Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

1. Sagathavagga - Boken med vers
2. Devaputtasamyutta - Samtaler med gudesønner


Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Sagathavagga


1.2.1 Første kapittel
Pathamavagga

1.2.1.1 (1.2.1) Første tekst om Kassapa
Pathamakassapasutta

Slik har jeg hørt det:
En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Tidlig en morgen kom gudesønnen Kassapa og lyste opp hele Jetalunden. Han gikk bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, sa han:

"Du har forklart hva en munk er, Mester, men du har ikke gitt noen veiledning for munker."

"Da får du oppklare denne saken, Kassapa."

"Lær de gode uttalelsene
og hold dere sammen med andre munker.
Sitt alene i ensomhet
og la sinnet falle til ro."

Slik talte gudesønnen Kassapa, og Mesteren erklærte seg enig med ham. Da Kassapa så at Mesteren var enig, tok han høflig avskjed ved å gå medsols rundt ham. Så forsvant han på flekken.


1.2.1.2 (1.2.2) Andre tekst om Kassapa
Dutiyakassapasutta

I Savatthi. Gudesønnen Kassapa ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, uttalte han dette verset:

"En munk bør meditere med frigjort sinn
hvis han ønsker å oppnå sitt hjertes mål.
Når han kjenner verdens opphav og undergang,
blir han glad til sinns og henger ikke fast i det materielle."


1.2.1.3 (1.2.3) Magha
Maghasutta

I Savatthi. Tidlig en morgen kom gudesønnen Magha og lyste opp hele Jetalunden. Han gikk bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, uttalte han dette verset:

"Hva bør skjæres bort for å leve lykkelig?
Hva bør skjæres bort for at man ikke skal sørge?
Hvilken en ting godtar du
at man slakter, Gotama?"

Mesteren svarte:

"Om du skjærer bort ditt sinne, kan du leve lykkelig.
Har du skåret bort ditt sinne, har du ingen sorger.
De edle roser at man slakter raseriets giftige rot
selv om det på sitt høyeste kan føles søtt, du gud.
Har du skåret bort dette, har du ingen sorger."


1.2.1.4 (1.2.4) Magadha
Magadhasutta

I Savatthi. Gudesønnen Magadha ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, uttalte han dette verset:

"Hvor mange lys er det som lyser opp verden
slik at alt blir lyst og klart?
Vi har kommet for å spørre deg om dette, Mester.
Vi vil gjerne høre hva du har å si."

Mesteren svarte:

"Det er fire lys som lyser opp verden.
Noe femte lys finnes ikke.
Solen skinner om dagen, månen lyser om natten.
Ilden kan lyse både dag og natt her og der.
Men det beste lys av dem alle
er lyset fra den fullkomment oppvåknede."


1.2.1.5 (1.2.5) Damali
Damalisutta

I Savatthi. Tidlig en morgen kom gudesønnen Damali og lyste opp hele Jetalunden. Han gikk bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, uttalte han dette verset:

"En brahman bør trene flittig og iherdig
for å fjerne sanselige lyster,
så ikke det skal skje noen ny tilblivelse."

Mesteren svarte:

"En brahman trenger ikke anstrenge seg,
for han har gjort det som skal gjøres.
Så lenge en mann ikke finner fast grunn i elva,
må han streve og kave med armer og bein.
Men når han finner fast grunn og kommer i land,
er han kommet trygt over og trenger ikke å streve mer.

Med denne lignelsen vil jeg vise
at den som har utslettet sine negative tendenser,
som er klok og som vet å meditere,
har nådd slutten på fødsel og død, Damali.
Han er kommet trygt over og trenger ikke å streve mer."


1.2.1.6 (1.2.6) Kamada
Kamadasutta

I Savatthi. Gudesønnen Kamada ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, sa han:

"Vanskelig å gjennomføre, ytterst vanskelig å gjennomføre, Mester."

Mesteren svarte:

"De som samler tanken
og holder fast på den etiske trening,
de gjennomfører det
som er vanskelig å gjennomføre.
Den som går ut i hjemløshet
finner en tilfredshet som bringer lykke."

"Men det er så vanskelig å finne tilfredshet, Mester!"

Mesteren sa:

"De som liker å la tanken falle til ro
de finner det som er vanskelig å finne.
Det er de som liker å utvikle sinnet
både natt og dag."

"Men det er så vanskelig å konsentrere sinnet, Mester!"

Mesteren sa:

"De som liker å la sansene falle til ro,
de konsentrerer det som er vanskelig å konsentrere.
Det er de edle som skjærer over dødens garn
og vandrer videre."

"Men det er så vanskelig å vandre den bratte veien, Mester!"

