Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Patisambhidamagga - Den klare analysens vei
3. Paññavagga - Visdomskapitlet
[Utdrag]
1. Mahapaññakatha
Hvilken visdom er det som blir fullkommengjort når man utvikler og gjør mye ut av betraktningen av forgjengeligheten? Hvilken visdom er det som blir fullkommengjort når man utvikler og gjør mye ut av betraktningen av det som gjør vondt? Hvilken visdom er det som blir fullkommengjort når man utvikler og gjør mye ut av betraktningen av alle tings ukontrollerbarhet? Hvilken visdom er det som blir fullkommengjort når man utvikler og gjør mye ut av betraktningen av bortvending? Hvilken visdom er det som blir fullkommengjort når man utvikler og gjør mye ut av betraktningen av det å miste lysten? Hvilken visdom er det som blir fullkommengjort når man utvikler og gjør mye ut av betraktningen av avslutningen? Hvilken visdom er det som blir fullkommengjort når man utvikler og gjør mye ut av betraktningen av det å gi avkall?
Den som betrakter forgjengeligheten, utvikler og gjør mye ut av denne betraktningen, oppnår rask visdom. Den som betrakter det som gjør vondt, utvikler og gjør mye ut av denne betraktningen, oppnår gjennomtrengende visdom. Den som betrakter alle tings ukontrollerbarhet, utvikler og gjør mye ut av denne betraktningen, oppnår stor visdom. Den som betrakter bortvending, utvikler og gjør mye ut av denne betraktningen, oppnår skarp visdom. Den som betrakter å miste lysten, utvikler og gjør mye ut av denne betraktningen, oppnår omfattende visdom. Den som betrakter avslutningen, utvikler og gjør mye ut av denne betraktningen, oppnår dyp visdom. Den som betrakter det å gi avkall, utvikler og gjør mye ut av denne betraktningen, oppnår grenseløs visdom. Den som utvikler disse sju formene for visdom og gjør mye ut av dem, oppnår sann visdom. Den som utvikler disse åtte formene for visdom og gjør mye ut av dem, oppnår mangfoldig visdom. Den som utvikler disse ni formene for visdom og gjør mye ut av dem, oppnår smilende visdom.
En språklig analyse av smilende visdom:
Definerer man innholdet av den, når man fram til og erfarer en analytisk forståelse av innholdet. Definerer man dens lovmessighet, når man fram til og erfarer en analytisk forståelse av dens lovmessighet. Definerer man ordlyden av den, når man fram til og erfarer en analytisk forståelse av ordlyden. Definerer man språkbruken i den, når man fram til og erfarer en analytisk forståelse av språkbruken. Slik når man fram til disse fire analytiske forståelsene av den.
[...]
Hva menes med smilende visdom?
Smilende visdom betyr at den som smiler og ler mye, som er fylt av glede og munterhet, han gjør det som er rett og riktig overfor andre. Smilende visdom betyr at den som smiler og ler mye, som er fylt av glede og munterhet, han vet å beherske sine sansenytelser. Smilende visdom betyr at den som smiler og ler mye, som er fylt av glede og munterhet, han spiser med måte. Smilende visdom betyr at den som smiler og ler mye, som er fylt av glede og munterhet, han liker å holde seg våken. Slik utvikler han god moral, konsentrasjon og visdom. Han gjør seg fri, ved hjelp av fullkommen og frigjørende innsikt og visdom. Smilende visdom betyr at den som smiler og ler mye, som er fylt av glede og munterhet, han vet forskjell på fakta og innbilninger og han lever i harmoni med omgivelsene. Han trenger inn i de fire sentrale kjensgjerninger, utvikler oppmerksomhet og energisk pågangsmot, og får styrke til å gjennomføre det han har satt seg som mål. Han vokser i overbevisning og kraft, og utvikler de sju oppvåkningsfaktorene. Smilende visdom betyr at den som smiler og ler mye, som er fylt av glede og munterhet, han vandrer de edles vei, og kan nyte godt av treningens frukter. Smilende visdom betyr at den som smiler og ler mye, som er fylt av glede og munterhet, han trenger inn i den dypeste visdom og når fram til det endelige mål, som er å virkeliggjøre nibbana. Med smilende visdom oppnår man alt dette, det er dette som er smilende visdom.
