Gotamas heder så langt jeg vet det, mine herrer. Men det er ikke alt som kan sies til Gotamas heder, for den er uten grenser. Selv ut fra bare én av disse grunnene sømmer det seg ikke at filosofen Gotama kommer for å se oss. Det er bedre at vi går for å se filosofen Gotama. Så la oss gå alle sammen, mine herrer, og besøke ham."

Dermed gikk Canki sammen med en stor flokk brahmaner til Mesteren. Da de kom fram, hilste de og ble stående og prate litt før de satte seg, og Mesteren kom i prat med noen av de eldste brahmanene som var med. En av brahmanene var en ung mann som het Kapatika. Han var bare seksten år gammel, men han var likevel lærd og fortrolig med tekstene. De tre vedaer kjente han ut og inn, og kunne forklare og utlegge hvert ord og hvert ritual i dem. Han kunne analysere hvert grammatikalsk og fonetisk problem i dem, og var fortrolig med alt det historiske og legendariske stoffet som hørte til. Han hadde også fullt kjennskap til de tradisjonelle kjennetegn på en stor mann. Og av og til avbrøt han de eldre brahmanene som snakket med Mesteren.

Mesteren sa til ham:

"Ikke avbryt de eldre brahmanene, Bharadvaja, men vent til de er ferdige med å snakke."

Men brahmanen Canki sa:

"Ikke vær så streng mot ham, Gotama. Den unge Kapatika er av god familie. Han er lærd og vis og han snakker godt for seg. Han er i stand til å diskutere disse spørsmålene med deg."

Da tenkte Mesteren at denne unge mannen sikkert var utlært i de tre vedaene, siden de andre brahmanene satte ham så høyt. Og Kapatika tenkte at hvis han fikk øyekontakt med Gotama, ville han stille ham et spørsmål. Mesteren forsto dette, og rettet blikket mot ham. Kapatika følte seg beæret over dette, og bestemte seg for å stille ham et spørsmål. Høyt sa han:

"Brahmanene har gamle og hellige tekster som er overlevert gjennom lang og ubrutt tradisjon. Ut fra disse kommer brahmanene til den urokkelige konklusjon at ‘dette alene er sannhet, alt annet er feil'. Hva sier du til dette, Gotama?"

Mesteren svarte:

"Finnes det da blant disse brahmanene en eneste en som sier at han selv ser og vet at ‘dette alene er sannhet, alt annet er feil'?"

"Nei, det finnes det ikke, Gotama."

"Men finnes det da noen av brahmanenes lærere, eller deres lærere igjen opp til sju generasjoner bakover, som hevder at han selv ser og vet at ‘dette alene er sannhet, alt annet er feil'?"

"Nei, Gotama."

"Men hvordan er det, Bharadvaja? Brahmanenes gamle seere Atthaka, Vamaka, Vamadeva, Vessamitta, Yamataggi, Angirasa, Bharadvaja, Vasettha, Kassapa og Bhagu, som forfattet og overleverte de samlingene av tekster, vers, sanger og uttalelser som brahmanene nå til dags resiterer, framsier og leser, – sa disse seerne kanskje de visste og så at ‘dette alene er sannhet, alt annet er feil'?"

"Nei, Gotama."

"Da er det altså ingen blant brahmanene som sier at han selv ser og vet at ‘dette alene er sannhet, alt annet er feil.' Det er ingen av brahmanenes lærere, eller deres lærere igjen opp til sju generasjoner bakover, som hevder at han selv ser og vet at ‘dette alene er sannhet, alt annet er feil'. Og det var heller ingen av brahmanenes gamle seere Atthaka, Vamaka, Vamadeva, Vessamitta, Yamataggi, Angirasa, Bharadvaja, Vasettha, Kassapa og Bhagu – de som forfattet og overleverte de samlingene av tekster, vers, sanger og uttalelser som brahmanene nå til dags resiterer, framsier og leser – som sa de visste og så at ‘dette alene er sannhet, alt annet er feil'.

Det blir som en rekke blinde menn som leier hverandre. Førstemann ser ingen ting, han som går i midten ser ingen ting, og han som går bakerst ser ikke noe han heller. Jeg synes brahmanene likner disse blinde, for førstemann har ikke sett noe, han som går i midten har ikke sett noe, og han som kommer bakerst, ser ikke noe han heller. Synes du ikke da at brahmanenes tro blir nokså grunnløs, Bharadvaja?"

