Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

1. Sagathavagga - Boken med vers
1. Devatasamyutta - Samtaler med guder


Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Sagathavagga


1.1.1. Sivkapitlet
Nalavagga

1.1.1.1 (1.1.1) Å krysse floden
Oghataranasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Tidlig en morgen kom en gud og lyste opp hele Jetalunden. Han gikk bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, sa han:

"Hvordan krysset du floden, min herre?"

"Jeg krysset den uten å stoppe og uten å streve, min venn."

"Hvordan krysset du floden uten å stoppe og uten å streve, min herre?"

"Hvis jeg stoppet, så sank jeg. Og hvis jeg strevde, så fløt jeg bort. Slik krysset jeg floden uten å stoppe og uten å streve, min venn."

"Det er lenge siden jeg har sett
en brahman som har oppnådd det endelige nibbana.
Uten å stoppe og uten å streve
har han krysset den klebrige verden."

Dette sa guden, og Mesteren erklærte seg enig. Da guden så at Mesteren var enig, tok han høflig avskjed ved å gå medsols rundt ham. Så forsvant den på stedet.


1.1.1.2 (1.1.2) Frigjøring
Nimokkhasutta

I Savatthi. Tidlig en morgen kom en gud og lyste opp hele Jetalunden. Han gikk bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, sa han:

"Vet du hvordan levende vesener finner frigjøring, forløsning og løsrivelse, min herre?"

"Ja, min venn. Jeg vet hvordan levende vesener finner frigjøring, forløsning og løsrivelse."

"Og hvordan finner levende vesener frigjøring, forløsning og løsrivelse, min herre?" Mesteren svarte:

"De slutter å nyte tilblivelse,
de avslutter bevissthet på sanseinntrykk,
de lar følelsene falle til ro.
Slik vet jeg at levende vesener
finner frigjøring, forløsning og løsrivelse."


1.1.1.3 (1.1.3) Underveis

Upaniyasutta

I Savatthi. Guden ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, sa han:

"Alle er underveis, og livet er kortvarig.
Underveis mot alderdommen finnes ingen skjulesteder.
Når de dødelige får øynene opp for denne faren,
bør de gjøre gode gjerninger som fører til lykke."

Mesteren svarte:

"Alle er underveis, og livet er kortvarig.
Underveis mot alderdommen finnes ingen skjulesteder.
Når de dødelige får øynene opp for denne faren,
bør de forkaste verdens forlokkelse og søke fred."


1.1.1.4 (1.1.4) Timene går
Accentisutta

I Savatthi. Guden ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, sa han:

"Timer og døgn kommer og går.
Alt forfaller med tiden.
Når de dødelige får øynene opp for denne faren,
bør de gjøre gode gjerninger som fører til lykke."

Mesteren svarte:

"Timer og døgn kommer og går.
Alt forfaller med tiden.
Når de dødelige får øynene opp for denne faren,
bør de forkaste verdens forlokkelse og søke fred."


1.1.1.5 (1.1.5) Hvor mange bør skjæres bort?
Katichindasutta

I Savatthi. Guden ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, sa han:

"Hvor mange bør skjæres bort?
Hvor mange bør fjernes?
Hvor mange bør dyrkes fram?
Hvor mange bånd bør en munk legge bak seg
for å kalles en som har krysset floden?"

Mesteren svarte:

"Fem bør skjæres bort.
Fem bør fjernes.
Fem bør dyrkes fram.
Fem bånd bør en munk legge bak seg
for å kalles en som har krysset floden."

Note: Fem bør skjæres bort: Troen på et jeg, ubesluttsomhet, klamre seg til regler og ritualer, sansebegjær og hat. Fem bør dyrkes fram: Lidenskapelig begjær etter former, lidenskapelig begjær etter det formløse, innbilninger, rastløshet og uvitenhet. Fem bør dyrkes fram: Tillit, iherdighet, oppmerksomhet, konsentrasjon og visdom. Fem bånd å legge bak seg: begjær, hat, vrangforestillinger, stolthet og feilaktige teorier.


1.1.1.6 (1.1.6) De våkne
Jagarasutta

I Savatthi. Guden ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, sa han:

"Hvor mange sover blant de våkne?
Hvor mange er våkne blant dem som sover?
Hvor mange gjør at vi samler støv?
Hvor mange gjør at vi blir helt rene?"

Mesteren svarte:

"Fem sover blant de våkne.
Fem er våkne blant dem som sover.
Fem gjør at vi samler støv.
Fem gjør at vi blir helt rene."


1.1.1.7 (1.1.7) De som ikke har forstått

Appatividitasutta

I Savatthi. Guden ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, sa han:

"De som ikke har forstått læren,
blir ført på villspor av andre.
De sover, og de våkner ikke.
Men nå er det på tide å våkne!"

Mesteren svarte:

"De som virkelig forstår læren,
blir ikke ført på villspor av andre.
De er lys våkne og har riktig kunnskap
og vandrer stødig gjennom forvirringens landskap."


1.1.1.8 (1.1.8) Fullstendig forkludret

Susamutthasutta

I Savatthi. Guden ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, sa han:

"De som fullstendig har forkludret læren,
blir ført på villspor av andre.
De sover, og de våkner ikke.
Men nå er det på tide å våkne!"

Mesteren svarte:

"De som ikke har forkludret læren,
blir ikke ført på villspor av andre.
De er lys våkne og har riktig kunnskap
og vandrer stødig gjennom forvirringens landskap."


1.1.1.9 (1.1.9) Stolte drømmer

Manakamasutta

I Savatthi. Guden ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, sa han:

"Den som drømmer stolte drømmer
og er ukonsentrert, vinner ingen visdom.
Er han sløv, krysser han ikke dødsrikets grenser,
selv om han bor alene i skogen."

Mesteren svarte:

"Den som kvitter seg med stolte drømmer
og er konsentrert, som alltid tenker gode tanker
og som er frigjort, han krysser dødsrikets grenser,
når han trener iherdig alene i skogen."


1.1.1.10 (1.1.10) I skogen
Araññasutta

I Savatthi. Guden ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, sa han:

"Hva kommer det av at de som fredelig
lever det opphøyde liv alene ute i skogen,
som nøyer seg med ett måltid om dagen,
alltid er preget av en dyp tilfredshet?"

Mesteren svarte:

"De sørger ikke over fortiden
og bekymrer seg ikke for framtiden.
De er tilfreds med øyeblikket her og nå.
Derfor er de alltid tilfredse.

Men tåpene sørger over fortiden
og de bekymrer seg for framtiden.
Derfor går de og visner bort
som et sivstrå sigden har skåret over."



1.1.2 Paradiskapitlet
Nandanavagga


1.1.2.1 (1.1.11) Paradiset
Nandanasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"En gang vandret en av de trettitre gudene i Paradisets hage omgitt av himmelske nymfer, og nøt tilværelsene gjennom alle fem sanser. Da utbrøt han:

"De som ikke har sett Paradiset,
vet ikke hva lykke er!
Her bor de tretti
himmelske heltene!"

Men en annen av gudene sa:

"Du er dum, for du kjenner ikke
ordene til arahanten:
Alt som er sammensatt, er forgjengelig.
Det oppstår og går til grunne, slik er dets natur.
Om de har blitt til, blir de borte igjen.
Lykken er å ikke bry seg om dem."


1.1.2.2 (1.1.12) Glede og sorg

Nandatisutta

I Savatthi. Guden ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, sa han:

"Foreldre gleder seg over barna.
Kvegeiere gleder seg over kveget.
Mennesket gleder seg over sine bindinger,
og de som mangler bindinger, har ikke noe å glede seg over."

Mesteren svarte:

"Foreldre bekymrer seg over barna.
Kvegeiere bekymrer seg over kveget.
Mennesket opplever sorg ut fra sine bindinger,
Og de som mangler bindinger, har ingen sorger."


1.1.2.3 (1.1.13) Kjærlighet til barna

Natthiputtasamasutta

I Savatthi. Guden ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, sa han:

"Ingen kjærlighet er som kjærlighet til barna.
Ingen rikdom er som mye kveg.
Intet lys er kraftigere enn sola.
Ingen innsjø er større enn havet."