Mesteren sa:

"De edle vandrer den bratte vei
som er så vanskelig å gå, Kamada.
Men de som ikke er edle
de tumler hodekulls utfor.
For de edle er veien lett,
for det som er bratt
er lett for den edle."


1.2.1.7 (1.2.7) Pancalacanda
Pancalacandasutta

I Savatthi. Gudesønnen Pancalacanda ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, uttalte han dette verset:

"En som er vis og forstandig,
som er våken og dypt konsentrert,
som virkelig vet gå inn i stillheten,
han finner et fredelig rom
midt i hverdagens mas og kav."

Mesteren svarte:

"Hvis du kan være oppmerksom
midt i hverdagens mas og kav,
finner du veien til frihet og fred
og sinnet blir samlet i fullkommen ro."


1.2.1.8 (1.2.8) Tayana
Tayanasutta

I Savatthi. Tidlig en morgen kom gudesønnen Tayana, en tidligere sektleder, og lyste opp hele Jetalunden. Han gikk bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, uttalte han disse versene:

"Skjær energisk over strømmen
og kvitt deg med sanselighet, brahman!
En munk som ikke kvitter seg med sanselighet,
når ikke fram til det ene.

Men har han gjort dette,
bør han trene energisk videre.
En slapp munketilværelse
samler bare mer støv.

Det er bedre å ikke gjøre dette
enn å gjøre det halvhjertet.
For den som gjør det halvhjertet,
vil angre på det etterpå.

Men bedre er det å gjøre det godt,
slik at man ikke angrer etterpå.
For griper man et skarpt sivstrå feil,
så får man sår i handa.

Den som praktiserer dårlig
som munk, havner i helvete.
Halvhjertede handlinger og uoppfylte løfter
forurenser det høyverdige liv.
Det gir ingen store resultater."

Da gudesønnen Tayana hadde sagt dette, tok han høflig avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham. Så forsvant han på flekken. Da natten var omme, henvendte Mesteren seg til munkene og fortalte hva som hadde skjedd, og han gjentok versene til Tayana for dem.


1.2.1.9 (1.2.9) Candima
Candimasutta

I Savatthi. Gudesønnen Candima ("Månen") var blitt fanget av titanenes konge, Rahu. Candima kom til å tenke på Mesteren og uttalte disse versene:

"Jeg hyller deg, du oppvåknede helt,
du som har oppnådd fullkommen frihet!
Nå er jeg havnet i fangenskap!
Vær du min hjelp og tilflukt!"

Mesteren henvendte seg til titanenes konge, Rahu, og tok opp saken til gudesønnen Candima med disse versene:

"Candima søker hjelp og tilflukt
hos arahanten som har kommet fram til sannheten.
Slipp månen fri, du Rahu!
De oppvåknede har medfølelse med verden."

Titanenes konge, Rahu, slapp gudesønnen Candima fri og skyndte seg til titanenes kongen Vepacitti. Han ble stående skjelvende og med gåsehud ved siden av ham. Vepacitti sa til ham:

"Hvorfor står du her og skjelver av redsel?
Hvorfor ble du så redd og skremt
at du slapp Candima fri
og skyndte deg hit så fort du kunne?"

Rahu svarte:

"Hvis jeg ikke hadde sluppet Candima fri
da den oppvåknede uttalte sine vers til meg,
ville hodet mitt ha blitt sprengt i sju stykker
og jeg ville ikke ha funnet lykke her i livet!"

Note: Denne og følgende tekst bygger på myter om at måneformørkelse og solformørkelse skyldes et stort monster som tar dem til fange.


1.2.1.10 (1.2.10) Suriya
Suriyasutta

I Savatthi. Gudesønnen Suriya ("Solen ") var blitt fanget av titanenes konge, Rahu. Suriya kom til å tenke på Mesteren og uttalte disse versene:

"Jeg hyller deg, du oppvåknede helt,
du som har oppnådd fullkommen frihet!
Nå er jeg havnet i fangenskap!
Vær du min hjelp og tilflukt!"

Mesteren henvendte seg til titanenes konge, Rahu, og tok opp saken til gudesønnen Suriya med disse versene:

"Suriya søker hjelp og tilflukt
hos arahanten som har kommet fram til sannheten.
Slipp solen fri, du Rahu!
De oppvåknede har medfølelse med verden.
Så ikke sluk ham som bringer lys til den bekmørke verden,
den strålende og glødende solskiven,
du Rahu, som vandrer i himmelrommet!
Slipp min slektning Suriya fri, Rahu!"

Titanenes konge, Rahu, slapp gudesønnen Suriya fri og skyndte seg til titanenes kongen Vepacitti. Han ble stående skjelvende og med gåsehud ved siden av ham. Vepacitti sa til ham:

"Hvorfor står du her og skjelver av redsel?
Hvorfor ble du så redd og skremt
at du slapp Suriya fri
og skyndte deg hit så fort du kunne?"