Fra Satipatthanakatha
Hvordan betrakter du kroppen som kropp?
Du betrakter kroppens jordelementer som foranderlige og ikke som permanente, som ubehag og ikke som behag, som noe som ikke er ditt eget og ikke som ditt eget. Du blir lei av dem og nyter dem ikke. Du betrakter dem lidenskapsløst og ikke lidenskapelig. Du lar dem ta slutt og lar dem ikke begynne igjen. Du slipper taket i dem og henger ikke fast ved dem.
Når du betrakter kroppen som foranderlig, frir du deg fra forestillingen om at noe er permanent. Når du betrakter den som ubehag, frir du deg fra forestillingen om det behagelige. Når du betrakter den som noe som ikke er ditt eget, frir du deg fra forestillingen om et kontrollerende selv. Når du blir lei av den, frir du deg fra nytelse. Når du betrakter den lidenskapsløst, frir du deg fra lidenskaper. Når du lar den ta slutt, frir du deg fra ny begynnelse. Når du slipper taket i den, frir du deg fra fastklamring. Dette er sju måter du kan betrakte kroppen på.
Kroppen er "hovedområde", men ikke "oppmerksomhet". Oppmerksomheten, derimot, er både "hovedområde" og "oppmerksomhet. Med denne oppmerksomheten og med denne kunnskapen betrakter du kroppen. Det er derfor det i meditasjonen på oppmerksomhetens fire hovedområder kalles "å betrakte kroppen som kropp". Ordet "meditasjon" har fire aspekter. Meditasjon er å ikke gå ut over de fenomener som virkelig er til stede, det er å ta hvert sanseinntrykk nøyaktig som det er, det er å sette kreftene inn på dette, og det er iherdig trening.
Videre betrakter du kroppens vannelementer, ildelementer, luftelementer, hår, hud, kjøtt, sener, knokler og hinner som foranderlige og ikke som permanente, og så videre. Meditasjon er å ikke gå ut over de fenomener som virkelig er til stede, det er å ta hvert sanseinntrykk nøyaktig som det er, det er å sette kreftene inn på dette, og det er iherdig trening.
Hvordan betrakter du følelsene som følelser?
Du betrakter både gode, vonde og nøytrale følelser som foranderlige og ikke som permanente, som ubehag og ikke som behag, som noe som ikke er ditt eget og ikke som ditt eget. Du blir lei av dem og nyter dem ikke. Du betrakter dem lidenskapsløst og ikke lidenskapelig. Du lar dem ta slutt og lar dem ikke begynne igjen. Du slipper taket i dem og henger ikke fast ved dem.
Når du betrakter følelsene som foranderlige, frir du deg fra forestillingen om at noe er permanent. Når du betrakter dem som ubehag, frir du deg fra forestillingen om det behagelige. Når du betrakter dem som noe som ikke er ditt eget, frir du deg fra forestillingen om et kontrollerende selv. Når du blir lei av dem, frir du deg fra nytelse. Når du betrakter dem lidenskapsløst, frir du deg fra lidenskaper. Når du lar dem ta slutt, frir du deg fra ny begynnelse. Når du slipper taket i dem, frir du deg fra fastklamring. Dette er sju måter du kan betrakte følelsene på.
Følelsene er "hovedområde", men ikke "oppmerksomhet". Oppmerksomheten, derimot, er både "hovedområde" og "oppmerksomhet. Med denne oppmerksomheten og med denne kunnskapen betrakter du følelsene. Det er derfor det i meditasjonen på oppmerksomhetens fire hovedområder kalles "å betrakte følelsene som følelser". Ordet "meditasjon" har fire aspekter. Meditasjon er å ikke gå ut over de fenomener som virkelig er til stede, det er å ta hvert sanseinntrykk nøyaktig som det er, det er å sette kreftene inn på dette, og det er iherdig trening.