"Men brahmanene baserer seg ikke bare tro, Gotama. De baserer seg også på tradisjonen."

"Først snakket du om tro, Bharadvaja, og nå snakker du om tradisjon. Det er fem ting som gir to frukter her og nå. Hvilke fem? Det er tro, preferanser, tradisjon, vurdering av årsaker og vurdering og aksept av et synspunkt. Disse fem tingene gir to frukter her og nå. For noe man tror på, kan vise seg å være tomt, uholdbart og feilaktig. Og noe man ikke tror på, kan vise seg å være ekte, pålitelig og sant. Og det samme gjelder for preferanser, tradisjon, vurdering av årsaker og vurdering og aksept av et synspunkt. Hver av disse kan vise seg å være enten tomt, uholdbart og feilaktig, eller de kan vise seg å være ekte, pålitelige og sanne. Det sømmer seg ikke for en forstandig mann som vil holde seg til sannheten, å komme til den urokkelige konklusjon at ‘dette alene er sannhet, alt annet er feil', Bhradvaja."

"Hva vil det si å holde seg til sannheten? Jeg vil gjerne spørre deg om hvordan man holder seg til sannheten, Gotama."

"Hvis du har en tro, og sier ‘dette tror jeg', da holder du deg til sannheten, Bharadvaja. Men ut fra dette kommer du ikke til den urokkelige konklusjon at ‘dette alene er sannhet, alt annet er feil'. Slik holder du deg til sannheten. Hvis du har en preferanse, og sier ‘dette er hva jeg foretrekker' da holder du deg til sannheten. Men ut fra dette kommer du ikke til den urokkelige konklusjon at ‘dette alene er sannhet, alt annet er feil'. Slik holder du deg til sannheten. Hvis du følger en tradisjon, og sier ‘dette er den tradisjonen jeg følger', da holder du deg til sannheten, Bharadvaja. Men ut fra dette kommer du ikke til den urokkelige konklusjon at ‘dette alene er sannhet, alt annet er feil'. Slik holder du deg til sannheten. Hvis du vurderer årsakene, og sier ‘slik vurderer jeg årsakene', da holder du deg til sannheten, Bharadvaja. Men ut fra dette kommer du ikke til den urokkelige konklusjon at ‘dette alene er sannhet, alt annet er feil'. Slik holder du deg til sannheten. Hvis du vurderer og aksepterer et synspunkt og sier, ‘dette synspunktet har jeg vurdert og jeg aksepterer det', da holder du deg til sannheten, Bharadvaja. Men ut fra dette kommer du ikke til den urokkelige konklusjon at ‘dette alene er sannhet, alt annet er feil'. Slik holder du deg til sannheten. Det er dette jeg mener med å holde seg til sannheten, men det betyr ikke det samme som å våkne til sannheten."

"Dette er altså å holde seg til sannheten. Jeg ser at slik holder man seg til sannheten, Gotama. Men nå vil jeg spørre deg om hva det vil si å våkne til sannheten. Hvordan våkner man til sannheten, Gotama?"

"Sett at en munk bor ved en landsby eller en by, Bharadvaja. En borger eller sønnen hans besøker munken og undersøker tre egenskaper hos ham. Han undersøker om munken er grådig, om han føler hat og om han er forvirret:

‘Er denne munken så grådig og så besatt av grådighet at han vil si ‘jeg vet' når han ikke vet, eller ‘jeg ser' når han ikke ser? Eller vil han føre andre inn på en lignende kurs, noe som vil føre til langvarige smerter og ulemper?'

Etter at han har undersøkt munken i lang tid, finner han at munken verken er grådig selv eller får andre til å være grådige. Både oppførsel og tale viser at han ikke er grådig. Dessuten underviser han i en lære som er dyp, vanskelige å se og vanskelig å forstå. Den bringer fred, er herlig og subtil – den ligger utenfor logikkens rekkevidde og kan bare fattes av den vise. En grådig person kan ikke gi så dype belæringer.

Etter at han har observert at munken er uten grådighet, undersøker han videre hvordan det står til med hatet:

‘Er denne munken så full av hat og så besatt av hat at han vil si ‘jeg vet' når han ikke vet, eller ‘jeg ser' når han ikke ser? Eller vil han føre andre inn på en lignende kurs, noe som vil føre til langvarige smerter og ulemper?'