Rahu svarte:

"Hvis jeg ikke hadde sluppet Suriya fri
da den oppvåknede uttalte sine vers til meg,
ville hodet mitt ha blitt sprengt i sju stykker
og jeg ville ikke ha funnet lykke her i livet!"


1.2.2 Kapitlet med Anathapindika
Anathapindikavagga


1.2.2.1 (1.2.11) Candimasa
Candimasasutta

I Savatthi. Tidlig en morgen kom gudesønnen Candimasa og lyste opp hele Jetalunden. Han gikk bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, uttalte han disse versene:

"De kloke og oppmerksomme
som samler sinnet om ett punkt i meditasjon,
de finner veien til trygghet,
som en hjort på myggfritt fjellbeite.

De kommer over til den andre bredden
som en fisk som bryter ut av garnet,
når de fordyper seg i meditasjon,
energisk og uten forstyrrende lidenskaper."


1.2.2.2 (1.2.12) Vendu
Vendusutta

Gudesønnen Vendu ble stående ved siden av Mesteren og uttalte dette verset: "Lykkelige er de menneskene
som har sittet i nærheten av Mesteren,
som har sluttet seg til Gotamas forsamling
og trener iherdig og flittig!"

Mesteren svarte:

"De som praktiserer den læren jeg gir,
som trener og mediterer iherdig,
og som ikke går lei etter en stund,
de unnslipper dødens herredømme."


1.2.2.3 (1.2.13) Dighalatthi
Dighalatthisutta

Slik har jeg hørt det:
En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. Tidlig en morgen kom gudesønnen Dighalatthi og lyste opp hele Bambuslunden. Han gikk bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, uttalte han dette verset:

"En munk bør meditere med frigjort sinn
hvis han ønsker å oppnå sitt hjertes mål.
Når han kjenner verdens opphav og undergang,
blir han glad til sinns og henger ikke fast i det materielle."


1.2.2.4 (1.2.14) Nandana
Nandanasutta

Gudesønnen Nandana ble stående ved siden av Mesteren og uttalte disse versene:

"Jeg spør deg, Gotama, for du er en klok mann.
Du er en Mester med innsikt og visdom,
og du farer ikke med noen hemmelig lære.

Hva slags person kan kalles moralsk?
Hva slags person kan kalles vis?
Hva slags person har lagt all lidelse bak seg?
Hva slags person vil selv gudene tilbe?"

Mesteren svarte:

"Den som har god moral og visdom
og som har utviklet seg selv,
som er konsentrert, oppmerksom

og glad i å meditere,
som har lagt alle verdens sorger bak seg,
som har kvittet seg med usunne tendenser i sinnet
og som bærer sitt siste legeme –

en slik person vil jeg kalle moralsk.
En slik person vil jeg kalle vis.
En slik person har lagt all lidelse bak seg.
En slik person vil selv gudene tilbe."


1.2.2.5 (1.2.15) Candana
Candanasutta

Gudesønnen Nandana ble stående ved siden av Mesteren og uttalte dette verset:

"Hvordan krysser man floden
natt som dag, uten å nøle,
uten å støtte seg til noe, uten å gripe noe,
uten å synke ned i dypet?"

Mesteren sa:

"Hvis man alltid har en etisk holdning
og er vis og godt konsentrert,
besluttsom og tapper, så krysser man
den floden som er så vanskelig å krysse.

Hvis man avstår fra sanselige tanker
og ikke binder seg til noen former,
og gir slipp på nytelser,
synker man ikke ned i dypet."

1.2.2.6 (1.2.16) Vasudatta
Vasudattasutta

Gudesønnen Vasudatta ble stående ved siden av Mesteren og uttalte dette verset:

"En munk bør legge bort alle sanselige lidenskaper
og vandre i full oppmerksomhet,
som om hodet hans skulle stå i brann
eller det skulle henge et sverd over ham."

Mesteren svarte:

"En munk bør legge bort alle ideer om en sjel
og vandre i full oppmerksomhet,
som om hodet hans skulle stå i brann
eller det skulle henge et sverd over ham."


1.2.2.7 (1.2.17) Subrahma
Subrahmasutta

Gudesønnen Subrahma ble stående ved siden av Mesteren og uttalte dette verset:

"Jeg er alltid trist til sinns,
jeg er alltid stresset og deprimert
over at det jeg ønsker skal skje, ikke skjer,
mens det jeg ikke ønsker, stadig skjer."

Mesteren svarte:

"Jeg ser ikke noe botemiddel for dette
annet enn oppvåkning og iherdig trening,
annet enn å være oppmerksom på hva du tenker
og annet enn å slippe taket i alt."