Hvordan betrakter du tankene som tanker?
Du betrakter en grådig tanke som foranderlig og ikke som permanent, som ubehag og ikke som behag, som noe som ikke er ditt eget og ikke som ditt eget. Du blir lei av den og nyter den ikke. Du betrakter den lidenskapsløst og ikke lidenskapelig. Du lar den ta slutt og lar den ikke begynne igjen. Du slipper taket i den og henger ikke fast ved den.
Når du betrakter tankene som foranderlige, frir du deg fra forestillingen om at noe er permanent. Når du betrakter dem som ubehag, frir du deg fra forestillingen om det behagelige. Når du betrakter dem som noe som ikke er ditt eget, frir du deg fra forestillingen om et kontrollerende selv. Når du blir lei av dem, frir du deg fra nytelse. Når du betrakter dem lidenskapsløst, frir du deg fra lidenskaper. Når du lar dem ta slutt, frir du deg fra ny begynnelse. Når du slipper taket i dem, frir du deg fra fastklamring. Dette er sju måter du kan betrakte tankene på.
Tankene er "hovedområde", men ikke "oppmerksomhet". Oppmerksomheten, derimot, er både "hovedområde" og "oppmerksomhet. Med denne oppmerksomheten og med denne kunnskapen betrakter du tankene. Det er derfor det i meditasjonen på oppmerksomhetens fire hovedområder kalles "å betrakte tankene som tanker". Ordet "meditasjon" har fire aspekter. Meditasjon er å ikke gå ut over de fenomener som virkelig er til stede, det er å ta hvert sanseinntrykk nøyaktig som det er, det er å sette kreftene inn på dette, og det er iherdig trening.
På samme måte betrakter du en tanke uten grådighet, en hatefull tanke og en tanke uten hat, en forblindet tanke og en tanke uten forblindelse, en innskrenket tanke og en adspredt tanke, en avansert tanke og en lite avansert tanke, en laverestående tanke og en uovertruffen tanke, en konsentrert tanke og en ukonsentrert tanke, en frigjort tanke og en ufri tanke og så videre. Meditasjon er å ikke gå ut over de fenomener som virkelig er til stede, det er å ta hvert sanseinntrykk nøyaktig som det er, det er å sette kreftene inn på dette, og det er iherdig trening.
Hvordan betrakter du fenomenene som fenomener?
De fenomenene som verken er kropp, følelser eller tanker, betrakter du som foranderlige og ikke som permanente, som ubehag og ikke som behag, som noe som ikke er ditt eget og ikke som ditt eget. Du blir lei av dem og nyter dem ikke. Du betrakter dem lidenskapsløst og ikke lidenskapelig. Du lar dem ta slutt og lar dem ikke begynne igjen. Du slipper taket i dem og henger ikke fast ved dem.
Når du betrakter fenomenene som foranderlige, frir du deg fra forestillingen om at noe er permanent. Når du betrakter dem som ubehag, frir du deg fra forestillingen om det behagelige. Når du betrakter dem som noe som ikke er ditt eget, frir du deg fra forestillingen om et kontrollerende selv. Når du blir lei av dem, frir du deg fra nytelse. Når du betrakter dem lidenskapsløst, frir du deg fra lidenskaper. Når du lar dem ta slutt, frir du deg fra ny begynnelse. Når du slipper taket i dem, frir du deg fra fastklamring. Dette er sju måter du kan betrakte fenomenene på.
Fenomenene er "hovedområde", men ikke "oppmerksomhet". Oppmerksomheten, derimot, er både "hovedområde" og "oppmerksomhet. Med denne oppmerksomheten og med denne kunnskapen betrakter du fenomenene. Det er derfor det i meditasjonen på oppmerksomhetens fire hovedområder kalles "å betrakte fenomenene som fenomener". Ordet "meditasjon" har fire aspekter. Meditasjon er å ikke gå ut over de fenomener som virkelig er til stede, det er å ta hvert sanseinntrykk nøyaktig som det er, det er å sette kreftene inn på dette, og det er iherdig trening.