Mesteren svarte:

"Ingen kjærlighet er som kjærligheten til oss selv.
Ingen rikdom er større enn nok av korn.
Intet lys er kraftigere enn visdommen.
Ingen innsjø er større enn regnet."


1.1.2.4 (1.1.14) Adelsmannen

Khattiyasutta

I Savatthi. Guden ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, sa han:

"Adelsmannen er den beste blant mennesker,
oksen den beste på fire bein.
Adelspiken er den beste brud,
og den førstefødte er den beste av sønner."

Mesteren svarte:

"Den oppvåknede er den beste blant mennesker,
fullblodshesten den beste på fire bein.
Hun som er god til å lytte, er den beste brud,
og en lydig sønn er den beste av sønner."


1.1.2.5 (1,1,15) Lyder i skogen

Sanamanasutta

En gud sa:

"Når fuglene tier stille
i heten midt på dagen,
hører jeg lyder i skogen,
og da blir jeg redd."

Mesteren svarte:

"Når fuglene tier stille
i heten midt på dagen,
hører jeg lyder i skogen,
og da blir jeg glad."


1.1.2.6 (1.1.16) Søvnig og sløv

Niddatandisutta

En gud sa:

"De gjesper, er søvnige og sløve
og gidder ingenting etter at de har spist.
Det er ikke slik de får den edle vei
til å lyse opp for menneskene."

Mesteren svarte:

"De setter kreftene inn, og bukker ikke under
for gjesping, søvnighet og sløvhet
eller giddesløshet etter måltidet.
Slik blir den edle vei renset."


1.1.2.7 (1.1.17) Vanskelig å gjennomføre
Dukkarasutta

En gud sa:

"Det er vanskelig å gjennomføre,
vanskelig å holde ut,
for den som mangler erfaring som munk.
Det er så mange vanskeligheter
som kan ta knekken på den uforstandige.

Hvor mange dager kan han leve som munk
hvis han ikke har styring på tankene sine?
Den ene tingen etter den andre kommer i veien
og tar styringen over tankene hans."

Mesteren svarte:

"Munken bør trekke inn tankene sine
slik skilpadden trekker seg inn under skallet sitt.
Uavhengig av andre, og uten å skade noen,
skal han finne fred i seg selv uten å tale vondt om noen."


1.1.2.8 (1.1.18) Selvrespekt

Hirisutta

En gud sa:

"Hvor i verden finner du noen
som holder seg tilbake ut fra selvrespekt?
En som unngår å bli klandret,
slik en veltrenet hest unngår pisken?"

Mesteren svarte:

"De få som alltid vandrer i oppmerksomhet
og som holder seg tilbake ut fra selvresepekt,
gjør slutt på all lidelse
og vandrer stødig gjennom forvirringens landskap."


1.1.2.9 (1.1.19) Hytta

Kutikasutta

En gud sa:

"Har du ikke noen hytte?
Har du ikke noe reir?
Har du ikke noen livline?
Er du fri fra alle bindinger?"

Mesteren svarte:

"Jeg har slett ikke noen hytte.
Jeg har slett ikke noe reir.
Jeg har slett ikke noen livline.
Jeg er helt fri fra alle bindinger."

En gud sa:

"Hva mente jeg med hytte?
Hva mente jeg med reir?
Hva mente jeg med livline?
Hva mente jeg med bindinger?"

Mesteren svarte:

"Med hytte mente du mor.
Med reir mente du hustru.
Med livline mente du barn.
Med bindinger mente du begjær."

En gud sa:

"Det er bra du ikke har noen hytte.
Det er bra du ikke har noe reir.
Det er bra du ikke har noen livline.
Det er bra du ikke har noen bindinger."


1.1.2.10 (1.1.20) Samiddhi

Samiddhisutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Rajagaha, bodde han i Tapoda-parken. Munken Samiddhi sto tidlig opp en morgen og gikk til de varme kildene i Tapoda-parken for å bade. Da han kom opp av vannet, sto han med en enkel kappe på seg og tørket seg. Da kom en gud og lyste opp hele Tapoda-parken. Han gikk bort til Samiddhi, ble stående og sveve i lufta og sa:

"Du har ennå ikke spist deg mett, munk,
og du kommer heller ikke til å spise deg mett.
Men gå nå og spis deg mett
før du mottar matgaver.
Ikke la timen gå fra deg."

Samiddhi svarte:

"Jeg kjenner ikke timen,
for den er skjult.
Derfor spiser jeg først etter
at jeg har mottatt matgaver,
så ikke timen skal gå fra meg."

Da steg guden ned på marken og sa til Samiddhi:

"Du er ung, munk. Du har forlatt hjemmet som ung mann og er fortsatt mørk i håret. Du er i din beste ungdom, men har ikke hatt slik moro som hører ungdommen til. Ta for deg av livets retter, munk. Ikke si fra deg øyeblikket her og nå for å løpe etter slikt som tar tid!"

"Jeg sier ikke fra meg øyeblikket her og nå for å løpe etter slikt som tar tid, min venn. Jeg sier fra meg slikt som tar tid for å oppnå noe her og nå. For Mesteren har sagt at sanselige nytelser er noe som tar tid, og de er knyttet til angst og lidelser, så det er stor fare forbundet med dem. Denne læren gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den."

"Hvordan har Mesteren forklart at sanselige nytelser er noe som tar tid, og de er knyttet til angst og lidelser, så det er stor fare forbundet med dem, munk? Og hvordan har Mesteren forklart at denne læren gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den?"

"Jeg er ny som munk, min venn. Det er ikke lenge siden jeg sluttet meg til denne læren og treningsdisiplinen, så jeg kan ikke gi noen detaljert forklaring. Men nå holder Mesteren til i Tapoda-parken i Rajagaha. Gå og spør ham om dette, så kan du huske det slik han forklarer det."

"Det er ikke så lett for oss å komme fram til Mesteren, munk, for han er omgitt av andre og mektigere guder. Men hvis du vil gå og spørre ham om dette, så blir vi med og hører hva han sier."

"Det skal jeg gjøre," svarte Samiddhi. Han gikk til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte han om møtet med guden.
"Og hvis den guden snakket sant, så er han like i nærheten."

Og guden sa:

"Spør, munk, spør, for her er jeg!"

Mesteren henvendte seg til guden med disse versene:

"Folk oppfatter verden ut fra ord og betegnelser,
og de baserer sin oppfattelse på disse.
De som ikke helt har forstått dette,
er bundet av tunge lenker.

Men den som forstår ord og betegnelser,
forestiller seg ikke at noen har uttalt dem.
Han forestiller seg ikke noe
som kan legges ham til last.
Si om du forstår dette, du ånd."

"Jeg forstår ikke helt den kortfattede forklaringen du ga, Mester. Det hadde vært fint om du kunne forklare det slik at jeg kan forstå detaljene i den fullt ut."

"Den som mener han er bedre enn andre,
eller dårligere, slik at han mener det er en forskjell,
framprovoserer bare krangel.
Men den som beholder roen
i alle tre situasjoner, mener heller ikke
at han er likeverdig eller annerledes.
Si om du forstår dette, ånd."

"Jeg forstår ikke helt den kortfattede forklaringen du ga nå heller, Mester. Det hadde vært fint om du kunne forklare det slik at jeg kan forstå detaljene i den fullt ut."

"Han har lagt bort all klassifisering og all stolthet.
Han har ikke lenger noe begjær etter det objektive eller det subjektive.
Han har brutt alle bånd, er fri og glad.
Om guder eller mennesker leter etter ham her eller der,
så finner de ham ikke, verken i himmelen eller noe annet sted.
Si om du forstår dette, ånd."

"Den kortfattede forklaringen du nå ga, forstår jeg slik, Mester:

Vi bør ikke gjøre noe galt her i verden,
verken i tanke, ord eller handling.
Om vi slipper taket i sansenytelser
og vandrer i oppmerksomhet, med klar forståelse,
slipper vi alle unyttige sorger."



1.1.3 Sverdkapitlet


Sattivagga 1.1.3.1 (1.1.21) Sverdet
Sattisutta

I Savatthi. Guden ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, sa han: "En munk bør legge bort alle sanselige lidenskaper
og vandre i full oppmerksomhet,
som om hodet hans skulle stå i brann
eller det skulle henge et sverd over ham."