1.2.2.8 (1.2.18) Kakudha
Kakudhasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Saketa, holdt han til i hjorteparken Anjanalunden. Tidlig en morgen kom gudesønnen Kakudha og lyste opp hele Anjanalunden. Han gikk bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, sa han:

"Er du glad, munk?"

"Hva har jeg vunnet, min venn?"

"Da er du kanskje trist, munk?"

"Hva har jeg tapt, min venn?"

"Da er du kanskje verken glad eller trist, munk?"

"Det stemmer, min venn."

Kakudha sa:

"Du er kanskje ikke trist, munk,
og kanskje er du heller ikke glad.
Føler du deg ikke litt deprimert
her du sitter helt alene?"

Mesteren svarte:

"Jeg er ikke trist, du ånd,
og jeg er heller ikke glad.
Men jeg føler meg ikke deprimert
her jeg sitter helt alene."

Kakudha:

"Hvorfor er du ikke trist, munk?
Hvorfor er du ikke glad?
Hvorfor føler du deg ikke deprimert
her du sitter helt alene?"

Mesteren:

"Det triste kan føre til glede,
og glede kan føre til tristhet.
En munk er verken glad eller trist.
Så nå vet du dette, min venn."

Kakudha:

"Det er lenge siden jeg har sett
en brahman som har oppnådd det endelige nibbana,
en munk uten glede eller tristhet,
som har krysset verden
der så mange setter seg fast!"


1.2.2.9 (1.2.19) Uttara
Uttarasutta

I Rajagaha. Gudesønnen Uttara ble stående ved siden av Mesteren og uttalte dette verset:

"Alt liv vil ta slutt en gang.
Det ender alltid med døden.
Ingen kan fri seg fra å bli gammel.
Den som innser dette og er redd for å dø,
bør gjøre gode gjerninger som fører til lykke."

Mesteren svarte:

"Alt liv vil ta slutt en gang.
Det ender alltid med døden.
Ingen kan fri seg fra å bli gammel.
Den som innser dette og er redd for å dø,
bør gi avkall på verdens fristelser
og rette blikket mot endelig fred."


1.2.2.10 (1.2.20) Anathapindika
Anathapindikasutta

Gudesønnen Anathapindika ble stående ved siden av Mesteren og uttalte disse versene:

"Dette er Jetalunden, der vismennenes forsamling ferdes,
der lærens kongen holder til, noe som gjør meg glad om hjertet.
Gjerninger, kunnskap og sannhet, et høyverdig og etisk liv,
dette er noe som gjør mennesket rent, ikke rikdom eller avstamning.

Derfor vil den som er klok og som ser hva som er hans eget beste,
utforske læren grundig, for på den måten blir han ren.
På samme måte som Sariputta er fremst i moral og indre ro,
bør en munk som har nådd fram til målet, regnes som den beste av alle."

Slik talte gudesønnen Anathapindika. Så tok han høflig avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham og forsvant deretter på flekken.

Da natten var omme, fortalte Mesteren munkene hva som hadde hendt. Ananda grep ordet og sa:

"Så nå er altså Anathapindika blitt en gudesønn, Mester. Han var sterkt knyttet til Sariputta."

"Bra, Ananda! Her har du trukket den riktige slutningen! Denne gudesønnen var nettopp Anathapindika."



1.2.3 Kapitlet med forskjellige sektledere
Nanatitthiyavagga


1.2.3.1 (1.2.21) Siva
Sivasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom gudesønnen Siva like før morgengry til parken, og han lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk han bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, uttalte han disse versene:

"Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
vil også ditt eget liv bli bedre.

Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
vil visdommen gi større gaver enn noe annet.

Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
vil du ikke sørge om du enn er omgitt av sorger.

Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
vil du stråle i kretsen av slektninger.

Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
vil du være på vei mot himmelen.

Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
har du et varig grunnlag å stå på.

Mesteren svarte med dette verset:

"Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
blir du fri fra alle lidelser."


1.2.3.2 (1.2.22) Khema
Khemasutta

Gudesønnen Khema ble stående ved siden av Mesteren og uttalte disse versene:

"Enfoldige dårer ferdes
som fiender av seg selv.
Dårlige handlinger utfører de,
som modnes med bitre frukter.

Den gjerningen er ille gjort
som etterpå du angrer,
når du må høste fruktene
med tårer på ditt ansikt.

Men det er godt og riktig gjort
som ei du trenger angre,
når du kan høste fruktene
tilfreds og glad til sinns.

Før du beslutter å gjøre noe,
så vit om det er noe du har nytte av.
Er du klok og tenker før du handler,
bør du ikke gjøre som vognmannen.

Først etter at han har forlatt hovedveien
og opplever at akselen brekker
på dårlige og humpete veier,
tenker han seg om.