Etter at han har undersøkt munken i lang tid, finner han at munken verken selv føler hat eller får andre til å føle hat. Både oppførsel og tale viser at han ikke føler hat. Dessuten underviser han i en lære som er dyp, vanskelige å se og vanskelig å forstå. Den bringer fred, er herlig og subtil – den ligger utenfor logikkens rekkevidde og kan bare fattes av den vise. En person fylt av hat kan ikke gi så dype belæringer.

Etter at han har observert at munken er uten hat, undersøker han videre hvordan det står til med hatet:

‘Er denne munken så full av forvirring og så besatt av forvirring at han vil si ‘jeg vet' når han ikke vet, eller ‘jeg ser' når han ikke ser? Eller vil han føre andre inn på en lignende kurs, noe som vil føre til langvarige smerter og ulemper?'

Etter at han har undersøkt munken i lang tid, finner han at munken verken selv er forvirret eller får andre til å bli forvirret. Både oppførsel og tale viser at han ikke er forvirret. Dessuten underviser han i en lære som er dyp, vanskelige å se og vanskelig å forstå. Den bringer fred, er herlig og subtil – den ligger utenfor logikkens rekkevidde og kan bare fattes av den vise. En forvirret person kan ikke gi så dype belæringer.

Etter at han har observert at munken ikke er forvirret, får han tillit til ham. Han oppsøker ham, setter seg ned hos ham og lytter oppmerksomt til ham. Han får høre læren, og han legger seg den på minne og utforsker den. Etter at han har utforsket den, forstår og aksepterer han den og får lyst til å praktisere den. Han begynner å praktisere, og deretter vurderer han sin praksis og praktiserer med enda større besluttsomhet. Når han praktiserer besluttsomt, erkjenner han den høyeste sannhet i sin egen kropp og trenger inn i den og ser den med visdom. Det er dette det vil si å våkne til sannheten. På denne måten våkner man til sannheten, men det betyr ikke det samme som å oppnå sannheten, Bharadvaja."

"Dette er altså å våkne til sannheten. Jeg ser at slik våkner man til sannheten, Gotama. Men nå vil jeg spørre deg om hva det vil si å oppnå sannheten. Hvordan oppnår man sannheten, Gotama?"

"Man oppnår sannheten ved å praktisere, øve og trene på nettopp disse tingene, Bharadvaja. Det er dette jeg mener med å oppnå sannheten."

"Dette er altså å oppnå sannheten. Jeg ser at slik oppnår man sannheten, Gotama. Men nå vil jeg spørre deg om hva som er til stor hjelp for å oppnå sannheten, Gotama."

"Iherdig praksis er til stor hjelp for å oppnå sannheten, Bharadvaja. Hvis du ikke praktiserer iherdig, kommer du ikke til å oppnå sannheten. Men den som praktiserer iherdig, kommer til å oppnå sannheten. Derfor er iherdig praksis til stor hjelp for å oppnå sannheten."

"Da vil jeg spørre deg hva som er til god hjelp for å praktisere iherdig, Gotama."

"Vurdering av praksis er til stor hjelp for å praktisere iherdig, Bharadvaja. Hvis du ikke foretar vurderinger, kommer du ikke til å praktisere iherdig. Men den som vurderer sin praksis, vil også komme til å praktisere iherdig. Derfor er vurdering av praksis til stor hjelp for å praktisere iherdig."

"Men da vil jeg spørre deg hva som er til stor hjelp for å vurdere sin praksis, Gotama."

"Innsatsvilje er til stor hjelp for å vurdere sin praksis, Bharadvaja. Hvis du ikke har innsatsvilje, kan du heller ikke vurdere din praksis. Men den som har innsatsvilje, vurderer sin praksis. Derfor er innsatsvilje til stor hjelp for å vurdere sin praksis."

"Men da vil jeg spørre deg hva som er til stor hjelp for å skape innsatsvilje, Gotama."

"Innsatsviljen kommer når du får lyst til å praktisere, Bharadvaja. Hvis du ikke har lyst til å praktisere, får du heller ingen innsatsvilje. Men den som har lyst til å praktisere, får innsatsvilje. Derfor er lyst til å praktisere til stor hjelp for å skape innsatsvilje."