Mesteren svarte:

"En munk bør legge bort alle ideer om en sjel
og vandre i full oppmerksomhet,
som om hodet hans skulle stå i brann
eller det skulle henge et sverd over ham."


1.1.3.2 (1.1.22) Berøring

Phusatisutta

En gud sa:

"Den som ikke berører noe, blir ikke berørt.
Den som berører noe, kan bli berørt.
Derfor vil den som skader en uskyldig,
selv bli berørt av dette."

Mesteren svarte:

"Den som krenker en skyldfri mann,
et rent og uplettet menneske,
den dåren faller det onde tilbake på,
som fint støv kastet mot vinden."


1.1.3.3 (1.1.23) Villnis

Jatasutta

En gud sa:

"Indre villnis og ytre villnis,
folk vikler seg inn i et villnis.
Derfor spør jeg deg, Gotama:
Hvordan skal man vikle seg ut av villniset?"

Mesteren:

"En vis mann som har en grunnfestet moral
og som utvikler sitt sinn og sin visdom,
en forstandig munk som trener iherdig,
han kan vikle seg ut av villniset.

En arahant uten negative tendenser
som har kvittet seg med lidenskaper,
og som har kvittet seg med sinne og uvitenhet,
han kan vikle seg ut av villniset.

Der det ikke lenger er noen forskjell
på objekt og subjekt,
og der objekter ikke føles som materielle,
der er villniset hogd over ved roten."


1.1.3.4 (1.1.24) Hold ditt sinn i tømme
Manonivaranasutta

En gud sa:

"I den grad man holder sitt sinn i tømme,
i den grad unngår man lidelser.
Den som alltid holder sinnet i tømme,
vil alltid være fri fra lidelser."

Mesteren svarte:

"Sinnet bør ikke alltid holdes i tømme,
det bør ikke alltid holdes stramt.
Men når det opptrer onde tanker,
bør sinnet holdes i tømme."


1.1.3.5 (1.1.25) Arahanten

Arahantasutta

En gud sa:

"En munk som har gjort det som skal gjøres,
som har utslettet sine negative tendenser
og som bærer sitt siste legeme, er en arahant.
Han kan si: ‘Jeg sier', og han kan si:
‘De sier: Det er mitt'."

Mesteren svarte:

"En munk som har gjort det som skal gjøres,
som har utslettet sine negative tendenser
og som bærer sitt siste legeme, er en arahant.
Han kan si: ‘Jeg sier', og han kan si:
‘De sier: Det er mitt'."
Han vet hvilke ord og uttrykk folk bruker,
og han kjenner vanlig språkbruk."

En gud sa:

"Hvis en munk som har gjort det som skal gjøres,
som har utslettet sine negative tendenser
og som bærer sitt siste legeme, er en arahant,
sier: ‘Jeg sier', og hvis han sier:
‘De sier: Det er mitt',
har han da gjort seg skyldig i arroganse?"

Mesteren svarte:

"Den som er fri fra arroganse, har ingen bindinger.
Alle arrogansens bindinger er gått opp i røyk.
Den kloke har sluppet taket i alle meninger.
Han kan godt si: ‘Jeg sier', og han kan si:
‘De sier: Det er mitt.'
Han vet hvilke ord og uttrykk folk bruker,
og han kjenner vanlig språkbruk."


1.1.3.6 (1.1.26) Lys

Pajjotasutta

En gud sa:

"Hvor mange lys er det som lyser opp verden
slik at alt blir lyst og klart?
Vi har kommet for å spørre deg om dette, Mester.
Vi vil gjerne høre hva du har å si."

Mesteren svarte:

"Det er fem lys som lyser opp verden.
Noe femte lys finnes ikke.
Solen skinner om dagen, månen lyser om natta.
Ilden kan lyse både dag og natt her og der.
Men det beste lys av dem alle
er lyset fra den fullkomment oppvåknede."


1.1.3.7 (1.1.27) Høyvannet

Sarasutta

En gud sa:

"Hvor går høyvannet når det ebber?
Hvor er det ingen strømvirvler?
Hvor tar objekt og subjekt slutt
uten at det blir noe tilbake?"

Mesteren svarte:

"Der hvor verken vann eller jord,
ild eller luft har fotfeste,
dit går høyvannet når det ebber,
der er det ingen strømvirvler,
der tar objekt og subjekt slutt
uten at det blir noe tilbake."


1.1.3.8 (1.1.28) Fyrster med store rikdommer

Mahaddhanasutta

En gud sa:

"Selv fyrster med store rikdommer
og makt over et rike misunner hverandre
og får ikke nok av sansenytelser.
Hvem av disse, som velter seg i nytelser,
som følger strømmen av nye opplevelser,
kan klare å slippe taket i begjæret?
Hvem av dem kan vende seg bort fra verden?"

Mesteren svarte:

"En arahant som har forlatt hus og hjem,
som har forlatt både kone og barn,
som har sluppet taket i lidenskaper,
og som har sluppet taket i hat og uvitenhet,
og som dessuten har kvittet seg med negative tendenser,
kan klare å vende seg bort fra verden."


1.1.3.9 (1.1.29) Fire hjul
Catucakkasutta

En gud sa:

"Denne tingen på fire hjul og med ni åpninger
som er full av grådighet og født av gjørme –
hvordan skal den klare seg, du store helt?"

Mesteren sa:

"Skjær over reimer og bånd,
ønsker, grådighet og ondskap"
Når du har skåret over grådigheten
ved roten, skal den klare seg bra."

Note: Fire hjul: gå, stå, sitte, ligge. Ni åpninger: De ni kroppsåpningene


1.1.3.10 (1.1.30) Bein som en antilope

Enijanghasutta

En gud sa:

"Vi har kommet til deg, du sterke helt,
du slanke, med bein som en antilope,
du som spiser lite og ikke lever i luksus,
du som vandrer alene som en løve eller en elefant,
du som ikke bryr deg om sanselige nytelser –
og vi spør deg hvordan man blir fri fra lidelser."

Mesteren svarte:

"Det finnes fem slags sansenytelser i verden,
og den sjette nytelsen finner vi i sinnet.
Når du ikke lenger ønsker deg disse,
blir du fri fra alle lidelser."



1.1.4 Satullapa-kapitlet
Satullapakayikavagga


1.1.4.1 (1.1.31) Gode mennesker
Sabbhisutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en stor flokk Satullapa-guder like før morgengry til parken. De lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk de bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens de sto der, uttalte en av gudene dette verset:

"Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
vil også ditt eget liv bli bedre."

En annen av gudene sa:

"Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
vil visdommen gi større gaver enn noe annet."

En annen av gudene sa:

"Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
vil du ikke sørge om du enn er omgitt av sorger."

En annen av gudene sa:

"Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
vil du stråle i kretsen av slektninger."

En annen av gudene sa:

"Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
vil du være på vei mot himmelen."

En annen av gudene sa:

"Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
har du et varig grunnlag å stå på."

En annen av gudene sa:

"Hvilket av disse versene var best, Mester?"

"Alle versene var gode. Men hør nå på mitt vers:

Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
blir du fri fra alle lidelser."

Slik talte Mesteren. Gudene tok fornøyd avskjed med ham og forsvant på stedet.


1.1.4.2 (1.1.32) Gjerrighet
Maccharisutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en stor flokk Satullapa-guder like før morgengry til parken. De lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk de bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens de sto der, uttalte en av gudene dette verset:

"Gjerrigknarken og den tankeløse
gir ikke noen gaver.
Den som vil se gode resultater,
bør være fornuftig og gi gaver."

En annen av gudene sa:

"Det som gjerrigknarken er redd for
og som gjør at han ikke vil gi noe,
nettopp det er den faren han utsetter seg for:
Sult og tørst er hva gjerrigknarken er redd for.

Men det er nettopp dette som rammer den tosken
enten i denne verden eller en annen verden.

Derfor bør han fordrive sin gjerrighet
og gi gaver, slik at gaven kan rense ham.
Da vil han med egne hender gjøre noe godt
som kan gi ham et godt grunnlag i den andre verden."