Slik er det også med dåren
som forlater den gode lære
og begynner å følge vranglærere.
Først når han havner i dødens gap,
med brukket aksel, tenker han seg om."


1.2.3.3 (1.2.23) Seri
Serisutta

Gudesønnen Seri ble stående ved siden av Mesteren og uttalte dette verset:

"Både guder og mennesker liker mat.
Men hvilken ånd er det som ikke liker mat?"

Mesteren svarte:

"Maten følger med dem som gir i tillit og glede,
både i denne verden og den neste.
Derfor bør man fri seg fra gjerrighet
og gi gaver uten å angre på det.
Gode gjerninger danner grunnlaget
for tilværelsen i den neste verden."

"Godt sagt, Mester! Det var gode ord du sa, da du uttalte disse versene:

Maten følger med dem som gir i tillit og glede,
både i denne verden og den neste.
Derfor bør man fri seg fra gjerrighet
og gi gaver uten å angre på det.
Gode gjerninger danner grunnlaget
for tilværelsen i den neste verden.

Tidligere var jeg en konge ved navn Seri. Jeg ga mange gaver, jeg var en generøs velgjører og jeg roste dem som ga gaver. I de fire portene til hovedstaden min ga jeg gaver til filosofer, brahmaner, funksjonshemmede, fattige, veifarende og tiggere.

Kvinnene ved hoffet kom til meg og sa: ‘Du gir gaver, herre konge, men vi gir ikke noen gaver. Vi vil også gi gaver ved din hjelp, og gjøre gode gjerninger!' Da tenkte jeg: ‘Jeg gir mange gaver, jeg er en generøs velgjører og jeg roser dem som gir gaver. Hva skal jeg svare når disse også vil gi gaver?' Dermed ga jeg den første byporten til kvinnene ved hoffet. Der ga de gaver, og de gavene kom tilbake til meg.

Så kom adelsmennene i mitt følge til meg og sa: ‘Du gir gaver, herre konge, og kvinnene ved hoffet gir gaver, men vi gir ikke noen gaver. Vi vil også gi gaver ved din hjelp, og gjøre gode gjerninger!' Da tenkte jeg: ‘Jeg gir mange gaver, jeg er en generøs velgjører og jeg roser dem som gir gaver. Hva skal jeg svare når disse også vil gi gaver?' Dermed ga jeg den andre byporten til adelsmennene i mitt følge. Der ga de gaver, og de gavene kom tilbake til meg.

Så kom soldatene mine til meg og sa: ‘Du gir gaver, herre konge, kvinnene ved hoffet gir gaver og adelsmennene i ditt følge gir gaver, men vi gir ikke noen gaver. Vi vil også gi gaver ved din hjelp, og gjøre gode gjerninger!' Da tenkte jeg: ‘Jeg gir mange gaver, jeg er en generøs velgjører og jeg roser dem som gir gaver. Hva skal jeg svare når disse også vil gi gaver?' Dermed ga jeg den tredje byporten til soldatene mine. Der ga de gaver, og de gavene kom tilbake til meg.

Så kom brahmaner og borgere til meg og sa: ‘Du gir gaver, herre konge, kvinnene ved hoffet gir gaver, adelsmennene i ditt følge gir gaver og soldatene dine, men vi gir ikke noen gaver. Vi vil også gi gaver ved din hjelp, og gjøre gode gjerninger!' Da tenkte jeg: ‘Jeg gir mange gaver, jeg er en generøs velgjører og jeg roser dem som gir gaver. Hva skal jeg svare når disse også vil gi gaver?' Dermed ga jeg den fjerde byporten til soldatene mine. Der ga de gaver, og de gavene kom tilbake til meg.

Men så kom det noen bort til meg og sa: ‘Nå har jo ikke du noe sted å gi gaver, herre konge!' Da sa jeg til dem: ‘Da skal halvparten av skatteinntektene fra de ytre provinsene sendes til palasset, og den andre halvparten skal gis som gaver til filosofer, brahmaner, funksjonshemmede, fattige, veifarende og tiggere.'

På den måten gjorde jeg gode gjerninger gjennom lange tider, Mester, og jeg har ikke kommet til slutten på dem ennå, for gode gjerninger og fruktene av dem har ført til at jeg får være tilsvarende lenge i himmelen. Derfor var det godt sagt, Mester! Det var gode ord du sa, da du uttalte disse versene:

Maten følger med dem som gir i tillit og glede,
både i denne verden og den neste.
Derfor bør man fri seg fra gjerrighet
og gi gaver uten å angre på det.
Gode gjerninger danner grunnlaget
for tilværelsen i den neste verden."


