Suttapitaka

Khuddakanikaya - Mindre tekster

Petavatthu - Spøkelseshistorier


Startside Suttapitaka Khuddakanikaya


Innledning

La det med en gang være sagt: Buddhistiske spøkelser er ikke som andre spøkelser! Her er ingen raslende lenker, hvite gevanter eller sukk og stønn i nattemørket. En peta er ifølge folketroen en som er gjenfødt på spøkelsesplanet, der de høster følgene av sine dårlige handlinger i dette livet. Petavatthu inneholder 51 legender, der slike petaer kommer tilbake og viser eller forteller hvor ille de har det og hvorfor det gikk slik, samtidig som de advarer de levende og oppfordrer dem til å leve et etisk liv. På den måten kan de levende hjelpe ikke bare seg selv, men også de avdøde. Vi skal gjengi en slik historie her, og den får stå som eksempel på denne typen av fortellinger.

89. Nanda og Nandisena

I en landsby i nærheten av Savatthi bodde det en from legmann som het Nandisena. Hans kone, som het Nanda, var ikke det minste from. Hun var selvopptatt, bråsint og oppfarende, brukte grov kjeft og var frekk mot mannen sin. Alltid ville hun selv ha det beste, og hun kjeftet og skjelte ut sin svigermor.

Så døde Nanda. Hun ble til et spøkelse og streifet omkring i nærheten av den landsbyen der hun hadde bodd. En dag da Nandisena hadde gått ut av landsbyen i et ærend, fikk han plutselig øye på henne. Da sa han:

"Svart og stygg er du,
skremmende og fæl!
Med røde øyne og utstående tenner
Du kan umulig være noe menneske!"

Hun svarte:

"Jeg er jo Nanda, husker du ikke
henne du var gift med?
Nå er jeg blitt et spøkelse
fordi jeg gjorde så mye vondt."

Da spurte han:

"Hva har du gjort av galt
i tanke, gjerning og ord?
Hvilke handlinger førte til
at du ble gjenfødt som spøkelse?"

Hun svarte:

"Bråsint var jeg, og grov i kjeften,
og stadig frekk mot deg.
Jeg gjorde livet ditt vondt å leve!
Derfor er jeg blitt spøkelse."

Da sa han:

"Se her, skal du få en kappe av meg,
et plagg du kan kle deg i.
Ta den på deg nå,
så skal jeg ta deg med hjem.

Når vi kommer hjem,
skal du få mat og klær.
Du skal få se dine barn,
og svigerdøtre skal du også få se."

Hun svarte:

"Det som du gir meg i hånden
med dine egne hender,
er meg ikke til minste nytte.
Gå, og finn noen munker,
gode og lærde, med høy moral!

Dem skal du tjene med mat og drikke
og overføre de gode fortjenester
du vinner på dette, til meg.
Det vil bli meg til nytte og glede
og gi meg alt jeg kan trenge."

"Det skal jeg gjøre," svarte han,
og rundhåndet skjenket han gaver:
mat og drikke, klær og bolig,
røkelse, kranser og parasoller
og forskjellige slags sandaler.

Alt dette ga han til munker,
gode og lærde, med høy moral.
Det som han ga dem av mat og drikke,
ble henne til nytte og glede

Straks gavene var dedisert,
ga de gode frukter:
Nanda fikk mat og drikke,
og gavene ga henne husly.

Med ett var hun omgitt av skjønnhet
og ble iført klær av fineste tøy,
i en strålende, fargerik drakt
gikk hun bort til sin husbond.

Han kjente henne ikke igjen, og sa:

"Si meg, gudinne, hvem er du?
Du stråler i vakker glans,
hele egnen ligger jo badet
som i månens milde lys.

Hvor kommer lyset ditt fra?
Hva har gitt det slik glans?
Og slike skatter du eier,
som gleder hjerte og sinn!

Jeg spør deg, mektige ånd,
hvem blant mennesker var det
som ga deg så gode fortjenester?
Hvem tente slik en glød,
og ga deg slik en kraft
at du kan lyse opp hele egnen?"

Hun svarte:

"Jeg er jo Nanda, husker du ikke
henne du var gift med?
Jeg ble gjenfødt som spøkelse
fordi jeg gjorde så mye vondt.

Men du ga av ditt gode hjerte,
og derfor har jeg det godt og trygt nå.
Måtte du leve lenge,
sammen med hele din slekt!
Måtte du alltid bli fri fra sorger,
leve med fred i sinnet,
som herre i eget sinn og hus!

Du har levd etter Mesterens lære,
du har gitt av ditt gode hjerte.
Når du driver grådigheten ut av ditt sinn
og rykker den opp med roten,
da skal ingen klandre deg,
og du kommer til himmelen."