En annen av gudene sa:

"De som vandrer veien i godt selskap
og deler det lille de har,
de forsvinner ikke blant de døde,
det er en evig lov.

Noen gir av det lille de har,
andre holder på sitt selv om de har mye.
De som gir av det lille de har,
regnes som likeverdige med dem som gir tusener."

En annen av gudene sa:

"Det er vanskelig for giveren å gi en gave,
ja, slike gjerninger er vanskelige å utføre.
Dårlige mennesker har vondt for å bedre seg,
for det er vanskelig å følge de godes praksis.

Derfor venter forskjellige resultater
på gode og dårlige mennesker.
Dårlige mennesker havner i helvete,
mens de gode kommer til himmelen."

En annen av gudene sa:

"Hvilket av disse versene var best, Mester?"

"Alle versene var gode. Men hør nå på mitt vers:

"Den som eier hundretusener
og som gir noen tusen av dette,
er ikke verd en brøkdel av ham
som lever i samsvar med læren,

selv om han lever fra hånd til munn
og deler det han har med sin hustru,
men som likevel gir av det lille han har."

En annen av gudene sa:

"Hvorfor er ikke en slik storslagen ofring
likeverdig med gaven fra et godt menneske?
Hvorfor er ikke en gave på tusen
fra den som eier hundretusener
verd en brøkdel av det den fattige gir?"

Mesteren svarte:

"Noen gir gaver selv om de oppfører seg dårlig.
De slår og dreper, og etterpå gir de trøst.
Slike gaver hefter det tårer ot smerte ved.

De er ikke verd en brøkdel
av det et godt menneske gir.
Derfor er ikke en gave på tusen
fra den som eier hundretusener
verd en brøkdel av det den fattige gir."


1.1.4.3 (1.1.33) Velsignet

Sadhusutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en stor flokk Satullapa-guder like før morgengry til parken. De lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk de bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens de sto der, uttalte en av gudene dette verset:

"Det er en velsignelse å gi, min herre!
Den som er gjerrig, og den som er tankeløs
gir slett ikke noen gaver.
Men den forstandige som ønsker gode resultater,
gir gjerne gaver."

En annen av gudene sa:

"Det er en velsignelse å gi gaver, min herre!
Det er godt å gi gaver, selv om man har lite.
Noen gir av det lille de har,
andre holder på sitt selv om de har mye.
De som gir av det lille de har,
regnes som likeverdige med dem som gir tusener."

En annen av gudene sa:

"Det er en velsignelse å gi gaver, min herre!
Det er godt å gi gaver, selv om man har lite.
Det er godt å gi gaver ut fra tillit.
Det sies at det å gi gaver er som å gå i krigen,
der noen få gode menn kan beseire en stor skare.
Selv om man gir lite, så vil det føre til glede
dersom man gir gaver ut fra tillit."

En annen av gudene sa:

"Det er en velsignelse å gi gaver, min herre!
Det er godt å gi gaver, selv om man har lite.
Det er godt å gi gaver ut fra tillit.
Det er godt å gi av det man rettmessig har ervervet seg.
Den som gir av det man rettmessig har ervervet seg,
av det man har vunnet med flid og eget arbeid,
krysser dødens elv og kommer til himmelen."

En annen av gudene sa:

"Det er en velsignelse å gi gaver, min herre!
Det er godt å gi gaver, selv om man har lite.
Det er godt å gi gaver ut fra tillit.
Det er godt å gi av det man rettmessig har ervervet seg.
Det er godt å tenke seg om før man gir gaver,
for Mesteren roser dem som gir med omtanke,
som gir til dem som fortjener det her i verden.
Disse gavene bærer store frukter.
De er som frø som blir sådd i god jord."

En annen av gudene sa:

"Det er en velsignelse å gi gaver, min herre!
Det er godt å gi gaver, selv om man har lite.
Det er godt å gi gaver ut fra tillit.
Det er godt å gi av det man rettmessig har ervervet seg.
Det er godt å tenke seg om før man gir gaver,
og det er godt å vise selvbeherskelse overfor andre.
Den som ferdes uten å skade noen,
som respekterer andre og ikke gjør noe vondt,
høster ros for sin beskjedenhet, noe helten ikke gjør.
Frykt for kritikk gjør at gode mennesker ikke gjør noe vondt."

En annen av gudene sa:

"Hvilket av disse versene var best, Mester?"

"Alle versene var gode. Men hør nå på mitt vers:

Mange gleder seg over gaver og tillit,
men ord om læren er bedre enn gaver.
I gamle dager og lenge før det igjen
oppnådde gode mennesker nibbana gjennom visdom."


1.1.4.4 (1.1.34) De er ikke permanente

Nasantisutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en stor flokk Satullapa-guder like før morgengry til parken. De lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk de bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens de sto der, uttalte en av gudene disse versene:

"De sansenytelsene vi skaper oss, er ikke permanente.
De er til stede, de nytelsene vi binder oss til
mens vi i ørska tror de vil gjenta seg.
Men vi møter døden uten å møte nytelsene igjen.

Sorger fødes av begjær, smerte fødes av begjær.
Når begjæret blir fordrevet, forsvinner sorgene.
Når begjæret blir fordrevet, forsvinner også smerten.
Nytelsene kommer ikke av den fargerike verden.
Nytelsene kommer fra dine egne ønsker.

La verden være så fargerik den vil.
De vise fordriver uansett sitt begjær.
Vær ikke sint, og gi avkall på stolthet
gå rolig forbi alt som binder.

Lidelsen kommer aldri til den
som ikke henger ved objekt og subjekt.
Han har fridd seg fra klassifiseringer
og lagt stoltheten bak seg,
og skåret over båndene, glad og uten lengsler.
Guder og mennesker leter etter ham her og der,
men finner ham ikke, verken i himmelen eller andre steder."

Munken Mogharaja sa:

Hvis verken guder eller mennesker kan finne ham,
verken her eller der, den fremste av mennesker,
han som har nådd målet,
er det fordi han har funnet frihet.
Skal vi også rose dem som lovpriser ham?

Mesteren sa:

"Ja, de fortjener også ros, munk,
de som lovpriser ham som har funnet frihet.
De som forstår læren, foretar undersøkelser
og gir deretter avkall. De blir også
fri fra alle bindinger, munk."


1.1.4.5 (1.1.35) De irritable gudene

Ujjhanasaññisutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en stor flokk av irritable guder like før morgengry til parken. De lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk de bort til Mesteren og ble stående der i lufta. Mens de sto der, uttalte en av gudene dette verset:

"Hvis en mann påstår han er noe annet
enn hva han egentlig er,
spiser han sin mat som en tyv,
en svindler og en juksemaker.
Han bør gjøre som han sier
og ikke skryte på seg noe han ikke har gjort.
De vise vil gjennomskue ham
som prøver å skryte på seg det han ikke har gjort."

Mesteren svarte:

"Bare prat eller lytting er ikke nok
til å gjøre framskritt på den veien
som de sterke og vise følger mot frigjøring,
mens de mediterer seg fri fra Maras bindinger.
Det er ikke slik de vise gjør
når de har lært verden å kjenne.
Når de vise ser hvordan det henger sammen,
krysser de den klebrige verden
og oppnår nibbana."

Da steg guden ned på marken, bøyde sitt hode for Mesterens føtter og sa:

"Vi har begått en overtredelse, Mester. Vi har vært så uvitende, dumme og tåpelige at vi trodde vi kunne fornærme Mesteren. Vær så snill å tilgi oss for dette, Mester, så skal det ikke gjenta seg!"

Mesteren bare smilte.

Da ble disse gudene enda mer irriterte og steg til værs. En av dem sa:

"Den som ikke gir tilgivelse
til dem som bekjenner sine overtredelser,
men fortsatt ruger på sitt sinne og ikke kan slippe det,
han binder en knute av hat i sitt indre.

Hvis man ikke erkjenner overtredelsen
og heller ikke kan slippe taket i den,
tar hatet aldri slutt.
Hvem har da en sunn holdning?

Hvem er det som ikke erkjenner overtredelsen?
Hvem er det som ikke kan slippe taket i den?
Hvem er det som ikke oppfører seg dumt?
Hvem er alltid vis og oppmerksom?"