1.2.3.4 (1.2.24) Ghatikara
Ghatikarasutta

Ghatikara:

"Sju munker oppnådde frihet
og kom til Aviha-himmelen.
De hadde kvittet seg med lidenskap og hat
og krysset den klebrige verden.

Hvem var de som krysset sumpen,
dødens rike som er så vanskelig å krysse?
Hvem hadde lagt av seg sitt jordiske hylster
og kom opp til gudenes rike?

Det var Upaka og Palaganda,
og den tredje var Pukkusati.
Bhaddiya og Khandadeva
og Bahuraggi og Singiya.
De la av seg sitt jordiske hylster
og steg opp til gudenes rike."

Mesteren:

"Du taler vel om disse sju
som kom seg fri fra Maras lenker.
Hvilken lære hadde de erkjent
da de brøt tilblivelsens lenker?"

Ghatikara:

"Ingen annen enn din egen lære, Mester!
Intet annet enn ditt budskap!
Dette var den læren de hadde erkjent
da de brøt tilblivelsens lenker.

Læren om hvordan subjekt og objekt
opphører uten at noe blir tilbake.
Dette var den læren de hadde erkjent
da de brøt tilblivelsens lenker."

Mesteren:

"Du taler dype ord. De er vanskelige
å forstå og vanskelige å innse.
Hvem har du hørt denne læren fra
som du uttaler her?"

Ghatikara:

"Tidligere var jeg pottemaker i Vehalinga.
Jeg var kjent som pottemakeren Ghatikara.
Jeg tok meg av min mor og min far
og var legmannstilhenger av Kassapa.

Jeg avsto fra seksualitet og materielle goder
og levde det høyverdige liv.
Jeg var en av deres venner i landsbyen.
Derfor vet jeg at de sju munkene fant frigjøring.
De kvittet seg med lidenskap og hat
og krysset den klebrige verden."

Mesteren:

"Slik var det. Det var som du sier, Bhaggava.
Tidligere var du pottemaker i Vehalinga.
Du var kjent som pottemakeren Ghatikara.
Du tok deg av din mor og din far
og var legmannstilhenger av Kassapa.

Du avsto fra seksualitet og materielle goder
og levde det høyverdige liv.
Du var en av mine venner i landsbyen."

Slik var det den gangen.
Det var gamle venner som møttes.
Begge hadde utviklet sitt sinn
og bar sitt siste legeme.


1.2.3.5 (1.2.25) Jantu
Jantusutta

Slik har jeg hørt det:
En gang holdt flere munker til i en skogshytte i Himalayas skråninger i landet Kosala. De var stolte, arrogante, vinglete og pratsomme, og praten gikk om løst og fast. De glemte å praktisere oppmerksomhet, de manglet klar forstand og konsentrasjon slik at tankene løp fra det ene til det andre som dukket opp i bevisstheten.
På fullmånedagen den femtende i måneden kom gudesønnen Jantu bort til disse munkene og uttalte disse versene:

"Før i tiden levde de munkene
som var Gotamas elever, lykkelig.
De mottok sin mat uten å stille krav
og de fant ligge- og sitteplasser uten å stille krav.
De visste at verden er forgjengelig
og slik gjorde de slutt på sine lidelser.

Nå har de fornedret seg selv
og henfalt til simpel oppførsel.
De eter og eter til de faller omkull
og drømmer om andres eiendom.

Jeg bøyer meg i hilsen for munkeordenen
og for noen av dem som er her til stede.
Andre er forfalne og har ingen hjelpere.
De er liksom sultne spøkelser.

Jeg snakker her til dem som lever i slapphet.
Men jeg bøyer meg for dem som trener iherdig."


1.2.3.6 (1.2.26) Rohitassa
Rohitassasutta

I Savatthi. Gudesønnen Rohitassa kom bort til Mesteren og sa:

"Er det mulig å nå fram til verdens ende, Mester, til det stedet der det verken er fødsel, alderdom eller død, der ingen dør eller blir født igjen? Er det mulig å komme dit til fots, og se det og lære det å kjenne?"

"Der det verken er fødsel, alderdom eller død, der ingen dør eller blir født igjen, dit kan du ikke komme til fots, min venn. Det sier jeg, at på den måten kommer du ikke til verdens ende. Det er ikke slik du kan lære den å se og kjenne."

"Herlig, Mester! Det er fantastisk hvor godt du uttrykker det, når du sier at det ikke lar seg gjøre å nå fram til verdens ende, til det stedet der det verken er fødsel, alderdom eller død, der ingen dør eller blir født igjen. Det er ikke slik man kan lære å se og kjenne det.