"Da vil jeg spørre deg hva som er til stor hjelp for å få lyst til å praktisere, Gotama."

"Når du forstår og aksepterer læren, er dette til stor hjelp for å få lyst til å praktisere, Bharadvaja. Hvis du ikke forstår og aksepterer læren, får du heller ikke lyst til å praktisere. Men den som forstår og aksepterer læren, får lyst til å praktisere den. Derfor er forståelse og aksept av læren til stor hjelp for å få lyst til å praktisere."

"Da vil jeg spørre deg hva som er til stor hjelp for å forstå og akseptere læren, Gotama."

"Når du utforsker meningen, blir det til stor hjelp så du kan forstå og akseptere læren, Bharadvaja. Hvis du ikke utforsker meningen, vil du heller ikke forstå og akseptere læren. Men den som utforsker meningen, vil også forstå og akseptere læren. Derfor er utforskning av meningen til stor hjelp for å forstå og akseptere læren."

"Da vil jeg spørre deg hva som er til stor hjelp for å utforske meningen, Gotama."

"Når du husker læren, er dette til stor hjelp for å utforske meningen med den, Bharadvaja. Hvis du ikke husker læren, vil du heller ikke kunne utforske meningen med den. Men den som husker læren, vil også kunne utforske meningen. Derfor er det å huske læren til stor hjelp for å utforske meningen med den."

"Da vil jeg spørre deg hva som er til stor hjelp for å huske læren, Gotama."

"Det å høre læren er til stor hjelp for å huske den, Bharadvaja. Hvis du ikke hører læren, vil du heller ikke kunne huske den. Men den som hører læren, vil også kunne huske den. Derfor er det å høre læren til stor hjelp for å huske den."

"Oppmerksom lytting er til stor hjelp for å høre læren, Bharadvaja. Hvis du ikke lytter oppmerksomt, vil du heller ikke kunne høre den. Men den som lytter oppmerksomt, vil også kunne høre læren. Derfor er oppmerksom lytting til stor hjelp for å høre læren."

"Da vil jeg spørre hva som er til stor hjelp for å lytte oppmerksomt, Gotama."

"Det å sette seg ned sammen med en lærer er til stor hjelp for å lytte oppmerksomt, Bharadvaja. Hvis du ikke setter deg ned, vil du heller ikke kunne lytte oppmerksomt. Men den som setter seg ned, vil også kunne lytte oppmerksomt. Derfor er det å sette seg ned sammen med en lærer til stor hjelp for å lytte oppmerksomt."

"Da vil jeg spørre deg hva som er til stor hjelp for å sette seg ned sammen med en lærer, Gotama."

"Det å oppsøke en lærer er til stor hjelp for å kunne sette seg ned sammen med ham, Bharadvaja. Hvis du ikke oppsøker læreren, vil du heller ikke kunne sette deg ned sammen med ham. Men den som oppsøker ham, vil også kunne sette seg ned sammen med ham. Derfor er det å oppsøke en lærer til stor hjelp for å kunne sette seg ned sammen med ham."

"Da vil jeg spørre deg hva som er til stor hjelp for å oppsøke en lærer, Gotama."

"Tillit er til stor hjelp for å oppsøke en lærer, Bharadvaja. Hvis du ikke har tillit til ham, vil du heller ikke oppsøke ham. Men den som har tillit til læreren, vil også oppsøke ham. Derfor er tillit til stor hjelp for å oppsøke en lærer."

"Jeg spurte deg om det å ta vare på sannheten, Gotama, og du forklarte dette for meg slik at jeg ble meget fornøyd med svaret ditt. Så spurte jeg deg om det å våkne til sannheten, og du forklarte dette for meg slik at jeg ble meget fornøyd med svaret ditt. Deretter spurte jeg deg om det å oppnå sannheten, og du forklarte dette for meg slik at jeg ble meget fornøyd med svaret ditt. Uansett hva jeg har spurt deg om, Gotama, så har du gitt svar jeg har blitt meget fornøyd med.

Tidligere har vi pleid å si: ‘Hva vet vel slike snaurakede kvasifilosofer, slike lakeier, svartinger, yngel fra Brahmas føtter, om den sanne lære?' Men nå har du gitt meg en munks hengivenhet til munker, en munks aktelse for munker og en munks respekt for munker, Gotama.

Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt til deg, Gotama, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."