Mesteren svarte:

"Han som har kommet fram til sannheten,
den fullkomment oppvåknede,
har medfølelse med alle levende vesener.

Han ser ingen overtredelser,
så derfor kan han heller ikke slippe taket i dem.
Han oppfører seg ikke dumt,
men er alltid vis og oppmerksom.

Den som ikke gir tilgivelse
til dem som bekjenner sine overtredelser,
men fortsatt ruger på sitt sinne og ikke kan slippe det,
han binder en knute av hat i sitt indre.
Jeg har ingen glede av slikt hat,
så jeg gir gjerne tilgivelse."


1.1.4.6 (1.1.36) Tillit

Saddhasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en stor flokk Satullapa-guder like før morgengry til parken. De lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk de bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens de sto der, uttalte en av gudene disse versene:

"Menneskets nærmeste venn er tillit,
så ikke bli gående uten tillit til noen.
Den som har tillit, får godt ry og berømmelse,
og etter at kroppen har lagt seg til hvile
kommer han til himmelen."

En annen av gudene sa:

"Slutt å være sint og slipp taket i stoltheten.
Overvinn alle bindinger som holder deg
fast til oppfatninger om objekt og subjekt.
Da vil du ikke lenger involvere deg i noe."

Mesteren svarte:

"Tosker med lite vett sløser bort livet sitt.
De kloke, derimot, er flittige
og betrakter fliden som sin største rikdom.
Ikke hengi deg til sløvhet og sansenytelser.
Hvis du mediterer iherdig og flittig,
vil du oppnå den høyeste lykke."


1.1.4.7 (1.1.37) Det store møtet

Samayasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i Storskogen i Kapilavatthu sammen med en stor flokk munker. Det var omtrent fem hundre munker der, og alle var ærverdige. Det hadde også møtt fram en stor skare guder fra de ti verdenssystemene for å besøke Mesteren og munkene. Da sa fire guder fra de rene boligene til hverandre:

"Mesteren oppholder seg i Storskogen i Kapilavatthu sammen med en stor flokk munker. Det er omtrent fem hundre munker der, og alle er ærverdige. Det har også møtt fram en stor skare guder fra de ti verdenssystemene for å besøke Mesteren og munkene. Enn om vi også gikk og besøkte Mesteren og leste et vers hver for ham?"

Dermed forsvant disse fire gudene fra de rene boligene like hurtig som når en kraftig mann bøyer eller retter ut armen, og kom til syne framfor Mesteren. De hilste høflig på ham, og en av gudene sa:

"Det er en stor forsamling her i lunden,
mange guder er kommet sammen.
Vi har også kommet hit
for å se den ubeseirede munkeforsamling."

Så tok en annen av gudene ordet og sa:

"Der har munkene kommet sammen
og samlet sinnet i konsentrasjon.
De vise vokter sine sanser
slik vognstyreren griper om tøylene."

En tredje gud sa dette verset:

"Som kraftige elefanter
bryter de alle stengsler og sperrer
og vandrer i frihet og renhet,
med klart og våkent blikk."

Til slutt sa den fjerde av gudene følgende:

"De som tar sin tilflukt til Buddha,
kommer aldri til helvete.
Når livet som menneske tar slutt,
slutter de seg til de himmelske skarer."


1.1.4.8 (1.1.38) Steinsplinten

Sakalikasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i hjorteparken Maddakucchi i Rajagaha. På den tiden var foten hans såret av en steinsplint. Mesteren var plaget av sterke smerter, av stikkende, skarpe, vonde og plagsomme smerter i kroppen. Men han holdt ut smertene med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å la dem gå inn på seg. Han brettet kappen i fire lag og la seg oppmerksomt og med klar forståelse i løvestilling på høyre side, idet han støttet hodet med hånden og la den ene foten oppå den andre.

Da kom sju hundre Satullapa-guder til parken like før morgengry. De lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk de bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens de sto der, utbrøt en av gudene :

"Filosofen Gotama er sannelig en elefant! På elefanters vis holder han ut sterke smerter, stikkende, skarpe, vonde og plagsomme smerter i kroppen, med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å la dem gå inn på seg!"

En annen gud utbrøt:

"Filosofen Gotama er sannelig en løve! På løvers vis holder han ut sterke smerter, stikkende, skarpe, vonde og plagsomme smerter i kroppen, med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å la dem gå inn på seg!"

En annen gud utbrøt:

"Filosofen Gotama er sannelig en fullblodshest! På fullblodshesters vis holder han ut sterke smerter, stikkende, skarpe, vonde og plagsomme smerter i kroppen, med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å la dem gå inn på seg!"

En annen gud utbrøt:

"Filosofen Gotama er sannelig en førerokse! På føreroksers vis holder han ut sterke smerter, stikkende, skarpe, vonde og plagsomme smerter i kroppen, med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å la dem gå inn på seg!"

En annen gud utbrøt:

"Filosofen Gotama er sannelig en trekkokse! På trekkoksers vis holder han ut sterke smerter, stikkende, skarpe, vonde og plagsomme smerter i kroppen, med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å la dem gå inn på seg!"

En annen gud utbrøt:

"Filosofen Gotama er sannelig veltemmet! På veltemmedes vis holder han ut sterke smerter, stikkende, skarpe, vonde og plagsomme smerter i kroppen, med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å la dem gå inn på seg!"

En annen gud utbrøt:

"Se hvordan konsentrasjonen hans er velutviklet og sinnet hans er frigjort! Det lener seg verken framover eller til siden! Det er verken holdt tilbake eller hindret av noen indre tendenser! Jeg skulle mene at det ikke finnes noen som kan overgå en slik elefant av en mann, en slik løve av en mann, en slik fullblodshest av en mann, en slik førerokse av en mann, en slik trekkokse av en mann, en slik veltemmet mann!

Vedakyndige brahmaner kan praktisere askese i hundre år.
Sinnet deres blir ikke like frigjort,
for de som setter seg så usle mål,
krysser ikke over til den andre bredden.

De er gjennomsyret av grådighet
og følger ritualer og regler,
så selv om de driver sin usle askese i hundre år,
blir ikke sinnet deres fullstendig frigjort,
for de som setter seg så usle mål,
krysser ikke over til den andre bredden."

Mesteren svarte:

"Den som er stolt og nytelsessyk,
klarer ikke å temme seg selv,
og den som ikke er konsentrert,
vinner ikke noen visdom.

Den som er distrahert og sløv,
klarer ikke å fri seg fra dødens velde
og krysse over til den andre bredd,
selv om han lever alene i skogen.

Men den som fordriver sin stolthet
og som øver god konsentrasjon,
vil alltid ha et lyst sinn
og nå fram til frigjøring.

Om han lever alene i skogen
og ikke henfaller til sløvhet,
vil han fri seg fra dødens velde
og krysse over til den andre bredd."


1.1.4.9 (1.1.39) Den første teksten om regnguden Pajunnas datter
Pathamapajunnadhitusutta

Slik har jeg hørt det:

En gang bodde Mesteren i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali. Like før morgengry kom Kokanada, regnguden Pajunnas datter, til parken og lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk hun bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens hun sto der, sa hun:

"Den fullkomment oppvåknede,
den fremste av alle skapninger,
bor nå i skogen i Vesali.
Jeg er Kokanada, Pajunnas datter,
og jeg er kommet for å hylle deg.

Tidligere har jeg bare hørt om læren
til den oppvåknede med det skarpe blikket.
I dag ser jeg med egne øyne
den vise og gode som gir undervisning.

De toskene som går omkring
og kritiserer den edle lære,
kommer til det fryktelige Roruva-helvete
der de blir pint i lang tid.

Men de som nærmer seg den edle lære
med åpent sinn, blir fullkomne
i gudenes selskap etter døden,"


1.1.4.10 (1.1.40) Den andre teksten om regnguden Pajunnas datter

Dutiyapajunnadhitusutta

Slik har jeg hørt det:

En gang bodde Mesteren i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali. Like før morgengry kom Lille-Kokanada, regnguden Pajunnas datter, til parken og lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk hun bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens hun sto der, sa hun:

"Kokanada, Pajunnas datter
er kommet hit i stråleglans som lynet
for å hylle den oppvåknede og hans lære,
og hun sier fram disse vers.