Før så var jeg eneboeren Rohitassa, født av enkelt folk. Men jeg rådde over skjulte krefter, og jeg hadde lært meg kunsten å ferdes gjennom lufta. Jeg var like rask som ei lett pil, når en sterk, hendig og veltrenet bueskytter uten problemer skyter den gjennom skyggen av et palmetre. Og landet mellom Østhavet og Vesthavet (tvers over India) kunne jeg ta i ett eneste skritt. Så fikk jeg lyst til å gå til verdens ende, Mester. Og med denne store hastigheten og disse lange skrittene, var jeg underveis i hundre år, og stoppet bare for å sove, spise og drikke, og for å tømme meg for urin og avføring. men da hundre år var gått, døde jeg, uten å ha kommet til verdens ende.

Derfor er det herlig, Mester, derfor er det fantastisk hvor godt du uttrykker det, når du sier at det ikke lar seg gjøre å nå fram til verdens ende, til det stedet der det verken er fødsel, alderdom eller død, der ingen dør eller blir født igjen. Det er ikke slik man kan lære å se og kjenne det."

"Men det sier jeg også, at den som ikke kommer til verdens ende, gjør heller ikke ende på det som gjør vondt. For verden er nettopp her, sier jeg, i den egen favnlange kropp med alle dens tanker og forestillinger. Og her er verdens begynnelse, her er verdens ende, og her er veien som fører til verdens ende.

Aldri finner du verdens ende
samme hvor lenge du går.
Men kommer du ikke til verdens ende
blir du ikke fri fra det vonde.

Derfor vil den som har god forstand
og vet hva verden er verdt,
vandre den opphøyde livsførsels vei
til verdens ende er nådd.

Den som har funnet ro i seg selv
og nådd fram til verdens ende,
higer ikke lenger etter noe
verken i denne eller noen annen verden."


1.2.3.7 (1.2.27) Nanda
Nandasutta

Gudesønnen Nanda ble stående ved siden av Mesteren og uttalte dette verset:

"Timer og døgn kommer og går.
Alt forfaller med tiden.
Når de dødelige får øynene opp for denne faren,
bør de gjøre gode gjerninger som fører til lykke."

Mesteren svarte:

"Timer og døgn kommer og går.
Alt forfaller med tiden.
Når de dødelige får øynene opp for denne faren,
bør de forkaste verdens forlokkelse og søke fred."


1.2.3.8 (1.2.28) Nandavisala
Nandavisalasutta

Gudesønnen Nandavisala ble stående ved siden av Mesteren og uttalte dette verset:

"Denne tingen på fire hjul og med ni åpninger
som er full av grådighet og født av gjørme –
hvordan skal den klare seg, du store helt?"

Mesteren sa:

"Skjær over reimer og bånd,
ønsker, grådighet og ondskap"
Når du har skåret over grådigheten
ved roten, skal den klare seg bra."

Note: Fire hjul: gå, stå, sitte, ligge. Ni åpninger: De ni kroppsåpningene


1.2.3.9 (1.2.29) Susima
Susimasutta

I Savatthi gikk Ananda bort til Mesteren og hilste høflig på ham før han satte seg ned hos ham. Mesteren sa:

"Liker du også Sariputta, Ananda?"

"Hvis det er noen som ikke liker Sariputta, Mester, må han være barnslig, fordervet, tilbakestående eller full av vrangforestillinger. Sariputta er en vismann, Mester. Han har en visdom som er stor og omfattende. Han har smilende visdom, og hans visdom er skarp, hurtig og analytisk. Han er en mann av få ønsker. Han er tilfreds, glad i å være alene og følger ikke mengden. Han er iherdig, han både gir råd og lytter til råd, og han er kritisk og godtar ikke ondskap. Så hvis det er noen som ikke liker Sariputta, Mester, må han være barnslig, fordervet, tilbakestående eller full av vrangforestillinger."

"Slik er det, Ananda, slik er det. Hvis det er noen som ikke liker Sariputta, må han være barnslig, fordervet, tilbakestående eller full av vrangforestillinger. Sariputta er en vismann, Mester. Han har en visdom som er stor og omfattende. Han har smilende visdom, og hans visdom er skarp, hurtig og analytisk. Han er en mann av få ønsker. Han er tilfreds, glad i å være alene og følger ikke mengden. Han er iherdig, han både gir råd og lytter til råd, og han er kritisk og godtar ikke ondskap. Så hvis det er noen som ikke liker Sariputta, Ananda, må han være barnslig, fordervet, tilbakestående eller full av vrangforestillinger."

Mens Sariputta ble rost på denne måten, kom gudesønnen Susima bort til Mesteren. Han hilste høflig på ham og ble stående ved siden av ham. Så sa han:

"Slik er det, Mester, slik er det. Hvis det er noen som ikke liker Sariputta, må han være barnslig, fordervet, tilbakestående eller full av vrangforestillinger. Sariputta er en vismann, Mester. Han har en visdom som er stor og omfattende. Han har smilende visdom, og hans visdom er skarp, hurtig og analytisk. Han er en mann av få ønsker. Han er tilfreds, glad i å være alene og følger ikke mengden. Han er iherdig, han både gir råd og lytter til råd, og han er kritisk og godtar ikke ondskap. Så hvis det er noen som ikke liker Sariputta, Mester, må han være barnslig, fordervet, tilbakestående eller full av vrangforestillinger. Og hvor jeg enn går i gudesønnenes forsamling, hører jeg Sariputta bli rost på samme måte!"

Da gudesønnene i Susimas følge hørte hvordan Sariputta ble rost, ble de overmåte glade og lykkelige. De glitret og strålte i mange forskjellige farger. Det var som når en strålende vakker juvel, en smaragd av førsteklasses kvalitet med åtte velslepne fasetter, gjennomsiktig, pur og ren og perfekt på alle vis blir lagt på et hvitt klede og blir liggende og glitre og stråle. Slik glitret og strålte gudesønnene i Susimas følge av glede da de hørte hvordan Sariputta ble rost.

Det var som når et smykke av pureste gull som var blitt tilarbeidet og polert av en dyktig gullsmed blir lagt på et hvitt klede og blir liggende og glitre og stråle. Slik glitret og strålte gudesønnene i Susimas følge av glede da de hørte hvordan Sariputta ble rost.

Det var som når morgenstjernen glitrer og stråler på skyfri himmel utpå høsten etter at regntiden er over. Slik glitret og strålte gudesønnene i Susimas følge av glede da de hørte hvordan Sariputta ble rost.

Så uttalte gudesønnen Susima dette verset om Sariputta for Mesteren:

"Sariputta er anerkjent som vismann,
en mann som aldri hisser seg opp.
en mild mann med få ønsker,
en mann med god selvbeherskelse,
som med rette fortjener Mesterens ros."

Mesteren svarte:

"Sariputta er anerkjent som vismann,
en mann som aldri hisser seg opp.
en mild mann med få ønsker,
en mann med god selvbeherskelse,
en som med rette fortjener sin lønn."


1.2.3.10 (1.2.30) Elevene til forskjellige sektledere
Nanatitthiyasavakasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, kom gudesønnene Asama, Sahali, Nika, Akotaka, Vegabbhari og Manavagamiya, som alle hadde vært elever av andre sektledere, til parken like før morgengry, og de lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk de bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Gudesønnen Asama sa fram dette verset om Purana Kassapa:

"Kassapa sier at den som dreper
andre eller gir dem sår,
ikke opplever vonde resultater,
men heller ikke noen gode resultater.
Denne læren kan man stole på.
Han er en lærer som fortjener respekt."

Deretter sa gudesønnen Sahali dette verset om Makkhali Gosala:

"Han beskytter seg med askese og strenge øvelser,
han unngår å snakke og diskutere med folk.
Han avstår fra usannheter og snakker bare sant.
En slik mann gjør nok ikke noe galt."

Deretter sa gudesønnen Nika dette verset om Nigantha Nataputta:

"En munk som er klok og utfører strenge øvelser,
som er godt beskyttet av firfoldig vern
overfor det han ser, hører og tenker,
han begår nok ingen feil."

Gudesønnen Akotaka sa dette verset om flere sektledere:

"Pakudha, Katiyana, Nigantha,
Makkhali og Purana likeså
er alle læremestere som må kalles filosofer.
De står nok ikke langt unna fullkommenheten."

Gudesønnen Vegabbhari svarte Akotaka med dette verset:

"En ussel sjakal kan gjøre hva den vil,
men kommer aldri på nivå med en løve.
En naken og løgnaktig læremester
med tvilsom atferd kommer aldri på nivå med de gode."

Den onde Mara fôr inn i Vegabbhari og uttalte dette verset framfor Mesteren:

"De som har iført seg menneskeskikkelse,
som anbefaler askese og strenge øvelser
mens de er nøye med å leve i ensomhet,
de gir de riktige rådene, for selv om de
er dødelige, har de gudenes verden som mål."

Mesteren forsto at det her var Mara som talte, så han svarte med dette verset:

"Former her eller i den neste verden,
eller former som stråler i himmelrommet –
når du roser disse, Namuci (Mara),
så bruker du dem som agn for å lokke i døden."

Da uttalte gudesønnen Manavagamiya dette verset om Mesteren:

"Folk i Rajagaha sier at Vipula er det høyeste fjellet der.
Hvittoppen er det fremste fjellet i Himalaya,
og solen er det fremste himmellegemet.
Havet er den største ansamlingen av vann
og månen lyser sterkere enn noen stjerne.
I verden med alle dens guder
regnes den oppvåknede som den fremste."