Selv om jeg kunne ha lagt fram denne læren
på mange forskjellige måter,
skal jeg gi en kort oppsummering
så langt jeg selv forstår den.

Vi bør ikke gjøre noe galt her i verden,
verken i tanke, ord eller handling.
Om vi slipper taket i sansenytelser
og vandrer i oppmerksomhet, med klar forståelse,
slipper vi alle unyttige sorger."



1.1.5 Kapitlet om brann
Adittavagga


1.1.5.1 (1.1.41) Balanse mellom forbruk og gaver.
Adittasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. En gang da natten nesten var omme, kom en gud og lyste opp hele Jetalunden med sin stråleglans. Guden gikk bort og hilste høflig på Mesteren og uttalte disse versene:

"Når huset brenner, er det best å bære ut
alt man har der inne, så det ikke skal brenne opp.
Siden verden brenner i alderdom og død, er det best
å bære ut gaver, for gaver er en god investering.

Gaver gir gode resultater. Det du ikke gir bort,
blir tatt av tyver og konger, eller ilden fortærer det.
Til syvende og sist må du slippe taket
i kroppen din og i alt du eier.

Den som er vis og innser dette,
vil nyte sine goder og gi sine gaver.
Har han balanse mellom forbruk og gaver,
kommer han til himmelen og ingen klandrer ham."


1.1.5.2 (1.1.42) Hva gir han?
Kimdadasutta

En gud sa:

"Hva gir han som gir styrke?
Hva gir han som gir skjønnhet?
Hva gir han som gir lykke?
Hva gir han som gir syn?
Hvem er det som gir alt?
Svar meg på disse spørsmålene."

Mesteren svarte:

"Den som gir mat, gir styrke.
Den som gir klær, gir skjønnhet.
Den som gir kjøretøy, gir lykke.
Den som gir lamper, gir syn.
Den som gir bolig, gir alt.
Den som underviser i læren,
gir udødelighet."


1.1.5.3 (1.1.43) Mat

Annasutta

En gud sa:

"Både guder og mennesker er glade i mat.
Hvilket vesen er vel ikke glad i mat?"

Mesteren svarte: "

De som gir mat i tillit, glade til sinns,
får selv glede av denne maten,
enten her eller i neste verden.
Derfor bør de overvinne sin gjerrighet,
beseire sin dårlige natur og gi gaver.
Det gir gode resultater i den neste verden,
det skaper et godt grunnlag for alle vesener."


1.1.5.4 (1.1.44) Det som har én rot
Ekamulasutta

"Vismannen har krysset avgrunnen,
han har krysset havet med tolv virvler,
selv om han har én rot og ser to veier,
med tre forurensninger og fem arenaer."

Note: Én rot: uvitenhet. To veier: evighetsteori og nihilisme. Tre forurensninger: begjær, hat og vrangforestillinger. Fem arenaer: syn, hørsel, smak, lukt, berøring. Tolv virvler: De fem sansene pluss sinnet, og deres seks ytre objekter.


1.1.5.5 (1.1.45) Den fullkomne

Anomasutta

"I den fullkomnes navn, han med subtilt syn,
han som gir visdom og ikke sitter fast i nytelsene –
se ham som vet alt og som har skarp forstand,
den store vismann som hjelper alle på den edle vei."


1.1.5.6 (1.1.46) Nymfene
Accharasutta

En gud sa:

"Skogen gjenlyder av nymfenes sang,
og det myldrer av demoner her.
Skogens navn er Vrangforestillinger –
hvordan finner jeg veien ut?"

Mesteren svarte:

"Veien heter ‘Rett Fram',
og den går i retning av ‘Fryktløs'.
Vognen heter ‘Stødig',
og den triller på lærens hjul.

‘Selvrespekt' er bremseskoen,
vogntaket er ‘Oppmerksomhet'.
Vognkusken kaller jeg ‘Sannhet'
og han som løper foran er ‘Rett Syn'.

Den som har en vogn som denne,
det være seg mann eller kvinne,
har et pålitelig kjøretøy
for reisen fram til nibbana."


1.1.5.7 (1.1.47) Samfunnsnyttige handlinger
Vanaropasutta

En gud sa:

"Hva slags mennesker bygger opp et forråd
av gode fortjenester dag og natt?
Hvem har så god atferd og gjør det som er godt,
slik at de kommer til himmelen?"

Mesteren svarte:

"De som planter trær som gir ly og gode frukter,
de som bygger bruer, brønner og vannreservoarer,
og de som gir vandrere husly –
de bygger opp et forråd av gode fortjenester dag og natt
De har så god atferd og gjør så mye godt
at de kommer til himmelen."


1.1.5.8 (1.1.48) Jetalunden

Jetavanasutta

"Dette er Jetalunden, der fellesskapet av vismenn holder til.
Her bor lærens konge som fyller meg med glede.
Menneskene blir renset av gode gjerninger,
visdom, sannhet, moral og et høyverdig liv,
ikke av avstamning eller penger.

Derfor bør den som er klok,
og som har sitt eget beste for øye,
studere læren omhyggelig.
På den måten blir han ren.

En munk bør ta Sariputta som forbilde
og krysse over til den andre bredd
med visdom, moral og fred i sinnet.
Da blir han å regne blant de fremste."


1.1.5.9 (1.1.49) Den gjerrige
Maccharisutta

En gud sa:

"De som er gjerrige, smålige og som skjeller ut andre,
de som forhindrer andre i å gi gaver –
hvilken frukt får de å høste, hvordan går det med dem?
Vi har kommet for å spørre Mesteren om dette
og vil gjerne høre det svar han gir."

Mesteren svarte:

"De som er gjerrige, smålige og som skjeller ut andre,
de som forhindrer andre i å gi gaver –
de kommer til helvete eller blir gjenfødt som dyr.
De kommer til dødsrikets hersker.

Hvis de blir gjenfødt som mennesker,
blir de født i en fattig familie der de nesten ikke
får noe mat, klær, kjærlighet eller moro.

Det de toskene håper å få fra andre,
det får de ganske enkelt ikke.
De nyter fruktene her og nå
og får svi for dem i framtiden."

Guden sa:

"Dette forstår vi godt.
Men vi har et spørsmål til, Gotama.
De som er blitt født som mennesker,
som lytter til råd og som ikke er gjerrige,
som gleder seg over den oppvåknedes lære

og har stor respekt for munkefellesskapet –
hvilken frukt får de å høste, hvordan går det med dem?
Vi har kommet for å spørre Mesteren om dette
og vil gjerne høre det svar han gir."

Mesteren svarte:

"De som er blitt født som mennesker,
som lytter til råd og som ikke er gjerrige,
som gleder seg over den oppvåknedes lære
og har stor respekt for munkefellesskapet –
de kommer til himmelen og blir gjenfødt der.

Hvis de blir gjenfødt som mennesker,
blir de født i en rik familie der de
får mye mat, klær, kjærlighet og moro.

De gleder seg over rikdommer andre har samlet,
på samme måte som de gudene
som gleder seg over eget skaperverk.
De nyter fruktene her og nå
og kommer siden til himmelen."


1.1.5.10 (1.1.50) Ghatikara

Ghatikarasutta

Ghatikara:

"Sju munker oppnådde frihet
og kom til Aviha-himmelen.
De hadde kvittet seg med lidenskap og hat
og krysset den klebrige verden.

Hvem var de som krysset sumpen,
dødens rike som er så vanskelig å krysse?
Hvem hadde lagt av seg sitt jordiske hylster
og kom opp til gudenes rike?

Det var Upaka og Palaganda,
og den tredje var Pukkusati.
Bhaddiya og Khandadeva
og Bahuraggi og Siïgiya.
De la av seg sitt jordiske hylster
og steg opp til gudenes rike."

Mesteren:

"Du taler vel om disse sju
som kom seg fri fra Maras lenker.
Hvilken lære hadde de erkjent
da de brøt tilblivelsens lenker?"

Ghatikara:

"Ingen annen enn din egen lære, Mester!
Intet annet enn ditt budskap!
Dette var den læren de hadde erkjent
da de brøt tilblivelsens lenker.

Læren om hvordan subjekt og objekt
opphører uten at noe blir tilbake.
Dette var den læren de hadde erkjent
da de brøt tilblivelsens lenker."

Mesteren:

"Du taler dype ord. De er vanskelige
å forstå og vanskelige å innse.
Hvem har du hørt denne læren fra
som du uttaler her?"

Ghatikara:

"Tidligere var jeg pottemaker i Vehalinga.
Jeg var kjent som pottemakeren Ghatikara.
Jeg tok meg av min mor og min far
og var legmannstilhenger av Kassapa.

Jeg avsto fra seksualitet og materielle goder
og levde det høyverdige liv.
Jeg var en av deres venner i landsbyen.
Derfor vet jeg at de sju munkene fant frigjøring.
De kvittet seg med lidenskap og hat
og krysset den klebrige verden."

Mesteren:

"Slik var det. Det var som du sier, Bhaggava.
Tidligere var du pottemaker i Vehalinga.
Du var kjent som pottemakeren Ghatikara.
Du tok deg av din mor og din far
og var legmannstilhenger av Kassapa.

Du avsto fra seksualitet og materielle goder
og levde det høyverdige liv.
Du var en av mine venner i landsbyen."

Slik var det den gangen.
Det var gamle venner som møttes.
Begge hadde utviklet sitt sinn
og bar sitt siste legeme.



1.1.6 Kapitlet om alderdom
Jaravagga


1.1.6.1 (1.1.51) Alderdom
Jarasutta

"Hva er godt å ha helt inn i alderdommen?
Hva danner et godt grunnlag?
Hva er menneskets smykke?
Hva er det tyver ikke kan ta fra deg?"

"Moral er godt å ha helt inn i alderdommen.
Tillit danner et godt grunnlag.
Visdom er menneskets smykke.
Gode gjerninger kan ingen ta fra deg."


1.1.6.2 (1.1.52) Det som ikke forfaller
Ajarasasutta

"Hva er godt å ha, som ikke forfaller?
Hva er bra for beslutninger?
Hva er menneskets smykke?
Hva er det tyver ikke kan ta fra deg?"

"Moral som ikke forfaller, er godt å ha.
Tillit er bra for beslutninger.
Visdom er menneskets smykke.
Gode gjerninger kan ingen ta fra deg."


1.1.6.3 (1.1.53) Venner

Mittasutta

"Hvem er vandrerens venn?
Hvem er venn i eget hus?
Hvem er venn i nøden?
Hvem er venn i framtiden?"

"En følgesvenn er vandrerens venn.
Mor er venn i eget hus.
En kamerat er venn i nøden
og han hjelper deg igjen og igjen.
De gode gjerninger du selv har gjort
er dine venner i framtiden."


1.1.6.4 (1.1.54) Menneskets fundament

Vatthusutta

"Hva er menneskets fundament?
Hvem er den beste venninne?
Hva må de ha for å leve
de som får næring fra jorda?"

"Barna er menneskets fundament.
Hustruen er den beste venninne.
Regn må de ha for å leve
de som får næring fra jorda."


1.1.6.5 (1.1.55) Første tekst om hva som skaper et menneske

Pathamajanasutta

"Hva er det som skaper et menneske?
Hva løper fra ham til alle kanter?
Hva er det som gjennomløper kretsløpet?
Hva er han mest redd for?"

"Begjæret skaper et menneske.
Sinnet løper fra ham til alle kanter.
Personen gjennomløper kretsløpet.
Det han er mest redd for, er lidelse."


1.1.6.6 (1.1.56) Andre tekst om hva som skaper et menneske

Dutiyajanasutta

"Hva er det som skaper et menneske?
Hva løper fra ham til alle kanter?
Hva er det som gjennomløper kretsløpet?
Hva er det han ikke blir fri fra?"

"Begjæret skaper et menneske.
Sinnet løper fra ham til alle kanter.
Personen gjennomløper kretsløpet.
Lidelsen blir han ikke fri fra."


1.1.6.7 (1.1.57) Tredje tekst om hva som skaper et menneske

Tatiyajanasutta

"Hva er det som skaper et menneske?
Hva løper fra ham til alle kanter?
Hva er det som gjennomløper kretsløpet?
Hva er det som styrer hans framtid?"

"Begjæret skaper et menneske.
Sinnet løper fra ham til alle kanter.
Personen gjennomløper kretsløpet.
Hans egne handlinger styrer hans framtid."


1.1.6.8 (1.1.58) Feil kurs
Uppathasutta

"Hva er det som kalles feil kurs?
Hva er det som forfaller både natt og dag?
Hva er det som spolerer seksuell avholdenhet?
Hva er et bad uten vann?"

"Lidenskaper kalles feil kurs.
Livet forfaller både natt og dag.
Kvinnen spolerer seksuell avholdenhet,
og dette kan skje med alle.
Askese og det opphøyde liv
er å bade uten vann."


1.1.6.9 (1.1.59) Følgesvennen
Dutiyasutta

"Hvem er menneskets følgesvenn?
Hvem er det som gir ham veiledning?
Hva er det som vil befri mennesket
fra alle lidelser, om man har det kjært?"

"Tillit er menneskets følgesvenn.
Visdommen gir ham veiledning.
Nibbana vil befri mennesket
fra alle lidelser, om man har det kjært."


1.1.6.10 (1.1.60) Dikteren
Kavisutta

"Hva er diktets opphav?
Hva er dets uttrykksmedium?
Hva er diktet avhengig av?
Hva er diktets bolig?"

"Versemålet er diktets opphav,
ordet dets uttrykksmedium.
Dikt er avhengig av et felles språk.
Poeten er diktets bolig."



1.1.7 Kapitlet med styring
Addhavagga


1.1.7.1 (1.1.61) Navnet
Namasutta

"Hva er det som styrer alt?
Hva er det som er størst av alt?
Hva er det ene som har
herredømme over alt annet?"

"Navnet styrer alt.
Navnet er størst av alt.
Navnet er det ene som har
herredømme over alt annet."


1.1.7.2 (1.1.62) Sinnet
Cittasutta

"Hva er det som fører verden?
Hva er det som trekker den med seg?
Hvilken ene ting er det
som får herredømme over alt?"

"Sinnet fører verden.
Sinnet trekker den med seg.
Sinnet er den ene tingen
som får herredømme over alt."


1.1.7.3 (1.1.63) Begjæret

Tanhasutta

"Hva er det som fører verden?
Hva er det som trekker den med seg?
Hvilken ene ting er det
som får herredømme over alt?"

"Begjæret fører verden.
Begjæret trekker den med seg.
Sinnet er den ene tingen
som får herredømme over alt."


1.1.7.4 (1.1.64) Lenken

Samyojanasutta

"Hva er det som lenker verden?
Hva fører den på villspor?
Hva er det som bør fjernes
for at man skal kunne kalle det nibbana?"

"Nytelser lenker verden.
Grubling fører den på villspor.
Grådigheten bør fjernes
for at man skal kunne kalle det nibbana."


1.1.7.5 (1.1.65) Bindinger
Bandhanasutta

"Hva er det som binder verden?
Hva er det som fører den på villspor?
Hva er det som bør fjernes
for å skjære over alle bindinger?"

"Nytelser binder verden.
Grubling fører den på villspor.
Grådigheten bør fjernes
for å skjære over alle bindinger."


1.1.7.6 (1.1.66) Det som truer verden
Attahatasutta

"Hva er det som truer verden?
Hva er det som omringer den?
Hvilken brodd er den rammet av?
Hvilken røyk er det som innhyller den?"

"Verden er truet av døden.
Den er omringet av alderdom.
Den er rammet av begjærets brodd.
Den er stadig innhyllet i ønskenes røyk."


1.1.7.7 (1.1.67) Bindinger
Udditasutta

"Hva er det som binder verden?
Hva er det som omringer den?
Hva er det som sperrer verden inne?
Hva er det verden ikke kan unnslippe?"

"Verden er bundet av begjær.
Den er omringet av alderdom.
Verden er sperret inne av døden.
Den kan ikke unnslippe lidelser."


1.1.7.8 (1.1.68) Sperret inne
Pihitasutta

"Hva er det som sperrer verden inne?
Hva er det verden ikke kan unnslippe?
Hva er det som binder verden?
Hva er det som omringer den?"

"Verden er sperret inne av døden.
Den kan ikke unnslippe lidelser.
Verden er bundet av begjær.
Den er omringet av alderdom."


1.1.7.9 (1.1.69) Ønsker
Icchasutta

"Hva er verden fanget av?
Hva må temmes om den skal bli fri?
Hva er det som bør fjernes
for å skjære over alle bindinger?"

"Verden er fanget av ønsker.
Ønskene må temmes om den skal bli fri.
Ønskene bør fjernes
for å skjære over alle bindinger."


1.1.7.10 (1.1.70) Verden
Lokasutta

"Hva er verden oppstått fra?
Hvordan kan vi kjenne den?
Hva involverer verden seg i?
Hvordan går verden til grunne?"

"Verden er oppstått fra seks.
Vi kjenner den gjennom seks.
Verden involverer seg i seks.
Den går til grunne i seks."

Note: De seks står for fem sanseorganer pluss sinnet.



1.1.8 Kapitlet om å skjære bort
Chetvavagga


1.1.8.1 (1.1.71) Hva bør skjæres bort?
Chetvasutta

I Savatthi. Guden ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, sa han:

"Hva bør skjæres bort for å leve lykkelig?
Hva bør skjæres bort for at man ikke skal sørge?
Hvilken en ting godtar du
at man slakter, Gotama?"

Mesteren svarte:

"Om du skjærer bort ditt sinne, kan du leve lykkelig.
Har du skåret bort ditt sinne, har du ingen sorger.
De edle roser at man slakter raseriets giftige rot
selv om det på sitt høyeste kan føles søtt, du gud.
Har du skåret bort dette, har du ingen sorger."


1.1.8.2 (1.1.72) Vogna
Rathasutta

"Hva er det som kjennetegner ei vogn?
Hva er det som kjennetegner ilden?
Hva er det som kjennetegner et kongerike?
Hva er det som kjennetegner en kvinne?"

"Vogna kjennetegnes av banneret.
Ilden kjennetegnes av røyken
Kongeriket kjennetegnes av kongen.
Kvinnen kjennetegnes av sin ektemann."


1.1.8.3 (1.1.73) Rikdom
Vittasutta

"Hva er menneskets største rikdom?
Hva fører til lykke hvis du praktiserer det?
Hva smaker søtest av alt?
Hvordan er det best å leve?"

"Tillit er den største rikdom.
Lære fører til lykke hvis du praktiserer den.
Sannhet smaker søtest av alt.
Et liv i visdom er beste måten å leve på."


1.1.8.4 (1.1.74) Regnet
Vutthisutta

En av gudene sa:

"Hva er fremst av det som kommer opp?
Hva er fremst av det som kommer ned?
Hvem er fremst av dem som vandrer omkring,
og hvem er fremst av dem som snakker?"

En annen av gudene svarte:

"Såkornet er fremst av det som kommer opp.
Regnet er fremst av det som kommer ned.
Kveget er fremst av dem som vandrer omkring,
og sønnen er fremst av dem som snakker."

Men Mesteren sa:

"Kunnskap er fremst av det som kommer opp.
Uvitenhet er fremst av det som kommer ned.
Munkefellesskapet er fremst av dem som vandrer omkring,
og den oppvåknede er fremst av dem som snakker."


1.1.8.5 (1.1.75) Frykt
Bhitasutta

En av gudene spurte:

"Hvorfor er det så mange som er redde?
Veien er jo forklart på mange forskjellige måter.
Nå spør jeg deg, Gotama, for du er klok:
Hva skal et menneske basere seg på
for å slippe å være redd for den andre verden?"

Mesteren svarte:

"Man bør bestemme seg for å tale og tenke rett
og ikke begå noen onde handlinger.
Om man bor i et hus med nok av mat og drikke,
bør man være tillitsfull, mild, gavmild og omgjengelig.
Hvis man baserer seg på disse fire egenskapene,
trenger man ikke være redd for den andre verden."


1.1.8.6 (1.1.76) Det som ikke går til grunne

Najiratisutta

En av gudene sa:

"Hva er det som går til grunne?
Hva er det som ikke går til grunne?
Hvilken vei sies å føre på villspor?

Hva er det som sperrer for innsikt i sannheten?
Hva er det som forfaller både dag og natt?
Hva er det som spolerer seksuell avholdenhet?
Hva er et bad uten vann?

Hvor mange hull finnes det i verden,
der tanken ikke får fotfeste?
Vi har kommet for å spørre Mesteren om dette
og vil gjerne høre det svar han gir."

Mesteren svarte:

"Menneskenes former går til grunne.
Navn og ætt går ikke til grunne.
Lidenskaper fører på villspor.

Grådighet sperrer for innsikt i sannheten.
Livet forfaller både dag og natt.
Kvinnen spolerer seksuell avholdenhet,
og dette kan skje med alle.
Askese og det opphøyde liv
er å bade uten vann.

Det finnes seks hull i verden
der tanken ikke får fotfeste.
Dovenskap, sløvhet, treghet, søvnighet,
mangel på selvkontroll og slurv.
Pass på å vende deg bort fra disse seks hullene."


1.1.8.7 (1.1.77) Herredømme

Issariyasutta

"Hva gir verdensherredømme?
Hva er det beste man kan ha?
Hva er en rustflekk på sverdet?
Hvem skaper helvete på jorden?

Hvem sperrer veien for handel?
Hvem liker handelsmannen å se?
Hvem er det de vise liker
når de kommer tilbake gang på gang?"

"Viljestyrke gir verdensherredømme.
En kvinne er det beste man kan ha.
Raseri er en rustflekk på sverdet.
Tyver skaper helvete på jorden.

Tyveri sperrer veien for handel.
Handelsmannen liker å se en munk.
De vise liker at munker
kommer tilbake gang på gang."


1.1.8.8 (1.1.78) Sitt eget beste
Kamasutta

"Hva bør man ikke gi hvis man tenker på sitt eget beste?
Hva bør et menneske ikke gi opp?
Hva bør man gi av bare godt
og ikke slippe fra seg noe vondt?"

"Man bør ikke gi bort seg selv.
Man bør ikke gi opp seg selv.
Man bør gi bare gode ord
og ikke slippe noen vonde ord fra seg."


1.1.8.9 (1.1.79) Niste på veien
Patheyyasutta

"Hva er godt som niste på veien?
Hva er det som trekker rikdom til huset?
Hva er det som trekker mennesket etter seg?
Hva er det vanskelig å kvitte seg med?
Hva er det som fengsler folk som fuglen i buret?"

"Tillit er godt som niste på veien.
Hellet trekker rikdom til huset.
Ønsker trekker mennesket etter seg.
Ønsker er det vanskelig å kvitte seg med.
Ønsker fengsler folk som fuglen i buret."


1.1.8.10 (1.1.80) Et lys for verden

Pajjotasutta

"Hva er et lys for verden?
Hva i verden er våkent?
Hvilke levende vesener er i arbeid,
og hvilke spor setter de?
Hva gir næring til dovne og flittige,
og likedan til mødre og sønner?
Hva gir liv til alle levende vesener?"

"Visdommen er et lys for verden.
Oppmerksomheten er våken.
Okser er i arbeid,
og plogfurer er spor etter dem.
Regnet gir næring til dovne og flittige,
og likedan til mødre og sønner.
Regnet gir liv til alle levende vesener."


1.1.8.11 (1.1.81) Skyldfri
Aranasutta

"Hvem er skyldfri her i verden?
Hvem får ikke ødelagt sitt liv?
Hvem forstår ønskene?
Hvem er alltid fri?
Hvem blir respektert av mor,
av far og av bror, når han er standhaftig?
Hvem bøyer adelen seg for,
selv om han er av ringe fødsel?"

"Munken er skyldfri her i verden.
Munkene får ikke ødelagt sitt liv.
Munkene forstår ønskene.
Munkene er alltid fri.
Munken blir respektert av mor,
av far og av bror, når han er standhaftig.
Adelen bøyer seg for en munk
selv om han er av ringe fødsel."